Det er jo nesten sommertemperatur i Halden i dag. Jeg måtte ordne litt på gravene i dag, og et ærend ned til en butikk like ved havna, og da benyttet jeg anledningen til å sette meg litt på en benk der. Så deilig å nyte sola, høre måkeskrik og se sjøen.
Ble ikke sånn veldig lenge, men nok til at jeg kjente på gleden over våren og sommeren som ligger foran oss.
Det blir sånn som Wenche skrev i en kommentar på dette innlegget i går, sangen begynner å surre i hodet:
De nære ting
Ditt sinn monne flyve så vide omkring. Det er som du glemmer de nære ting. Det er som du aldri en time har fred, du lengter bestandig et annet sted. Du syns dine dager er usle og grå. Hva er det du søker ? Hva venter du på ? Når aldri du unner deg rast eller ro, kan ingen ting vokse, og intet gro. Gå inn i din stue. Hvor liten den er, så rommer den noe ditt hjerte har kjær. På ropet i skogen skal ingen få svar. Finn veien tilbake til det du har. Den lykken du søker bak blånende fjell kan hende du alltid har eiet den selv. Du skal ikke jage i hvileløs ring, men lær deg å elske de nære ting. Tekst: Arne Paasche Aasen Tone: Kurt Foss / Reidar Bøe
Det er en sang som jeg ofte kommer tilbake til og synger på. Det var svigermor sin favorittsang. Hun sang den ofte og spilte piano til. Jeg var så heldig at jeg fikk filme henne, så vi har det på video.
Jeg har alltid vært flink til å nyte de nære ting. Som barn, ungdom og voksen. Når jeg ikke lenger nyter det, da er jeg ikke helt i “vater” og da må jeg finne tilbake til den gleden. Hverdagen og de små ting er de beste.
Derfor tar jeg noen minutter som i dag til å nyte sola ved havna, lunsjen på balkongen, og hvilen i senga. Tenker ikke på det som at jeg må, men at jeg er heldig som kan og får lov til å hvile når jeg trenger det.
Ikke så lett å gå og legge seg når det er så fint ute, men samtidig kjenner jeg hvor godt det gjør meg, og da kan jeg kose meg med sola innimellom disse hvilestundene. Orker jo ikke sitte ute hele dagen likevel.
Og nå, etter å ha sitti litt ute, kan jeg sitte her i sofakroken, se og kjenne sola varme gjennom stuevinduet og er så takknemlig for at jeg har denne muligheten.
Men så fant vi ut, det gjorde ihvertfall jeg, at jeg får det ikke til!
Livet mitt er ikke, ble ikke perfekt, og neimen om jeg har klart å oppføre meg perfekt så veldig ofte akkurat..
Ikke fikk jeg perfekt kropp heller, uansett hvor tynn jeg var som ungdom, hvor fin jeg var på håret e.l. så syntes jeg alle andre var så mye slankere, penere og perfekte enn meg.. Når jeg ser bilder fra den tiden, så var jeg en helt normal ungdom, hverken pen eller stygg, men helt ok.
Her har jeg blitt 2 barnsmamma, og jeg burde ikke være helt misfornøyd liksom… Joda, nesa er spiss, og tanna skjev, men hva gjør vel det. Det synes ikke så godt.,,ikke så godt som det gjør nå ihvertfall.. Jeg har hørt og lest de flotteste fotomodellene klage på et eller annet…vi blir aldri fornøyde sjøl…
Mitt usminkede jeg
Det er livet det! Hvis du møter noen, eller er perfekt sjøl, gi meg gjerne “oppskrifta” 😄
Jeg leste en bok denne uka og da var det ei som ble mamma for første gang som visste at hun ikke kunne oppdra barnet selv for hun var døende av kreft. Og på grunn av medisiner, kunne hun heller ikke amme henne.
Da sa hun til søstra si:
“Men jeg ville at alt skulle være perfekt for henne” og nå får hun ikke engang melk av meg”
Søstra hennes svare så fint:
“Det perfekte finnes ikke. Det er bedre at hun lærer det nå, enn at hun skal holde fast ved en feilaktig illustrasjon om at livet bør være, og en dag skal bli perfekt. Livet er et eneste herlig rot. Kaotisk, tragisk, fantastisk og merkelig. “
Dette synes jeg var så bra sagt (skrevet) at jeg måtte skrive litt om det.
Tenk om vi kunne fått det inn fra vi var små, at det perfekte finnes ikke. Livet er akkurat sånn det beskrives her:
Fantastisk, kaotisk, merkelig og tragisk. Alt i en eneste lapskaus!
Det er sånn jeg har opplevd livet. Ikke mye har blitt slik jeg tenkte da jeg var lita, ungdom og voksen. Ting skjer, livet skjer, vi tar valg, og det er noen ganger en har følelsen av at en bare må holde seg godt fast i karusellen som går altfor fort innimellom, og flyte med så godt en kan, slik en elv renner og kommer seg forbi, eller finner nye veier når hindringer kommer i veien..
Og vet du, når vi gjør det, så ordner det meste seg. For da er vi mer åpne for å “lytte” til ting som dukker opp, “se” ting som kommer i vår vei, og når vi da følger magefølelsen, så ordner det meste seg, og til rett tid.
Kanskje ikke den tiden vi selv mener er rett tid, men den tiden som virkelig er den rette tiden!
Ble det litt innvikla synes du? Nei, det er egentlig ikke det.
For meg så forenkler det livet veldig, når jeg ikke prøver å gruble meg i hjel for å finne ut av ting. Og tro meg, jeg har grubla på veldig mye gjennom livet!
Da lurer du sikkert på om jeg bare lar “skjebnen” bestemme. Nei, jeg gjør ikke det. Som du som har fulgt meg en stund sikkert har fått med deg, så har jeg en tro.
Jeg tror på Gud, på Jesus, og jeg tror på veiledning, og på at når jeg legger alt i Guds hånd, så vil ting ordne seg…på den ene eller andre måten. Og det har alltid gjort det.
Når ting ikke ordner seg, så er det stort sett fordi jeg ikke har vært lydhør, eller gått i mot magefølelsen…det viser seg som oftest veldig raskt. Og da er det bare hvordan vi/jeg forholder meg til det etterpå….er det mulig å rette opp i ting?
Ja, det er det, men det kan koste deg masse krefter og energi, og det kan gå utover noen eller noe. Men etterpå så blir alt som oftest mye bedre. Og det en må gjøre først, er å forandre tankegangen. Ikke tenke så negativt at en ikke klarer å se det positive.
Se hvor godt en har det. Jeg har ikke et perfekt lit, er ikke perfekt, men jeg har det godt. Jeg har familie, jeg har venner og det er mange som har lyst til å være sammen med meg, og de som ikke har lyst til det, må få lov til å slippe. Har ikke lyst til å være sammen med alle jeg møter jeg heller….
Jeg har tak over hodet, en koselig leilighet (som heller ikke er perfekt) og jeg kan stå opp hver morgen helt sjøl.
Hvorfor skal jeg da holde på å klage over alt mulig?’
Ser jeg meg tilbake så ser jeg at livet mitt har hatt det meste av alle slags forskjellige av ingredienser, og livet mitt har vært godt til tross for nedturer også. Jeg hadde ikke lært å sette pris på de gode dagene om ikke jeg hadde hatt noen “vonde” dager også..
I fare for at jeg skriver meg helt bort, så går jeg tilbake til der jeg begynte:
Livet er ikke, blir ikke noen gang perfekt, men det er livet her, og nå!
Det er noen som lurer på det ettersom jeg er så lite på blogg for tida. Nå kom jeg jo endelig med et innlegg i går, og det er koselig å stikke innom igjen.
Skal stikke innom dere sånn etterhvert også, men ikke sikkert det blir så mange kommentarer. Ikke fordi jeg ikke har noen tanker eller liker det jeg leser og ser, men kapasiteten er dårlig til det for tida.
Jeg følger i utgangspunktet mange av dere, og savner den kontakten jeg hadde her inne før, samtidig som jeg ikke har overskudd til å følge opp her.
Men ja, jeg har det bra! 😀 Som ei sa til meg på søndag: Du ser jo ikke syk ut! Nei, med sminke og stylet litt opp, så ser jeg helt frisk ut som andre, men innsiden vises ikke på utsiden 😉 Ikke så veldig stylet opp akkurat her da..
Nå for tida er “jobben” min å komme i bedre form i kroppen. Jeg har lagt om kosten en del, og prøver å ikke gjøre mer enn det kroppen tillater. Jeg ønsker så inderlig å orke mer, og kunne gjøre det jeg har lyst til når ting dukker opp, men enda så er ikke kroppen der.
Men jeg har blitt bedre enn jeg var i januar, selv om jeg merker godt når jeg går over tålegrensen, og får som regel en smell et par dager etter at jeg har gjort for mye.. Dette er i dag, og jeg har stort sett hatt en rolig dag, med mye hvile i senga. Allikevel en stresset dag.
Jeg ble bedt med en uke til Kypros av tanta mi. Hun skulle dra en tur, og ville ha meg med. Så jeg bestilte flybillett, for jeg tenkte at jeg hadde godt av å komme bort litt.
Når dagen nærmet seg kjente jeg at nei….det går ikke. Først er det tur til Gardermoen, sjekke inn, gå og stå og vente. Så selve flyturen på 4, 5 timer og en kort tur til leiligheten.
Så var det å være sammen med henne en uke, og jeg kunne gjøre som jeg ønsket, hvile så mye jeg trengte og når jeg trengte det..kunne det bli bedre liksom?
To av mine søskenbarn kom til å være i naboleiligheten, og det hadde vært veldig koselig å være sammen med dem litt også, men jeg måtte bare avbestille billetten og bli hjemme. Jeg turte ikke ta sjansen på at alt jeg har klart å bygge opp over tid nå skulle bli tilbakeslag igjen. For det å være sosial tapper også veldig mye. Og jeg kjenner meg selv så godt at når det er folk i nærheten, ja, da har jeg lyst til å være sammen med dem og ikke bare ligge på et rom for meg sjøl.
Her ligger hun og koser seg på stranda. Ser du henne ikke? Hun ligger til høyre i bildet, men jeg klippet bort føttene jeg 🤭
Jeg koser meg hjemme også jeg, og det ble veldig fint vær her også, så jeg fikk gått noen småturer og åpnet sesongen på balkongen og nøt sola her i stedet.
Tulipanene henger med hodet, for det ble kokt i vannet etterhvert. Men jeg fikk kjøla de ned så de reiste seg igjen 😄
Koselig å ta lunsjen på balkongen
Det ble en kveldstur i solnedgangen
Lørdag kom broren min og kona på besøk for å se leiligheten min, før vi dro ned til havna for å spise lunsj. Søstra mi Raquél kom også. Det var veldig koselig, og god mat på Bryggekanten restaurant som åpnet for sesongen dagen før.
Raquél tok dette bilde, og som du kan se, så er hun med også, som en skygge 😀
Etterpå var det bare å dra hjem og hvile resten av dagen. Det ble hele 4,5 timer så det ble litt for lenge, men det var så koselig å snakke med søstra mi en stund etterpå også.
Dagen etter følte jeg at formen var ganske grei, og når Malin, barnebarnet mitt sendte melding på morran og inviterte meg på møte i menigheten hun går i, så valgte jeg å dra dit til kl 11.
Det ble en veldig fin opplevelse, og jeg har begynt å bli litt kjent med enkelte i menigheten der, så jeg ble til kirkekaffen også. Lurt? Nei, men veldig koselig!
Etter det har jeg bare vært hjemme, og i går og i dag har jeg kjent at jeg gikk over tålegrensen for kroppen disse to dagene, så jeg må hvile og hvile. Om det er kjedelig?
Vel, jeg kjeder meg ikke uansett, men jeg har veldig lyst til å orke mer. For når sola kom i dag, så tenkte jeg at jeg MÅ ut en liten tur, men neida, det var ikke kroppen enig i. Så det ble en times tid i senga i stedet.
Og nå burde jeg bare hvile i stedet for å skrive her, men jeg fikk sånn plutselig lyst sjø, til å oppdatere litt igjen. Både for min egen del, og kanskje for deg som stikker innom. Og har jeg lyst er det bare å skrive i vei, for den lysta har vært veldig fraværende en stund 😁
Hvis du ikke fikk med deg innlegget om den nye veska mi i går, så finner du det her
Dette er en annen veske Wenche har hekla 😀
Ellers tok jeg en liten halvtime og malte litt i dag. Tenkte å bruke opp noe maling jeg hadde igjen fra forrige maleøkt, men den hadde tørka helt opp, så da ble det bare litt fullføring av et jeg malte for en stund siden..
Ikke et mesterverk akkurat, men morsomt var det å male 🤭
og øvde meg på små mennesker ☺️
Nå skal jeg få lagt til bilder her, så blir det jammen meg 2 dager med innlegg…herlighet så flink jeg er! Haha….😂
Men nå sliter jeg med å få trukket pusten skikkelig igjen, så jeg får komme meg i horisontalen på sofaen. Gjorde alt annet enn det jeg tenkte å gjøre her på pc,n igjen, men det var så koselig å skrive litt igjen. Håper jeg skal klare å lage flere innlegg de neste dagene. Må jo ikke være så lange som jeg har en tendens til når jeg først skriver.
Håper du har det bra og nyter at våren er her. Sola varmer, og det er godt at dagene er lengre og lysere!
Lev livet lykkelig! (slik skrev vi i minnebøkene i “gamle dager” ) Bustete og blid her jeg sitter i sofaen og kjenner sola varmer gjennom ruta 😄
Jeg håper du tar deg tid til å scrolle helt ned. Det er fort gjort, for det er lite å lese, men viktige ord fra Kong Harald i Nyttårstalen, og de ordene talte til meg, og jeg håper de også taler til deg <3
Etter en sen kveld pga veldig mye rakettoppskyting rundt her, ble det også litt sen morgen.
Men jeg våknet med gode tanker og følelser, og det smakte godt med en god frokost.
Det begynte jo å snø i går ettermiddag, og det blir lyst og fint med snøen. Greit at det ikke har kommet så veldig mye også. Slipper å måke så langt.
Jeg hadde naboen og hennes barnebarn på middag i går. Egentlig hadde jeg tenkt å være alene, men de to var også alene og enkelt å be siden de bare må gå opp trappa 😉 Her ser du resten av den middagen som jeg nøt i dag.
Det ble kyllingfilet som “kalkun” og det var perfekt middag syntes gjestene mine også. Sausen ble visst veldig god 😀
Etter en veldig rolig dag foran tv, og pc med litt diverse, måtte jeg ut en liten tur for å få litt frisk luft. Med en kropp som absolutt ikke er i slaget etter julefeiringa, så gjorde det litt godt likevel. Trenger jo ikke gå så langt..
Heldigvis er det ikke alle som har fjernet julepynt og lys enda.
Du som har fulgt meg noen år her i bloggen, vet jo at jeg er veldig glad i snø, og kveldsturer i mørket 😉
Tror du ikke jeg måtte lage en engel igjen? Kan jo ikke dy meg når ingen ser meg. Men herlighet, ikke lett å komme opp med den stive og vonde kroppen her nå. Men jeg klarte det! 😀
Da har et år gått igjen, og jeg er glad for at 2024 nå ligger bak meg, og at 2025 er foran meg, med blanke ark og forhåpentligvis et enklere og bedre år…for meg og for alle andre!
Har tenkt å komme med litt oppsummering av jula i et annet innlegg. Burde jo vært først, men det spiller ingen rolle tenker jeg. Bestemmer sjøl sjø 😀
I går var jeg en tur nede ved Tistasenteret for et lite ærend.Da møtte jeg en av pleierene fra sykehjemmet mamma var på de siste årene før hun døde.
En dame som virkelig er på rett plass, og har et stort hjerte for de hun har ansvar for. Mamma var så glad i henne, og vi pårørende ble også det. Samme når jeg ringte og traff på henne, så tok hun seg tid til å svare på ting jeg lurte på, og tok med tlf inn til mamma så jeg fikk snakke med henne. Nå vurderer hun å si opp jobben, for hun orker ikke mer. Orker ikke gå hjem med følelsen av å ikke har gjort nok, ikke ha strukket til for brukerne..og sine kollegaer. Hun får høre at hun er limet på avdelingen, for hun ser og bryr seg…om! Og slike skal vi miste?
Det er ikke bare hun som er slik, de fleste ansatte gjør alt de kan for at vi pårørende skulle bli hørt, sett og få svar, og for å ta seg av våre kjære så godt de kan.
Merket godt på mamma om det var noen med empati og varme som tok seg av henne, for det er nemlig ikke alle som er slik selv om de jobber på sykehjem, sykehus eller andre omsorgsyrker.
Men det var ikke det jeg først og fremst ville skrive om nå, for jeg tror at mange hadde kunne vise mer empati, ikke miste gleden over å gi omsorg, om de ikke hadde det så travelt, fordi de er for få, og har altfor liten tid til det de skal gjøre.
I alle yrker nå, så er det snakk om effektivitet og færre på jobb, for det må spares penger.. Det betyr at de som er igjen må jobbe raskere, springe fortere, osv..
Ofte har de ikke tid til å spise lunsj, og nesten ikke tid til å gå på toalettet engang. Vi har hørt om mange sykepleiere som har det sånn, og det er ikke bare under pandemien det var og er sånn..
Og hvorfor?
Fordi det sitter noen høyere opp som nedbemanner, effektiviserer, sier at det skal gjøres sånn eller slik, og de som er på “gulvet” har ikke noe de skulle sagt. For igjen er det pengene som rår, og de har vi jo ikke mange av her i Norge…eller?
De blir pålagt flere arbeidsoppgaver, men er færre hender..
Tror ikke noen av sykepleierne/hjelpepleierne føler at de er for høyt utdannet til å kunne smøre noen brødskiver, eller lage enkel varm lunsj eller middag, men det går utover oppgavene de egentlig burde gjøre. De burde kunne ta seg tid til å sette seg ned å prate, trøste, gi den omsorgen syke og eldre trenger i tunge stunder.
Her i Halden blir det bare verre og verre, for det er så dårlig økonomi, det blir færre folk til oppgavene, og det skjæres ned mer og mer.
Det er ikke bare i Halden det er sånn, det er over hele landet. Men igjen spør jeg; det er jo penger nok..eller?
Jeg sier ikke at vi ikke skal sende penger til andre land som er i nød, jeg sier ikke at vi ikke skal hjelpe, men skal det virkelig være slik at vi skal grue oss til å bli syke og gamle, at det skal være bedre å sitte i fengsel enn å komme på sykehjem? Når det gjelder både mat og tilbud til aktiviteter m.m.
Vi hører snart ikke om annet enn at mange blir utbrente og sykmeldte, og slutter i jobbene sine fordi de ikke orker mer følelsen av at de ikke får gjort en god jobb.
Det er få som er så kyniske at de ikke blir berørt av å ikke ha tid til å gjøre jobben sin skikkelig.
Jeg har selv fått høre at jeg ikke må være så nøye i jobben, at jeg ikke var kynisk nok til en stilling jeg søkte på…og det av en, som etter en liten stund sluttet i jobben pga den personen som var hans leder igjen, som var kynisk nok… Han var derimot ikke like kynisk og klarte ikke jobbe på den måten han heller.
Må vi virkelig bli kyniske og “kalde” for å takle å jobbe med mennesker? Er det et slikt samfunn vi ønsker oss?
De som sitter på sine kontorer, møter og bestemmer og teller kroner og ører, tenker de på at de også en dag kan bli syke og gamle? At det kan være de selv som blir liggende lenge uten å få stell fordi det er for få folk på jobb?
Og alle disse konsulentene som hyres inn for å finne måter å effektivisere på? Har de noen gang jobbet med det de skal sitte og finne løsninger i en arbeidsdag på?
Da jeg jobbet i Trondheim kommune som renholder på sykehjem, skoler og barnehager fikk jeg en leder som var villig til å bli med ut og vaske en hel dag. Jeg var litt frampå som vanlig og sa at jeg syntes alle som skulle lede renholdere burde ha vært med ut og jobbet, og se hvor “skoen” trykket. Og tror du ikke han ble med meg en hel dag 😀
Han syntes det var veldig lærerikt og det ga han en innsikt som gjorde at han kunne forstå og se det vi snakket om på en helt annet måte enn om han ikke hadde blitt med og vasket. Jeg lot han ikke engang slippe unna å vaske toaletter, og de er det mange av på sykehjem 😉
Tror jeg har fått fram budskapet mitt i dag, måtte bare skrive det av meg. ☺️
I dag er det gråvær og regn og jeg koser meg innendørs, men på mandag var det sol og flott i parken i Halden
Litt oppdaterting fra meg. Jeg hopper over mye nå, men skal komme tilbake til det siden.
I dag har jeg tømt rommet hos sønnen min for mine ting.
Hadde egentlig tenkt å være en eller to netter til, for flyttebilen kommer ikke før lørdag og henter de tyngste tingene.
Men så dro gutta på campingtur, og plutselig følte jeg meg veldig alene i det store huset deres, og dessuten kjente jeg at jeg hadde lyst til å komme til mitt eget snart, så da passet det fint.
Da var det bare å sjaue i vei. Fikk ryddet og ordnet litt nede først, og jeg hadde vært i leiligheten på formiddagen med et lass, stoler til balkongen om mer..så nå tok jeg de tinga som var igjen som jeg fint klarer å bære sjøl, pakket alt fra rommet ut i bilen, og jeg var gjennomvåt av svette. Noen esker bar jeg på loftet til sønnen min også..
Det har vært en veldig varm og fin sensommerdag, så jeg var bare nødt til å ta meg en dukkert. Orket ikke dra på stranda, men du vet, jeg har badet i stampen før jeg 😁
Så var det å lukke og låse..
Takk for mange fine dager som okkupant 😄 og at dere hadde tålmodighet med å ha mor i huset i nesten 3 mnd Sven og Billy 🥰 Dere er helt unike, og snille begge to 😍
Deretter dro jeg og handlet litt mat, og slappet av utenfor butikken etterpå..
En tur innom grava til foreldrene mine for å vanne litt ble det også..
Så var det å bære alt fra bilen og opp I leiligheten, 3.etg for å få litt trim 😄
Var heldigvis ikke full bil i kveld.
Her er bilen parkert…på min plass i gården. ☺️
Jeg har nytt solnedgangen fra balkongen, og har virkelig fått leilighet med utsikt 😀
Denne utsikten må dere venne dere til nå. 😁🙈 Blir nok en del bilder herfra 😄
Men nå har jeg ligget i sofaen lenge nok. Den kom ungene mine med i går
Det var ikke helt enkelt å få den inn døra, men det hjalp å ta av bena 😄
Sofaen til barnebarnet mitt Sarah, passet perfekt her. Hun flytter jo til Kristiansand i morra, dårlig timing for mormor 😳 men veldig artig for jenta. 😀
Jeg kommer til å stortrives her.
Neida, ikke fikk jeg to soverom, og ikke alt jeg ønsket meg, men jeg kjenner meg allerede veldig hjemme her, og snart blir det enda koseligere når tinga kommer på plass.
Har jo også med meg gammelutsikten, så nå kan jeg nyte både utenfor og inne..
Og når jeg får bilder fra Olav 😀
Som her med solnedgangen i Gjengstøa i kveld 🥰
Men nå skal jeg finne senga, en oppblåsbar madrass, for Wenche sa jeg måtte legge meg, og det er en stund siden…så jada, Wenche, jeg legger meg nå 😁😀
Fant ut i natt at det nærmer seg fullmåne igjen. Var da fælt som tida flyr da! 😁
Men i natt sov jeg godt, men tungt. Var oppe noen turer, og det var da jeg plutselig så månen. Den var så flott, gul og stor! Nå har jeg bare mobilkamera så det blir ikke like bra som med speilreflekskamera…men fint likevel ☺️
Sitter fortsatt i senga jeg..prøver å være litt flink til å ta det med ro på morran, for det er jo ikke noen hast med å stå opp. Og da får kroppen hvile litt lenger. Tror den har fått litt mye pes det siste året, så jeg må gi den litt tid til å komme seg. Og det er jo ikke så enkelt med flytting og styr, men snart sjø, snart så er jeg i mål.
Har jo fortsatt ME diagnose, og det hender jeg glemmer at jeg må ta flere hvilepauser. Og da mener jeg sånn skikkelige hvilepauser, ikke med tlf og pc og sånt 😉
Det bli en del det når jeg må ordne en del for den nye leiligheten, og mitt nye liv.
Når alt er på plass i skuffer og skap, og jeg kan sitte i sofaen jeg har kjøpt av barnebarnet mitt, og nyte solnedgangen gjennom stuevinduet, eller kanskje jeg sitter på balkongen for å se om jeg ser rådyr m.m, da…da tenker jeg at hodet finner roen igjen…
Kjenner jeg gleder meg veldig til å komme i orden, for å bo i koffert over tid, er slitsomt i grunn. Joda, jeg har fått bruke en del av skapet på rommet jeg “okkuperer” hos gutta mine, men likevel så står det kofferter og esker rundt omkring her
Endelig kommet meg opp…så når innlegget gjøres ferdig og deles, har jet vært oppe en stund 😉
I garasjen står resten av alt jeg eier, så jeg kommer til å nyte denne høsten når alt er på plass. 😀
Jada, jeg vet, det er mye egoinnlegg for tida, men akkurat nå så er det meg, meg og atter meg som står i hue..eller alt jeg skal gjøre m.m.
Vel, jeg tenker litt på andre også, men det kan jeg jo ikke skrive så mye om her vet du. Men prøver å være der for de som trenger meg, og ønsker å ha kontakt nå også. Gjør godt å vite at noen tenker på meg, og jeg på dem. For sammen er vi så mye sterkere!
Fint å be for andre også, ikke bare meg selv ❤️
Og de andre er på ferie, så de trenger meg ikke akkura nå, men en bønn når dem likevel. 🥰
Tenkte først at jeg skulle ta en dag på en strand, men måtte ut og handle litt, og når jeg kom tilbake var jeg allerede sliten.
Sånn er det når jeg er våken store deler av nattan igjen. Skjønner ikke hvorfor jeg skal våkne etter et par timer for så å ikke få sove før etter 3-4 timer ..
Men når jeg først sov, så sov jeg godt. Og jeg hadde i utgangspunktet tenkt å bake eplekake i dag, og etterhvert så gjorde jeg det. Fant ut at det ble for slitsomt å dra på ei strand i dag.. i morra kanskje 😉
Når jeg først skulle bake, måtte jeg jo teste om det gikk å steke eplekake også i airfryeren, så jeg helte litt av røra oppi papirforma, og putta oppi epler. Og det gikk faktisk fint, bortsett fra at denne airfryeren bare steker på en side, og ikke under, så jeg måtte snu den litt. Gikk greit det, så jeg tok en smak til kaffen med litt vaniljeis ved siden av. Helt perfekt smaktsmessig, og kaka i ovnen ble bra som alltid 🙂
Skal fryse ned en del, så har jeg litt til å begynne med i leiligheten. Kanskje jeg orker å bake litt mer også før jeg flytter.
Etterpå måtte jeg ut og gjøre noen flere ærend, og etter en tur ned til havna i Halden..
.. tok jeg meg en tur på grava til foreldrene mine igjen. Fortsatt mangler steinen med navnet til begge to. Den måtte lages helt ny pga feil på den første, så det tar visst lang tid. Trist uten steinen, men håper den kommer på plass snart <3 Det er mange knopper på planta, så snart blomstrer den fint igjen. Litt roser hjelper på 🙂
Savner dem veldig, og det er fortsatt uvant å være i Halden uten å dra for å besøke mamma. Er jo ikke så lenge siden desember når hun fortsatt var her. Hun døde 17.desember..
Sånn er livet, og nå må jeg finne andre som trenger meg etterhvert, men først må jeg komme meg i form og i orden selv. 😉 Tar jo litt tid og krefter det også.
Ellers så fikk jeg melding fra ei jeg gjerne skulle truffet, som viste seg å være i nærheten, men vi må ha det til gode til en annen gang. Da har vi noe å glede seg til 🙂
Håper du har hatt en fin dag. Jeg har hatt det, om enn jeg følte meg litt alene på slutten av dagen.
Sommer er ferietid for alle, og akkurat nå er alle på tur et eller annet sted 😉 Heldigvis går den følelsen fort over igjen. Må regne med litt sånne følelser også.
Til tross for en fin sommerkveld, så finner jeg nok senga tidlig i kveld også. Kroppen er vond, og da er senga god 😉
Og føler meg temmelig mørbanka, og utslitt. Blir litt mye for hu mor om dagen, men det er mye koselig som skjer, og da får jeg bare ta en smell etterpå.
For det første så har jeg sovet dårlig noen netter, bortsett fra nattan hos søstra mi. Da sov jeg veldig godt. Og hun gikk på jobb, og jeg nøt et sjeldent og deilig bad 🙂
Etter at gutta dro på campingtur mandag, sov jeg veldig dårlig til tross for et helt rolig hus for meg selv.
Tror du ikke at når jeg endelig har fått landet når det gjelder leilighet (ja, du leser riktig, mer om det kommer siden), så begynte jeg å gruble på om jeg får plass til alt og hvordan jeg skal få det dit osv.
Så da måtte jeg gå igjennom lista med oversikten over esker og innhold midt på nattan, og skrev hvilke kasser som skal i leiligheten, og hvilke som skal ned i en bod i kjelleren.
Jeg trenger jo ikke ha julepynt og vinterklær oppe nå liksom.
I natt klarte jeg heldigvis å legge bort alt av slike tanker, og etter at eldste søstra mi Rita var her i går ettermiddag, var jeg avslappet og fikk vasket bilen innvendig, gjort rent badet før jeg tok en god dusj. Da gikk jeg rett til sengs etterpå, og sovnet ganske raskt.
Jeg hadde vært hos min nye fastlege på formiddagen, for deretter å gå til min nye frisør her i Halden. Det blir søstra mi Raquél. Hun klippet meg veldig fint, og jeg var fornøyd. Jeg sparer penger, og hun tjener litt…vinn, vinn for begge to 😀 Samtidig får vi en koselig time sammen. ❤️
Nå har jeg fått spist havregrøten, drukket the med Billys ingefærshot, sterk og god, og nå koser jeg meg med å skrive litt her igjen.
Rekker ikke så mye på blogg for tida, men det er jo egentlig positivt det også, for da skjer det jo noe i livet mitt 😄
Nå har i grunn ikke livet mitt vært så veldig kjedelig noen gang, men det har vært litt roligere enn nå, den tiden jeg bodde i Gjengstøa, og det for det meste var bare meg og Olav, og naboene en gang i mellom. Her er bilde fra morgenturen hans i dag.
I dag har jeg tenkt å gjøre minimalt, men skal vaske over noen gulv, kanskje jeg baker en eplekake og har satt på en klesvask. Ellers skal jeg bare roe ned litt i dag. Det er overskyet, og skal regne i følge yr.no, så vi får se da.
Må en tur på butikken etterhvert, men den er jo like i nærheten så det skal gå raskt.
Kanskje en tur over grensa i slutten av uka. Har litt planer om å treffe søstrene mine på Nordby, så vi får se om det passer for alle..og om vi orker 🙂
Vel, nok for denne gang, kommer tilbake med mer oppdatering om ikke så lenge tenker jeg 😉
