I natt ble jeg liggende og tenke på alle de jordskjelvrammede, og på hvor fryktelig det er å vite at mange ligger begravd under ruinene.

Ar det fortsatt er folk som venter på redning. Det går bare ikke å sette seg inn i den desperasjon og fortvilelsen de må ha, og familiene som ikke har hørt fra sine kjære 😥

Tenkte på folkene i Ukraina og krigen der…..

Og selv så lå jeg i min egen trygge, varme seng, og det eneste “problemet” jeg hadde var at jeg var våken noen timer. Absolutt ikke noe å klage over 😳

Våknet til en ny dag, kunne stå opp og nyte den samme utsikten med litt annet vær,

   ……spise en god frokost, før vi gikk ut og fortsatte med ved.

Hadde ingen god dag kroppslig sett, for jeg hadde ikke før begynt å klippe småbusker, og bære litt kvist,  før jeg kjente at jeg ble svimmel, og enda mer kvalm enn jeg var når jeg våknet.

Måtte sette meg litt

Og etter noen runder med kvist, så ble jeg så svimmel og så så uklart, at jeg måtte sette meg hele tiden.

Jeg sa ifra til Olav at jeg ikke klarte mer, og det var som å snakke med døve ører…han gikk med øreklokker,  og selv om han satt ved siden av meg, så hørte han ikke hva jeg sa.

Når jeg da gikk, så lurte han på hva jeg skulle. Om han hørte at jeg måtte gå inn og legge meg, nei, det tror jeg ikke ☺️

Men det gjorde jeg. Etter 10 minutter tok jeg fram blodtrykksmåleren, og det var lavt til å være meg.

Har vært en del svimmel den siste tiden, så det kan nok hende jeg må endre litt medisiner etter at jeg fikk blokket ut åre.

Etter en liten hvil, mye vann og litt 70% sjokolade, gikk jeg ut, og fikk hjulpet Olav med resten av veden.

Han jobbet i 3 timer,  og det var stort og tungt, og han var ikke akkurat i toppform han heller. Men med pauser, så ble vi ferdige 🙂

Som jeg skrev først, så har vi ingenting å klage på. Vi har et hus å bo i, varme, mat og alt vi trenger. ❤️