Heidis verden MEd ord og bilder I dag begynner resten av mitt liv og det vil jeg leve fullt ut, med de begrensninger og muligheter jeg har

Tror jeg er nødt til å ta en helt rolig dag i dag.  Kjente i går at halsen var veldig uggen, og kroppen ikke god, så jeg skulle vel latt kantklippinga være..

Men så er det jo artig å kunne gjøre litt, og hjelpe til. Og kantklipping er jo noe jeg kan ☺️

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Om det var det kalde badet i stampen  eller at jeg er for sliten, vel, det kan være det samme. Kroppen protesterer, og i dag skal jeg høre på den.  Har jo fortsatt ME så vidt jeg vet, og da kommer reaksjonen i kroppen i ettertid 😉

Sovna tidlig i går, tror jammen meg det var før kl 22, og sov helt til 9 i dag med noen avbrudd på morraskvisten.

Kunne tenkt meg en regnværsdag akkurat i dag, men neida, sola skinner og himmelen er blå…”druer er søte, og du likeså”..

Huff, jeg må ikke la fingrene løpe fra meg…for når jeg skriver noe som minner om et dikt eller lignende, ja, da kommer det ned på “papiret” av seg selv 😀

Lar det stå jeg, for kanskje det fikk deg til å smile litt, og tenke: “Hun der er nå en snåling da”.

Og det er helt sant, jeg er en snåling, litt rar, litt sær, litt snill, litt innmari og myyyye mer..  😄

Husker så godt en vinterdag når ungene var små. Jeg lå på sofaen i stua og skulle hvile litt. Det var 20 minusgrader ute, og sol og så fint..

Da klarte jeg ikke ligger der på sofaen og se ut på det. Jeg kledde godt på meg, tok med kamera (det måtte selvfølgelig være med), og tok mange flotte frostbilder av snøen på trærne med sola som skinte og lagde fine krystaller m.m.

Ungene så jo dette, og sa til meg etterpå. ” Du er rar du mamma, men vi er glad i deg likevel”  Akkurat dette varmet mammahjertet veldig godt, og jeg håper de tenker sånn nå også.

For om mamma var rar når hun var ung, ja, da blir hun jo ikke mindre rar som gammel 😂

Men nå ble det et helt annet innlegg enn jeg begynte på da…tankene flyr ned på papiret (pc,n) og jeg lar de vandre. Fra det ene til det andre… Neida, skal ikke fortsette på den. Sikkert mange av dere som fortsatte i tankene på den regla også 😄

Det er godt å kjenne at tankene flyter sånn, for det er lenge siden jeg har hatt det sånn. Vært altfor mye annet som har opptatt tankene og sinnet i lang tid, så jeg nyter å kunne skrible i vei, uten å være redd for å skrive om ting jeg skulle vente med å skrive om.

Kontoret mitt for tida 😉

Og nå har jeg jo sagt til dere at dere skal minne meg på å ikke fortelle alt før jeg er heeeelt sikker, så da gjør dere nok det. Ihvertfall du,…ikke sant? 😉

Så tenker jeg: Var det så farlig at jeg ble ivrig og fortalte dere om leiligheten og ombestemte meg?

Det er jo bare å være menneskelig, ihvertfall sånn menneskelig som jeg er, og alltid har vært.  Synes det blir kjedelig om vi ikke skal gå litt i baret, måtte ombestemme oss, eller innrømme at en tok feil..  Joda, det er flaut, og jeg kunne sluppet ydmykelsen ved å måtte innrømme det…men hva så?

Det er jo sånn livet er..eller?

Om du har klart å gå gjennom livet uten å gjøre feil, da må jeg få oppskriften, for den har jeg ikke funnet.

Jeg gjør feil gang på gang på gang på gang……

Og jeg klarer ikke å være så fornuftig og perfekt.  Det er ikke meg det…jeg er litt sprø, liker å ha det artig på bekostning av meg selv.. ikke ta meg selv så høytidelig. Tåler at andre ler litt av meg jeg, ihvertfall så lenge jeg har lagt opp til det sjøl ☺️

Noen ganger er det som jeg ser deg for meg: Du sitter der og leser innlegga mine, rister litt på hodet, smiler “i skjegget” sånn for deg selv og tenker, hun der er jammen meg rar, men så håper jeg du også tenker: men liker henne også da 😄 ….

Er jo lov å håpe 😉

Sønnen min sa den gangen han hørte at jeg skulle skrive blogg, at da måtte jeg finne noe jeg interesserer meg for, og ha et formål, noe jeg setter meg grundig inn i, osv.  Men hva skulle det være da?

Jeg interesserer meg jo for så mye. Tror det er derfor jeg har jobbet med så mye forskjellig også. Det er så mange yrker som er spennende, og jeg hadde lyst til å bli lærer, butikkdame, kontordame osv da jeg var lita.  Vel, jeg ble litt alt sammen og mere til. .

Og ingen jobb har vært kjedelig. Trivdes godt i alle…vel, når sant skal sies, så var vel ikke det å være kundebehandler i tele2 mobil den jeg likte så godt.  Har vel aldri fått så mye kjeft i mitt liv av voksne folk. For du vet, er det noe med mobilen, og kundebehandleren ikke kan hjelpe deg med en gang, ja, da er hundre og ett ute. Så der ble jeg kun 7 mnd. Ikke bare pga av det, men andre ting også.

Er jeg ikke enig i hvordan ting gjøres, ja, da må jeg finne noe annet å gjøre.  Jeg går ikke på kompromiss med egne verdier.

Jaja, et merkelig innlegg, og de er slik som lærerinna mi skrev på stilen jeg skrev på skolen:  En fin stil, men du må holde deg til en ting om gangen….haha…som du ser, jeg klarer det ikke enda 😉

Men nå skal jeg se om jeg får sortert noen av alle de 100vis av bildene jeg har lagt over på pc’n. Herlighet, jeg må slutte å ta så mange bilder!!

Tror du jeg klarer det? Nei, ikke jeg heller 😁

Ønsker deg en god junidag enten sola skinner hos deg eller ikke. Her skinner den og varmer.

Tenkte egentlig å ta en tur på en strand, men bør nok la være det i dag. I morgen er det begravelse, så jeg må være i form da.

I dag dukket dette minnet opp på facebook

Å, som jeg savner disse to 😥🥰

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå kunne jeg besøkt dem masse! 😍

Men heldigvis var vi mye sammen med dem, selv om vi bodde langt borte.

Og i mange år bodde vi også ganske nærme hverandre her i Østfold.

Når mamma klaget over at jeg hadde flyttet så langt vekk, så forsto jeg jo det, men da måtte jeg jo si til henne, at det gjorde jo de også 😁

De dro fra familie og venner til Nord-Norge, og til Sør-Amerika..så det var alltid noen som savnet, og noen å savne.

Er jo sånn livet er. En kan jo ikke bo oppå hverandre alltid, selv om man er i familie.

Kanskje lurt å ha litt avstand innimellom også 😉😄

Men nå er det godt å være i nærheten av barn og barnebarn kjenner jeg, også må jeg til Trøndelag og besøke “mine” der etterhvert og jeg håper de finner veien hit også 🥰

Først må jeg ha et eget sted å ta imot dem 😉😀

Så etter en sen start på dagen, gikk jeg en tur ned til Tistasenteret.

Trengte noe nytt, så det ble litt prøving av klær, og jeg fant en kjole og en bukse som jeg trengte, og rimelig var det også. Fint når de har salg, og setter ned en fin kjole til kun 75 kr.  Passet meg fint det i dag. 😉

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Fikk handlet det jeg trengte til middagen og gikk hjem igjen. Hjem, altså der jeg holder hus nå, hos sønnen min.

Veien hjem var kort, men veldig tung i dag. Går jo oppover, og pulsen steg faretruende, så det er tydelig at denne kroppen er strukket litt langt i lengre tid nå.

Vel hjemme fikk jeg spist lunsj, og etter en stund gikk Billy for å trene, og da vet du, når jeg er alene, da må jeg jo gjøre det jeg hadde mest lyst til akkurat da 😄

Og ettersom det var så varmt, så tok jeg på meg badedrakta, og tok et bad i badestampen.  Sønnen min driver jo å fyrer opp før de skal bade, så jeg måtte passe på mens vannet var kjølig og godt.

Og det var jammen meg godt også det.  Etterpå kunne jeg sitte litt i sola før jeg igjen måtte finne skygge. Blir fort for varmt 🌞

Så ble det fisk til middag, og bær og krem til dessert. Og nei, alt det var ikke til bare meg 😄

Nå kjenner jeg at det er tid for å sove litt, for det har vært litt sent de siste dagene, og dårlig søvn, så jeg må prøve å få skjønnhetssøvnen i natt.  Fullmånen er jo over for denne gangen, så nå blir det enklere å sove igjen.

Håper dagen din har vært god, og at du får en god natts søvn.

Avslutter med en til som lurte på å bade litt 😉

…heter det, og det har virkelig jeg gjort nå.   Fra wikipedia – selge skinnet før bjørnen er skutt

Nesten litt flaut å skrive dette, men det gir meg igjen en hard lærepenge om å ikke ta avgjørelser for fort.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Egentlig trodde jeg at jeg hadde lært det, men jammen meg gikk jeg i baret igjen, og solgte skinnet først.

Med det vil jeg si, at så lenge jeg ikke har skrevet under noen kontrakt om leilighet, eller til og med kanskje flyttet inn, så får jeg vente med å fortelle “hele verden” om det.

Så dere som har gratulert meg, og vært glade på mine vegne, dere skal slippe å gjøre det igjen…dere har jo allerede gjort det. 😁😉

Det var ingen lett avgjørelse å sende melding til huseieren i dag, for vi hadde jo nesten skrevet kontrakt..ihvertfall følelsesmessig begge to.  Hun følte at jeg var den rette, og jeg følte jo som dere leste, en veldig god følelse og at jeg ville trives der.

Hun ble overrasket og lei seg, men tok det veldig bra. Som sagt, en flott person!

Har ingen annen forklaring enn at i går ettermiddag fikk jeg en skikkelig uggen følelse, og en magefølelse som sa at jeg ikke kunne ta denne leiligheten likevel.

Jeg dro dit igjen i går kveld, Sven ble med meg, og han også synes det var veldig fint der ved innsjøen osv.  Men så er det såpass langt fra byen og ungene at jeg alltid må ta bilen.

Spesielt om vinteren er det dumt.  Nå har jeg jo vært vant til å bo på landet, 3 mil fra nærmeste butikk, og måtte kjøre til alt, og et av målene med leiligheten nå, var at det skulle være i gangavstand (ihvertfall mulighet til å gå eller sykle om en orker) til familien, byen/butikken.

Det var jo “bare” 1,4 km til Rema 1000, og kortere vei ved å gå snarvei, men jeg vet jo også med min form og kropp, at jeg noen dager må ta bilen for å handle.

Så om det er derfor jeg fikk så uggen følelse, det vet jeg ikke, men mest sannsynlig.

Var ihvertfall greit å finne det ut før en kontrakt var skrevet.

Når jeg i går kveld bestemte meg for at jeg måtte si i fra meg leiligheten, slapp den vonde magefølelsen, og jeg fikk etter hvert sove godt.

Bare grudde meg til å sende melding til huseieren. Hun er en så fin person, og hun og mannen er nok flotte  å leie av. Men de ønsket langtidsleieboere, og jeg ønsker å finne et sted jeg kan bo lenge også, så dette var riktig avgjørelse å ta nå.

Hun ble selvfølgelig overrasket og lei seg, men tok det allikevel veldig fint  🥰

Så da får jeg fortsette letingen, og neste gang skal jeg gi meg selv minst en dag eller to før jeg svarer noe.

Har jo bestemt meg for å gjøre det, så jeg måå slutte å ta avgjørelser på følelsene, og ja, vente minst et døgn.  Såpass tid er greit å bruke for da lander en alle følelser som dukker opp, og får tenkt grundig igjennom alt.

Jeg er en person som blir veldig ivrig når jeg kjenner slik jeg kjente det på lørdag, og når huseieren også følte det slik, ja, da var jeg rask til å si ja…ble så glad vet du 😉  Og som sagt, får lyst til å fortelle “hele verden” om det. 😀

Så tenker du sikkert, ja, men du kan jo vente med det da…jepp, det kan jeg, det bør jeg, det SKAL jeg!  (Minn meg på det da) 😉

Har jo Olav sine ord i bakhodet, og det hadde jeg nå også…”sov på det først, nå er du så gira så du bør vente med å svare”…

“jada, Olav, du hadde rett igjen” 😀

Han er så fornuftig den mannen sjø 😉  Har lært utrolig mye bra av han! 😀

Rart det der, at selv om alt føles riktig ved første inntrykk, så trenger det allikevel ikke å være riktig avgjørelse.  Mye som spiller inn når man skal bo en plass.  Og selv om jeg i bakhodet hadde alt dette jeg nå skriver, så var det så god følelse i leiligheten, og jeg elsker jo som dere vet, utsikt over sjø og vann, og det var så fint der…

Men om jeg trives på landet, så kanskje det er et annet kapitel jeg skal til med også når det gjelder det.  Har jo lyst til å kunne være med på ting også, når jeg orker det, og da er det fint å kunne gå til de forskjellige tingene.

Så ja, da fortsetter jeg letingen, og håper på en annen fin leilighet, med like flotte huseiere.

Rart det der, en slutter aldri å gå i baret, ihvertfall ikke jeg, og en slutter aldri å lære…av sine feil. (håper jeg lærte det nå da… 😁🙈)

…Men Tistedal som blir adressen min. ☺️

Kun 7 minutter å kjøre til Halden sentrum, så det er nærme i hvertfall 😉

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Når jeg kom kjørende inn mot huset, fikk jeg følelsen av å kjøre hjem, og følelsen da jeg kom opp trappa (den ligger i 2.etg) og inn i leiligheten ga meg akkurat den følelsen jeg har ønsket meg.

Hele huset har blitt, og blir pusset opp og det er en veldig fin planløsning, og lun og god atmosfære.

Utsikten er det heller ikke noe å si på, i andre etg har en flott utsikt mot Femsjøen, og solnedgangen kan sees fra stuevinduet og balkongen 😀

Huseieren var en veldig koselig dame, og det er sikkert mannen også ☺️

Den er ikke helt ferdig enda, så jeg får dessverre ikke flyttet inn før 1.september, men håper Sven og Billy holder ut med meg så lenge. Hadde håpet å finne noe som jeg kunne flytte inn i med en gang, men kan vel ikke få i pose og sekk heller 😄

Nå skal jeg stå opp. Høres ut som at tanta mi har stått opp. Vært på besøk her siden i går

Veldig koselig å endelig ha tid og mulighet til å besøke dem 🥰

God søndag 😀

Tenkte egentlig at jeg kom til å ha god tid til å lese blogger, sortere bilder m.m. disse dagene.  Men de har vært temmelig aktive.

For det første så må jeg jo rundt og kikke på leiligheter, og for det andre så må jeg jo gjøre litt for kost og losji her i huset.

Utsikten fra stuevinduet i en av leilighetene 😀

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Flott utsikt og hagen er flott med mange frukttrær

Utsikt fra terrassen. Ikke sjøutsikt, men flott å se Halden og Fredriksten festning 😀

Bare syns at det var en veldig bratt og ekkelt trapp opp til huset, og enda en trapp opp til 2.etg hvor leiligheten var.

Kan nok ikke satse på annet enn litt enklere adkomst når en er litt oppi åra 😉😄

Ettersom sønnen min humper rundt på krykker, er det jo også greit at mamma for en gangs skyld er her og kan hjelpe til litt. 😉

Har ikke vært enkelt å få hjulpet han før. Han bodde ikke her i Halden før i fjor.  Så disse dagene har gått med til farting, husarbeid, hagearbeid og litt maling.

Litt plenklipping

Litt maling, og jeg ble med på bilde. Var heldigvis litt skya innimellom så jeg fikk malt. Skal jo ikke male i sola.😉

Fint drivhus har det blitt

Og jeg har også fått være sammen med mine 3 søstre hos min eldste søster på Hvaler.

Hos eldste søster Rita, finner du også Galleri Lilleheier. Skal vise deg mer av det siden

Sola har skint og varmet, og det har vært deilig sommer.

Satt nede ved havna og sjøen i går. Måtte ha meg en fiskemiddag 😄

I dag skal jeg nok en gang på visning, og etterpå til tanta mi, og der skal jeg bli til i morra.

Koselig å endelig ha tid til å besøke de jeg ikke har fått besøkt på lenge.  De gangene vi har vært i Halden har jo vært hektiske med å besøke mamma, farmor til ungene og selvfølgelig ungene og barnebarna. Ikke så mye en rekker på en liten uke, eller 3-4 dager.

Men nå som jeg skal bo her, blir det andre muligheter til å treffe flere i familien, og også venner etterhvert.

Gleder meg også til å få truffet flere av dere jeg kjenner gjennom bloggen.  Artig å se bilder fra Isegran fra både Solliv og tanta og søstra mi i går. En var på konserten på Isegran, andre var på konsert på andre siden. 😉

Ellers så har jeg også kontakt med Gjengstøa og Trøndelag, og det kommer stadig bilder fra Olav med dyrelivet der. Så det blir flere her etterhvert også.

I dag får du som du ser noen av bildene jeg har tatt denne uka. Tror jeg må ta en dag ofå lagt de over på hardisk og sortert litt ☺️  Blir mye å ta igjen.

Som sønnen min sa når jeg måtte ta bilde av han og meg ved middagsbordet: “Du tar mange bilder mamma” 😁

Ja, dessverre, jeg gjør det…slitsomt for andre også 😀  Prøver å skjerpe meg og ikke ta bilder når jeg er sammen med andre hele tida, men det er jo så koselig å ha ❤️

Nei, nå må jeg komme meg avgårde på visning. Ikke bare enkelt å finne en leilighet, for jeg må kjenne at der kan jeg trives, og føle meg hjemme. Er egentlig ikke kravstor, må bare ha litt luft rundt meg, og godfølelsen. Har ikke lyst til å flytte så ofte liksom 😉

Fint i natt 🥰

God lørdag, og helg!🥰

Da er det på tide å legge ut til bilder fra dyrelivet i Gjengstøa igjen.

Olav har tatt over fotograferinga nå, eller han har jo tatt bilder før også, men nå sender han de til meg, og jeg får lov til å bruke dem i bloggen.

Jeg håpet at rådyrmamma skulle ta med seg kalven sin i hagen, men det ble ikke mens jeg var der. Da er det fint at Olav ser dem og deler bilder med meg. 😀

Bare se her hva slags besøk han har hver dag nå ☺️

På veggen på badet i Gjengstøa henger et bilde med denne teksten:

“Å være sterk, er ikke å løpe raskest, hoppe lengst eller løfte tyngst.

Å være sterk, er ikke alltid å vinne, alltid å ha rett, eller alltid å vite best.

Å være sterk, er å se lyset når det er som mørkest, 

sloss for noe man tror på selv om man ikke har flere krefter igjen..

se sannheten i øynene, selv om den er hard. “

Jeg har lest dette nesten hver dag, for jeg var jo innom badet flere ganger om dagen.

Og når jeg har lest det har jeg tenkt:  Det er sant, men det er så vanskelig å være sterk, å være tøff..

Jeg har alltid følt meg feig, fordi jeg ikke alltid sier det jeg tenker og mener der og da.  Går heller med ting inni meg, og det til strikken er tøyd så langt at den ryker…

Har jeg trodd og tenkt…

Men du skjønner, jeg har sagt mye høyt også.. ikke alt har vært like bra, men jammen meg har jeg sagt mye bra også når jeg får tenkt meg om 😉

Så kanskje jeg allikevel kan ta til meg det så mange har skrevet i kommentarfeltene di siste to dagene, at jeg er tøff osv.  Nesten så jeg har hatt lyst til å slette kommentarene og gjemme meg, for jeg er da slett ikke tøff.

Nei, det jeg har gjort, det er å endelig ta på min egen surstoffmaske først.  For når jeg begynte å merke at jeg ikke lenger hadde krefter igjen til å være den jeg ønsker å være for andre, mine nærmeste, mine venner…bare ønsket å få være i fred. Slippe å ta hensyn til andre, for det eneste jeg følte jeg trengte var å få puste….alene..

Da er det godt når en får uventet hjelp, at ting skjer nesten av seg selv..

Også lurer du kanskje på; Hvem var det som hjalp deg da?

For meg, som en troende, så er det Gud. Jeg ba mye om hjelp…akkurat som den gangen for mange år siden da jeg opplevde store økonomiske vanskeligheter.

Noen av dere har sikkert lest det innlegget.

Du finner det HER

Også denne gangen fikk jeg slik hjelp. Ikke så uventet for meg egentlig, for jeg ber og forventer svar…Ikke alltid svaret er slik jeg ønsker og tror, men svar får jeg.

Etter den dagen jeg opplevde det, så ble jeg sterk, tøff, modig…eller, jeg valgte å ta på meg surstoffmaska. Tenkte først på meg selv, uten å tenke at det var egoistisk, som jeg hadde tenkt så mange ganger før…

Og vet du, det er rart hvor fort den surstoffmaska hjelper. Det går ikke lange stunda før en igjen får krefter til å hjelpe andre, tenke på andre.

Igjen kan jeg tenke, kjenne, at hver dag er en sjelden gave. Spesielt de to første linjene, men tar med hele sangen:

…det krever viljestyrke, og ikke minst, det krever energi og alle krefter en har, å stå opp for seg selv, å ta tøffe valg.

Mange er overrasket, og det forstår jeg.  For på bloggen kommer alt det positive fram.  Joda, jeg har fortalt når jeg har hatt vonde dager i forhold til kroppen og andre ting. Men om man sliter ellers, så forteller en jo ikke alt på en offentlig blogg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For ingen andre har noe med det, og ingen andre trenger å vite noe heller..

Derfor ble det nok en overraskelse for mange, for selvfølgelig har jeg hatt det bra…19 år er lang tid, og man vokser sammen, og man vokser fra..

Om vi har vokst fra hverandre, det føler jeg ikke, men om du har lest mine innlegg i vinter, så kunne du lest og forstått, og sluppet å bli like overrasket ☺️

Et av innleggene handlet om mange typer kjærlighet..

Når det er ting som involverer mange, familie og venner, da sitter det veldig langt inne til meg å gjøre valg som er bra for meg, men kanskje ikke for andre. Dårlig samvittighet er noe jeg kunne hatt diplom i, men det vet jeg at det er veldig mange som sliter med.  Kanskje mye vi som er litt oppi årene.

Men om man har passert 60, skal man da liksom gi opp å glede seg over livet og de små ting?  Skal man sette seg ned og tenke: Nei, nå er jeg så gammel, så nå får jeg bare la ting være som de er….?

Det hadde vært det enkleste, for jeg har latt de være som de er i lang tid, men når gleden over også de små ting er borte, og det til slutt stopper seg selv…ja, da var jeg plutselig i Halden

Ja, jeg sier plutselig, for det gikk så raskt at jeg nesten ikke forsto det sjøl da jeg var på vei ned gjennom Østerdalen.

Plutselig, tenker du…det går jo ikke i en sånn situasjon. Neida, ikke så plutselig at jeg ikke har vært med på hele reisen selv, i laaang tid, men i forhold til det jeg har tenkt, så var det plutselig. For du vet, når noe endelig er bestemt, da er det ingen vits i lenger å drøye..

Jeg har ikke tenkt å fortelle og utdype noe mer, men vil skrive litt for det kan være mange i min situasjon, som tenker at en må ting pga at en skal ta hensyn til andre.

Men du, det er lov å respektere seg selv nok til å ta tøffe valg, også når det involverer andre. Det er ingen andre enn akkurat du som vet hvordan du har det, og det er du som kan gjøre noe med det.. ❤️

Også er det lov, ja veldig viktig, å respektere hverandre, og lytte til hverandre, se hverandre.

Kanskje til og med være glad i noen på tross av…

Selv om dagene nå er veldig opp og ned i følelser, tanker og alt, så vet jeg at mitt valg også denne gangen er riktig. (ikke trodde jeg at jeg skulle bli skilt 2 ganger i livet)

Det er jo det som er så vanskelig når en skal ta valg som involverer andre, og når tankene og følelsene kan svinge etter hvordan dagen og situasjonen er.

Og når en skilles som venner, så er det kanskje enda vanskeligere, for en vet jo hva en har kjent og følt, og ikke minst trodd. Vi skulle bli gamle sammen, flytte i leilighet sammen, leve på landet en god stund først. Nyte utsikten, dyra, hverandre og livet..

Et siste bilde av oss to dagen jeg dro. Godt å kunne smile mellom tårene ❤️

Sånn ble det ikke, men jeg tror og håper at vi begge får det fint også de neste 20-30 årene av livet, om vi får bli her så lenge. Noen garanti har vi jo ikke for kommende dager, men nå vil jeg gjøre alt for å kjenne gleden over livet igjen!

Med en litt annen utsikt enn så lenge 🥰

Og kanskje jeg rekker å ta bilde av haren som sprang forbi her i går, eller alle duene, kråkene og måkene som spiser av morelltreet 😀Må bare komme meg ut av senga først 😉

Vi skrev i minnebøkene før:

Lev livet lykkelig! 

La oss prøve på det, ihvertfall kunne kjenne hverdagsgleden og lykken over å leve.  Motgang møter vi, og det er ingen som har lovet oss bare lykke og glede.

Uten motgang ville vi ikke vite om forskjellen heller….

Nå er jeg i Halden, og her blir jeg værende.

Kjørte ned onsdag og det ble en lang og fin tur, med mange opplevelser. ☺️

Kl 06 i Gjengstøa

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Innom kirkegården med rhododendron

Ankomst Halden 17:35 ved ingen stopp

Litt kø må en regne med på kjøretur 😄

Og mye vegarbeid og mange røde lys og flere stopp

Innom Kvikne kirkegård også

Noen av dere har sikkert fått med dere at jeg hilste på Mette Marit. Ja, selveste Mette Marit…også Solan og Ludvig da. 😀

Fant ut at jeg skulle ta matpausa på Aukrustsenteret som for en gangs skyld var åpent når jeg kjørte forbi, og da fikk jeg høre at Mette Marit skulle komme innom.  Og det om bare 20 minutter.  Vel, så gikk det 50 minutter da, men det var verdt å vente litt ekstra på henne.

Ludvig ville vente sammen med meg, og jammen meg ville han bli med videre på turen også 😉

Ikke var det så mye folk der heller, så jeg sto litt for meg selv for å filme og se henne, og plutselig så hun rett på meg og sa hei 😀 Joda, jeg vet at hun er et vanlig menneske som alle oss andre, men det er ikke hver dag jeg hilser på en kronprinsesse. 😉

Det ventes spent

Så kom hun endelig 😍

Ellers gikk kjøreturen fint, og selv om jeg faktisk aldri har kjørt så langt på en dag helt alene, så var det ikke noe problem. Jeg har tross alt hatt sertifikat siden jeg var 19 år og kjørt mye. Slapper godt av når jeg kjører bil alene, og koser meg.

Brukte 2 timer mer enn vanlig, men det var fordi jeg tok det som en tur, og tok mange stopp underveis.

Elgen må jeg jo ta bilde av, og det kan jeg ikke gjøre når jeg kjører, så da ble det nok en stopp 😉

Med en halv time igjen til Halden åpnet himmelens sluser seg, og det plaskregnet, og lynte. Litt av en velkomst til Halden dette. Sønnen min kom ut med paraply og vi sprang inn.

Framme kl 19:09

Bagasjen fikk vi hente senere. Ble opphold en liten stund etterpå.

Det har regnet alle dagene siden jeg kom hit, men det er helt greit.

En tøff start ble det, for dagen etter jeg kom, døde farmor til ungene mine.  Jeg fikk være sammen med dem og henne, og jeg er veldig glad for at timingen var sånn at jeg fikk sagt hade til henne. Og at jeg var glad i henne. Selv om hun ikke hadde lenge igjen, så svarte hun meg med: “jeg er glad i deg og. ”

Dessverre stoppet jeg ikke for å besøke henne på vei ned slik jeg pleier, for jeg var ikke lydhør nok, og tenkte at “nå har jeg tid til å kjøre og besøke henne en av de nærmeste dagene”  Så jeg burde lyttet til den stemmen jeg pleier å lytte til, å ta en liten stopp, for du vet ikke når det er for sent..

Heldigvis var vi også sammen med henne i mai ved konfirmasjonen til barnebarna mine, og det er jeg glad for. Hun fylte 98 år på lørdag, og da var mange av hennes kjære samlet hos henne, så en fin avslutning på livet ble det for henne. Hun bodde hjemme til siste dag, og var helt klar i hodet. Hun har vært en veldig oppegående, god, snill og energisk dame.

Det ble mye på en gang når jeg kom hit, men nå skal jeg bare roe ned litt og puste…

Litt fint vær innimellom ☺️

Flyttebilen kom som avtalt

Jeg har vært rundt på flere visninger, og det er heldigvis mange ledige leiligheter i Halden, men så langt så blir det ingen av de jeg har sett på. Må føles riktig og hjemme ☺️

Dette blir for dyrt 😁😂

Rød Herregård

Rusler tilbake og nyter utsikten mot Fredriksten festning

Ellers så tok jeg en del bilder inne på Aukrustsenteret, og de kan jeg vise i et senere innlegg.  Nå skal jeg legge inn bildene, også skal jeg stå opp.  Var godt å slappe av litt ekstra i senga i dag. Det trengs nå kjenner jeg etter mange uker/måneder med hard jobbing m.m.

God lørdag! 🥰