Ettersom jeg bor langt unna min familie, ser jeg de altfor sjelden.
Heldigvis finnes tlf, og i dag tok jeg en ringerunde.
Savner dem veldig nå, og det var godt å snakke med sønnen min, mora mi, og de tre barnebarna mine.
Det som gjorde ekstra godt, var å høre at de ble glad for at jeg ringte. Og enda så var barnebarna ute med venner, men de hadde tid til å prate med mormor likevel sa de. Det varmer!
I morra skal jeg ringe dattra mi også. Må fordele samtalene over flere dager.
For hvis hun har tid, da kan samtalen bli lang, og det er så koselig
Så har jeg 5 søsken jeg kan ringe også, så jeg må fordele litt utover. Tid har jeg, men hodet må være litt på plass også, og det har ikke vært det på en god stund
Dyrene her i Gjengstøa er veldig flinke til det. Du husker kanskje Rådyra som fikk fart på seg og de måtte over veien. Et av de var flinke til å se seg for.
Og i dag fikk jeg se at ekorna er like flinke.
Ihvertfall dette
Skal krysse den store veien…
Her gjelder det å se seg godt for
Og sette opp farta
Puh, jeg klarte det!
Nå er det bare å leke titten på hjørnet…eh…treet
Beklager uskarpe bilder, men synes de ble artige så de får et innlegg likevel
Det går fint å ligge i sofaen og se på tv, når jeg samtidig kan nyte denne utsikten
Sola er lav nå, og mørket kommer fort. Ikke mye solnedganger over sjøen her nå
Små hverdagslige gleder kan ha stor verdi, i en verden der alt flyr fort forbi, noen ganger kan det være greit å roe helt ned, for å ta tak i enkle ting og finne en indre fred.
“Kan du føle deg litt gammel, føle deg litt gammel – at ikke alt er akkurat som før?”
“Kan du føle deg litt gammel, føle deg litt gammel – Du merker det i småting som du gjør”
HER kan du høre Louis Jakoby synge denne sangen som han har skrevet.
Det er en stund siden jeg har følt meg ung, men har følt meg sånn passe ung/gammel…
De siste årene derimot, når kroppen har protestert på mange vis, så har jeg innimellom følt meg som 90 år.
Allikevel har det vært greit liksom…
Men de siste dagene har jeg følt meg gammel…
Ikke bare har jeg måtte skrive alderen min flere ganger, og det er så rart å skrive 60
Det har vært så langt fram…også er jeg der allerede
Lørdag var vi sammen med barn og barnebarn, og feiret Olavs eldste datter som fylte 40 år mandag.
Samme dag var jeg igjennom Koronakar behandling, med leger som ser ut som de er altfor unge til å være leger. (Husker godt oldemora mi som sa det samme)
I går ble mitt eldste barnebarn 18 år, og det nærmer seg 40 årsdag til dattra mi…
Er det rart jeg føler meg litt gammel?
Her ligner jeg både mamma og pappa
Trøster meg med at legen som foretok operasjon sa unge dame til meg, så er jeg kanskje ikke så gammel som jeg føler meg likevel
Ettersom det er enkelte som ser ut til å lure litt på hvordan det går med meg, så er det på tide å komme med en liten oppdatering.
Du har kanskje fått med deg at jeg har slitt med ryggsmerter, hjertetutfordringer m.m. det siste året, og jeg har igjen vært en tur på St.Olavs hospital
Det er veldig god mat, og før du nå sier at du ikke orker å spise sild fordi det er så mye bein i den, så kan du se her
Sånn skal de fjernes
Da blir det så lite igjen, at det går fint å fjerne mens en spiser. Dessuten er de så små og myke, at det går bra om det skulle svelges et bein eller to også
Der ble ikke helt fullt, men passe fullt. Vi har en del ved i kjelleren fra før, så nå skal vi klare oss gjennom vinteren
Synes det er koselig der inne jeg
Måtte ha caps på i dag, for det var så mye knott.
Vi skulle egentlig opp og få inn veden til søstra til Olav også, men det orket vi ikke i dag med all denne knotten. Dessuten var nok for rygg og kropp i dag for min del.
Olav var tidlig opp for å bli med en nabo å ta opp sildegarn, og han kunne nyte dette
Disse bildene er før sola kom opp
En perfekt dag for å ta opp garn.
Og det ble litt sild, og mest makrell
Du kan jo få gjette hva vi skal ha til middag i dag
