Det har vært tøft å se på ørnungene i redet til Fru Rauer den siste uka. Det som var 3 flotte friskeørnunger, er det nå bare en igjen av.
Den minste fikk for lite mat, for mye juling av eldste søsken, og døde for noen dager siden.
Ettersom det foregår militære øvelser ved Rauer nå, så får ikke de som har satt opp kamera lov til å gå inn når som helst, og dermed kom de for sent til å redde den minste.
Det så ut til at far Rauer hadde problemer med å få ta i nok fisk til dem, og da blir det som regel kamp om maten.
Det ble lite mat også på mor. Hun forlater sjelden rede for å fange fisk selv når ungene er så små.
Til slutt døde den lille, og de som var igjen hadde bedre forutsetninger for å klare seg, men den ene var veldig aggressiv, og det ble lite mat på den mellomste. Etterhvert virket det som om den også hadde satt fast noe i halsen/kråsa, og klarte ikke spise mer. Siste dagen fulgte jeg med litt og kunne se at mor hadde ekstra omsorg for denne, prøvde å skjerme den og få den andre til å slutte å angripe, og prøvde å gi den mat, men den tok ikke i mot. Etter et par dager så og si uten mat, døde den sent i går kveld.
Det er trist, men dyreverden er brutal, og nå får vi jo den direkte inn i stua om vi ønsker å se. Jeg har ikke klart å se så mye når den store ungen angrep den mellomste, for det var veldig brutalt, men det foregår nok mye sånt i diverse ørnereder.
Det er jo instinktet deres å sloss for maten, og blir det lite av den, ja, da blir det kamp om tilværelsen.
Veldig lærerikt, og det som i fjor kun var en fin opplevelse med å følge fru Rauer og familien, det ble litt annerledes i år. Håper at den siste nå klarer seg godt, og holder bestanden oppe.
Merker at jeg må omstille meg litt for å like den siste like godt, men den har jo bare gjort det som dens natur og instinkt tilsier, å få i seg mat.
Verden er brutal til tider, og det som for noen kan være en solskinnstilværelse hele livet igjennom, det være seg dyr eller mennesker, det er for andre en daglig kamp på liv og død.
Vi ser det i nyhetene hver dag også for menneskene, og da blir mine bekymringer og utfordringer veldig små i forhold kjenner jeg.
En oppdatering måtte til nå etter så stor omveltning i ørneredet.
Nok en oppdatering:
Livet er en kamp både for dyr og mennesker..
må finne små gleder i hverdagen slik at kam fortsatt sette pris på livet. mye urettferdighet, men vi kan stole på Gud har alt under hans kontroll🥰
Det er så sant Ligaya. Tusen takk for fine ord til innlegget mitt. <3
Det var sørgelig ending for to av ørne ungene 🙁
Ja, det var trist. Hadde vært så artig å se alle 3 vokse opp sammen. Litt krangling var det i fjor også, når det ble ei adoptivsøster, men ikke så aggressivt som nå. 😳
Huff så trist 😒Dyr har følelser de også, og sørger over sine ungers død.
Ønsker deg en superfin onsdagskveld ❤️😊
Purr, purr og klem fra Toril og kattene
Ja, det var trist, men det er jo slik dyreverden er. Men kunne se på mor at hun forsto at noe var galt. De går raskt videre, og har nok heldigvis ikke akkurat slike følelser som oss, men trist er det uansett <3
desverre er dyr brutale ,er nok slik dei er skapte
Ja, de er nok det. Må ofte være frampå for å få seg mat, men denne var litt ekstra aggressiv. Ser en på slike ting, så må vi tåle å se at det er sånn også. Ikke bare fryd og gammen der heller.
Kampen for tilværelsen er tøff for de små, og dessverre så går det sånn at bare den aller sterkeste klarer seg. Det er vondt å se 😢 Klems 🤗
Ja, det var vondt å se. Blir spennende å høre hva som blokkerte for maten. Tror kanskje den hadde klart seg bedre om den fikk i seg mat. Men sånn er det dessverre. 😥 God klem ❤️
Huff, så trist. Tror ikke jeg hadde klart å se på at ørneungene sloss med hverandre for overlevelse.
Nei, orket ikke det jeg heller, så bare litt. Det viste seg at nr 2 som døde hadde spist fisk som hadde satt seg i kroforstoppelse, så den fikk ikke svelgt ned mer, og da ble han så svak etterhvert at den døde. Kunne nok taklet den aggressive søskna bedre om den ikke var så slapp. Det er jo sånn i dyreverden dessverre.