Trenger jo ikke nummerere, men det var så jeg skulle klare å holde styr på det sjøl, men det hjalp visst ikke 😄
Så her kommer spørsmål og svar nr 17
VeraLynn jeg er vel ikke halvveis i dine spørsmål enda, så jeg er stadig innom og låner ☺️
Spørsmål 1: Har du hatt noe kallenavn?
Svar: Jepp, det har jeg. 2 stk til og med. Frk Bollerud kalte mora mi meg. Jeg hadde så gode bollekinn som lita skjønner du ☺ Også ble jeg kalt storeHeidi på internatskolen i Paraguay ettersom vi var to som het Heidi, og jeg var eldst 😀
Spørsmål 2: Hva syntes du er viktig i et vennskapsforhold?
Svar: Gjensidig vennskap. At det ikke er bare en som ringer, tar kontakt og den andre bare tar i mot og ikke gir av seg selv. At man kan snakke om alt uten at det kommer videre.
Spørsmål 3: Hvis du hadde fått en datter, hvilket navn hadde fått da?
Svar: Siv-Therese heter hun ❤
Spørsmål 4: Din dårligste egenskap?
Svar: At jeg prater for mye til tider, er litt for åpen om meg selv. Det er ikke alltid så lurt. Også er det ikke så artig når mannen spør hvem som har lagt på penger på meg. Da har jeg pratet litt vel mye 😄 Også hender det litt for ofte at jeg tar over når mannen min prater, det er en uting, som jeg begynner å bli bittelitt bedre på. (Han bruker jo så lang tid på å fortelle enkelte ganger) 😉
Spørsmål 5: Hva velger du, godis eller chips?
Svar: Godis eller chips? Herlighet, det velger jeg jo begge deler av, men ikke samtidig. Så det spørs om jeg har lyst på søtt eller salt. Forresten, har jeg spist søtt, får jeg lyst på salt, så joda, det hender det blir begge deler samme dag ihvertfall 😉🙂
Olav hadde stått opp, men han er stille helt til jeg står opp, og sitter med pc,n nede i stua. Vi begynner å føle oss som to pensjonister selv om ingen av oss er det enda.
Olav har avspasering, og snart ferie. Jeg er ufør, men vi har dagene fri og kan bruke dem slik vi selv ønsker. Det er faktisk veldig godt!
Vi spiste frokost, jeg havregrøt og han brødmat. Så tok jeg meg en god dusj før jeg kledde meg for dagen.
Og det er her walk in closet kommer inn. 🙂
Vi har nemlig en gang mellom gangen og soverommet oppe, så der kan vi lukke døra og vi har nå ordnet det med hyller og kroker til å ha klær på.
Jeg hadde planlagt i går at jeg skulle skrive om det i dag, så jeg hermer ikke etter deg Bunny 😉
Her får du et innblikk i vårt klesskap/walk in closet
Fra døra i gangen og inn til soverommet
Soverommet så du litt av i dette innlegget i går, men her får du resten av det. Et soverom med litt gammelt, og litt nytt
Skal ha opp litt flere bilder på veggene etterhvert.
Et litt nærbilde av sminkebordet 🙂
Dette er et gammelt hus, med mye sjel. Og vi har kun malt vegger og mur. Har holdt på med oppussing i alle årene vi har vært her i helger og ferier, så heldigvis trenger vi bare å fornye bad og stue nå. Og så har jeg noen vinduskarmer å male.
Du skal nok få bli med på prosjektene våre fremover, for det er jo ikke så mye annet som skjer rundt oss nå. Det blir hverdagens gjøremål og turer i nærområdet.
Vi koser oss med det, og jeg håper du også koser deg med å være med oss/meg 🙂
Ønsker deg en god torsdag enten du har regn, snø eller sol. 🙂
Husker du Innlegget om Vibbedille og at hun solgte armbånd m.m til inntekt for barn fra Ukraina. Hun skal kjøpe tegnesaker, og det ville jeg gjerne være med på 😀
I dag kom det en tykk konvolutt i postkassa vår, og selv om Olav var skuffet over at det bare var jeg som fikk post, (han ventet noe i posten sjø 😉), så ble ikke jeg skuffet ihvertfall ☺️
UTE ELLER INNE? Jeg sier ja, takk, begge deler. Veldig glad i å være ute, i alle slags vær, men koser meg veldig inne også. Så jeg må velge begge 😉
VARMT ELLER KALDT?Helt klart kaldt for jeg takler ikke varmen så godt. Er det kaldt, er det jo bare å kle seg godt. ☺️
NATT ELLER DAG? Jeg liker å få mest mulig ut av dagen, så det må bli dag. Natt kan være veldig godt det også, når alt er stilt og det er ro i huset, men foretrekker dag.
GJEST ELLER VERT? Jeg kan godt tenke meg å være mer gjest nå. Har vært mye vert(inne) 😁
HUS ELLER LEILIGHET?Jeg bor jo endelig i hus igjen, og jeg foretrekker det. Liker å ha hage, litt plass og ingen over og under som bråker.
SJØ ELLER FJELL? Her blir det kinderegg for meg. Glad i sjøen og bading, må ha litt skog, og gjerne noen fjell selv om jeg ikke klarer å gå opp på toppene. De er flotte å se på 😀 Men skal jeg velge blir det sjø 🥰
HØYT ELLER LAVT? Jeg syntes det var flott å stå nesten på toppen er Eiffeltårnet, og har klatret på tak, så jeg takler høyder, men kan godt være litt lavt til tider også. Foretrekker vel noe midt i mellom 😁
Etter en heller dårlig natt, som sikkert kom av PEM og utmattelse i går, du kan lese litt om det HER, så våknet jeg i dag veldig utslitt med influensafølelse i kroppen igjen.
Men du vet, jeg har en mann som går hjemme nå, og vi leverte inn bilen til skikkelig innvendig og utvendig rengjøring i går. Og da måtte jeg bli med for å hente den.
Leverte mannen på Shell igjen, og stakk innom og handlet litt småtteri. Da slipper jeg forhåpentligvis å kjøre flere turer denne uka.
Vi skal nemlig til Orkanger i helga for å passe unger, og da må jeg være i litt bedre form.
Tilbake til overskriften.
ME og meg, det er jo en ganske fersk historie i mitt liv, men forstår at jeg nok har hatt ME i noen år uten at jeg eller legene visste det. Hadde mange diverse utfordringer helsemessig, og svaret var at jeg måtte trene masse for å få opp kondis og styrke med tanke på å bli bedre (Er jo det som stort sett er svaret på dårlig kropp på mange vis), så ble jeg gradvis bare værre.
Fikk til slutt innvilget ufør i januar 2021, og det uten å ha med ME diagnosen, men hadde vært igjennom mange undersøkelser, arbeidstrening m.m.
I følge min kontakt på NAV, så var vi så godt i gang med søknaden, at det ville være dumt å ta med at jeg nå gikk til utredning for ME. Da kunne alt bli forsinket.
Det skremmer meg litt at det fortsatt er sånn når det gjelder ME.
En sykdom som rammer så mange, og som er så usynlig fortsatt. Nå skal det sies at det har blitt mer fokus på det, og at det er mange leger som nå tror at dette er en nevrologisk sykdom, og ikke psykisk, men det er fortsatt mange som har negative innspill på ME.
Litt utklipp fra nettsiden til ME foreninga kommer her:
har mye info, og du kan finne deres hjemmeside HER
HVA ER ME?
«ME er en alvorlig, kronisk, kompleks, systemisk sykdom med stor funksjonsnedsettelse»
Denne seksjonen av ME-foreningens nettside inneholder informasjon om hva ME er, sammen med en beskrivelse av symptomer.
Det er mye diskusjon og forvirring rundt diagnosekoder og navne på sykdommen, så denne seksjonen inneholder også kort informasjon om denne problemstillingen
Vi som har denne sykdommen skriver ofte at vi har PEM
Her er litt om hva det står for:
Hva er PEM?
PEM er regnet for å være kardinalsymptomet (hovedsymtomet) ved ME. På norsk oversettes PEM med anstrengelsesutløst sykdomsfølelse /symptomforverring.
«I tillegg til at det foreligger en uforklarlig utmattelse som nedsetter funksjonsnivået betydelig i forhold til tidligere, har pasientene som regel en rekke forskjellige fysiske og kognitive symptomer. Langvarig forverring av utmattelsen etter fysisk eller mental anstrengelse anses som et kardinalsymptom (3). På engelsk brukes begrepet «postexertional malaise» og forkortelsen PEM. Utmattelsen kan forverres umiddelbart etter en aktivitet eller med en forsinkelse på timer eller dager. … De aller sykeste pasientene opplever et forverret symptombilde selv ved den aller minste fysiske, sosiale og/eller mentale aktivitet, som å snakke eller spise.
Jeg skal ikke dele så mye mer fra nettsiden nå, men ville bare ha et innlegg om dette igjen. For det bør settes mer fokus på ofte.
Mine sterkeste symptomer er: smerte i korsryggen og brystryggen, tung pust, utmattelse, lyssensitiv, lydsensitiv, sulten, gråten kommer uten forvarsel, dårlig søvn, høy puls og hjertebank.
Det eneste som hjelper er å ligge. Jeg hviler ikke ved å sitte i godstolen engang.
Har selv kjent en del som har ME før jeg selv fikk diagnosen, og jeg tenkte alltid at dette er en sykdom jeg er veldig glad jeg ikke har.
Joda, det er nok mange sykdommer som er værre, for som en venninne av meg sa når hun fikk vite at jeg hadde ME:
Jaja, du dør jo ikke av det!
Nei, det gjør jeg nok ikke, jeg dør heller med det…
Men jeg skal være ærlig og si, at dette er en sykdom som er så vanskelig å ha. For blant mange andre sykdommer, så er dette en som ikke synes utenpå. Ikke så mye ihvertfall.
Derfor blir det ofte til at vi, ihvertfall jeg, føler at jeg må forklare meg hele tiden. Hvorfor jeg må gå og legge meg midt på dagen, opptil flere ganger.
Ser at mange av oss får mørkere ringer under øynene, og et slitent preg over øynene når vi er veldig utmatta, men ellers synes det ikke.
Forklarere hvorfor jeg ikke kan være med på alt lenger. Og at bare det å sitte og prate med andre kan føre til PEM. Slik jeg merket i går.
Det er faktisk mer slitsomt enn mye annet merker jeg. Det er koselig å være sosial, møte folk, gå på besøk, og ha folk på besøk. Og her vi har flyttet nå, så treffer vi flere folk, og det er så utrolig koselig og godt!
Men da gør det også ekstra vondt, når jeg merker at jeg faktisk ikke kan være så sosial så ofte.
Og når en vet at det er mange som ligger i er mørkt rom i mange år, som ikke klarer å gå på toalettet, og nesten ikke får i seg mat, ja, da vil jeg si at dette er en alvorlig sykdom og veldig invalidiserende på mange vis.
I går og i dag har jeg igjen kjent på denne sorgen.
Sorgen over at jeg kan ikke lenger være like aktiv som før. Jeg kan ikke gå lange turer. Jeg kan ikke besøke folk ofte.
Men igjen, så skal ikke denne sorgen få bo i meg, og ha det største fokuset. Må bare tillate den å komme en sjelden gang. For jeg har det så godt tross alt!
Vi har flyttet til Huset ved sjøen, her i Vikanveien. Jeg kan sette meg ut på plenen, terrassen, eller trappa og nyte sola og naturen rundt meg!
Så når jeg bare får dyttet sorgen og savnet litt vekk igjen, så er gladHEidi tilbake. ☺️
Men hun klarer ikke være glad alltid når hun er utmatta og kroppen verker, lyset og lydene er for sterke, og lysten til å gjøre så mye er der, men kroppen makter det ikke. Når jeg før klarte å gå 3 og 6 km i tillegg til alt husarbeid, besøk etc, og nå ikke klarer halvparten engang, så blir det en stor overgang.
Jeg beundrer dere som har hatt ME i mange år, og som virker å takle det så bra. Det går ikke å lese mellom linjene engang at dere sliter mentalt pga det.
Vi ser bare smil, og leser at i dag er en dag hvor det ikke gikk å gjøre ting, men allikevel virker dere så positive. Klarer ikke det hele tida jeg. Kanskje det hjelper med tid og øvelse 😉
Her kommer du inn til et par som har ME og som alltid er positive, og har flotte innlegg. De er vel verdt å følge.