JA! I dag, skal jeg nyte! Hvorfor vente til i morgen, når livet er i dag. 😀
Skjem deg selv litt bort i dag, det skal jeg gjøre! ❤
Bekymring
Nok et sitat jeg synes er veldig viktig å ta fram.
” Å bekymre seg, legger ikke en alen til din livslengde” står det i Bibelen, og dette tror jeg er så sant!
For en del år tilbake var det en spesiell person i mitt liv som hadde det vanskelig. Jeg bekymret meg veldig, hadde ofte vondt i magen, og grublet mye på hva jeg kunne gjøre for denne personen.
Det gikk så langt at jeg slet med å få sove, å klare å glede meg over livet og mye mer.
Denne perioden gikk jeg på Bibelskole, og en kveld var undervisningen om bekymring.
Han som underviste denne kvelden snakket om hva vi kunne gjøre med bekymring, og hva bekymring gjorde med oss.
Jeg hadde jo erfart at det ihvertfall ikke ga meg livsglede og overskudd å bekymre seg, men det var vanskelig å la være.
Denne kvelden sa han: Om du bekymrer deg for noe, se for deg at bekymringen er en ball. Du vil ikke ha den, og da må du velge å sparke den bort.
Send den over til Gud, og si at Han må ta seg av dette. Og om den kommer tilbake, så ta den ikke i mot, spark/kast den tilbake igjen.
Dette var et fint bilde synes jeg, og fra den dagen så valgte jeg å gjøre akkurat dette. Hver gang tankene kom, så sa jeg dette: At jeg ikke ville bekymre meg, at jeg kastet det over på Gud, og nektet å ta det tilbake.
Og vet du hva? Det hjalp. Plutselig kunne jeg igjen kjenne denne gleden jeg snakket om her tidligere
Det beste av alt, var at personen det gjaldt kom seg ut av “gjørma” og det gikk rette veien dag for dag etterpå. Og jeg hadde da klart å ikke bekymre meg på samme måte, selv om ting ikke var endret enda.
Så ikke sitt der med bekymringen, kast den fra deg, og bruk energien på alt annet enn det.
Tror du ikke på Gud, sier du? Allikevel kan du velge å kaste “ballen” bort.
Som en golfball som forsvinner i skogen…la den være igjen der.
Ofte så skjer ikke det vi bekymrer oss for heller. ❤
Om jeg klarer dette alltid?
Nei, men det er fordi jeg glemmer bort det jeg har lært. Derfor ville jeg skrive litt om dette. For å minne meg selv på det gang på gang ☺
Støv på hjernen?
Vi snakket tidligere om å bøye seg i støvet, men i dag skal vi la støvet fly av sted. 😀
Skinner sola, så kan vi se hvordan støvet virvler rundt oss, og jeg er sånn at da føler jeg at jeg må gjøre rent…
Men her står det jo hvitt på grått, at vi skal la det fly i fred!
Så når det da til slutt ramler ned, …da kan vi ta det, så vi ikke havner midt bland støvet, og må reise oss fra det gang på gang. ☺
Hvordan er det med deg? Har du støv på hjernen?
Jeg følte at jeg hadde det, men er nesten kurert nå 😉
Bøye seg i støvet?
Det er jammen meg sant! Ofte så har vi kanskje en tendens til å bli i støvet for lenge om vi først har havnet der.
Men det er veldig viktig å børste av seg støvet, og gå videre! ☺
Alle gjør vi feil til tider, men uten å gjøre feil, så lærer vi heller ikke.
Så kom igjen, børst av deg støvet og gå videre på veien du har foran deg! 🙂❤
Spørsmål og svar – 6
På tide med litt spørsmål og svar igjen.
Låner dette fra VeraLynn denne gangen.🙂
Spørsmål 1: Når du var liten, hva ville du bli når du ble stor?
Jeg ville bli lærerinne. Eller butikkdame. Lekte ofte butikk med søskna mine 🙂
Spørsmål 2: Har du noen gang blitt så misfornøyd etter et frisørbesøk, at du har begynt å gråte?
Nei, kan ikke huske det. Brukte søstra mi som frisør i mange år, og en gang spurte hun om ikke jeg ville klippes helt annerledes for å få ny stil. Vel, som tenkt, så gjort. Veldig annerledes ble det, og jeg var sånn…jaja litt artig er det jo, og jeg synes jeg var litt kul.
Så kom jeg på jobb i fotobutikken, og når sjefen kom på jobb, og så meg, sa han:
“Å, hjelpe meg! ”
Mer sa han ikke, men jeg forsto jo at han ikke syntes det var så fint da 😁😂
Spørsmål 3: Hva er det mest romantiske øyeblikket i ditt liv?
Å, det kan du lure på det! 😯😁☺🥰😄
Spørsmål 4: Reiser du helst med tog, fly eller bil når du skal reise langt av sted?
Ja, takk, alle sammen. Kommer an på hvor og hva jeg skal. Liker veldig godt å reise med tog.
Spørsmål 5: Irriterer det deg at noen leser boken eller avisen din over skulderen, når du reiser med tog eller buss?
Nei, tror ikke det. Har ikke opplevd det mange ganger, men det blir heller til at jeg holder det slik at de ser bedre, eller sier at de kan få låne avisen etterpå. Ikke boka da ☺
En vei for andre?
Det er så sanne ord!
Mange ganger har vi lett for å forklare andre hva de skal gjøre, hvordan de skal gjøre det, hvor de skal gå…. og ofte uten å forklare hvorfor.
Og har den vi forteller hva han eller hun skal gjøre, bedt oss om å fortelle dem det?
Har merket at ofte så blir det gjort uoppfordret. Og da kan det såre mer enn det gagner.
Hva med veien vi selv går, eller skal gå?
Gjør vi selv det som vi ber andre gjøre?
Går vi selv den veien?
Livet har lært meg at det som virker så enkelt når vi ber andre gjøre det, kan være veldig vanskelig om vi må gjøre det samme selv.
Min tid i Konfliktrådet lærte meg mye om dette, og jeg har tatt det med meg videre i livet, og det har hjulpet meg masse.
Både til å tørre å ta egne valg og veier, og til å ikke måtte fortelle andre hvilken vei de skal gå.
Men heller stille spørsmål og samtalen slik at både de og jeg kan komme på andre tanker, og ta de riktige valgene selv. ❤
MGP
Tror jeg begynner å bli gammel og enda tregere enn noen gang 😳🤔😄
Så på Melodi Gran Prix i kveld, og kunne ikke stemme på noen av dem jeg 😁
Jaja, ting er ikke som før, ei heller MGP
Men mest sannsynlig er det vel jeg som ikke er som før tenker jeg 😂
Blir sikkert bra den som vinner til slutt, kanskje…😯🙄😉
Vi ser ikke vanligvis på mgp denne gangen, men i dag ble det til at vi så det. Ellers ser jeg det i reprise i uka når jeg holder på med andre ting 🙂
Ser du på MGP?
Finne balansen
En aldri så liten forklaring
Det må kanskje til en forklaring på det rare morgeninnlegget mitt. Det gikk i hvertall fort, klarte jo ikke skrive riktig engang 😀
Det ble til i natt når jeg lå våken en stund igjen, og hadde lyst til å stå opp og gjøre noe. Nå har jeg mer lyst til å legge meg å sove igjen 😉
At tiden går for fort, er jo fordi jeg hadde så mange planer, også utenom det å pakke og ordne her hjemme. Helt fra i høst har jeg hatt avtale om at jeg skal ta en kaffe med flere av mine tidligere kollegaer. De jeg har beholdt mest kontakt med.
Men det har vært smitte, og jul, og ting har måtte bli utsatt. Og om jeg har tid en dag, da har ikke de andre tid, så derfor går tiden fort for meg nå.
Trodde jeg hadde så god tid på meg, for vi skulle jo ikke flytte før til våren.
Men så ble det fortgang både i salg og avsluttning av jobb for Olav, og plutselig så var leiligheten solgt tidlig i januar, Olav slutter i midten av februar, og jeg som trodde jeg hadde helt til mai egentlig, har nå bare et par uker igjen…altså mens Olav jobber.
Joda, jeg kan selvfølgelig treffe folk selv om han er hjemme, men da blir det helt sikkert bare flytting, kjøring og styr for det meste, så jeg vet hvordan det blir sjø. 😁
Og fortsatt er det så mye smitte, av det ikke blir noe særlig med treff.
Nå slutter ikke verden å eksistere selv om jeg flytter altså, og jeg flytter ikke til verdens ende, men du vet sikkert hvordan det er.
At det ikke går fort nok, er jo fordi jeg gleder leg til å være ferdig flytta, og kan slappe av i Gjengstøa 🥰
Når jeg er i Gjengstøa, så blir det nok ikke så mange byturer for å treffe tidligere kollegaer på kaffe liksom.
Men Kari og jeg skal treffes har vi bestemt 😀 Hun er ingen tidligere kollega, hun har blitt en god venn, og henne må jeg ta godt vare på 🥰
Men nå er pausa mi straks over, jeg har fått pakket et par oppbevaringsbokser, og nå er det straks til for lunsj.
Sengetøyet er tatt av, og det skal støvsuges og legges på nytt etterpå. Må jo gjøre litt husarbeide innimellom, men det blir bare det høyst nødvendigste nå.
Jeg har fått tømt snart alle kjøkkenskapene, og kjøper har sagt at jeg ikke trenger å vaske dem, men jeg tørker nå over likevel da. De skal visst rives og settes i nytt kjøkken så fort de flytter inn ☺
Legger ved bildet av rosa igjen, for det er jo litt koseligere. Rosene har stått siden 2.januar 😀
Det går for fort, men allikevel ikke fort nok 😯
Åssen går det an det da?
Jo, du skjønner…det var/er så mye jeg skulle gjøre før mannen er ferdig å jobbe, og vi skal flytte…
Men det er ikke så lett å få gjort det.
For det første, så er det voldsomt med smitte for tida… Ikke enkelt å treffe folk, eller dra på byen, m.m. da…
For det andre, så har det jo vært flere stormer, mye snøvær, og annet vær..
For ikke å snakke om alt som skal pakkes…blogges…tenkes….drømmes…
Ja, jeg kan jo fortsette i det uendelige… ☺
Og innimellom alt jeg ikke rekker, så skal det jammen meg hviles også…😯
Så da går no dagan da skjønner du, og de sklir liksom ut av henda på meg.. 😀
Men jeg nyter hver dag likevel kjenner jeg…koser meg, og lar dagene komme og gå, og jeg seiler med 🥰
En ny dag er i gang, og jeg skal snart fortsette med å gjøre det jeg rekker og ikke rekker 😀
God morgen! 🥰