Influensasmertene i kroppen fortsetter, så i dag tok jeg en paracet. Kanskje den får hvilt litt mer. Vært litt mye stress i kroppen i det siste, så den har ikke hvilt selv når jeg har sovet, eller ligget på sofaen.
Var så glad for at det var søndag, og ingen gjøremål…trodde jeg 😉
Jeg tok en dusj når jeg sto opp, for når kroppen ikke er i form, da svetter jeg mye, så det gjorde godt med en kjølig dusj. Olav var jo som alltid oppe før meg, og når jeg kom ned, så sto han jammen meg på farta bort til naboen som fisker hele tiden.
Han hadde sendt melding om at han hadde fått sild, så da var det bare for Olav å kjøre bort og få litt sild. 🙂
9 sild ble det på oss, og da måtte den renses og i fryseren før frokost. Ble ikke akkurat i godt humør med det samme, for jeg MÅ ha frokost før jeg starter dagen, og det var jo søndag…. men gleden over å få fisk hjalp, og det tok jo ikke så lang tid før vi var ferdige.
Det må vaskes i kjelleren etterpå, og fiskeslo kastes ved sjøen til måkene. Jeg gikk ned med den, og når det er sild, ja, da er måkene på pletten raskt. 😉
En enkel frokost ble det, før vi satte oss i gammelstua, og jeg jobber med å sortere bilder. Har enda ikke klart å redusere bildetaking, så nå må jeg bare få sortert og slettet. Olav tar jo såå mange bilder han også, så jeg fleipet med han at jeg ikke orket å sortere hans bilder. Det var hele 8 stk tror jeg 😀
Vel, jeg får fortsette å sortere…måtte bare innom og ønske deg en god søndag! 🙂
“Synes det virker som dere har fått gjort veldig mye jeg, men du har kanskje en tidligere definisjon på hva MYE er som jeg ikke kjenner til 😂 For meg høres det ut som massevis 😀Mye fint med familien ❤️”
Og hun har jo helt rett. Vi har fått gjort veldig mye, men det er nok det at jeg har en tidligere definisjon på hva MYE er 😉
Før så hadde jeg en kropp som ble vanlig sliten, og ofte startet dagen med en lang gåtur sammen med Olav når vi var på ferie. Så gikk vi til mamma og pappa den tiden de bodde i Halden sentrum, eller kjørte den tiden de bodde litt lenger unna. Ofte var det bare jeg som gikk til dem, og Olav tilbake til hotellet.
Vi gikk gjerne et par gåturer på dagen, eller besøkte Siv med ungene, hvor jeg da lekte med dem, hjalp til med matlaging, e.l.
Olav pleide å slappe av litt på hotellet innimellom, mens jeg ofte gikk i skytteltrafikk mellom foreldrene mine, innom søstra mi, vi traff kanskje andre til middag, og en uke var full av alt.
Jeg hadde en energi som gjorde at jeg ikke klarte å ligge på hotellet for å slappe av så lenge om gangen. Det var bortkasta tid ☺️
De siste årene pappa levde, kunne jeg gå til dem opptil 3 turer samme dag, innimellom gåturer for oss sammen, mat og litt shopping. Og på tilbakeveien stakk jeg gjerne en tur innom søstra mi etter at hun flyttet til Halden.
Nå skjønner jeg ikke at jeg orket det som frisk engang 😄
Men jeg ville ha mest mulig ut av tiden jeg var med familien, og stort sett traff vi også noen av søskna, og venner. Ofte var det selskap, begravelse e.l som vi skulle være med på.
Den gangen var vi i Halden stort sett 3-4 ganger i året.
Et år var vi der 5 ganger på grunn av 40 årsdager til bror og svigerinne, 50 årsdag til eldste søstra mi. Påskeferie, jul m.m. Det var i 2009, det året Malin og Andreas ble født, og da ble det jo ekstra turer pga det også.
Caisa ble født samme året, men da måtte vi “bare” til Tynset.
Det var bryllup m.m.
Det var året da alt skjedde, og det mest begivenhetsrike året vi har hatt tror jeg.
Innimellom det var vi på jobb, og holdt hage og hus i orden her i Gjengstøa i tillegg til leiligheten på Flatåsen.
Så, som du sikkert skjønner, så har jeg en helt egen definisjon på opphold i Halden, Østfold for å treffe flest mulig av familien. 😀
Og en egen definisjon på hvor mye jeg klarer (klarte)
Når vi har holdt på sånn siden vi traff hverandre i 2005, så var det nesten godt når pandemien kom, og vi ikke fikk reise like mye. En gang i året ble det i 3 år, men det er for lenge uten å se familien, så jeg er glad vi kan reise når vi vil igjen.
Det hendte vi fikk til at brødrene mine med familie også kom, som bodde i Askim og bor i Sandefjord. Da slapp vi å kjøre dit også. ☺️
Vi må få til en Sandefjordtur snart, for det er lillebroren min og familien hans vi har fått minst tid sammen med. Og det føler jeg på, for jeg har jo nesten ikke blitt noe kjent med ungene deres. Blir bare ved selskapeligheter og begravelser, og det skal ikke være sånn.
Håper å få de til å komme hit en tur også 🥰
Vel, det var litt info om hvorfor jeg synes jeg har fått til mye mindre denne gangen. Så det som for meg virker lite, er mye for andre. Men i forhold til hva kroppen min i utgangspunktet orker nå, så klarte jeg mye denne gangen også.
Går mye på viljen, og heldigvis gikk det noe bedre enn forventet, men i dag kjenner jeg at kroppen protesterer. Både med hodepine, kvalme, svette og smerter, og det er vel ikke så rart. Det kommer jo som regel litt etterpå når jeg har gjort mye.
Og jeg må jo huske på at, ikke bare har jeg ME og angina, men jeg har passert 61 år også…er vel naturlig å ikke orke like mye da ☺️
Det blir lite gjort i dag ihvertfall.
Har fått satt på vaskemaskin med skitne klær, og pakket ut. Ellers bare koser vi oss inne. Heldige med været, for det er jo godt å se ut på regn når vi skal slappe av.
Olav tente opp i den nye vedovnen, og jeg skal si deg den varmer godt, og raskt. Med 11 grader ute, så er det godt å få litt sånn varme i huset, men jeg tror ikke han kan legge i mer nå, da må jeg gå i andre etg. 😄
Håper du har en fin dag, og at “Hans” farer pent med dere alle. Han skal visst ikke komme så voldsomt her, og greit er det.
Kommer sterkere tilbake med å lese og kommentere hos dere etterhvert 😘
Nyt mandagen og en nye uke i august.
Legger ved bilder av solnedgangen og Aidaperla i går kveld like før vi la oss 🙂
Og når jeg kjenner at jeg kan si disse ordene, så er vel mest det såre, og følelsen av å være lei seg, som kommer..
Har du noen gang hatt forventninger, også skjer ikke det du trodde skulle skje?
Og det fordi forventningen gjaldt andre, og ting du tok som en selvfølge (ut fra slik du er og gjør selv), ikke ble innfridd..
Det er ofte da denne såre følelsen kommer. Den følelsen av å ikke være verdt såpass engang..
Jeg har blitt flinkere til å kaste det raskere av meg, men det svir like godt med det samme, nå som før.
Bare det at etter gjentatte ganger, så blir en litt mer herdet. Men jeg tror aldri en kan bli så herdet at en ikke kjenner det såre med det samme det skjer..
Det er livet det også…forventninger, skuffelser, misforståelser osv….
Frodith skrev så fint om gleden i dag, og jeg hadde tenkt å henge meg på det, men så skjer livet, og da ble det et litt annerledes innlegg først..
Nå skal jeg velge å glede meg over ting jeg har i livet her og nå, så går den såre følelsen over snart ☺️
– Mannen min, som er så veldig lik meg på mange vis, og som jeg har det så godt sammen med
– Sola som kommer litt igjennom tåkeskyene
– At vi klarte å klippe plen og kanter i dag også
– At vi har mat, og kan spise oss mette i dag også
Ja, ikke bare tankene, de vonde følelsene også. De som bare er der plutselig når du våkner..
Har jeg drømt noe kanskje? Vet ikke, det bare var der når jeg våknet.
Og nå trenger du ikke gi meg gode råd, eller tips til hvordan jeg skal få de vekk, og tenke positivt og alt det der.
Du skjønner, jeg kan det så veldig godt..😉
Men enkelte ting får jeg ikke gjort noe med. Akkurat det som sliter mest, er det bare et menneske som kan gjøre noe med, og det er ikke meg dessverre.
Da hadde jeg gjort noe med det, ja jeg har prøvd også…
Jeg skal nok klare å riste det av meg igjen, men jeg vet også at det vil dukke opp når jeg trenger de vonde tankene minst..
Hadde vært fint å bare kunne velge bort…
Men det kan jeg ikke..
Kan velge bort tankene på det, men når de dukker opp plutselig etter gode dager, og god søvn, ja, da sitter det i både hode og kropp en stund.
Dagen i dag har vært god, men inni meg er det ikke godt likevel..
Gråten sitter på lur, og det skal lite til for å velte “lasset”..
Har hatt en times siesta, og jeg sovner fort, og sover lenger enn vanlig..veldig mye trøtt for tida. Og da hadde det vært fint å sovne like fort om kvelden, og på natten..
Jaja, det går seg til, og heldige meg har snille mannen min, som er her enten jeg smiler eller gråter..❤️
I dag kunne jeg nok trengt å gå en lang tur for å lufte hodet, men kroppen nekter å være med på det. Så her sitter jeg, i sofakroken..hører og ser tour the France, snakker med mannen, skriver her, og ser ut på det regntunge været. Og han vet ikke hvordan det er inni meg, skal få slippe det i dag..
Så, poff, gikk lufta ut, og jeg ramlet nesten pladask ned igjen…
Neida, jeg klarte å stoppe det i dag, og jeg har sitti på hendene mine fram til nå..
Ikke bokstavelig da, jeg har klippet kanter, og fiksa litt ute, så hendene er i gang de, er vel mer fingre over tastatur jeg har holdt igjen til nå.
Det jeg har lyst til å skrive i dag, det skal jeg eventuelt skrive på et lukka Word dokument.
For noen ganger, så blir snille meg rene lemenet…. du vet at de kan bli så sinte at de sprekke?
Lemen som hisses opp, kan plutselig falle om i krampetrekninger og dø. Den vanlige oppfatningen er at de blir så sinte at de «sprekker», men årsaken bak er trolig langvarig stress som kulminerer i en sjokksituasjon
Hentet fra Store norske leksikon
Noen ganger blir jeg først sint, så oppgitt, så lei, så indignert og irritert….og når jeg kjenner på mange følelser på en gang, da kommer skrivetrangen 😉
Et rart blogginnlegg tenker du sikkert nå, det ville jeg tenkt 😄
Men jeg må bare få ut litt, selv om jeg ikke skriver om årsaken. Jeg har nemlig lært at jeg trenger ikke forklare meg, og jeg kan skrive hva jeg vil her, for det er jeg som bestemmer 😁
Sånn, da begynner det å bli mer luft i ballongen igjen 😉☺️
Jeg er ikke helt til stede når jeg har det sånn…er her, men orker liksom ikke forholde meg til ting, og folk på samme måte som når hue er på plass. Vil egentlig bare være for meg selv og i fred..
Heldigvis er den svarte sekken borte, den forsvinner ofte av seg selv, og det vet jeg jo, men fort gjort å glemme det når jeg er midt i, og inni “sekken”. Eller det er ikke helt riktig, for den forsvinner oftest når jeg klarer å kaste av meg ting jeg grubler, bekymrer meg over, og blir lei meg for..
Vi har gjort litt andre ting denne uka, bare for å bryte opp litt. Vi har farta litt, vært på Kafé ..ikke gjort så veldig mye praktisk jobbing..
Vært midt i dyreparken i Gjengstøa…Gjengstøa zoo og jeg har til og med vært på en liten Topptur, denne gangen ikke i reprise 😉
Kan vise deg den senere 🙂
I dag er vi begge litt trøtte, og late, det har regnet mye i går og i dag, så,det var perfekt dag for avslapning. Dessuten er det fredag, og nesten helg 🙂
Jeg fikk strøket klærne mens jeg hørte lydboka Atlas, så har vi sitti her i “gammelstua” og tatt oss en tur “på kafé” igjen. 😉
Vi kjøpte nemlig ikke bare med oss skolebrød i går, neida…vi skeier ut med ostekake i dag. 😁😄
Jeg stryker klær med utsikt over hagen, mot sjøen, og fikk igjen øye på rådyr.
Det er visst mye god mat rundt her ☺️
Når jeg så kom ned til kaffe og kake, fikk jeg snap fra søskenbarnet til Olav.
Han bor slik til at han ser alle cruiseskip som kommer nordfra, før oss, og da får jeg jo ofte vite at det kommer et skip eller flere vår vei.
I dag var det
Så som du skjønner, så er det ikke kjedelig her vi bor.
Mye underholdning 😀
Det som er godt med at hue er på plass igjen, er at jeg plutselig finner glede i bloggen igjen, har mye å skrive om og vise dere. Jeg har jo vært helt tom der også en stund..
Ikke minst var det følelsen, den gode følelsen jeg har pleid å ha her, i og rundt Huset, som plutselig var tilbake da jeg gikk ut og sjekket postkassa tidligere i dag. Regnværet hadde gitt seg, og alt er frodig og grønt, sjøen rolig og det luktet sommer 🙂
Den følelsen av glede og takknemlighet for at vi bor her, at vi kan nyte alt dette rundt oss, og den tryggheten jeg kjenner her. ☺️
Sååå godt å kjenne disse gode tankene og følelsene etter en lang tids dvale 🥰
Hva er best for deg? Ikke la noen fortelle hva som er best for deg.
Når du blir sliten, så ta deg litt tid. La verden bare rase forbi. Det kommer til et punkt hvor kroppen sier stopp, da er det viktig å stoppe opp. Ta vare på deg selv spesielt når du er lei. La ingen fortelle hva som er best for deg.
When you get tired, take some time. Let the world just pass by. It comes to a point where the body says stop, then it is important to stop. Take care of yourself especially when you´re tired. Let no one tell you what´s best for you.
Mannen min er flink til dette. Han kan ta en hel dag hvor han ikke gjør noen ting. Er han sliten, i dårlig form, da tar han hviledag..og da sier han ikke at han er sliten. Jeg ser det på lang avstand uansett.
Allikevel klarer ikke jeg å gjøre det samme.
Jeg gjør det som må gjøres uansett, og så må jeg jo forklare hvorfor jeg ikke orker så mye, eller hvorfor jeg går og legger meg litt.
Han har ikke bedt meg om å forklare noenting, men om jeg ikke gjør det, så er det ikke alltid han har forstått at jeg ikke orker. “Du må jo si ifra “, sier han da.
Det syns nemlig ikke så godt på meg. Ikke fordi jeg er så flink eller noe, jeg er bare vant til å skjule hvordan jeg har det…og spesielt innerst inne.
Men når det først går hull på maska, da er han den beste støtten jeg kan ha.
Ikke alltid jeg får trøst, eller klem. Men vi kan snakke om det, og da er han flink til å sette fingeren på hva som trykker meg, og gang på gang forstår jeg at han ser og forstår mer enn jeg tror, (innimellom) han tar bare ikke tak i det før han må.
Og det er greit, for da får jeg gått igjennom ting selv først, også er jeg mer klar for å ta i mot det han kommer med av råd, tips, og så trøst om det trengs.
Utfordringen er at vi to er veldig like på mange vis, og det er også veldig godt..
Fra dagen vi traff hverandre, har vi ofte følt, lest den andres tanker og følelser til en viss grad, og jeg har nok en utvidet sans på at jeg kjenner hans følelser på meg selv ofte, og kan forveksle det med at det er mine følelser.
Det er ekstra slitsomt, for det får ikke jeg gjort noe med.
Men da tar jeg litt tid for meg selv, enten nede ved sjøen, en liten gåtur, eller i senga, en timeout.
Bare litt alenetid gir meg ofte klarere hode og tanker, og den siste tiden har jeg blitt flinkere til akkurat dette.
Før var det beste medisin, det å gå en tur, gjerne en lang tur. Nå er det ikke ofte jeg klarer lange turer, men vi bor jo så fint midt i naturen, med sjøen, skogen og fjell rundt oss, så jeg kan gå for meg selv nesten rett utenfor døra..ofte en tur i hagen om det er kun det jeg klarer.
For meg er ikke det beste å være med folk, eller farte…
Jeg nyter, og får energi mest alene. Men ja, jeg trenger å treffe andre, være en del av noe, føle meg trygg sammen med folk. Og jeg har tidligere vært med på mye forskjellig, men har ikke det behovet lenger..
Og hjemmekjær, har jeg alltid vært. Nyter en hel dag alene, om jeg skulle få det. Også er det godt å kjenne at jeg savner mannen om det blir for lenge. ❤️
Litt tanker på bloggen i dag også. Greit å ikke bare skrive ting av meg for meg selv. Jeg gjør det også når det trengs, og da kommer de innerste, private tankene, og lagres med passord 😉🙂
Ser jo på kommentarene på gårsdagens innlegg, at det kanskje gjør godt for andre også at jeg deler litt åpent om dette.
God klem til deg som leser, og som trenger en klem akkurat nå 🥰❤️
Vi ønsker jo begge å være med både her i Trøndelag og i Østfold.
Heldigvis har vi nå fått datoene, og det blir forskjellige helger, men 2 helger etterhverandre.
Så da skal vi få med oss alle 3, og det ble vi glade for.
Så lite som vi er med på, så er det så kjedelig når feks 2 ting vi gjerne vil på, blir på samme dag, eller helg.
Da får vi jo ikke i pose og sekk 😉
Og akkurat det har vi opplevd flere ganger med andre ting. Feks en konsert vi gjerne skulle vært på når det endelig var så nærme som på Kyrksæterøra, men så falt helgen samtidig med noe annet vi ikke kunne velge bort. Da er det litt kjedelig, for vi er ikke så ofte på konserter e.l
Men sånn er det bare..
Noen ganger er det ting som kan samsnakkes om, eller man vet at det blir samtidig, også kan det endres.
Har du noen gang opplevd at ting du gjerne vil være med på faller på samme dato?
Det kan bli koselig selv om hele kroppen, og hodet skriker etter oksygen og energi når jeg våkner.
Jeg fikk nemlig melding i går fra Ingunn, hun som bor på andre siden av sundet her, om jeg hadde tid til å komme en tur.
Hun trengte hjelp til strikking, for jeg var så flink til det, skrev hun. 😳
Vel, jeg måtte jo si ifra, at jeg absolutt ikke er flink til å strikke, å ihvertfall ikke lese og forstå mønster etc. Bare å spørre Randi Natheless ☺️
Men jeg kunne da komme for å skravle litt…
Så jeg gikk dit ved 11 tiden i dag. Det tar under 10 min, men det var langt nok i dag ☺️
Heldigvis var det opphold da jeg gikk, for det har sludda, hagla, og regna i byger i hele dag
Vinka over til mannen min ☺️ Men tror ikke han så det 😄
Jeg gikk hjem igjen etter et par timer, og da var det bare å finne sofaen. Hadde jo blitt servert mye godt, så jeg var mett kan du si 😁
Lite bilder på turen hjem, men litt granbar var jo fint motiv 🙂
Utpå ettermiddagen lagde jeg middag, og i dag ble det stekt sei igjen.
Resten av ettermiddagen og kvelden har jeg stort sett ligget på sofaen. Jeg sliter så med pusten, og brystryggsmerter igjen. Er tilbake der jeg var før Utblokkinga og jeg kan ikke si jeg liker det.
Tiden får vise hva det er…for jeg har ikke mulighet til å ligge på sofaen hele dagen. Gjør minimalt i huset, men noe må bare gjøres. Og Olav har nok annet å gjøre, i tillegg til at han heller ikke er bra, så sånn går no dagan. Ellers har vi det bra😂☺️
