Regner med at du også har hørt noen si dette.  Ihvertfall så og si alle idrettsutøvere som vinner gull av et eller annet slag.

 

Når de sier dette, så tenker jeg på mine egne drømmer.  Har jeg noen i det hele tatt?

 

Jeg har aldri vært en som har så store drømmer og ønsker egentlig.   Som barn tenkte jeg mer på hva jeg ville bli når jeg blir stor, og det var ikke før jeg ble ufør, at jeg sluttet å tenke på det.

Et ønske om å komme til Paris, og London hadde jeg, og det kan jeg sette utført kryss på.  Tenkte ikke på det som en stor drøm akkurat..

Jeg har stort sett vært fornøyd med det jeg har, og der jeg har vært i livet.

 

Hvilke drøm har jeg da?

 

I går kom jeg plutselig på det! 😀

 

Jeg holdt på å gjøre rent på soverommet oppe i 2. etg, og da flyr tankene på det ene og det andre.  Da jeg var ferdig med å gjøre rent trengte jeg å hvile litt,  så jeg gikk inn på det som skal bli kontor, der har vi jo ordnet en divan som jeg/vi kan hvile på også.

Jeg la meg der, så ut av vinduet mot trærne som vaiet litt i vinden. Sola skinte så vidt gjennom skyene…og jeg lå der og kjente på en stor tilfredsstillelse, takknemlighet og glede!

 

Da forsto jeg hva min drøm alltid har vært siden jeg som lita jente bodde i Trollvika i Nord-Norge.

 

Å bo ved sjøen!  🥰

 

Som du kanskje vet, så har jeg bodd mange steder, på landet, med skog og åkre rundt meg, i blokk, noe jeg ikke husker stort av for da var jeg veldig lita. 😉

Så bodde vi midt i byen i Sarpsborg, vi bodde i en liten landsby, og i jungelen i Sør-Amerika, og mange andre steder. Får heller ramse opp dem senere.

 

Men helt siden jeg bodde ved sjøen i Trollvika, og vi var på båt for å komme til Brasil, så har jeg elsket sjøen.  Den gir meg en helt egen frihetsfølelse og ro.

 

Så etter mange år på landet, hvor vi måtte kjøre en times tid for å komme til sjøen, så lengtet jeg mer og mer etter å kunne være nær sjøen.

 

Også traff jeg denne trønderen da.  Han bodde i 13. etg i ei blokk på Tempe i Trondheim, så det var ikke mye sjøutsikt kan du si.  Men han betydde mer enn sjøutsikt skjønner du. ☺️❤

 

Jeg visste at hans foreldre bodde i Gjengstøa, og var med og besøkte dem tidlig. Også Huset her, men det var aldri snakk om at vi skulle bo her.

Mannen min var ikke så begeistret for det da.  Men så arvet han dette, og vi hadde fått benyttet det som helg og feriebolig en stund allerede, og jeg var jo solgt 😁

 

Etter som årene gikk, og vi fikk satt vårt preg på Huset og hagen m.m. så snakket vi ofte om hvor godt det hadde vært å bo her. Men mannen min var ikke overbevist. Er jo mye å holde vedlike, og stor eiendom.  Dessuten hadde vi begge jobber i Trondheim, og ikke lett å få jobber her.

Vi søkte faktisk på noen jobber, men det ble aldri napp. Jeg kunne få et vikariat på Coop Extra på Kyrksæterøra. Og det hadde sikkert blitt fast etterhvert, men mannen ville fortsatt jobbet i Trondheim, så vi snakket heller om å bare bruke det som sommersted, eller overlate det til andre.

 

Så ble jeg ufør, som tidligere nevnt, og mannen min har ikke den beste helsa heller, i tillegg til andre ting på jobb, og plutselig var han fylt 60. Halvannet år gikk, og da bestemte han seg for å gå av med AFP.

 

Da ble det plutselig mulighet til å flytte hit!

 

Når vi først hadde tenkt tanken helt ut, og han hadde bestemt seg, ja, da var det bare å legge leiligheten ut for salg. Resten vet du sikkert nå 😄

 

Så ja, nå kan jeg snart si, at dette er en drøm som har gått i oppfyllelse.

Eller jeg kan jo si det, for jeg føler jo at jeg bor her allerede. Er bare småting igjen nå.

 

Det er mange år siden jeg har hatt så god følelse for noe som jeg har nå.

 

Lå våken et par timer i natt, men med bare gode tanker og følelser. Må det bare fortsette! 🥰

 

Min eneste store drøm, HAR gått i oppfyllelse!