Har alltid gjort det, men nå er det så utrolig mye rart liksom. Og to netter nå har faren min vært i live i drømmene, og det er både godt og vondt å se han i drømmene.
Han døde i 2018, så det begynner å bli noen år siden. Og det jeg drømmer er så spesielt, at jeg nesten skulle tro at han vil si meg noe. Og kanskje han vil det…. <3
Slike drømmer blir sittende i, og det er ikke lett å komme ut av den følelsen drømmen gir.
Synes det er rart at jeg ofte drømmer om fortiden, og ikke nåtiden. Hva sier det tro? Er det kanskje at jeg ikke klarer å gi slipp? At jeg lengter tilbake…men det gjør jeg jo ikke.
Har det bra nå jeg, og vil ikke tilbake til den jeg var før, og alt som skjedde da. Mye bra, ikke det, men jeg vil gå fremover, ikke bakover. Også i drømmene!
En drøm er en psykisk opplevelse som oftest skjer i REM-fasen av søvnen, hvor drømmen oppleves å ha en fortellende form. Mental aktivitet forekommer også under dypsøvnen (slow-wave sleep), men er da noe statisk og er heller situasjoner enn historier. En drøm oppleves normalt sett som helt virkelig mens den pågår, men i det samme øyeblikk som den opphører blir den som regel glemt. Iblant har man et vagt minne igjen av eksempelvis en viss følelse man hadde under drømmen. Om man våkner eller blir vekket under selve drømmesekvensen husker man ofte mer av drømmen.
‐—-‐———————————-
Jaja, jeg får fortsette å drømme, for det gjør jeg jo enten jeg vil eller ikke. Og stort sett så husker jeg drømmene altfor godt.
Hadde vært godt å ikke drømt noe, bare hvilt hode hele nattan, men er det mulig da tro?
Det er meg det. Er veldig god på å rote, men jeg er også god på å rydde, så da går det stort sett bra likevel.
I dag roter jeg. Begynte med den evindelige pakkinga, og kjente fort at kroppen ikke spiller på lag i dag. Fikk pakket to oppbevaringsbokser, og så får jeg se om jeg får ryddet resten etterpå. Det står litt hulter til bulter. Men det ble fort sofaen og pc.n på magen igjen 😉
Skulle liksom ta bilde av alle glasstinga som sto på bordet klart for pakking, men glemte det 😉
Får alltid ryddet opp før mannen min kommer fra jobb, for han er jo arkivar, og liker at ting står på plassene de skal være. 😉 Og som du kan lese HER, så er han god på å rydde 😀
Før jeg traff han, så sa jeg at jeg ønsket å treffe en mann som kunne hjelpe meg å ha litt orden, og du verden, det traff jeg 😀 Veldig godt å ha en slik mann, for han får raskt orden i kaoset, og på en slik måte at det blir så god plass.
Er det fullt i kjøleskapet, så setter jeg han på jobben, og plutselig får vi plass til mye mer…for ikke å snakke om oppvaskmaskin. Jeg synes jeg setter ting så bra, men så kommer han og flytter og styrer litt, og dermed ble det plutselig plass til mye mer.
Noen ganger er det irriterende, men for det meste synes jeg det er helt topp. 🙂
Jeg har vært så heldig å finne en så flott, god og snill mann! Han kan være utrolig sta, kverulerende, og irriterende, (det kan jeg være også 😉 ) men sammen med han, så har jeg det godt! ❤
Det å være to, ikke savne noen, kunne ha en å snakke med alt om, det er så godt, og jeg er så veldig, veldig heldig som traff han!
Vi har det mye moro sammen, og vi kan erte hverdandre på en god måte, og le av, og med hverandre, Vi kan diskutere og være uenige, men det er bare sunt. Det vokser vi på.
Det går ikke å ha hemmeligheter for han heller, for han leser meg jo som en åpen bok. Og noen ganger er det irriterende, for jeg kan tenke på en ting, også sier han det i neste sekund…og også andre veien.
Plutselig tenker jeg på en matrett, og så viser det seg at han har sitti og tenkt på det lenge. Jeg kan plutselig få lyst på potetgull, men det er jo fordi han har tenkt på det en god stund.
Så her kjenner vi hverandres tanker, og det er både godt og litt skummelt. 😉
Og igjen, så havnet jeg over på noe helt annet når jeg skulle skrive om meg som rotehue. Klarer liksom ikke holde meg til et tema jeg. 🙂 En tanke, fører til så mange flere.
Men godt å kunne skrive litt godord om han jeg har vært gift med i snart 16 år 🙂
En sen start på søndagen… En god dusj før frokost, og når jeg til slutt kom inn i stua, så var ikke mannen min der.
Han pleier jo å sitte i sofaen når jeg står opp i helgene. Står som regel opp en stund før meg, for han er jo vant til å stå opp kl 5 i ukedagene, så da blir jo kl 8 veldig sent for han.
Du har sikkert fått med deg at jeg har holdt på å tømme bodene i kjelleren BodenTømme bodene
Han kom inn døra mens jeg holdt på å dekke frokostbordet, også sier han:
Jeg har vært og ryddet i boden!
“Rydda i boden?” sier jeg….prøvde å se for meg hva som sto igjen å rydde.
Det eneste jeg kom på i farta var esken med fliser som skal stå igjen, for den hører til leiligheten. Og den skulle settes tilbake i hylla.
Husket ikke på ledningen som skulle fjernes, og det var det han hadde gjort.
Løftet esken med fliser opp i hylla, og demontert kontakt med ledning! Da har han rydde i boden! 😁 Ellers så det ut som på bildet over her. 😄
Ok, greit det…da kan vi begge si at vi har rydda bodene da. 😉 Så alle de tinga jeg har gått opp og ned to etg med i flere dager, det forsvant et lite øyeblikk i hodet mitt 😳☺
Men vet du hva? Jeg vet hva jeg har gjort jeg, og det vet han også, så da går det helt fint likevel. Men litt morsomt syntes jeg det var likevel, med denne replikken. 😀
Får ikke mere moro enn man lager selv. 😉
Men nå må jeg gå tilbake til albumet jeg holder på med. Fortsatt god søndag! :🥰
Det er som å se på en mynt, den har to sider, og hvis vi ikke snur den, ser vi ikke hva den andre ser.
Å stille hverandre motspørsmål, er veldig lærerikt. Trenger ikke mekler til det heller.
Bare prøv
Når noen sier en ting, så kan du stille feks. spørsmålene:
Når du sier dette, hva tror du jeg føler da? Hva tror du jeg tenker da?
Når du sier dette, hva tenker du at du kan gjøre med det?
Eller: Hva tenker du at jeg kan gjøre med det?
Jeg har meklet i forskjellige saker, og det beste var når saken løstes, og jeg kunne se, og høre forandringen i personene som hadde kommet for mekling.
Det er frivillig, og de kan når som helst si at de ikke vil mer, men de fleste sakene jeg hadde ble fullført, og det var godt å merke at jeg kunne være til hjelp for andre.
Konfliktrådet legger til rette for møter mellom personer som er i konflikt med hverandre eller etter et lovbrudd.
Metoden som brukes kalles gjenopprettende prosess, og er lik uavhengig om du møter i en sivil sak eller i en straffesak. Dere som er parter møtes ansikt til ansikt, slik at dere sammen kan finne frem til en løsning og måter å rette opp skader som har skjedd, så godt dette lar seg gjøre. Det er frivillig å møtes og møtet ledes av en upartisk mekler.
De fleste av de ca. 6-7000 sakene som konfliktrådet mottar årlig kommer fra politiet, mens om lag en tredjedel av alle saker er fra privatpersoner som ønsker bistand til å løse en konflikt eller uenighet. I sivile saker kan konfliktrådet ta kontakt med den andre parten for å spørre om samtykke, mens i straffesaker er samtykke som regel avklart når saken oversendes konfliktrådet.
Eksempler på straffesaker som sendes konfliktrådet er skadeverk, trusler, vold, mobbing, tyverier og innbrudd. Sivile saker handler ofte om konflikter som er oppstått mellom naboer, familie, på arbeidsplassen – eller andre hendelser der de involverte trenger å prate sammen.
Møtet ledes av 1-2 meklere. Det er mulig å ha med seg en støtteperson inn i møtet.
Det kan være veldig krevende å være til mekling. Både tårer og latter, og sinne og sorg kan komme opp, og da må vi som meklere også kunne takle dette.
Noen ganger må møtet stoppes litt, ta en pause, eller avsluttes. Det må ta den tiden som trengs, og det nytter ikke å skynde fram en løsning samme hvor mye man vil.
Kommunikasjon er et vanskelig tema, men så veldig viktig.
Mekling er både enkelt og vanskelig. For som mekler skal man ikke løse saken, men hjelpe partene til å løse den selv. Og dette må man huske på, for ofte så ser vi løsningen, men det er ikke så lett for partene å se den.
Og når vi da ikke skal fortelle dem hva de bør gjøre, eller hvordan, ja, da må vi stille spørsmål slik at de kommer fram til en løsning selv.
Utrolig lærerikt, og spennende!
Kunne godt tenkt meg å fortsette som mekler, men måtte slutte da jeg ble sykmeldt og over på AAP.
Håpet å kunne mekle litt selv om jeg er ufør, men med ME i kroppen, så ble det vanskelig å gjøre. Hadde vært en fin måte å kunne møte andre mennsker på, og føle at en var til hjelp.
Å være Mekler er et verv, ikke en jobb, selv om en får litt for hver time en har saken.
Har du hørt om Konfliktrådet?
Skulle du ønske å ha et verv, noe å gjøre som gir mening, er det bare å kontakte Konfliktrådet der du bor, og søke om å få bli mekler. Da må du igjennom kurs, og hvem som helst kan bli mekler. Men om du blir det vet du ikke før kurset er fullført, og du har vist at du er egnet til det.
Det trengs meklere over hele landet, så bare søk i vei 🙂
Alle norske statsborgere kan søke på meklervervet. Det kreves ingen formell utdanning, det eneste krav er at man må være over 18 år og ha plettfri vandel.
Ved utvelgelse blir det lagt vekt på personlige egenskaper, som evnen til å takle mellommenneskelige problemer, evnen til å være upartisk, samt tillit i lokalsamfunnet.
“Det er aldri for sent å få en god start på dagen”
Torkjell Berulfsen
Nei, kanskje ikke, for det ble en god start, en god fortsettelse, og en fin avslutning på denne lørdagen. 🙂
Og det til tross for litt uhell med søl av stekesky, så komfyren måtte vaskes både inni og utenpå, i tillegg til en stol.
Hadde glemt å få tak i medisiner, så det ble biltur til apotek og butikk i snøværet. Gikk bra det også til tross for skikkelig snøslapsføre.
Vi våknet sent begge to, så det ble en sen, men god frokost. Ski og annet på tv. Litt stryking av klær, og rydding av mine ferdigpakka julaposer. Sånn er det når arkivaren er hjemme. 😀
Vi flyttet også sovesofaen inn i stua, så nå kan vi sitte/ligge på hver vår sofa til de blir solgt. Dette for å bruke hele kontoret til lagring til vi får med oss sakene utover til Huset
Mannen min lagde god middag, kylling stekt i ovnen. Jeg lagde saus og tilbehør. Nok en gang tok jeg ikke bilde av maten, men det har ikke noe å si, jeg har ikke matblogg jeg 😉
Mørket har senket seg utenfor, men det er lys og varme her hos oss, så vi bare koser oss og nyter denne dagen.
For meg er det så helg, at jeg ikke sto opp før nærmere kl 10 i dag, og jeg la meg 20:30 i går kveld, og sov helt til kl 7 i dag. Var våken et par ganger, men sovnet raskt igjen. Så jeg var nok temmelig sliten ja. Gjorde godt å ligge en stund og lese og slappe av.
Kjenner det i dag også, så det blir ikke så veldig mye mer enn akkurat det jeg må som jeg gjør i dag.
Som du kunne lese i dag tidlig, så er en rose nok, og denne rosen står sammen med flere roser, så jeg kan nyte dem fortsatt. De har stått siden før visninga på leiligheten 4.januar, så de holder seg godt. Kunne jo ikke vise deg hele buketten til diktet en rose er nok. 🙂
Det blåser og snør ute, jeg har igjen tent lys, og hører på jukebox. Mye koselig musikk synes jeg. Har alltid likt “gamle” sanger, og kan mange av dem.
Jeg har alltid vært en gammel sjel på innsiden. Likt ting som ikke mine jevnaldrende likte da jeg var ung, både av musikk og annet, helt greit å være forskjellige synes jeg.
Ungene sa det til meg: “Du er rar mamma, men vi er glad i deg likevel”:🥰 ❤
Kan ikke få så mye bedre kompliment enn det. :☺
Joda, du kan sikkert det, men for meg så er det et flott kompliment.
God fredag til deg hvor enn du er, sør, nord, øst, vest. Koselig at du stikker innom og leser bloggen min. Setter stor pris på hver og en av dere, selv om jeg ikke vet hvem alle er.
Du fra Voss feks 😉 Du må ha en spesiell god dag i dag! ❤
Så når det er onsdag, tror jeg det bare er tirsdag, og da er det ikke rart uka flyr ☺
Skal ikke fortelle hva jeg skal gjøre i dag, før jeg eventuelt har gjort det. Kan jo ikke holde på å lyve, så det gjenstår å se hva denne dagen bringer.
Jeg blir litt skuffet når jeg har avtalt treff, og dette glemmes av den som skulle kommet.
Det er lov å glemme, og det var det som skjedde her. Ting kræsjet litt, og da gikk jeg i glemmeboka.. Og vedkommende beklaget opptil flere ganger, så det er tilgitt, men det ble nå et innlegg ut av det læll 😀
Vel, det er langt fra første gang, så det går helt fint det, blir bare litt skuffet fordi da kunne jeg prioritert andre i dag i stedet. Prøver å få truffet flere av mine venner/tidligere kollegaer før vi skal flytte. For jeg vet at det kan bli vanskelig etterpå.
Ihvertfall å treffes sånn enkelt.
Derfor er jeg så glad for at jeg endelig har truffet ei som gir vennskap en god mening igjen. Hun tar kontakt, kommer, og det er tosidig.
Hun har vært enda flinkere enn meg, for det er min tur til å besøke henne, og det må jeg avtale nå tenker jeg. Ellers går ukene, og dagene i fra meg. 🙂 Og er det ei jeg virkelig har lyst til å besøke, så er det henne <3
Jeg er så glad jeg har møtt, og blitt kjent med henne. Hun er en fantastisk dame, og en god venn 🥰❤
Dette innlegget er ikke skrevet for å henge ut noen, men jeg synes bare det er så rart, at de som så gjerne vil ta en kaffe, komme, eller treffes, de tenker liksom ikke på å holde det som blir sagt.
Det er som det bare er noe de slenger ut av seg for å virke interressert.
Flere av den kategorien enn motsatt. Så jeg har lært meg å sende det tilbake til den som sier til meg at “vi kan vel treffes til kaffe en dag”, og si at, ja, bare si ifra når du har tid ☺
Da er det ikke mitt hode som må holde det jeg har lovt, med at jeg må finne tidspunkt, og ta kontakt igjen.
Jeg synes det er koselig å treffes, og koselig at de sier dette, men gidder ikke lenger bli skuffet, og såret pga det. Tar det heller for det det er. Når de sier det, så har jeg nesten begynt å tenke, jada, vi får nå se! 😳😉
Har du opplevd lignende?
Jeg koser meg heldigvis i mitt eget selskap, og har fått gjort masse i dag, så aldri så gæli, så godt for noe 😀
Ute regner det, og det ser ut til at Gyda nærmer seg. Var ikke helt i min plan dette nå som jeg skal prøve å komme meg på besøk til folk, eller få besøk. Men vi får se hvordan det blir. Får høre med Kari om hun tar i mot besøk på sparket, bare ikke på en onsdag 😉
