I Dette innlegget, fortalte jeg at jeg pyntet juletreet, og lovte at dere skulle få se nærmere på noe av pynten.
Nå er tiden inne for å vise dere. 🙂
Først får dere igjen se den lille engelen jeg fikk som lita jente. Det er alltid så koselig å henge den på treet. 🥰
Jeg har også heklet en del julepynt. Noe beholdt jeg selv, og en del ga jeg bort.
Det er hjerter kremmerhus, korger og kongler.
Det hekla hjertet har jeg visst ikke hengt opp, så da ligger det fortsatt i esken. Vel da får dere se det siden. 😄
Men konglene henger der
Som du ser, så har vi norske flagg og glitter på treet også.
Og perlene, har Olav fått etter sin mor. Koselig å henge opp ting med gode minner.
Har ikke noe julepynt etter mine foreldre enda, men får se om det blir noe siden. 🥰
Eller er det jo diverse pynt som vi har kjøpt
Olav har en del hjemmelagd pynt, og de må også opp på treet hvert år ☺
Da har du fått en nærmere titt, og som du ser, her er det hummer og kanari, og ingen spesiell symmetri. Akkurat slik jeg liker at juletreet skal være pyntet.
Slik mine foreldre også pyntet. Når ungene var små, så var de også med og pynte, og det var veldig koselig. 🥰
Når jeg våknet i dag, etter en ganske god natt, så følte jeg meg så velsignet, og heldig!
Selv om jeg ofte kunne ønske jeg skulle stå opp for å gå på jobb, så kjenner jeg at det er godt jeg ikke skal det. Kroppen og hodet vil visst absolutt ikke det. 🙄
Så da nyter jeg istedet at jeg kan snu meg, krype godt under dyna, og bare slappe godt av. Heldigvis får jeg som regel et par netter med relativt god søvn, etter netter med dårlig søvn. Det er mange avbrudd og oppvåkning, men så lenge jeg ikke blir liggende våken, ja, da er natta god. ☺
I går hadde vi endelig besøk av eldste dattra til Olav, hennes kjæreste og barn. Det gjorde så godt å kunne stelle i stand for besøk. og jeg hadde kjøpt inn gaver fra nissen, for helt fra de var små har de funnet pakker under juletreet her når de har vært her på julebesøk.
Selv om de begynner å bli store, så var begeistringen like stor når de så pakkene.
Selv om jeg ble veldig sliten, så var det virkelig verdt det. Er noe som mangler når vi ikke har noe besøk, og nå fikk vi det endelig til. De hadde ønsket seg makrellsuppe lenge, så det ble det vi serverte, og sodd til de som ikke liker makrell 😉
Alt av grønnsaker ferdig kutta. Gjengstår å koke og ha oppi makrell til slutt. Da tok jeg selvfølgelig ikke bilde 😉
Vi ser dem jo ofte i Gjensgtøa ettersom de også har hytte i nærheten av oss, men det er noe eget å ha de på besøk innendørs også.
Så turen til byen og julemarkedet, det måtte jeg droppe i dag, for det vil kroppen ikke være med på, men det kommer flere dager, og er lenge til 19.desember, så jeg skal få til en liten tur håper jeg. 🙂 Det kan jo bli siste julemarkedet jeg får vært på i Trondheim.
Vel, vi skal jo ikke bo så veldig langt unna, men om jeg drar ens ærend til Trondheim for å gå på julemarkedet, det tviler jeg på. Men kan jo hende vi tar en helgetur til byen i desember.
Men jeg er nå bare sånn, at enkelte ting må jeg gjøre i tilfelle det blir siste gangen ☺
Merker jo at denne kroppen vil så mye mindre enn før, så med denne ME.n er det ingenting som sier seg selv lenger.
I dag blir det derfor en hviledag, med kun få gjøremål. Naboen ville jeg skulle komme innom og se på noen forklær hun har sydd, så jeg får se om hun er hjemme nå etterpå. Hun hadde bursdag i går, så det skulle visst vanke et bløtkakestykke også 😁
Ønsker deg en god onsdag, og håper du har det bra i dag.🥰
Etter å ha pakket ut av alle Jula posene og satt ting på plass i skuffer og skap, gikk jeg meg en tur ut i sola.
Det hadde steget til 5 minusgrader, så det var jo rene sommeren. 😁
Vel, kanskje ikke helt da. Sola er jo på en helt annen plass, så jeg gikk etter sola jeg. Vi ser ikke så mye til den her nå. Kun litt sånn midt på dagen.
Jeg kledde meg godt, med superundertøy innerst, Olabukse og tykk strikka genser, og så til slutt vindbukse, og tykk boblejakke. Lue og varme hansker var også et must.
Så jeg frøs ikke, men det var ikke så lett å få satt seg i bilen og starte den med så mye klær. Var jo enda mer stiv enn jeg er i kroppen daglig 😳😄
Et tykt, men lett lag med snø.
Som du ser, så klarte jeg å kjøre bilen i garasjen etterpå, og der fikk den stå inne til jeg måtte laste den opp for tur til Gjengstøa igjen. Vi har jo med et flyttelass hver gang. 😉
Olav kom hjem på formiddagen, og da var bilen lastet og klar. ☺
Fortalte ikke før senere at det ikke gikk helt enkelt for seg 🙈😂
Der havna alt godteriet Olav har kjøpt til jul 😳😄 Vi skal ikke spise alt sjøl altså 😃
Heldigvis kom det ingen naboer som skulle ut akkurat da 😂
Sånn kan det gå når bunnen på esken plutselig går opp ☺
I går kveld måtte jeg ut og kaste litt papp og søppel igjen. Ettersom gradestokken viste 9 minusgrader, kledde jeg meg godt.
Og når jeg først har fått på meg alle disse klærne, ja, da kunne jeg jo gå en liten tur i borettslaget også. Holder med en liten tur i nærområdet sånn i kveldsmørket, og med en vond kropp.
Det er veldig koselig å se alle julelys, og varmen som kommer innenfra vinduene til de som bor i de forskjellige leilighetene. Det er jo ikke akkurat få folk som bor her.
I stedet for å skrive mye, skal du få bli med meg på turen i bilder.
Og her i dette tunet bor vi. Du kan så vidt skimte juletreet i vinduet 😊
Nå skal jeg komme meg ut av den gode, varme senga, og få måket snøen av bilen før turen til Huset i Gjengstøa utpå formiddagen. Gruer meg litt, for nå er det hele 16,2 minus …brrrr…
Og i 2016 var det på tide å finne en annen mulighet for å få samme følelsen med pepperkakehus, uten å måtte bake det. Jeg begynte å bli for sliten, og med artrose i fingrene og hendene, var det ikke så enkelt med pynting lenger. Nå vet jeg jo at jeg mest sannsynlig hadde ME allerede da, så det er ikke så rart jeg måtte finne andre alternativer. Og det var ikke enkelt å hekle heller, men det gikk greit den gangen. Nå hadde det vært værre å gjøre det.
Jeg er veldig fornøyd med å ha dem, for de gir meg samme følelsen som pepperkakehusa jeg bakte.
Og det er så koselig med lys og julefigurer ☺
Ser du nøye etter, kan du se at det er et utedo mellom husene også.
Det må det jo være. 😉
Det som er fint med husa, er at de kan leses med. Lille Sophie synes det er veldig artig. Det er hun som har fått mest glede av dem. De eldste barnebarna var heldige og fikk være med å pynte og spise de ekte ☺
Burde vel ha heklet og strikket 5 hus til, for vi har 7 barnebarn tilsammen, men de får heller krangle om disse to når den tid kommer 😄
