Margrethe Utifriluft har igjen kommet med en helgeutfordring, og her kommer mitt bidrag. Måtte ut i regnet og knipse litt 😉
Fant et salatblad i en skål på kjøkkenet, plukket noen hvitkløver og vips, bilder av noe på vann.. i badestampen 😀
Fine dager, og tunge dager går hånd i hånd
Noen ganger er livet sånn, at fine og tunge dager går hånd i hånd, og det gjør det for meg nå.
For selv om jeg har “valgt” dette selv, så betyr ikke det at alt er fryd og gammen med en gang. Det ville nesten være litt rart.
Da jeg kom til Halden skjedde det så mange ting på en gang, at jeg nesten ikke fikk tid til å tenke, kjenne og føle..
Som du har sett, og kan se av disse innleggene, så har jeg vært mer aktiv med forskjellige ting den siste mnd enn jeg har vært på veldig lenge. Og før det så brukte jeg jo alle dagene på pakking, rengjøring m.m. I tillegg til at det har vært veldig mentalt utfordrende siste halve året, ja lenger enn det. Mamma døde i desember og det har jeg nesten ikke rukket å føle på oppi alt.
Men etter at jeg kom til Halden igjen, så kommer jo også sorgen og savnet etter henne og pappa, og nå også farmor til ungene. Hun som jeg gledet meg til å kunne bruke mer tid sammen med, men slik ble det ikke.
Du vet, det er sjelden ting blir slik man tenker og tror på forhånd, og livet har mange overraskelser på lur.
Oppi alt dette har jeg hatt det fint, for jeg bor hos sønnen min, og det er virkelig godt å være sammen på en mer “normal” måte enn bare sånn korte timer nå og da igjennom året.
Selv om jeg i utgangspunktet ønsket å kunne flytte rett inn med flyttelasset i en egen leilighet, så tror jeg det har vært godt, og det beste for meg å ha disse to guttene å være sammen med. Nå er jo Sven på jobb, og Billy mye borte, men allikevel er de mye her sammen med meg også.
De er så omtenksomme og snille at jeg blir helt bortskjemt 😉 Så prøver jeg å skjemme dem bort litt også med å holde huset i orden. De er gode på det selv, men de kan jo slippe litt nå som hu mor er her 😉
Og det å kunne være sammen med barnebarna mine gjør veldig godt. De også er veldig omtenksomme og gode mot mormor, noe som varmer så godt, og som hun (jeg) trenger veldig akkurat nå. ❤️
Har vært en liten tur oppom dattra mi også, men med jobb og forestående feriereise så er tiden knapp. Men det er mye tid å ta av fremover også 😉
Nå skal alle på ferie, og jeg blir “alene” men det går fint det. Jeg har mange venner rundt meg her, og jeg har søstra mi like nede i bakken her, så jeg skal være sammen med henne også. Har bare vært så veldig forkjøla og sliten siste uka, og med noen visninger så har jeg ikke orket mye.
I tillegg har jeg en liten sorgprossess om dagen. Det er ikke bare enkelt å bryte opp etter 19 år med en man har elsket, og er glad i. Og savnet etter han dukker også opp innimellom.
Vi er venner, holder kontakten, og det gjør det jo fint, men samtidig litt ekstra tungt innimellom. Men også dette må jeg, og vi igjennom, husker godt det fra første skilsmisse, og som jeg tidligere har skrevet, så trodde jeg at det ville være oss resten av livet, men igjen så skjer det altså.
Etter noen netter med lite søvn så har jeg hatt et par dager hvor gråten har sitti løst, og jeg har virkelig slitt, men vil tro det letner etterhvert. Så får jeg ta slike dager når de dukker opp, ta litt egenpleie og komme til hektene.
Og når jeg endelig sover, så drømmer jeg jo, og får tilsnakk av folk som lurer på om jeg har tenkt grundig igjennom det valget jeg har tatt, og om jeg ikke skjønner at jeg må sette pris på det jeg har.. … Nå har jeg fått slike kommentarer på virkelig også, så det er ikke så rart om de dukker opp i drømmene også.
Men om du også skulle lure på det, ja, jeg har tenkt grundig igjennom, kjent, følt, tenkt og grublet, grått osv..alt har jeg gått igjennom, og valget er riktig, selvom det også er en sorg over det.. Og joda, jeg satte stor pris på det jeg hadde… Rart at enkelte får seg til å uttale seg om ting de ikke vet noe om..
I natt sov jeg heldigvis godt, og skal ta en veldig rolig dag. En liten tur på en visning igjen, ellers pleie forkjølelsen og vondtene i kroppen. Mye jeg har lyst til, men skal heller sette meg og male litt, slik jeg gjorde i går. Det er god medisin det også. ☺️ Ikke helt ferdig med dette enda, som søstra mi pleier å si: In progress 😀
Nå trenger du ikke synes synd på meg, ikke ment som et klageinnlegg, bare tømmer meg litt sånn offentlig. 😁 Joda, jeg kan gjøre det bare for meg selv, men er det ikke greit å dele også de mindre gode dagene innimellom?
Vi har alle slike dager vil jeg tro, og en trenger ikke så drastiske forandringer som en skilsmisse for å kjenne tungsinn og være lei seg.
Nå skinner sola litt inn gjennom vinduet, døra står og slamrer pga litt gjennomtrekk ( må få lukket den opp så jeg slipper å høre på det), og jeg skal straks stå opp.
Joda, jeg vet at klokka nærmer seg 11, men jeg sov helt til over 9 i dag, og det gjorde godt. MÅ ikke sprette opp av senga hver dag…vel, jeg gjør sjelden det nå for tida, for det er ingen som venter på meg. Tar som regel tekoppen og havregrøten med meg opp i senga, og sitter litt med pc,n før jeg står opp.
Sånn, nå har du fått en veldig privat oppdatering fra meg, håper du har gode dager til tross for regn og dårlig sommervær. Akkurat det får vi ikke gjort noe med. 🙂
Plutselig alene hjemme …
Billy sa jeg burde invitere en gjeng ungdommer (mente sikkert gamlinger) og ha hjemme alenefest når de dro avgårde på tur… 🤭
Men det orker jeg ikke nå. Trenger å roe ned litt etter en uke med mye sosialt, mye styr og forkjølelse i kroppen…
Regner ute, så det er godt å slappe av inne ☺️
Så jeg varmet opp fisk og poteter fra tirsdag, og bare slappet av etter at de dro.
De spiste litt av rabarbragrøten og lot resten stå igjen til meg, så det ble dessert til kaffen.
Så har jeg sett nyheter, sittet litt med pc,n og tv…også fikk jeg jammen meg lyst på mer godt.
Visste at det var en potetgullpose i skapet, for den satte jeg inn her om dagen. Barnebarna var på besøk og Billy serverte dem det..jeg spiste litt etterpå. Også var det jammen meg favorittpotetgullet mitt også. Men det ble ikke så mye den dagen for jeg var mett.
Men nå kunne det smakt med noe godt…
Varmet først opp den ene vårrullen som lå igjen fra i går, for så å gå for å finne fram potetgullposen…men den var ikke der. Tror du ikke gutta har spist opp resten! 😯😂
Det var jo de som hadde kjøpt den da😊
Men de hadde heldigvis satt igjen posen med peanøtter, så da gjøv jeg løs på den…huff, ikke bra, men veldig godt! 😁
Magen min tåler ikke så mye av det, den blir litt slitsom å leve med etterpå…så jeg har ikke spist opp resten…bør nok sette den i skapet så jeg ikke tømmer den 😉
Bare litt til først da….bare litt 🙈😄
De serverte det til vaniljeis i går..og det er jo såå godt. I tillegg hadde Billy lagd innbakte bananer også, og de hadde jordbær og rips til. Herlighet, jeg kommer til å trille herfra til min eventuelle nye leilighet etterhvert. 🤭
Først spiste vi vårruller og grillmat, så det er jo ikke rart jeg blir mett 🙂
Har vært to koselige dager med sønnen min, Billy og barnebarna 🥰
Og selv om jeg nå trenger litt alenetid, så blir det plutselig ensomt også.
Heldigvis får jeg gode meldinger fra noen som tenker på meg, og det hjelper veldig.
Godt å ha venner som spør hvordan en har det 😍
Triste dager i ørneredet, nå med oppdatering
Det har vært tøft å se på ørnungene i redet til Fru Rauer den siste uka. Det som var 3 flotte friskeørnunger, er det nå bare en igjen av.
Den minste fikk for lite mat, for mye juling av eldste søsken, og døde for noen dager siden.
Ettersom det foregår militære øvelser ved Rauer nå, så får ikke de som har satt opp kamera lov til å gå inn når som helst, og dermed kom de for sent til å redde den minste.
Det så ut til at far Rauer hadde problemer med å få ta i nok fisk til dem, og da blir det som regel kamp om maten.
Det ble lite mat også på mor. Hun forlater sjelden rede for å fange fisk selv når ungene er så små.
Til slutt døde den lille, og de som var igjen hadde bedre forutsetninger for å klare seg, men den ene var veldig aggressiv, og det ble lite mat på den mellomste. Etterhvert virket det som om den også hadde satt fast noe i halsen/kråsa, og klarte ikke spise mer. Siste dagen fulgte jeg med litt og kunne se at mor hadde ekstra omsorg for denne, prøvde å skjerme den og få den andre til å slutte å angripe, og prøvde å gi den mat, men den tok ikke i mot. Etter et par dager så og si uten mat, døde den sent i går kveld.
Det er trist, men dyreverden er brutal, og nå får vi jo den direkte inn i stua om vi ønsker å se. Jeg har ikke klart å se så mye når den store ungen angrep den mellomste, for det var veldig brutalt, men det foregår nok mye sånt i diverse ørnereder.
Det er jo instinktet deres å sloss for maten, og blir det lite av den, ja, da blir det kamp om tilværelsen.
Veldig lærerikt, og det som i fjor kun var en fin opplevelse med å følge fru Rauer og familien, det ble litt annerledes i år. Håper at den siste nå klarer seg godt, og holder bestanden oppe.
Merker at jeg må omstille meg litt for å like den siste like godt, men den har jo bare gjort det som dens natur og instinkt tilsier, å få i seg mat.
Verden er brutal til tider, og det som for noen kan være en solskinnstilværelse hele livet igjennom, det være seg dyr eller mennesker, det er for andre en daglig kamp på liv og død.
Vi ser det i nyhetene hver dag også for menneskene, og da blir mine bekymringer og utfordringer veldig små i forhold kjenner jeg.
En oppdatering måtte til nå etter så stor omveltning i ørneredet.
Nok en oppdatering:
Obduksjonsrapport fra ungen på Rauer fra Rune Aae
Etter at Sondre og jeg samla inn den døde ungen på Rauer, obduserte Signe og jeg ungen hjemme. Først var det å åpne kroa for å se hva som lå der. Den store ballen (som ikke hadde annen lukt enn fisk) viste seg å være bare ren fisk og bein fra blant annet horngjel, som er de grønne beina på bildene. Det var ingen fiskekrok eller plastikkbiter, heldigvis, men i overgangen til kjertelmagen var det en tett ansamling av fiskebein som blokkerte inngangen. Slike fiskebein er normalt ikke noe problem, men det som trolig har skjedd, er at ungen over en lengre periode på mange ti-talls timer forrige helg ikke fikk noe mat, og ble dermed dehydrert. Ved dehydrering svekkes mage-/tarmfunksjonene. Når så ungen får et plutselig påfyll av mye mat, hoper denne seg opp i kroa og kommer ikke videre. I kroa skal også maten tilføres fuktighet, men når ungen er dehydrert, skjer ikke dette, og maten stagnerer her. Fuktigheten i maten som allerede er gitt, er heller ikke tilstrekkelig for å frakte maten videre, og dermed er ungen inne i en ond sirkel som i stort sett alle tilfeller medfører en sikker død. Tilstanden kalles kroforstoppelse (ikke kråsforstoppelse som det står enkelte steder).
En mindre rolig kveld i går, og litt av hvert i dag
Det ble ikke rolig så veldig lenge. Du kunne jo lese her at jeg koste meg ute i sola i går, og sønnen min lagde middag. Dvs, han bestilte mat, sushi m.m.
Utpå kvelden måtte jeg en tur på butikken, og da oppdaget jeg at lommebokveska mi var borte. Jeg begynte å lete, men fant den ikke noe sted. Ringte butikker jeg hadde vært innom både fredag og lørdag, og til slutt dro jeg ned til Coop Extra der jeg var innom lørdag. Men nei, ingen hadde sett den, men jeg fikk handla fordi jeg har coopay på tlf.
Jeg lette videre, i bilen, under setene, bak inni, under osv. I huset lette jeg overalt på rommet, i stua, under sofaene, i kjøleskapet m.m. Gutta hjalp meg også å lete, og det skulle ikke være mulig å overse den, for den er stor nok.
Heldigvis fikk jeg sove til slutt, men mye våken i natt. Og midt på nattan slo det meg…søpla, har jeg kastet den? Klarte å sovne igjen, og utpå formiddagen, etter å ha ringt enda en butikk, og politiet som anbefalte meg å sperre kortene. Ville ikke gjøre det, for jeg så jo at ingen hadde brukt kortene, og ikke ringt meg heller. Førerkortet ligger jo også der.. Så kom jeg plutselig på søpla igjen.
Skyndte meg ut, og hva tror du jeg fant?
Denne 🙂 Den lå nederst, under en av de grønne posene, og hanken stakk litt opp. Da kom jeg på, at når jeg skulle hente Malin lørdagskveld, tok jeg med og kastet søpla når jeg gikk til bilen. Da har jeg hatt denne i samme hånda, for jeg låste jo døra, og lukket opp lokket. Da måtte jeg ha en hånd fri..
Sånn ser ei letta og glad dame ut, trøtt og bustete, men veldig blid 😉
Måtte ut og handle i dag likevel, for jeg manglet noe til middagen jeg skulle lage senere. Salt torsk med godt tilbehør..måtte jo ha salt for å få saltet torsken..
Så kjøpte jeg meg Repsils for den vonde halsen på Rema, og når jeg kom hjem skulle jeg lukke den opp, og fant dette:
Det har jeg aldri opplevd før, en eske som er åpnet og halvtom nesten..
Vel, jeg skulle hente Malin og Andreas for en tur på Burger King senere, så da tok vi turen innom Rema igjen også. Kom til kassa og viste den fram, og han fikk store øyne han som satt der, og sier:
“Den ser jo ut som…det der må være min som jeg åpnet forrige uke på jobb” Så vi konkluderte med at noen har ryddet og satt på plass esken, trodde sikkert den skulle ryddes på plass. 😀
Han ble litt flau, men beklaget og jeg fikk en ny, hel eske med meg hjem. Vi fikk jo en god latter både han, kunden ved siden av meg og jeg 😄
Det var koselig å være sammen med barnebarna mine i dag, og de ble med hjem etterpå for de skulle være med onkel Sven og Billy på båttur.
Først spiste vi middag, så dro hele gjengen, og jeg ble igjen alene. Da var jeg snar til å rydde etter middagen, og fant senga en stund. Var sliten og trøtt, så det var godt.
Ellers har jeg sitti her med pc’n og ikke gjort noe fornuftig. Ikke lest så mange blogger, men får stikke innom dere igjen snart.
Nyte sola-dagen! 🌞
Det sies at D vitamin er godt for kroppen, så i dag håver jeg inn ekstra dose med D vitamin 🌞
Til og med fått lest litt i boka mi. Evigheter siden jeg begynte på den, men regner med jeg får ro nok til å lese mer etterhvert nå.
Har lest og hørt en del andre bøker innimellom…
I går og i dag har jeg ikke gjort så mye fornuftig, og jeg føler meg fort lat da.
Men kroppen trenger virkelig å hvile kjenner jeg, så jeg tvinger meg selv til å roe ned.
Har gått litt i ett så langt, og det er vanskelig å ikke styre med husarbeid og mat e.l.
Men det er jo ikke jeg som styrer huset her, så jeg må først finne ut guttas planer. Så hjelper jeg til med det jeg kan.
Er jo vant til å lage middagen nesten hver dag, men nå er det 2 andre kokker til her, og jeg har ikke oversikt over deres middagsvaner m.m.
Lager middag innimellom når det passer for dem. Det går veldig bra, for disse gutta er enkle å være sammen med.
Vi kommuniserer godt, og de sier i fra om det er noe, og jeg sier at de må si ifra om jeg blander meg inn for mye 😁🙈
Noen mammaer,/svigermødre har en tendens til å gjøre det vet du 😄
Ellers kjenner jeg meg også rastløs, for jeg savner å ha orden i tinga mine, og bo et sted for meg sjøl.
Skal se flere leiligheter denne uka, og en av dem virker veldig fin. Gjenstår å se når jeg kommer dit ☺️
Alltid et døgns tenketid minst. Går ikke i baret på den måten en gang til 😁
Om jeg har hatt et par nededager nå, så er det nok mest pga at kroppen ikke er i slaget, og at jeg ikke orker så mye. …Ellers har jeg det bra ☺️
Kontraster
Denne gangen må jeg også bli med på Utifriluft sin helgeutfordring. Det skulle være kontraster.
Jeg gikk en liten tur i hagen her hos guttene i ettermiddag, og her er det mange fargekontraster i naturen.
I følge artsorakelet heter denne blomsten Gravbergknapp. En fin kontrast mot det grå berget.
Så kom jeg til drivhuset, og utenfor der står denne flotte solsikken. Vakkert med gult mot det grønne
Så kikket jeg opp, og da ble jeg fascinert av den kontrastfylte blå himmelen med hvite skyer
Så sånn ble mitt bidrag til kontraster 😀
En vemodig, samtidig fin dag
I går var begravelsen til Helena, min tidligere svigermor, farmor til ungene mine.
En flott, snill og herlig dame som rakk å fylle 98 år. Flere i familien feiret henne på dagen hennes noen få dager før hun døde, og det var så fint, for da ble det også på en måte det siste farvel til henne med å hylle henne på bursdagen.
Vi dro i begravelsen som begynte kl 12, og det var fullt av biler lang tid før den startet.
Et blomsterhav møtte oss når vi kom inn, og hele begravelsen ble en verdig avslutning på livet til en liten, men stor dame, som elsket blomster! 🥰
Jeg er så glad for at vi hadde så god kontakt hele tiden. Vi snakka på tlf ofte, og som regel måtte jeg avslutte for jeg hørte at hun ble sliten pga pusten. Hun slet mye med den på slutten. Vi tok alltid selfie 🙂 Her fra i fjor sommer
Hun hadde en hukommelse som få, og holdt rede på alle i familien. Hva de jobbet med, hvilken skole de gikk på, om noen var syke osv. Så det var ekstra fint å snakke med henne, for da ble vi alle oppdatert. Vi som er så opptatt med alt annet enn å besøke våre eldre og kjære.
Det ble også en fin minnestund, og eldste sønnen ønsket velkommen, sønnen min ledet det hele, og mellomste sønnen, faren til barna mine, avsluttet og takket for alle som kom. Dattra hennes holdt en fin tale til henne i kirken.
Ellers var jo mange andre i familien der, noen hadde jeg ikke sett på mange år, og det var hyggelig å hilse på dem igjen.
Også andre venner og bekjente jeg har her i Østfold.
Om de syntes det var trist at jeg var blitt alene, så var de allikevel glad for at jeg var tilbake her. Nesten så en skulle tro jeg har vært savnet 😉
Veldig hyggelig da!😀
Var jo litt usikker på hvordan jeg skulle bli tatt i mot. Ikke av familien, men av andre. Men det trengte jeg visst ikke være usikker på.
Som dere, så var det jo en del som ble overrasket her også.
På kvelden var jeg en liten tur hos barnebarnet mitt Sarah, og vi fikk en god prat. Hun er så snill og omtenksom den jenta. Og jeg er veldig stolt av henne. Hun skal flytte til Kristiansand nå, (dårlig timing for mormor 😁 ) og gleder seg til det.
Hun har allerede fått jobb der, og det blir nok godt for henne å komme litt bort også. Fint å gjøre det mens en er ung. Gleder meg på hennes vegne, og det er jo ikke såå langt til Kristiansand da ☺️ Kan jo ta en ferietur dit også jeg 😍
Når jeg kom hjem, og gutta kom fra trening, da disket Billy opp med god mat igjen.
Som jeg sa til han, så blir de ikke kvitt meg om de serverer så god mat hele tiden 😄
I natt har jeg sovet dårlig. Ble vekket av tordendrønn hele tiden første del av nattan. Til slutt måtte jeg stå opp og se om jeg fikk filma lynene som for over himmelen, og det gjorde jeg. Umulig å treffe med screenshot akkurat på sikksakklynet, men det lyste godt opp som du ser ⛈️
Men nå ser det ut til at sola kommer gjennom skylaget, og jeg skal ordne meg for å kjøre Billy til togstasjon. Han skal til Oslo i helga. Greit å slippe å gå når det regner, og svigermor er i huset 😉
Ha en riktig god fredag alle sammen! 🥰
Dagene går, og alle med forskjellige innhold
Det er lenge siden jeg har hatt så mange innholdsrike og annerledes dager på rad.
Men det er jo ikke så rart, hverdagen min er litt snudd på hodet i forhold til å være i ro i Gjengstøa. Og med to unggutter i huset, er det jo litt mer aktivitet.
I går var en forholdsvis rolig dag helt til ettermiddagen og kvelden. Da kom Sven hjem fra jobb, Billy fra trening, og vi kunne nyte den gode kjøttsuppa til Billy i går også. Når han lager mat, så lages det nok til å ha en restemiddag. Og det gjorde ikke noe, for den suppa er så innmari god!
Masse smak, sterke smaker, og annerledes grønnsaker enn jeg er vant til. Han er fra Fillipinene, så nå lærer jeg mer om maten og grønnsakene de bruker mye av.
På kvelden var jeg på visning igjen, og jeg dro også bortom en annen leilighet som jeg skal se på neste uke.
Blir ikke leiligheten jeg så på i går kveld, av flere grunner. Den er nyoppusset og fin sånn, men med en liten og veldig mørk stue uten vinduer, og det orker jeg ikke å bo i over tid.
Den var også rett ved en hovedvei, som tilsier en del trafikkstøy m.m.
Men igjen, hyggelige utleiere.
Testet også sykkelen min forrige kvelden, og det var deilig. Skal ta en litt lengre tur når kroppen ikke er så sliten.
Kjenner det nærmer seg en løsning på et eller annet når det gjelder leilighet, så jeg skal ha is i magen litt til, men det nærmer seg høsten og studentene flytter til Halden, så jeg må nok finne meg noe snart. Dessuten hverken kan, eller vil jeg bo oppå andre så lenge. For deres skyld, og for min skyld.
Jeg vet jo hvor koselig det er å ha gjester/boende, men også hvor godt det er å få det vanlige livet alene tilbake. Men gutta skal snart på litt ferie, og jeg skal også finne på en tur til andre siden av fjorden. Har en bror med familie der, så jeg har lyst til å besøke dem. Mange år siden sist.
Var en liten tur innom dattra mi i går kveld også, det var godt å se dem igjen, også treffes vi jo i dag igjen.
Skulle liksom ta bilde av de nydelige rosene, men har visst vært i farta med kamera 😉
I dag er det begravelse for farmor til ungene mine, og jeg skal dit. Det blir den varmeste dagen på lenge sies det, så det blir nok slitsomt for mange. Får sørge for å ha med drikke i veska i dag.
Nå skal jeg kommet meg ut av senga/kontoret mitt, og rydde litt før jeg ordner meg til begravelsen.
Fint sommerkveld i går
Ønsker deg en god torsdag med morgenens bilde! 🙂
En rolig dag
Tror jeg er nødt til å ta en helt rolig dag i dag. Kjente i går at halsen var veldig uggen, og kroppen ikke god, så jeg skulle vel latt kantklippinga være..
Men så er det jo artig å kunne gjøre litt, og hjelpe til. Og kantklipping er jo noe jeg kan ☺️
Om det var det kalde badet i stampen eller at jeg er for sliten, vel, det kan være det samme. Kroppen protesterer, og i dag skal jeg høre på den. Har jo fortsatt ME så vidt jeg vet, og da kommer reaksjonen i kroppen i ettertid 😉
Sovna tidlig i går, tror jammen meg det var før kl 22, og sov helt til 9 i dag med noen avbrudd på morraskvisten.
Kunne tenkt meg en regnværsdag akkurat i dag, men neida, sola skinner og himmelen er blå…”druer er søte, og du likeså”..
Huff, jeg må ikke la fingrene løpe fra meg…for når jeg skriver noe som minner om et dikt eller lignende, ja, da kommer det ned på “papiret” av seg selv 😀
Lar det stå jeg, for kanskje det fikk deg til å smile litt, og tenke: “Hun der er nå en snåling da”.
Og det er helt sant, jeg er en snåling, litt rar, litt sær, litt snill, litt innmari og myyyye mer.. 😄
Husker så godt en vinterdag når ungene var små. Jeg lå på sofaen i stua og skulle hvile litt. Det var 20 minusgrader ute, og sol og så fint..
Da klarte jeg ikke ligger der på sofaen og se ut på det. Jeg kledde godt på meg, tok med kamera (det måtte selvfølgelig være med), og tok mange flotte frostbilder av snøen på trærne med sola som skinte og lagde fine krystaller m.m.
Ungene så jo dette, og sa til meg etterpå. ” Du er rar du mamma, men vi er glad i deg likevel” Akkurat dette varmet mammahjertet veldig godt, og jeg håper de tenker sånn nå også.
For om mamma var rar når hun var ung, ja, da blir hun jo ikke mindre rar som gammel 😂
Men nå ble det et helt annet innlegg enn jeg begynte på da…tankene flyr ned på papiret (pc,n) og jeg lar de vandre. Fra det ene til det andre… Neida, skal ikke fortsette på den. Sikkert mange av dere som fortsatte i tankene på den regla også 😄
Det er godt å kjenne at tankene flyter sånn, for det er lenge siden jeg har hatt det sånn. Vært altfor mye annet som har opptatt tankene og sinnet i lang tid, så jeg nyter å kunne skrible i vei, uten å være redd for å skrive om ting jeg skulle vente med å skrive om.
Kontoret mitt for tida 😉
Og nå har jeg jo sagt til dere at dere skal minne meg på å ikke fortelle alt før jeg er heeeelt sikker, så da gjør dere nok det. Ihvertfall du,…ikke sant? 😉
Så tenker jeg: Var det så farlig at jeg ble ivrig og fortalte dere om leiligheten og ombestemte meg?
Det er jo bare å være menneskelig, ihvertfall sånn menneskelig som jeg er, og alltid har vært. Synes det blir kjedelig om vi ikke skal gå litt i baret, måtte ombestemme oss, eller innrømme at en tok feil.. Joda, det er flaut, og jeg kunne sluppet ydmykelsen ved å måtte innrømme det…men hva så?
Det er jo sånn livet er..eller?
Om du har klart å gå gjennom livet uten å gjøre feil, da må jeg få oppskriften, for den har jeg ikke funnet.
Jeg gjør feil gang på gang på gang på gang……
Og jeg klarer ikke å være så fornuftig og perfekt. Det er ikke meg det…jeg er litt sprø, liker å ha det artig på bekostning av meg selv.. ikke ta meg selv så høytidelig. Tåler at andre ler litt av meg jeg, ihvertfall så lenge jeg har lagt opp til det sjøl ☺️
Noen ganger er det som jeg ser deg for meg: Du sitter der og leser innlegga mine, rister litt på hodet, smiler “i skjegget” sånn for deg selv og tenker, hun der er jammen meg rar, men så håper jeg du også tenker: men liker henne også da 😄 ….
Er jo lov å håpe 😉
Sønnen min sa den gangen han hørte at jeg skulle skrive blogg, at da måtte jeg finne noe jeg interesserer meg for, og ha et formål, noe jeg setter meg grundig inn i, osv. Men hva skulle det være da?
Jeg interesserer meg jo for så mye. Tror det er derfor jeg har jobbet med så mye forskjellig også. Det er så mange yrker som er spennende, og jeg hadde lyst til å bli lærer, butikkdame, kontordame osv da jeg var lita. Vel, jeg ble litt alt sammen og mere til. .
Og ingen jobb har vært kjedelig. Trivdes godt i alle…vel, når sant skal sies, så var vel ikke det å være kundebehandler i tele2 mobil den jeg likte så godt. Har vel aldri fått så mye kjeft i mitt liv av voksne folk. For du vet, er det noe med mobilen, og kundebehandleren ikke kan hjelpe deg med en gang, ja, da er hundre og ett ute. Så der ble jeg kun 7 mnd. Ikke bare pga av det, men andre ting også.
Er jeg ikke enig i hvordan ting gjøres, ja, da må jeg finne noe annet å gjøre. Jeg går ikke på kompromiss med egne verdier.
Jaja, et merkelig innlegg, og de er slik som lærerinna mi skrev på stilen jeg skrev på skolen: En fin stil, men du må holde deg til en ting om gangen….haha…som du ser, jeg klarer det ikke enda 😉
Men nå skal jeg se om jeg får sortert noen av alle de 100vis av bildene jeg har lagt over på pc’n. Herlighet, jeg må slutte å ta så mange bilder!!
Tror du jeg klarer det? Nei, ikke jeg heller 😁
Ønsker deg en god junidag enten sola skinner hos deg eller ikke. Her skinner den og varmer.
Tenkte egentlig å ta en tur på en strand, men bør nok la være det i dag. I morgen er det begravelse, så jeg må være i form da.
