Dagene flyr avgårde, og det har ikke før vært helg og mandag, før torsdagen er her, og nesten helg igjen.
Selv om jeg “bare” går hjemme, så er det litt vanskelig å henge med i svingene.
Er vel litt med det at jeg ikke har en kalender å se på her, bortsett fra på pc og tlf.
Så når det er onsdag, tror jeg det bare er tirsdag, og da er det ikke rart uka flyr
Skal ikke fortelle hva jeg skal gjøre i dag, før jeg eventuelt har gjort det. Kan jo ikke holde på å lyve, så det gjenstår å se hva denne dagen bringer.
Jeg blir litt skuffet når jeg har avtalt treff, og dette glemmes av den som skulle kommet.
Det er lov å glemme, og det var det som skjedde her. Ting kræsjet litt, og da gikk jeg i glemmeboka.. Og vedkommende beklaget opptil flere ganger, så det er tilgitt, men det ble nå et innlegg ut av det læll
Vel, det er langt fra første gang, så det går helt fint det, blir bare litt skuffet fordi da kunne jeg prioritert andre i dag i stedet. Prøver å få truffet flere av mine venner/tidligere kollegaer før vi skal flytte. For jeg vet at det kan bli vanskelig etterpå.
Ihvertfall å treffes sånn enkelt.
Derfor er jeg så glad for at jeg endelig har truffet ei som gir vennskap en god mening igjen. Hun tar kontakt, kommer, og det er tosidig.
Hun har vært enda flinkere enn meg, for det er min tur til å besøke henne, og det må jeg avtale nå tenker jeg. Ellers går ukene, og dagene i fra meg. Og er det ei jeg virkelig har lyst til å besøke, så er det henne <3
Jeg er så glad jeg har møtt, og blitt kjent med henne. Hun er en fantastisk dame, og en god venn
Dette innlegget er ikke skrevet for å henge ut noen, men jeg synes bare det er så rart, at de som så gjerne vil ta en kaffe, komme, eller treffes, de tenker liksom ikke på å holde det som blir sagt.
Det er som det bare er noe de slenger ut av seg for å virke interressert.
Flere av den kategorien enn motsatt. Så jeg har lært meg å sende det tilbake til den som sier til meg at “vi kan vel treffes til kaffe en dag”, og si at, ja, bare si ifra når du har tid
Da er det ikke mitt hode som må holde det jeg har lovt, med at jeg må finne tidspunkt, og ta kontakt igjen.
Jeg synes det er koselig å treffes, og koselig at de sier dette, men gidder ikke lenger bli skuffet, og såret pga det. Tar det heller for det det er. Når de sier det, så har jeg nesten begynt å tenke, jada, vi får nå se!
Har du opplevd lignende?
Jeg koser meg heldigvis i mitt eget selskap, og har fått gjort masse i dag, så aldri så gæli, så godt for noe
Ute regner det, og det ser ut til at Gyda nærmer seg. Var ikke helt i min plan dette nå som jeg skal prøve å komme meg på besøk til folk, eller få besøk. Men vi får se hvordan det blir. Får høre med Kari om hun tar i mot besøk på sparket, bare ikke på en onsdag
Det ble ikke noe av i dag. Våknet sliten, og måtte ut og måke av bilen. Det var tung, kram snø, og så måtte jeg på butikken. Da var det ikke så mye mer energi igjen i denne kroppen.
I tillegg hadde jeg tømt den ene fryseren, så da måtte jeg gjøre ren den også.
En lang tlf samtale med kjøper av leiligheten, og litt med det…
Så var det på tide med fotpleie på meg selv, spist lunsj og hvile foran tv. Måtte forberede middagen også, for vi må jo ha mat
Men det kommer en dag i morgen også, og da får vi se om jeg gjør det jeg lovet i dag. Må nok heller skrive om ting etter at jeg har gjort det tenker jeg, da slipper jeg å lyve liksom
Var vel ikke akkurat løgn, men litt sånn overskrift som skaper klikk må jo jeg ha også, ikke sant? Liker ikke så veldig godt når overskriften ikke stemmer med forventningen den gir, så jeg er ikke så veldig på å lage clickbait overskrifter.
Et kjedelig innlegg, men må jo oppdatere dere, for det er jo så interressant,
Ligger her med pc’n på magen, og hører på radioen og han Tore
Trengte filter med lue i dag, håret er et kapittel for seg
I dag tidlig datt dette ned i hodet mitt og jeg føler at det sitatet fra diktet er så sant.
“Min egen lykkes smed”
Erfaring viser meg at hvis jeg skal vente på at andre skal gi meg følelsen av lykke, at jeg skal være glad, da kan det tenkes jeg venter forgjeves…
Så jeg har lært meg å ta tak i ting, finne det som gjør meg glad, være min egen lykkes smed.
Da jeg lå våken i natt kom de vonde tankene smygende, men jeg lot de ikke få rom.
Da kjente jeg at roen, og de gode tankene kom i stedet, og jeg kunne ligge og bare nyte den gode følelsen som kjentes på innsiden, og etterhvert sovnet jeg rolig og godt.
Det er mulig å endre tankene, men kanskje ikke alltid hvis det er veldig “svart,”
Da er det viktig å be om hjelp.
Det har jeg måtte gjøre, og oftest ber jeg Gud om hjelp, og han hører, og svarer. Da kommer ofte den gode, indre roen som gjør at livet igjen er verdt å leve!
Det er veldig vondt å se hvor mange unge, og eldre som velger å forlate livet, som ikke ser noen annen utvei…
Trenger du noen å snakke med:
Vet ikke helt hvorfor dette innlegget tok denne veien i kveld, men kanskje det er til akkurat deg
Tenkte at, i natt får jeg sove godt….vel, ikke enda
Nå har jo hode begynt å pakke resten, og tenke på hvordan vi skal gjøre alt som står igjen.
Herlighet! Det kan jeg da tenke på i morra
Men neida, det vil ikke denne hjernen her…det surrer og surrer oppi der
Jaja, jeg gjør jo ikke så mye gæli mens jeg ligger her i senga og tenker da
For i dag har jeg nemlig gjort mye rart, sånn som å prøve å drikke brus med korken på, og jeg skjønte ikke hvorfor det ikke kom noe brus…. Hjernetåka satte inn, og jeg husker ikke engang alt det rare jeg har gjort.
Selv om kroppen er sliten, og hodet med, så har jeg bare lyst til å stå opp og pakke…
Men nei, nå skal jeg bare….
…også skal jeg lukke øynene og sovne til duren fra mannen min. Godt han sovna fort i kveld ihvertfall. Han skal jo opp ved 5 tida.
Håper du sover godt, og drømmer søtt
Skrev dette rund 00:30 tida, men fikk ikke postet det, så det blir både god natt, og god morgen på en gang
Ja, det tar tid, men så lenge det blir gjort, så går det vel bra.
Dagen så langt har gått med til å shine opp leiligheten, og hvile innimellom. Før så kunne jeg ta ned all julepynt, støvsuge, vaske og holde på i ett. Men det begynner å bli noen år siden det nå.
Og jeg har blitt mye mer avslappet når det gjelder rengjøring også, men nå må jeg jo gjøre det skikkelig.
Så i dag startet jeg med å lage omelett som vi skal ha til middag i morra, for deretter å bære ned resten av ting som ikke kan står framme, og julepynt og juleservice vi skal ha med oss.
Deretter tok jeg støvmoppen, før jeg så støvugde møbler og hele leiligheten. Innimellom alt ble det 15 minutters pauser. Jobbe 45 min, så pause. Egentlig bør det være 30 min jobb, men i dag måtte jeg kjøre på litt ekstra. Håper bare jeg ikke får PEM.
Hvis du lurer på hva det er, så er det anstrengelsesutløst forverring av symptomer. Jeg har jo ME, så jeg må være veldig forsiktig med sånn sjauing. Men det er ikke så enkelt, for det er jo bare jeg som kan gjøre det. Går nok bra tenker jeg
Rosene og tulipanene jeg har kjøpt inn, ordnet jeg klare og satte i vaser. Greit de får en dag i varmen før visning tenker jeg.
Også var jeg så heldig at jeg fikk mildvær, så jeg kunne vaske vinduene også. Tok bare soveromsvinduer, og kontoret, for stuevinduene er under tak, så de er ganske bra enda.
Begynner å bli bra her nå. I morgen står det igjen å vaske gulv, og få vaskene skinnende rene. Ja, bad og toalett også selvfølgelig.
Og jeg må være ferdig i god tid før klokka 13, for da fikk jeg visst en privatvisning. Det blir 10 stk kl 17 også, så jeg synes det er veldig bra.
Det nærmer seg!
Veldig rart dette her. Innimellom blir jeg ikke enig med meg selv om at jeg vil flytte, men vi har jo ikke noe her å gjøre når Olav slutter å jobbe.
Det skal bli godt å komme med resten av flyttelasset til Huset, og bare konsentrere oss om å pusse opp resten der. Det blir artig, og jeg vet at jeg ikke kommer til å savne denne leiligheten selv om vi har hatt det fint her..
Godt å ha noe å glede seg til, og over!
Men har du sett, da ble det enda et Flytteinnlegg…du får bære over med meg
I dag skal jeg varme opp ferdigkjøpt lapskaus i posen, da blir det ikke så mye lukt. Og jeg slipper å bruke energi på matlaging.
Endelig mandag, endelig skikkelig hverdag, endelig kan jeg gjøre nest siste innspurt..
Ja, for det er i morra som er selve dagen, så da blir det endelig siste innspurt!
Så egentlig kommer det til å føles mer sånn:
Endelig onsdag!
For da kan jeg endelig slappe av i hodet også, og kroppen så klart.
Da blir det bare artig spenning for å se om noen vil by på Leiligheten
Og kanskje jeg endelig kan få overskudd, og tid til å gå en tur utendørs også. Har vært lite av det i jula dessverre. Men det må jeg jo skylde vaksina for også.
Vel, bedre det enn å være syk.
Begynner du å bli lei av å lese om flytting og salg sier du? Vel, da er vi to
Men det er jo ikke så mye annet spennende som skjer nå sjø….
Det eneste spennende er når jeg legger meg, om jeg får sove hele nattan eller om det blir våkne timer..
Og det ble det så klart i natt
Det ble et dikt ut av det, men jeg må finpusse det litt før jeg eventuelt deler det.
Så nå er det bare sånn et lite, langt innlegg med god morgen Norge
Som du kanskje så på innlegget fra Nyttårsaften så spiste vi det til kaffen.
Og du ser kanskje at det er en litt stor porsjon?
Vel, jeg har aldri før spist en så stor porsjon med riskrem, og ettersom jeg hadde hatt oppi selv, måtte jeg jo spise det opp.
Og jeg hadde på like mye til mannen. Han er også godt oppdratt, så selv om det heter seg at; hvis andre har tatt oppi til deg, må du ikke spise opp, så gjelder jo det mest barna
Tidligere år har vi hatt multekrem, for det er svigerfar så glad i, og Olav også. Ja, jeg har begynt å like det godt selv også.
Men i “mitt gamle liv”, så hadde vi ofte fruktdessert i stedet. Og ofte så orker vi ikke dessert heller.
I år, så snakket Olav om riskrem, og at vi måtte ha det, og han kjøpte 2 pakker med rød saus. så da tenkte jeg at i år har han visst veldig lyst på riskrem.
Julaften droppet vi det, for ingen av oss orket det, og ettersom vi ikke har hatt den store matlysta (spist mye for det da ), så ble det ikke før i helga, på nyttårsaften.
Vi spiste resten av kremen i går kveld, men vi ble begge kvalme igjen.
Etter en brødskive til kvelds, og noen twist kjente vi at nå….nå er det nok på en stund.
Så i går kveld når vi hadde lagt oss, snakket vi om denne riskremen, og det som kom fram da, var at vi begge trodde den andre hadde veldig lyst på det, mens ingen av oss egentlig hadde det.
Fint med god kommunikasjon, ikke sant?
Vi kunne begge klart oss med litt is, noe jeg hadde prøvd å si tidligere, men som vistnok ikke ble oppfattet. Det hender nemlig at han svarer uten å ha hørt hva jeg har sagt, for å få fred. Har vært mye sjakk vet du
Så NÅ vet vi det!
Blir det riskrem igjen, så blir det et lite ferdigbeger med saus. Ja det vil si hvis ikke sønnen min skulle komme en jul da. Han MÅ ha det…tror jeg
Må nok heller skrive om ting etter at jeg har gjort det tenker jeg, da slipper jeg å lyve liksom 
