Svar: Ja, man kan vel kalle det overnaturlig, jeg kaller det å tro på at bønn gir svar. Om enn ikke alltid slike svar du ønsker.
Et eksempel er da jeg 12 år gammel var med mine foreldre på kjøretur fra Brasil til Paraguay. Det var veier som ikke var egnet for biler i regnvær, og etter å ha opplevde flere ganger at vi satt fast, eller kjørte i grøfta på slike veger, var det et mareritt for meg som lita jente å være med på disse turene. Jeg hadde et barns tro på Gud, og denne dagen var det truende, mørke skyer, og da visste vi at det ville komme et voldsomt regnvær.
Jeg var veldig redd for å sitte på i bil når det regnet og vi kjørte på disse vegene, og denne dagen var ikke noe unntak.
Jeg ba stille for meg selv så ingen hørte det
“Kjære Jesus! Vær så snill å ikke la det regne før vi kjører bakhjula opp på asfalten!”
Det var en lang tur på veier som ser litt ut som jordene her, og det ble mørkere og mørkere skyer. De voksne snakket om at det var rart det ikke allerede regnet. Og da tenkte jeg:
“Det er fordi jeg ba!”
Naivt sier du? Kanskje, men vet du, når vi kjørte bakhjulene opp på asfaltveien, da styrtregnet det.
For meg, 12 år gammel, var det bønnesvar. For andre er det kanskje tilfeldigheter…hvem vet?
Spørsmål 2: Kan du nevne noe du angrer på at du aldri gjorde?
Svar: Å, det er sikkert mye, men jeg kommer ikke på noe konķret som er verdt å nevne.
Jeg har fulgt innskytelser jeg har kjent, og derfor har jeg vært hos enkelte like før de døde, tatt det siste bildet av dem fordi jeg kjente jeg måtte gjøre det,m.m.
Hadde jeg ikke fulgt det jeg kjenner så sterkt i slike tilfeller, så ville det vært en del ting jeg hadde angret på jeg ikke hadde gjorr.
Spørsmål 3: Hva ville du gjort om du fant en lommebok, som tilhørte en nabo du ikke likte?
Svar: Levert den så klart. Trenger ikke like alle, men oppføre seg fint for det. Ingen forskjell for meg med slikt.
Spørsmål 4: Vet du hvorfor dine foreldre valgte ditt navn?
Svar: Vet ikke hvorfor de valgte Heidi, men Elise er etter min mormor.
Spørsmål 5: Har du noen gang bedt til Gud om bord i en fly, bare for å være på den sikre siden?
Svar: Sender ofte opp en bønn om at Han skal ta vare på oss, men er ikke redd for å fly. Min mor derimot, hun sa: Kjære Jesus en del ganger på sin første flytur, og hun sa det høyt
Spørsmål 1: Bruker du å øve på hva du skal si før du ringer en telefonsamtale?
Svar: Ikke når jeg ringer privat, men i jobbsammenheng, og andre sammenhenger når jeg ringer offentlig etater, eller andre så tenker jeg igjennom litt på forhånd.
Spørsmål 2: Hva- om noe – syntes du ikke man skal spøke/tulle med?
Svar: Liker ikke at det spøkes/tulles med sykdom eller handicap på noe vis, det kan virke sårende på mange. Ellers synes jeg det kan spøkes med det meste.
Spørsmål 3: Briller/linser eller har du ikke behov av noen av delene?
Svar: Jeg begynte med lesebriller som 12 åring, og har siden stort sett brukt det. Måtte begynne med progressive briller for en del år siden, men hadde noen år uten da synet forandret seg, og det ble kun lesebriller. De seneste årene, har jeg igjen hatt progressive, lesebriller, og databriller.
Spørsmål 4: Hvilke fem ingredienser må du ha i en taco?
Svar: Kjøttdeig, salat, paprika, mais, ost og noen til
Spørsmål 5: Har du noen arr, og hvordan fikk du det/dem?
Svar: Åja, har da en del. Et da jeg skar brød som lita og fingeren var i veien. Et da jeg skulle ha løs frosne hamburgere, da måtte jeg sy litt, og han som sydde sa at jeg hadde vært flink, for jeg hadde unngått sener og sånt inni hånda Og det største er keisersnitt etter min førstefødte. Og en del småarr til. Skal jo synes at man har levd
Det å ha dårlig råd, det å ikke kunne kjøpe mat eller ting du trenger, har lyst på, for ikke å glemme tannlege og andre ting som vi MÅ til innimellom, det er så vondt, så vanskelig, og så fortvilende!
Husker så godt når jeg var i en slik situasjon, hvor jeg måtte summere alt jeg kjøpte i butikken, for å være sikker på å ha nok når jeg kom til kassa. En gang husker jeg spesielt godt. Da hadde jeg tatt med to epler, et til hver av ungene, de var små. Men de eplene ble 2 epler for mye i forhold til summen, og jeg måtte legge dem igjen.
Vi sløste ikke, og vi spiste ikke ute eller brukte penger på sminke eller annet. Kom ungene og sa at de trengte nye sko e.l. så fikk jeg vondt i magen, for jeg visste at vi ikke hadde penger til det.
Jeg skal ikke komme inn på hvorfor vi hadde det sånn, for det er en annen historie.
Før jeg skriver mer, så vil jeg også si at gode råd, bemerkninger om prioriteringer og andre ting, det trenger hun ikke høre nå.
Hun prioriterer så godt hun kan med det hun har, slik jeg forstår det. Og når det nesten ikke er noe å prioritere med og av, ja, da vet jeg av erfaring at det ikke er enkelt. Noen og enhver kan bli deprimert av mindre.
Og hvem som helst av oss kan komme i en slik situasjon. Spesielt nå som alt har blitt dyrere, og verden er mer uforutsigbar.
Og denne gangen er det Helene det gjelder.
Hun er ingen flyktning, eller har måtte rømme fra krig og andre farer, men hun er en av oss, og hun trenger vår hjelp
Kunne du tenkt deg å hjelpe henne?
Nå har ikke jeg de fleste leserene, og ikke deler jeg fra bloggen på min facebookside, så jeg håper du som gjør det, også vil dele hennes innlegg og bønn om hjelp.
Hvis 150 personer gir 100 kr hver, så har hun summen til bilen. Og så mange må da vel lese bloggene våre?
Jeg deler hennes info for betaling her:
Legger ved både telefonnummeret mitt for vips, samt kontonummer til sparekontoen min, om noen foretrekker å bruke det.
99389969 4730 05 65251
Jeg håper vi er mange som kan droppe noen kaffekopper, eller sjokolade og i stedet hjelpe Helene.
“Den beste gleden vi kan ha, det er å gjøre andre glad”
Ønsker Helene alt godt, også til deg som leser dette
Vi sitter her i hver vår godstol. Ser ski på tv, begge med pc’n på fanget, og det er fyr i ovnen. Vi har holdt på litt ute i sola tidligere i dag, så da var det godt å slappe av litt.
..i mine tanker
I dag har jeg tenkt og følt så sterkt hvor velsignet og heldig jeg er som får bo her jeg bor, sammen med mannen min. Og på en stor takknemlighet for alt!
..ønsker jeg
At både mannen min og jeg skal få styrke og krefter til alt vi har å gjøre, og at helsa bedrer seg fortløpende for begge to.
..har jeg lyst til å
Skrive ferdig her, før jeg fortsetter med fotoalbumet, og en tur ut igjen.
Hysj, ikke si noe, men jeg har vært inne hos VeraLynn og stjelt litt igjen. Liker bedre å si låne jeg, for hun får dem jo tilbake. De ligger ihvertfall der når jeg går inn til henne igjen
Svar: Har jo mange favoritter her jeg. O helga natt er en av dem. Og jeg liker godt de gamle sangene også. Deilig er jorden, julekveldsvisa og en stjerne skinner i natt. Kan jo ikke velge bare en sang vel? Jeg hører på alt mulig av gammelt og nytt når desember er her, og koser meg.
Spørsmål 2: Har du stasjonær eller bærbar PC?
Svar: jeg har en bærbar PC.
Spørsmål 3: Hvor mange puter har du i sengen?
Svar: Jeg har to, en stor pute og en litt mindre. Når jeg skal lese bruker jeg to, og en når jeg skal sove
Spørsmål 4: Har du noen tattis/tatovering?
Svar: Jeg har 1 tattovering. Dvs. jeg har flere fordi motivet er 2 sommerfugler og små blomster.
Spørsmål 5: Liker du kaffe?
Svar: Ja, det klarte jeg endelig å venne meg til når jeg var sånn rundt 43 år. Når en kollega småmobbet meg for at jeg bare skulle ha the, så svarte jeg en dag: Nå skal jeg drikke kaffe hver dag i en uke, så får vi se om jeg klarer å like det. Og vet du hva? Det gjorde jeg
Første dagen gikk jeg bare og grøsset av smaken (lukten har alltid vært god). Den andre dagen gikk det litt bedre, og når uka var over, så var jeg hekta. Så nå må jeg ha ihvertfall en kopp hver dag.
Med lillebroren min på fredag. En veldig god samtale som gjorde meg veldig godt
…Sendte sms
Til Gry, den nye eieren av leiligheten på Flatåsen
…Irriterte meg over noe
Hm…blir mindre og mindre å irritere meg over, men det må være når mannen driver og kverulerer når jeg ikke er i det rette humøret
…Så på film/serie/dokumentar/youtube
Vi så på første episode av Eden i ettermiddag. Flott natur og dyreprogram
…Tok et bilde
Ute i hagen mot sjøen etter vi kom hjem i dag
…Brukte penger
På en vikinglotto kupong på fredag. Snålt at det var det Lene Elisabeth også hadde brukt penger på siste gang. Har ikke kjøpt lotto på siste halve året
…Bekymret meg
Det var da vi kom hjem og så ambulanse utenfor hos naboen
…Leste et blogginnlegg
Leste noen i dag og det siste jeg var innom var Annebe
…Jeg var redd
Direkte redd, husker ikke, men kjente det i magen da vi hørte jagerfly like over her første natt etter krigen i Ukraina startet.
…Jeg googlet
Googlet etter navnene på programlederne på American song contest
… Jeg gråt
Husker ikke, for jeg gråter så sjelden nå
… Jeg syns noe var ekkelt
Når jeg så 300 000 flaggermus, og en horve med kakkerlakker i dag, i serien Eden
…Var takknemlig
Da vi kom hjem og inn i det lune varme Huset i dag
Trenger jo ikke nummerere, men det var så jeg skulle klare å holde styr på det sjøl, men det hjalp visst ikke
Så her kommer spørsmål og svar nr 17
VeraLynn jeg er vel ikke halvveis i dine spørsmål enda, så jeg er stadig innom og låner
Spørsmål 1: Har du hatt noe kallenavn?
Svar: Jepp, det har jeg. 2 stk til og med. Frk Bollerud kalte mora mi meg. Jeg hadde så gode bollekinn som lita skjønner du Også ble jeg kalt storeHeidi på internatskolen i Paraguay ettersom vi var to som het Heidi, og jeg var eldst
Spørsmål 2: Hva syntes du er viktig i et vennskapsforhold?
Svar: Gjensidig vennskap. At det ikke er bare en som ringer, tar kontakt og den andre bare tar i mot og ikke gir av seg selv. At man kan snakke om alt uten at det kommer videre.
Spørsmål 3: Hvis du hadde fått en datter, hvilket navn hadde fått da?
Svar: Siv-Therese heter hun
Spørsmål 4: Din dårligste egenskap?
Svar: At jeg prater for mye til tider, er litt for åpen om meg selv. Det er ikke alltid så lurt. Også er det ikke så artig når mannen spør hvem som har lagt på penger på meg. Da har jeg pratet litt vel mye Også hender det litt for ofte at jeg tar over når mannen min prater, det er en uting, som jeg begynner å bli bittelitt bedre på. (Han bruker jo så lang tid på å fortelle enkelte ganger)
Spørsmål 5: Hva velger du, godis eller chips?
Svar: Godis eller chips? Herlighet, det velger jeg jo begge deler av, men ikke samtidig. Så det spørs om jeg har lyst på søtt eller salt. Forresten, har jeg spist søtt, får jeg lyst på salt, så joda, det hender det blir begge deler samme dag ihvertfall
Etter en heller dårlig natt, som sikkert kom av PEM og utmattelse i går, du kan lese litt om det HER, så våknet jeg i dag veldig utslitt med influensafølelse i kroppen igjen.
Men du vet, jeg har en mann som går hjemme nå, og vi leverte inn bilen til skikkelig innvendig og utvendig rengjøring i går. Og da måtte jeg bli med for å hente den.
Leverte mannen på Shell igjen, og stakk innom og handlet litt småtteri. Da slipper jeg forhåpentligvis å kjøre flere turer denne uka.
Vi skal nemlig til Orkanger i helga for å passe unger, og da må jeg være i litt bedre form.
Tilbake til overskriften.
ME og meg, det er jo en ganske fersk historie i mitt liv, men forstår at jeg nok har hatt ME i noen år uten at jeg eller legene visste det. Hadde mange diverse utfordringer helsemessig, og svaret var at jeg måtte trene masse for å få opp kondis og styrke med tanke på å bli bedre (Er jo det som stort sett er svaret på dårlig kropp på mange vis), så ble jeg gradvis bare værre.
Fikk til slutt innvilget ufør i januar 2021, og det uten å ha med ME diagnosen, men hadde vært igjennom mange undersøkelser, arbeidstrening m.m.
I følge min kontakt på NAV, så var vi så godt i gang med søknaden, at det ville være dumt å ta med at jeg nå gikk til utredning for ME. Da kunne alt bli forsinket.
Det skremmer meg litt at det fortsatt er sånn når det gjelder ME.
En sykdom som rammer så mange, og som er så usynlig fortsatt. Nå skal det sies at det har blitt mer fokus på det, og at det er mange leger som nå tror at dette er en nevrologisk sykdom, og ikke psykisk, men det er fortsatt mange som har negative innspill på ME.
Litt utklipp fra nettsiden til ME foreninga kommer her:
har mye info, og du kan finne deres hjemmeside HER
HVA ER ME?
«ME er en alvorlig, kronisk, kompleks, systemisk sykdom med stor funksjonsnedsettelse»
Denne seksjonen av ME-foreningens nettside inneholder informasjon om hva ME er, sammen med en beskrivelse av symptomer.
Det er mye diskusjon og forvirring rundt diagnosekoder og navne på sykdommen, så denne seksjonen inneholder også kort informasjon om denne problemstillingen
Vi som har denne sykdommen skriver ofte at vi har PEM
Her er litt om hva det står for:
Hva er PEM?
PEM er regnet for å være kardinalsymptomet (hovedsymtomet) ved ME. På norsk oversettes PEM med anstrengelsesutløst sykdomsfølelse /symptomforverring.
«I tillegg til at det foreligger en uforklarlig utmattelse som nedsetter funksjonsnivået betydelig i forhold til tidligere, har pasientene som regel en rekke forskjellige fysiske og kognitive symptomer. Langvarig forverring av utmattelsen etter fysisk eller mental anstrengelse anses som et kardinalsymptom (3). På engelsk brukes begrepet «postexertional malaise» og forkortelsen PEM. Utmattelsen kan forverres umiddelbart etter en aktivitet eller med en forsinkelse på timer eller dager. … De aller sykeste pasientene opplever et forverret symptombilde selv ved den aller minste fysiske, sosiale og/eller mentale aktivitet, som å snakke eller spise.
Jeg skal ikke dele så mye mer fra nettsiden nå, men ville bare ha et innlegg om dette igjen. For det bør settes mer fokus på ofte.
Mine sterkeste symptomer er: smerte i korsryggen og brystryggen, tung pust, utmattelse, lyssensitiv, lydsensitiv, sulten, gråten kommer uten forvarsel, dårlig søvn, høy puls og hjertebank.
Det eneste som hjelper er å ligge. Jeg hviler ikke ved å sitte i godstolen engang.
Har selv kjent en del som har ME før jeg selv fikk diagnosen, og jeg tenkte alltid at dette er en sykdom jeg er veldig glad jeg ikke har.
Joda, det er nok mange sykdommer som er værre, for som en venninne av meg sa når hun fikk vite at jeg hadde ME:
Jaja, du dør jo ikke av det!
Nei, det gjør jeg nok ikke, jeg dør heller med det…
Men jeg skal være ærlig og si, at dette er en sykdom som er så vanskelig å ha. For blant mange andre sykdommer, så er dette en som ikke synes utenpå. Ikke så mye ihvertfall.
Derfor blir det ofte til at vi, ihvertfall jeg, føler at jeg må forklare meg hele tiden. Hvorfor jeg må gå og legge meg midt på dagen, opptil flere ganger.
Ser at mange av oss får mørkere ringer under øynene, og et slitent preg over øynene når vi er veldig utmatta, men ellers synes det ikke.
Forklarere hvorfor jeg ikke kan være med på alt lenger. Og at bare det å sitte og prate med andre kan føre til PEM. Slik jeg merket i går.
Det er faktisk mer slitsomt enn mye annet merker jeg. Det er koselig å være sosial, møte folk, gå på besøk, og ha folk på besøk. Og her vi har flyttet nå, så treffer vi flere folk, og det er så utrolig koselig og godt!
Men da gør det også ekstra vondt, når jeg merker at jeg faktisk ikke kan være så sosial så ofte.
Og når en vet at det er mange som ligger i er mørkt rom i mange år, som ikke klarer å gå på toalettet, og nesten ikke får i seg mat, ja, da vil jeg si at dette er en alvorlig sykdom og veldig invalidiserende på mange vis.
I går og i dag har jeg igjen kjent på denne sorgen.
Sorgen over at jeg kan ikke lenger være like aktiv som før. Jeg kan ikke gå lange turer. Jeg kan ikke besøke folk ofte.
Men igjen, så skal ikke denne sorgen få bo i meg, og ha det største fokuset. Må bare tillate den å komme en sjelden gang. For jeg har det så godt tross alt!
Vi har flyttet til Huset ved sjøen, her i Vikanveien. Jeg kan sette meg ut på plenen, terrassen, eller trappa og nyte sola og naturen rundt meg!
Så når jeg bare får dyttet sorgen og savnet litt vekk igjen, så er gladHEidi tilbake.
Men hun klarer ikke være glad alltid når hun er utmatta og kroppen verker, lyset og lydene er for sterke, og lysten til å gjøre så mye er der, men kroppen makter det ikke. Når jeg før klarte å gå 3 og 6 km i tillegg til alt husarbeid, besøk etc, og nå ikke klarer halvparten engang, så blir det en stor overgang.
Jeg beundrer dere som har hatt ME i mange år, og som virker å takle det så bra. Det går ikke å lese mellom linjene engang at dere sliter mentalt pga det.
Vi ser bare smil, og leser at i dag er en dag hvor det ikke gikk å gjøre ting, men allikevel virker dere så positive. Klarer ikke det hele tida jeg. Kanskje det hjelper med tid og øvelse
Her kommer du inn til et par som har ME og som alltid er positive, og har flotte innlegg. De er vel verdt å følge.
Svar: Jeg har begynt å krympe litt vissnok, så jeg har gått ned 1 cm eller 2. Sist jeg målte for 3 år siden, var jeg 168 cm
Spørsmål 2: En vakker person?
Svar: Så at Veralynn svarte personlig på det, og hun har vel rett i at spørsmålene er personlig, så da får jeg også svare det.
Har aldri sett på meg selv som vakker, men ganske normal tror jeg. Når jeg var ung trodde jeg at jeg var veldig stygg i forhold til alle andre, men synes ikke jeg var det når jeg ser bildene nå.
Jeg tar heller ikke mer selv så høytidelig lenger, og kan derfor vise morgenfjeset mitt her på bloggen.
En vakker person er også en som er vakker på innsiden, som viser varme, empati og omtanke for andre tenker jeg. Er da ingen som er stygge?
Spørsmål 3: Hvor gammel er du om fem år?
Svar: Da er jeg 64 år og 11 mnd
Spørsmål 4: Foredrar du å ringe eller sende SMS?
Svar: Jeg ringer gjerne, for det er koselig å høre stemmen på de jeg vil snakke med. Sms er også kjekt når jeg skal gi eller få beskjeder eller bare sende noen koselige ord.
Hadde tenkt å kanskje bake en kake i dag, men formen er ikke der, og mannen har ikke lyst på kake. Ihvertfall ikke nå på morran, så jeg venter med det likevel. Tenker at det blir nok tid etterhvert til å bake, og kose meg med det.
Har alltid vært glad i å bake, så jeg må få opp energien og ork til å gjøre det.
Vi hadde ikke før fått i oss frokosten i dag (litt sen frokost) før eldste dattra til Olav kom innom sammen med kjæresten. De hadde tatt en løpetur før frokost. (Noen spiser enda senere enn oss )
De satt en liten stund og pratet, før de jogget/gikk opp på hytta.
Vi har bare slappet av, og sett litt på Birkebeinerrennet, og jeg tok fram pc.n for å fortsette med fotoalbumet
Men så ble det mest lesing av blogger og blogging selv først.
Kunne godt tenkt meg å gå en lang tur i sola sjøl, men får nøye meg med en liten tur litt senere.
Litt er bedre enn ingenting. Det pleide jeg å si til meg selv før, når jeg begynte å trene så smått. Noen sa til meg, at det var ikke noen vits i å trene bare en halv time, men heldigvis hørte jeg aldri på dem. For selvfølgelig er det bedre å trene litt en halv time enn ingenting, eller?
Så det har vært mitt motto siden. Litt er bedre enn ingenting!
Nå gjelder jo mer det motsatte til meg etter ME diagnosen, men jeg er jo glad i bevegelse, og frisk luft, så da gjør jeg det beste ut av det. Også prøver jeg å hvile desto mer.
Når man hele livet har blitt foret med at trening, løping, kondis etc er det som må til for at kroppen skal fungere, ja, da er det ikke bare lett å snu om på den tankegangen. Nå er det hvile som er best for meg, det merker jeg jo veldig godt.
Samtidig så er det viktig at kroppen får bevegelse, og musklene blir brukt noe, om enn ikke så veldig som før.
Så, som alt annet i livet; Balansegang er viktig!
Det burde i grunn være mer fokus på det. Også som frisk. Hvor viktig det er med restitusjon og hvile også innimellom jobb, trening, familie, og alt annet som sluker en med hud og hår!
Og ikke minst, å ha et godt liv hele tiden!
Tankene kommer litt mer rundt dette når en opplever å miste noen. Jeg har denne uka mista en onkel. Han hadde rukket å fylle 80 år, og var veldig sprek og sunn. Opptatt av kosten og han jobbet aktivt fysisk med mange ting selv om han var pensjonist for lengst.
Tanta mi, hans kone døde i 2017 av kreft, og han giftet seg på nytt et par år etterpå. Jeg håpet han ville få mange år til, og det virket jo sånn, så sprek som han var.
Men så fikk han selv kreft, og det gikk fort. Onsdag denne uka døde han.
Min mor som aldri har vært veldig opptatt av trening og riktig kost lever enda. Hun har alltid vært glad i god mat, sjokolade og det meste som vi ikke skal spise så mye av. Hun gikk ikke mye tur, men var aktiv på andre vis Hun er dement, på sykehjem, 83 år gammel. Men hun lever!
Så vi vet ingen av oss hva som til slutt gjør at livet er over. Derfor er det så viktig å nye dagen i dag!
Igjen tok mine skriverier mange svinger, men sånn ble det i dag også.
God lørdag! Nyt den og livet uansett hvordan du har det. Noen små gleder kan vi finne hvis vi leter godt. Og det er så viktig å finne dem, for jammen meg er det mye tøft vi skal oppleve de fleste av oss.
Livet er ikke for amatører! Det burde fulgt med en bedre bruksanvisning!
Og det største er keisersnitt etter min førstefødte. Og en del småarr til. Skal jo synes at man har levd 
