Vi bodde i leiligheten på Flatåsen i 15 år, med ting som stort sett har stått på samme plass hele tiden.
Tror du at vi hadde fått noen vaner da? 🙄😄
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg åpnet denne skapdøra for å kaste søppel de siste dagene vi bodde der, men det er ikke få 😁
Det er bare det, at etter at jeg vasket inni skapet, så sto søppelbøtta utenfor 😉
For ikke å glemme at her hadde vi et nøkkelskap, så jeg har gått hit for å hente nøkler så mange ganger, at jeg til og med løfta hånda for å ta ut nøklene ..mot en tom vegg liksom 🙄😄
Rart det der hvor fort vi blir vant til ting, men så innmari lang tid det tar å venne seg av med dem igjen! 🙂
Jammen meg godt at vi hadde en del innøvde vaner her i Huset når vi flyttet hit. Men så kom vi med mye nye ting, og da måtte vi endre litt plasser og sånn, så nå går vi litt hit og dit, og omhverandre. Heldigvis kræsjer vi ikke så ofte, for Huset er stort, og mange rom. 😁
Er du sånn også? At du har vaner du sliter med å legge av deg igjen?
Det kan jo være mye annet også det….vanen med en røyk etter maten, eller en sjokoladebit etter middagen.
Fant litt på nettet om dette også:
“Gjennom oppveksten har vi lært at gammel vane er vonde å vende, og vi har således også en overbevisning om at det er vanskelig å gjøre ting på nye måter. Tid er med andre ord ikke forklaringen: innstillingen vår er det.”
Webpsykologene har også skrevet en del om dette. Artikkelen er gammel, men vanene er like tenker jeg 🙂
”
”Gammel vane er vond å vende”. Denne artikkelen inngår i en serie atikler om endringsprosesser. Målet er å reflektere rundt muligheter for positiv vekst og selvutvikling, og hva det er som hindrer eller vanskeliggjør en slik utviklingsprosess? I denne artikkelen skal vi se at det som regel alltid er mulig å endre seg, men det kan være vanskelig.
Vi kan endre oss, men det er vanskelig
Mange av oss går mer eller mindre på autopilot, og på den måten holder vi oss innenfor egen komfortsone hvor fortidens tabber, problemer og konflikter har en tendens til å gjenta seg på nytt og på nytt.”
Selvutvikling kan handle om å forandre holdning, tenke på nye måter, tåle flere følelser og handle i tråd med nye og større perspektiver. Igjen krever det at man forlater gamle livsperspektiver og selvforståelser til fordel for nye, noe som altså kan øke vår tilbøyelighet til angst og uro.”
Her har jeg klippet ut noe fra artikkelen, og jeg synes det er et interessant tema.
Jeg liker i utgangspunktet å forandre meg, og jobber ofte hardt for å endre på ting jeg merker ikke er positivt.
Som et eksempel kan jeg nevne at jeg tidligere ikke likte nye ting, og utfordringer som fikk meg ut av komfortsonen. Spesielt på jobb merket jeg dette. Liker en oppskrift, og følger den, var tanken jeg hadde, og det jeg jobbet etter.
Men så har jeg jobbet mange steder, og opplevd at de endret på ting, og jeg var pent nødt til å følge med, og lære nye ting. Etterhvert oppdaget jeg at det som ofte skjedde, var at jeg likte det nye bedre enn det gamle.
Og etterhvert så omfavnet jeg utfordringer og nye ting, og ba gjerne om flere nye oppgaver selv. Etter det har jeg hatt mange fint jobber, og kommet mye mye lenger enn om jeg bare ville gjøre det samme hele tiden.
Nå kan jeg ikke tenke meg at jeg hadde orket å gjøre det samme år ut og år inn. Men det er mange som gjør det, og trives godt med det. Og fint er det.
Når jeg hører noen si: “Jeg er bare sånn jeg. Kan ikke gjøre noe med det”
Da tenker jeg, og noen ganger sier jeg det også: At “Jo du kan faktisk det, og det er bare du som kan gjøre noe med det.”
Men det er viljen vår det kommer an på!
Vil du, så kan du!
Gamle vaner vonde å vende, men desto morsommere å snu Atea




























































