Det gjør det. For det sies jo at vi gjør det helhjertet. Og når vi ikke gjør det helhjertet, ja, da har vi jo ikke hele hjertet med.
Det har hendt at jeg har gjort ting halvhjertet. Og det føles ikke like godt som når jeg kan legge hele hjertet i det jeg gjør.
Mange måter å gjøre ting halvhjertet på.
Det kan være når det gjelder mennesker man er sammen med, jeg hører etter med et halvt øre fordi tankene er et annet sted.
Resten av hjertet mitt er ikke tilstede. Jeg har latt det være igjen hos noen andre, eller tenker på noe jeg skulle gjort, mens jeg gjør halvhjertet der jeg er akkurat nå.
Mange mennesker er flinke til å gjøre ting helhertet! Og det merkes når det gjøres.
Så jeg skal trene mer på det…å være tilstede med hele meg, også med hjertet mitt! ❤
Nok et sitat jeg synes er veldig viktig å ta fram.
” Å bekymre seg, legger ikke en alen til din livslengde” står det i Bibelen, og dette tror jeg er så sant!
For en del år tilbake var det en spesiell person i mitt liv som hadde det vanskelig. Jeg bekymret meg veldig, hadde ofte vondt i magen, og grublet mye på hva jeg kunne gjøre for denne personen.
Det gikk så langt at jeg slet med å få sove, å klare å glede meg over livet og mye mer.
Denne perioden gikk jeg på Bibelskole, og en kveld var undervisningen om bekymring.
Han som underviste denne kvelden snakket om hva vi kunne gjøre med bekymring, og hva bekymring gjorde med oss.
Jeg hadde jo erfart at det ihvertfall ikke ga meg livsglede og overskudd å bekymre seg, men det var vanskelig å la være.
Denne kvelden sa han: Om du bekymrer deg for noe, se for deg at bekymringen er en ball. Du vil ikke ha den, og da må du velge å sparke den bort.
Send den over til Gud, og si at Han må ta seg av dette. Og om den kommer tilbake, så ta den ikke i mot, spark/kast den tilbake igjen.
Dette var et fint bilde synes jeg, og fra den dagen så valgte jeg å gjøre akkurat dette. Hver gang tankene kom, så sa jeg dette: At jeg ikke ville bekymre meg, at jeg kastet det over på Gud, og nektet å ta det tilbake.
Og vet du hva? Det hjalp. Plutselig kunne jeg igjen kjenne denne gleden jeg snakket om her tidligere
Det beste av alt, var at personen det gjaldt kom seg ut av “gjørma” og det gikk rette veien dag for dag etterpå. Og jeg hadde da klart å ikke bekymre meg på samme måte, selv om ting ikke var endret enda.
Så ikke sitt der med bekymringen, kast den fra deg, og bruk energien på alt annet enn det.
Tror du ikke på Gud, sier du? Allikevel kan du velge å kaste “ballen” bort.
Som en golfball som forsvinner i skogen…la den være igjen der.
Ofte så skjer ikke det vi bekymrer oss for heller. ❤
Om jeg klarer dette alltid?
Nei, men det er fordi jeg glemmer bort det jeg har lært. Derfor ville jeg skrive litt om dette. For å minne meg selv på det gang på gang ☺
Spørsmål 1: Når du var liten, hva ville du bli når du ble stor?
Jeg ville bli lærerinne. Eller butikkdame. Lekte ofte butikk med søskna mine 🙂
Spørsmål 2: Har du noen gang blitt så misfornøyd etter et frisørbesøk, at du har begynt å gråte?
Nei, kan ikke huske det. Brukte søstra mi som frisør i mange år, og en gang spurte hun om ikke jeg ville klippes helt annerledes for å få ny stil. Vel, som tenkt, så gjort. Veldig annerledes ble det, og jeg var sånn…jaja litt artig er det jo, og jeg synes jeg var litt kul.
Så kom jeg på jobb i fotobutikken, og når sjefen kom på jobb, og så meg, sa han:
“Å, hjelpe meg! ”
Mer sa han ikke, men jeg forsto jo at han ikke syntes det var så fint da 😁😂
Spørsmål 3: Hva er det mest romantiske øyeblikket i ditt liv?
Å, det kan du lure på det! 😯😁☺🥰😄
Spørsmål 4: Reiser du helst med tog, fly eller bil når du skal reise langt av sted?
Ja, takk, alle sammen. Kommer an på hvor og hva jeg skal. Liker veldig godt å reise med tog.
Spørsmål 5: Irriterer det deg at noen leser boken eller avisen din over skulderen, når du reiser med tog eller buss?
Nei, tror ikke det. Har ikke opplevd det mange ganger, men det blir heller til at jeg holder det slik at de ser bedre, eller sier at de kan få låne avisen etterpå. Ikke boka da ☺
At tiden går for fort, er jo fordi jeg hadde så mange planer, også utenom det å pakke og ordne her hjemme. Helt fra i høst har jeg hatt avtale om at jeg skal ta en kaffe med flere av mine tidligere kollegaer. De jeg har beholdt mest kontakt med.
Men det har vært smitte, og jul, og ting har måtte bli utsatt. Og om jeg har tid en dag, da har ikke de andre tid, så derfor går tiden fort for meg nå.
Trodde jeg hadde så god tid på meg, for vi skulle jo ikke flytte før til våren.
Men så ble det fortgang både i salg og avsluttning av jobb for Olav, og plutselig så var leiligheten solgt tidlig i januar, Olav slutter i midten av februar, og jeg som trodde jeg hadde helt til mai egentlig, har nå bare et par uker igjen…altså mens Olav jobber.
Joda, jeg kan selvfølgelig treffe folk selv om han er hjemme, men da blir det helt sikkert bare flytting, kjøring og styr for det meste, så jeg vet hvordan det blir sjø. 😁
Og fortsatt er det så mye smitte, av det ikke blir noe særlig med treff.
Nå slutter ikke verden å eksistere selv om jeg flytter altså, og jeg flytter ikke til verdens ende, men du vet sikkert hvordan det er.
At det ikke går fort nok, er jo fordi jeg gleder leg til å være ferdig flytta, og kan slappe av i Gjengstøa 🥰
Når jeg er i Gjengstøa, så blir det nok ikke så mange byturer for å treffe tidligere kollegaer på kaffe liksom.
Men Kari og jeg skal treffes har vi bestemt 😀 Hun er ingen tidligere kollega, hun har blitt en god venn, og henne må jeg ta godt vare på 🥰
Men nå er pausa mi straks over, jeg har fått pakket et par oppbevaringsbokser, og nå er det straks til for lunsj.
Sengetøyet er tatt av, og det skal støvsuges og legges på nytt etterpå. Må jo gjøre litt husarbeide innimellom, men det blir bare det høyst nødvendigste nå.
Jeg har fått tømt snart alle kjøkkenskapene, og kjøper har sagt at jeg ikke trenger å vaske dem, men jeg tørker nå over likevel da. De skal visst rives og settes i nytt kjøkken så fort de flytter inn ☺
Legger ved bildet av rosa igjen, for det er jo litt koseligere. Rosene har stått siden 2.januar 😀
