Jeg er så mye lettere til sinns igjen. Denne jula har vært tung psykisk, og det merker jeg godt på mange ting i kroppen. Men på Nyttårsaften letnet det plutselig utpå dagen, og jeg forsto igjen hva som var en god del av årsaken.
Men det gjelder ikke bare meg, så det får jeg holde for meg selv. Det er litt vondt å merke hvor mye andre kan påvirke en, og hvor vanskelig det kan være å få bort tungsinnet.
Uansett hvor koselig det er med jul, påske, helligdager m.m. så er og blir hverdagen best for meg.
Gleder meg til i morgen, det er mandag, og jeg skal styre på alene hjemme, og bare kose meg 😀
sammen med resten av pynten, den gamle engelen min
Perlene etter svigermor
Og godteriet som Tian hang på treet da Familien var her på besøk 🥰
Det blir ikke tatt så mye andre bilder av meg enn jeg tar selv, men i dag, når jeg ikke har ordnet håret eller kledd meg for fotografering, ja, da skulle han selvfølgelig ta bilde 😄
Har jo hatt på mer julepynt, men den har du jo sett Før
Juletreet er delt i to, og båret ned i kjelleren.
Olav har hjulpet til, og han har også lagd middagen i dag.
Det ble pinnekjøtt 😀
Og det smakte veldig godt, men nå er vi ferdig med denne type mat på en stund.
Lutefisken får vi ta til påske 😁
Heldigvis er feberen borte i dag, så jeg har orket å pakke ned, og bort.
Nå blir det oss to i sofaen resten av dagen. 🙂
Fortsetter med litt album senere kanskje.
Er søndag, og hviledag, så jeg trenger ikke styre mer i dag.
Vel, jeg har aldri før spist en så stor porsjon med riskrem, og ettersom jeg hadde hatt oppi selv, måtte jeg jo spise det opp.
Og jeg hadde på like mye til mannen. Han er også godt oppdratt, så selv om det heter seg at; hvis andre har tatt oppi til deg, må du ikke spise opp, så gjelder jo det mest barna 🙄😁
Tidligere år har vi hatt multekrem, for det er svigerfar så glad i, og Olav også. Ja, jeg har begynt å like det godt selv også.
Men i “mitt gamle liv”, så hadde vi ofte fruktdessert i stedet. Og ofte så orker vi ikke dessert heller.
I år, så snakket Olav om riskrem, og at vi måtte ha det, og han kjøpte 2 pakker med rød saus. så da tenkte jeg at i år har han visst veldig lyst på riskrem.
Julaften droppet vi det, for ingen av oss orket det, og ettersom vi ikke har hatt den store matlysta (spist mye for det da 🙈😄), så ble det ikke før i helga, på nyttårsaften.
Vi spiste resten av kremen i går kveld, men vi ble begge kvalme igjen.
Etter en brødskive til kvelds, og noen twist kjente vi at nå….nå er det nok på en stund.
Så i går kveld når vi hadde lagt oss, snakket vi om denne riskremen, og det som kom fram da, var at vi begge trodde den andre hadde veldig lyst på det, mens ingen av oss egentlig hadde det. 😲 😳🤔
Fint med god kommunikasjon, ikke sant? 😂
Vi kunne begge klart oss med litt is, noe jeg hadde prøvd å si tidligere, men som vistnok ikke ble oppfattet. Det hender nemlig at han svarer uten å ha hørt hva jeg har sagt, for å få fred. Har vært mye sjakk vet du 😄☺
Så NÅ vet vi det! 😄
Blir det riskrem igjen, så blir det et lite ferdigbeger med saus. Ja det vil si hvis ikke sønnen min skulle komme en jul da. Han MÅ ha det…tror jeg 😁😳😄
Det er 6 minusgrader, og det var lettskyet og fint i formiddag.
Ja, hvordan det var i dag tidlig, altså før kl 9, det vet jeg ikke. 😁
Denne dagen er som regel en rolig dag for oss, og selv om jeg var så bestemt på at jeg skulle fjerne julepynten i dag, så ble ikke det noe av. I morra måå jeg ☺
Våknet med feber i dag også, og en kropp som fortsatt ikke er på lag etter vaksina.
Derfor har vi som vanlig jobbet på pc med dokumenter, og bilder for i fjor. Det er noe vi alltid gjør denne dagen. Det lastes over på ekstern harddisk, også er det bare å begynne dette året på scartch.
Til middag tok vi rester fra i går. Hadde igjen litt poteter som jeg stekte på panna, så hadde jeg oppi resten av kalkun. Lagde litt mer saus, og med brødskiver under og waldorfsalat ved siden av ble det nok til to. Blir aldri mye rester her lenger, for vi lager stort sett så det bare blir nok til en middag. Godt var det med litt rester og lettvint middag i dag 😀
Ellers har vi sett på nyttårskonsert, (ihvertfall litt av den), Thour the ski, og nå hopprenn.
Vi har jo en sofa på deling, så sånn blir det da.
Ser litt rart ut, men det er fordi vi begge har et kne opp, hver vår vei 😁🙈😄
Det føles alltid litt godt. Som om det er en ny mulighet. En ny mulighet til å ta grep om livet, til å fortsette, eller endre kursen.
Kan vi ikke gjøre det den siste dagen, tenker du kanskje…
Klart vi kan! 😀
Hver dag hele året kan vi gjøre det, og jeg lever mye på den måten.
Jeg husker så godt min mormor, hun skulle alltid begynne å slanke seg på mandag 🙄
Og den slankemandagen kom visst aldri…
Så jeg har begynt, og sluttet å slanke meg på helt vanlig onsdag også jeg..
Vel, det er vel riktigere å si at jeg forsto at skulle jeg bli/være slank, så måtte jeg gjøre noe med det hver dag.
Og sånn er det vel med alt i livet, hvis ikke vi griper dagen i dag, hva har vi da?
Å se tilbake på alt jeg skulle ønske jeg gjorde, istedet for å vente til den rette dagen, det rette året, eller at bare jeg blir ferdig med dette, bare jeg ikke er så sliten, lei meg…osv. da skal jeg gjøre dette og hint…
Vet du hva? Da tror jeg livet går fra oss, og plutselig er det slutt..
Vi leser ofte om folk som ligger på dødsleiet og det eneste de angrer på er at de ikke gjorde mer det de hadde lyst til der og da…
Så hva med å ha et eneste nyttårsforsett (noe jeg aldri har hatt) …å leve hver dag som den skulle være den siste.
Å gripe øyeblikket!
Å følge drømmen!
Å glede oss over de små, hverdagslige ting!
Å bare være….uten å alltid måtte lære!
Velkommen 2022. Vi blir med deg hver dag dette året, på godt og vondt, og…
Vi skal leve! 😀
.. . Ikke bare eksistere 🥰
Så i dag, 1.januar 2022 fortsetter og begynner resten av våre liv! ❤
