Nå holder jeg på og går igjennom bildene, og må kaste en god del.
Å fotografere har vært min hobby, og store glede siden jeg var 12 år og fikk mitt første kamera, og det har blitt mye bilder av alle slag. Begynte jo med 24 bilder 35mm film
Kan ikke ta vare på alle lysbildene jeg har tatt, for det er mye som er lite viktig.
Naturbilder, nærbilder av ting og tang, og mye mer.
Veldig artig å gå igjennom dem, for det dukker opp mange minner fra mitt “tidligere” liv. 🙂
Blant annet disse fine bildene av en katt vi hadde. Husker ikke navnet, men den var så vakker 🥰
Dette bildet kalte jeg en strålende katt 😄
Vil så gjerne komme inn ☺️
Fant noen bilder av meg og søstra mi også. Vi hadde det artig en dag vi tok turen til sjøen 😄 Legger ikke ved bilder av søstra mi da, har ikke spurt 😉
I natt ble jeg liggende og tenke på alle de jordskjelvrammede, og på hvor fryktelig det er å vite at mange ligger begravd under ruinene.
Ar det fortsatt er folk som venter på redning. Det går bare ikke å sette seg inn i den desperasjon og fortvilelsen de må ha, og familiene som ikke har hørt fra sine kjære 😥
Og selv så lå jeg i min egen trygge, varme seng, og det eneste “problemet” jeg hadde var at jeg var våken noen timer. Absolutt ikke noe å klage over 😳
Våknet til en ny dag, kunne stå opp og nyte den samme utsikten med litt annet vær,
……spise en god frokost, før vi gikk ut og fortsatte med ved.
Hadde ingen god dag kroppslig sett, for jeg hadde ikke før begynt å klippe småbusker, og bære litt kvist, før jeg kjente at jeg ble svimmel, og enda mer kvalm enn jeg var når jeg våknet.
Måtte sette meg litt
Og etter noen runder med kvist, så ble jeg så svimmel og så så uklart, at jeg måtte sette meg hele tiden.
Jeg sa ifra til Olav at jeg ikke klarte mer, og det var som å snakke med døve ører…han gikk med øreklokker, og selv om han satt ved siden av meg, så hørte han ikke hva jeg sa.
Når jeg da gikk, så lurte han på hva jeg skulle. Om han hørte at jeg måtte gå inn og legge meg, nei, det tror jeg ikke ☺️
Men det gjorde jeg. Etter 10 minutter tok jeg fram blodtrykksmåleren, og det var lavt til å være meg.
Har vært en del svimmel den siste tiden, så det kan nok hende jeg må endre litt medisiner etter at jeg fikk blokket ut åre.
Etter en liten hvil, mye vann og litt 70% sjokolade, gikk jeg ut, og fikk hjulpet Olav med resten av veden.
Han jobbet i 3 timer, og det var stort og tungt, og han var ikke akkurat i toppform han heller. Men med pauser, så ble vi ferdige 🙂
Som jeg skrev først, så har vi ingenting å klage på. Vi har et hus å bo i, varme, mat og alt vi trenger. ❤️
Jeg har alltid vært hjemmekjær, og etter byturen denne gangen, var det ekstra godt å komme hjem. Vet ikke helt hvorfor det var ekstra godt, men det var ingen veldig god bytur denne gangen. Joda, vi koste oss, og alt gikk fint, men jeg lengtet sånn hjem, og var veldig sliten.
Så når jeg våknet i min egen seng, hørte vinden som blåste utenfor vinduet, huset som knaket litt, men det er et solid og trygt hus, og jeg kjente veldig på en god, og stor trygghetsfølelse i hele meg.
Jeg hørte Olav nede, han sto opp som vanlig før meg, og jeg lå en god time i senga, og bare nøt varmen, stillheten og tryggheten.
Det var litt bråkete ved hotellet denne gangen, for de holder på med å bygge og utvide hotellet, så det var bråk fra maskiner og biler m.m.
Hotellet er ganske bra lydisolert, men vi er jo bortskjemte med stillheten her ute ved sjøen. Den blir også avbrutt til tider av biler, og store lastebiler som kjører forbi hele dagen, men det er heldigvis sjelden.
Tilbake til morgenens tanker når det gjelder trygghet.
Jeg tenkte på Helene, Zoeticworld, og det hun kaller sitt hjem. Hennes hjem er et hjem som ser veldig koselig ut, men som hun dessverre har en del utfordringer med. For meg er det veldig fjernt å trives med å bo i en bil hele tiden, men for henne er det det som er best. 🙂
Da tenker jeg, at det er fint vi er så forskjellige. Og den tryggheten hun føler med sitt mobile hjem (om det hadde vært i orden vel å merke), er den samme som jeg føler for mitt hjem.
Nå er det dessverre mange som ikke har denne tryggheten, det å ha et hjem, et fristed, en trygg plass å være. Tenker selvfølgelig på Ukrainas folk som opplever det utenkelige som en krig i Europa virket å være.
De mange andre land som er i konstant krig, som aldri kan få denne gode trygghetsfølelsen, og for meg er det nesten utfattelig at de klarer å leve i dette år etter år, dag ut og dag inn.
For meg er det å ha et eget hjem, et krypinn, en trygg havn, så viktig, at bare tanken på å ikke ha det, skremmer meg.
Uansett hvor i verden jeg har bodd, så har hjemme vært den trygge plassen. Om så bare det er et hotellrom, så blir det også en trygg plass til tross for at jeg lengter hjem. Dette å kunne gå inn, lukke døren og bare være meg, og oss! 🥰
Etter alt som har vært på nyhetene når det gjelder eldreomsorg m.m. så få man tanker når det gjelder det også.
Vi har en plan A vi, og håper at det går i orden om noen år. Med å flytte til en lettstelt leilighet, med heis og alt vi trenger når vi blir gamle. Håper å klare oss selv så lenge som mulig, og ihvertfall ikke plage ungene.
Vi er jo “unge” enda, men med alle helseutfordringer vi har og har hatt, så tenker vi jo vårt når vi ser nyhetene.
Men nå, i dag som i går, vil jeg nyte trygghetsfølelsen jeg har akkurat nå. 🥰 Det regner og blåser ute, men her inne er det varmt og godt.
Det er jo nesten som å se Huset vi bor i nå 😄…bortsett fra fargen
Litt skigåing og solnedganger
Det er tydelig å se at jeg allerede som lita, slet med at jeg krysset skiene på flat mark 🙈😄
Jeg gikk litt på ski alene, for jeg ble aldri god på det. Og bakker turte jeg ikke kjøre så mye i, så jeg gikk noen runder på flate jordet vi hadde nedenfor huset i Trollvika
Her sees et av skikortene jeg fylte ut
Litt skriftlig til bildene også. Denne jenta jeg skriver om, er tanta mi, hun var 7 mnd yngre enn min eldste søster, så vi lekte mye sammen, og gjorde husarbeid ☺️
Vet ikke helt hvem jeg har tegnet her, men det er ihvertfall ikke selvportrett 😂
Og hvis du lurer på hva jeg er godt i gang med, så kan du bare se her. Lager fotoalbum. Ikke slanking som du sikkert trodde. Alle er vel godt i gang med det på nyåret?. Ikke vi 😁
Samtidig ser mannen på tv, gullgraving i elver. Og det er fredag og helg, så da kan vi kose oss med kaffe, sjokolade og litt fyrstekake igjen. Har vi det godt eller? 😉
Det hender vi må ha litt oversettelse på diverse ord her i huset.
Og det er ikke bare fordi vi er en trønder, og en østfolding. Nei, det er også fordi et ord kan bety to ting, og det jeg har i hodet, er absolutt ikke det mannen har i hodet. 😉
Nå skal det sies, at når jeg sier: gjort den lista, så er det ikke så rart han tenker på noe annet enn det jeg gjør. Hadde jeg sagt: skrevet den lista, så ville han ihvertfall skjønt at det var noe annet enn en gulvlist.
Følg med i neste kapittel! 😉 Enn så lenge kan du gruble på hva slags liste jeg skulle skrive 😀
Du har sikkert fått med deg at jeg fikk diagnosen Me for en stund siden. Jeg hadde lite energi, smerter i kroppen og ofte utmattelse som er noen få av mange ting som følger med å ha ME
Etter at jeg i sommer fikk blokket ut en åre, ble jeg så mye bedre, og jeg tenkte at kanskje det var det som gjorde at jeg var så mye sliten som jeg hadde vært over tid. Jeg har nok glemt litt at ME diagnosen fortsatt er der, og at jeg kanskje ikke er så frisk som jeg trodde.
For etter oppussinga og mer jeg har gjort, så kommer liksom ikke kroppen seg igjen. Jeg sliter med influensa og forkjølelsesfølelse hele tiden, og gjør jeg litt i Huset, så får jeg smerter i brystryggen igjen, og må legge meg.
De siste dagene har ikke bare vært gode, og til tross for at jeg et par netter nå, tok lading, i følge Bodybatteriet på klokka, så tappes kroppsbatteriet veldig fort. Har jo vært mye sosial også, og det tar ofte mer energi enn mye annet..
Det ser ut som jeg ikke har hvilt noe, men jeg har faktisk liggi på sofaen en del av tiden her også. Blir ikke blått allikevel…
I natt var jeg mye våken, og jeg har nesten ikke ladet kroppen noenting.
Jeg våknet ikke før 08:45 i dag, og en av årsakene til det er nok at jeg var så lenge våken i natt, og at mannen dro tidlig på Kyrksæterøra. Hørte nok at han dro, for jeg var våken litt før 07:25, og det var rundt da han dro.
Men jeg sovnet like fort igjen, og sov så jeg var helt i ørska når jeg våknet, og drømmer så mye rart.
Drømmer en del at jeg skal være med på ting, men sover så lenge jeg kan, og rekker sånn akkurat det jeg skal gjøre, eller være med på. Så det er vel et tegn på at jeg trenger mye søvn akkurat nå da, ikke vet jeg.
Og hodet er veldig tomt også. Tenker hver dag at jeg skal planlegge det jeg skal bake til jul, et par slag ihvertfall, men den ene dagen etter den andre går…
Det jeg fikk gjort i dag, var å male mandler ihvertfall. Da er de klare til baking om ikke annet. 😉 Og da hadde vi fått lit snø i bygene også 😀
Ellers så snør det ute, og det blir mørkt nesten hele dagen, så en blir jo trøtt av det også. Går litt i sånn kosemodus, og har ikke lyst til å gjøre noenting egentlig. Bare nyte at jeg kan slappe av…heldige meg! 😀
Så, jeg klager ikke, for det jeg ikke får gjort nå, det kan jeg like godt gjøre en annen dag, og jul blir det uansett. Ribba og all julematen er i hus, og vi er 2 personer, så vi skal ikke sulte. 😁
Koselig julepynta hus har vi også, bare mangler juletreet og litt til nærmere jul.
Vaske huset har jeg slutta å gjøre til jul, det blir bare sånn vanlig rengjøring, og det går også raskt og enkelt.
Jeg har blitt så avslappa, at til og med julestemningen ikke orker å være tilstede i kropp og hode 😉
Nå skal jeg lese litt blogger, før jeg finner en fin oppskrift på hekla drømmefanger som Sophie spurte om jeg kunne hekle. Da må jeg jo prøve å få til det 😊
Barna forsvant opp på korallrommet med en gang, og fant tegnesaker og annet å leke med
De sier selv at det er så artig å være der, og foreldrene forundres stort over hvor lenge de holder på der uten å måtte ha med foreldrene opp 😉
Det var nettopp grunnen til at vi lagde dette rommet slik, med håp om akkurat dette. ☺️
Men når de hørte kaffemaskinen bli startet, da kom de raskt ned, og lurte på hva som skjedde…Kunne jo være noe godt å få 😄
Og det var det, for bestemor hadde tatt opp knuteboller, så da ble det saft og boller 🙂
Samtidig fikk bestemor hjelp til å åpne kalenderene 😀 Ikke bare Rampete kalendernisser som har lyst til det 😄
Sophie hadde vært veldig spent, og gledet seg til å se hvor “pepperkakehusene” skulle stå etter at vi flyttet fra Flatåsen, så hun lekte og koste seg en god stund
Tian ville også være med og leke
Og denne jenta, hun skulle lage engler i snøen 😀
Vet ikke helt hvem som koser seg mest av bestemor, eller barnebarna, men kanskje like mye 😀
De voksne tok kaffen i gammelstua, og bestemor og ungene på kjøkkenet. Det var så mye de hadde å snakke med bestemor om, og det er så utrolig koselig 🥰
