Yngste dattra til mannen min, er med familien på hytta, og de gikk seg en tur til oss. Veldig godt å se dem igjen, for vi har ikke sett dem siden jul 😀
Vi har ikke hatt sol i hele dag, kun små solglimt innimellom snø- og haglbyger.
Men da passer det godt å gå ut 🥰
Og nå kom mannen hjem med fersk lange, så da er det bare å sette over poteter og gulrøtter. Blir ikke grøt til middag når hyttenaboen har vært ute og fiska 😀
Matvrak som vi er, så hev vi oss over maten, og det ble ikke noe bilde 😁
Men du verden så godt det var 😀
Har litt hodepine om dagen, så det blir ikke så mye lest andres blogger. Kommer sterkere tilbake 😘☺️
Vi lurer litt på hvor disse årene har blitt av, men så er vi også enige i at vi har opplevd mye gjennom disse årene, og da forstår vi at det har gått mange år likevel ☺️🥰
Det har ikke bare vært fryd og gammen, for noen ganger har vi diskutert og vært lei alt sammen 😂
Men heldigvis er vi gode på å snakke, og lytte, og det hender vi må være enige om å være uenige 😁😄
Det fine er at til slutt så viser det seg at vi er enige likevel, det var bare litt misforståelse, og språkproblemer læll 🙈😀
Den tryggheten jeg har kjent siden jeg traff ham første gang, den er der uansett,.og jeg føler meg elsket og godtatt uansett hva jeg sier og gjør.
Det er ikke mange som frustrerer meg som han, men det er heller ingen som har fått meg til å blomstre slik som han 🥰
Grå hår har det blitt, men det gjør ikke no….så lenge det er oss to 🥰❤💙
Nå fortsetter vi livet sammen vi to, og her skal vi bygge, (det er ferdigbygd da😄)…og her skal vi bo (ihvertfall noen år☺️)
Vi fikk lesset opp bilen etter skiskytingstafetten, og satte kursen mot vårt kommende hjem.
Endelig var det vær til å kjøre over fjellet, og for et vær! 🌞
Bare se her:
Vi stakk innom Lunds bakeri på Kyrksæterøra, for vi måtte ha brød.
De har såå gode bakevarer der 😀
Vi kom fram til skikkelig vårvær, og lite snø. Fint å komme fra fjellet med myye snø, til sjøen og slippe snømåking ☺️ Alltid godt å komme hit til Huset ved sjøen 🥰
På tide at Alva og Alvin fikk komme ut en tur også. De har jo vært inne i lang tid nå pga alt snøvær og stormer som har vært.
Men i dag kan de nyte sola! 😀🌞
Se som de koser seg 🥰 Litt kald trekk, så lue og skjerf måtte være på ❤
Vi har fått tømt bilen, spist lunsj, og begge trengte å slappe av litt.
Mannen fant godstolen, og jeg sofaen 🙂
Veldig lyst til å gå ut, men får gå en liten tur etterpå. Ikke sol på terrassen enda, så hengekøya får vente en stund til ☺️
Du har sikkert fått med deg at jeg er en som gjør det. De siste ukene har stort sett planen min vært fylt opp med tanker om flytting, pakking, selge ting m.m.
Og jeg merker at jeg er sliten av det nå. Heldigvis nærmer det seg slutten og vi kan snart flytte
Men jeg legger ofte planer for andre ting. Stort sett når jeg våkner om morgenen, har jeg en plan.
En plan for denne dagen. Hva skjer i dag, hva må jeg, skal jeg gjøre….
Også har det blitt sånn at det er kroppen som også bestemmer litt hvordan dagen blir, for det vet jeg jo ikke før jeg våkner. Kan ligge våken i flere timer om nattan og planlegge, så kommer morgenen, og jeg må bare gjøre en liten del av det jeg har tenkt.
Det går allikevel veldig bra. Og noen ganger er det som sitatet sier: jeg vet ikke helt hvor jeg har lagt planene jeg hadde. 😉😀
Det gjør det. For det sies jo at vi gjør det helhjertet. Og når vi ikke gjør det helhjertet, ja, da har vi jo ikke hele hjertet med.
Det har hendt at jeg har gjort ting halvhjertet. Og det føles ikke like godt som når jeg kan legge hele hjertet i det jeg gjør.
Mange måter å gjøre ting halvhjertet på.
Det kan være når det gjelder mennesker man er sammen med, jeg hører etter med et halvt øre fordi tankene er et annet sted.
Resten av hjertet mitt er ikke tilstede. Jeg har latt det være igjen hos noen andre, eller tenker på noe jeg skulle gjort, mens jeg gjør halvhjertet der jeg er akkurat nå.
Mange mennesker er flinke til å gjøre ting helhertet! Og det merkes når det gjøres.
Så jeg skal trene mer på det…å være tilstede med hele meg, også med hjertet mitt! ❤
Nok et sitat jeg synes er veldig viktig å ta fram.
” Å bekymre seg, legger ikke en alen til din livslengde” står det i Bibelen, og dette tror jeg er så sant!
For en del år tilbake var det en spesiell person i mitt liv som hadde det vanskelig. Jeg bekymret meg veldig, hadde ofte vondt i magen, og grublet mye på hva jeg kunne gjøre for denne personen.
Det gikk så langt at jeg slet med å få sove, å klare å glede meg over livet og mye mer.
Denne perioden gikk jeg på Bibelskole, og en kveld var undervisningen om bekymring.
Han som underviste denne kvelden snakket om hva vi kunne gjøre med bekymring, og hva bekymring gjorde med oss.
Jeg hadde jo erfart at det ihvertfall ikke ga meg livsglede og overskudd å bekymre seg, men det var vanskelig å la være.
Denne kvelden sa han: Om du bekymrer deg for noe, se for deg at bekymringen er en ball. Du vil ikke ha den, og da må du velge å sparke den bort.
Send den over til Gud, og si at Han må ta seg av dette. Og om den kommer tilbake, så ta den ikke i mot, spark/kast den tilbake igjen.
Dette var et fint bilde synes jeg, og fra den dagen så valgte jeg å gjøre akkurat dette. Hver gang tankene kom, så sa jeg dette: At jeg ikke ville bekymre meg, at jeg kastet det over på Gud, og nektet å ta det tilbake.
Og vet du hva? Det hjalp. Plutselig kunne jeg igjen kjenne denne gleden jeg snakket om her tidligere
Det beste av alt, var at personen det gjaldt kom seg ut av “gjørma” og det gikk rette veien dag for dag etterpå. Og jeg hadde da klart å ikke bekymre meg på samme måte, selv om ting ikke var endret enda.
Så ikke sitt der med bekymringen, kast den fra deg, og bruk energien på alt annet enn det.
Tror du ikke på Gud, sier du? Allikevel kan du velge å kaste “ballen” bort.
Som en golfball som forsvinner i skogen…la den være igjen der.
Ofte så skjer ikke det vi bekymrer oss for heller. ❤
Om jeg klarer dette alltid?
Nei, men det er fordi jeg glemmer bort det jeg har lært. Derfor ville jeg skrive litt om dette. For å minne meg selv på det gang på gang ☺
