Å, for en strålende morgen! 🌞

 

…Å, for en strålende dag! 🙂

 

Du kan vel den sangen tenker jeg 😀

 

Her har du siste refrenget som passer meg i dag:

 

Å, for ein strålande morgon,
å, for ein strålande dag.
Strålande glad kan eg kjenne,
lykka og eg er i lag.
Å, for ein stråland dag.

 

Kan jo ikke kjenne på annet når en våkner til en så flott dag.  Joda, greit nok at det er snø, men se så vakkert da! 🙂 Litt kaldt for hestehoven 😀

 

Etter frokost måtte jeg gå en tur ned til sjøen, og opp til hytta til naboen. Greit å sjekke at alt er bra etter stormen der også.  Også fikk jeg sjekket formen litt, for det er oppoverbakke, og jeg har ikke klart det på noen uker nå.

 

 

 

 

I går kjente jeg at formen var bittelitt bedre, og det gikk greit å gå til Snøsentoppen i dag. Sakte og rolig, men fikk ikke trykkende følelse i brystet mot halsen med en gang jeg gjør noe, som jeg har hatt i snart 4 uker.

Så da håper jeg at det bare bedrer seg.

 

Det var dyrespor i snøen i dag, for rådyra holdt på hos naboen i dag tidlig. Olav satt og så på dem. Så forsvant de over veien til nok en nabo.

Fint å se dyrespor.

 

Men når jeg var på vei oppover mot Snøsentoppen, var det nok hjorten som hadde gått. For det var mye større spor 🙂

 

 

Tenk at her bor vi nå!  Er det rart jeg er glad for å våkne opp til en slik utsikt, og vite at drømmen virkelig har gått i oppfyllelse!  😀 Må fortsatt fortelle meg det ofte, for det har liksom ikke sunket helt inn enda 😉

 

Håper du også våknet med gode følelser i dag. Vet at det er mange som ikke har det så bra, men jeg er meg selv nærmest, så i dag skal jeg nyte lykkefølelsen! 🙂

Og at mannen min sitter i godstolen og ser på ski på tv.  🥰

ME og meg, og veldig mange andre

Som du ser, så startet dagen i dag også veldig flott!   3 minusgrader, og litt skyer og sol. Ikke noe å klage på værmessig! 😀

Og ja, Bunny, det er tirsdag i dag! 😉

 

Etter en heller dårlig natt, som sikkert kom av PEM og utmattelse i går, du kan lese litt om det HER,  så våknet jeg i dag veldig utslitt med influensafølelse i kroppen igjen.

Men du vet, jeg har en mann som går hjemme nå, og vi leverte inn bilen til skikkelig innvendig og utvendig rengjøring i går. Og da måtte jeg bli med for å hente den.

Leverte mannen på Shell igjen, og stakk innom og handlet litt småtteri. Da slipper jeg forhåpentligvis å kjøre flere turer denne uka.

Vi skal nemlig til Orkanger i helga for å passe unger, og da må jeg være i litt bedre form.

 

Tilbake til overskriften.

ME og meg, det er jo en ganske fersk historie i mitt liv, men forstår at jeg nok har hatt ME i noen år uten at jeg eller legene visste det. Hadde  mange diverse utfordringer helsemessig, og svaret var at jeg måtte trene masse for å få opp kondis og styrke med tanke på å bli bedre (Er jo det som stort sett er svaret på dårlig kropp på mange vis), så ble jeg gradvis bare værre.

Fikk til slutt innvilget ufør i januar 2021, og det uten å ha med ME diagnosen, men hadde vært igjennom mange undersøkelser, arbeidstrening m.m.

I følge min kontakt på NAV, så var vi så godt i gang med søknaden, at det ville være dumt å ta med at jeg nå gikk til utredning for ME. Da kunne alt bli forsinket.

 

Det skremmer meg litt at det fortsatt er sånn når det gjelder ME.

 

En sykdom som rammer så mange, og som er så usynlig fortsatt.  Nå skal det sies at det har blitt mer fokus på det, og at det er mange leger som nå tror at dette er en nevrologisk sykdom, og ikke psykisk, men det er fortsatt mange som har negative innspill på ME.

 

Litt utklipp fra nettsiden til ME foreninga kommer her:

 

Norges ME-forening

 

har mye info, og du kan finne deres hjemmeside HER

HVA ER ME?

«ME er en alvorlig, kronisk, kompleks, systemisk sykdom med stor funksjonsnedsettelse»

Dette var konklusjonen fra en stor, offentlig, amerikansk rapport fra 2015. Rapporten var utarbeidet av prestisjetunge Institutes of Medicine (nå Academies of Science) på bestilling fra amerikanske helsemyndigheter, og var en sammenfatting av mer enn 9000 artikler om ME – hele forskningslitteraturen på det tidspunktet.

Denne seksjonen av ME-foreningens nettside inneholder informasjon om hva ME er, sammen med en beskrivelse av symptomer.

Det er mye diskusjon og forvirring rundt diagnosekoder og navne på sykdommen, så denne seksjonen inneholder også kort informasjon om denne problemstillingen

 

Vi som har denne sykdommen skriver ofte at vi har PEM

 

Her er litt om hva det står for:

 

Hva er PEM?

PEM er regnet for å være kardinalsymptomet (hovedsymtomet) ved ME. På norsk oversettes PEM med anstrengelsesutløst sykdomsfølelse /symptomforverring.

Nasjonal Veileder for CFS/ME sier:

«I tillegg til at det foreligger en uforklarlig utmattelse som nedsetter funksjonsnivået betydelig i forhold til tidligere, har pasientene som regel en rekke forskjellige fysiske og kognitive symptomer. Langvarig forverring av utmattelsen etter fysisk eller mental anstrengelse anses som et kardinalsymptom (3). På engelsk brukes begrepet «postexertional malaise» og forkortelsen PEM. Utmattelsen kan forverres umiddelbart etter en aktivitet eller med en forsinkelse på timer eller dager. … De aller sykeste pasientene opplever et forverret symptombilde selv ved den aller minste fysiske, sosiale og/eller mentale aktivitet, som å snakke eller spise.

 

_______________________________________________________________________________

 

Jeg skal ikke dele så mye mer fra nettsiden nå, men ville bare ha et innlegg om dette igjen.  For det bør settes mer fokus på ofte.

Mine sterkeste symptomer er: smerte i korsryggen og brystryggen, tung pust, utmattelse, lyssensitiv, lydsensitiv, sulten, gråten kommer uten forvarsel, dårlig søvn, høy puls og hjertebank.

Det eneste som hjelper er å ligge. Jeg hviler ikke ved å sitte i godstolen engang.

 

Har selv kjent en del som har ME før jeg selv fikk diagnosen, og jeg tenkte alltid at dette er en sykdom jeg er veldig glad jeg ikke har.

Joda, det er nok mange sykdommer som er værre, for som en venninne av meg sa når hun fikk vite at jeg hadde ME:

 

Jaja, du dør jo ikke av det!

 

Nei, det gjør jeg nok ikke, jeg dør heller med det…

 

Men jeg skal være ærlig og si, at dette er en sykdom som er så vanskelig å ha. For blant mange andre sykdommer, så er dette en som ikke synes utenpå. Ikke så mye ihvertfall.

Derfor blir det ofte til at vi, ihvertfall jeg, føler at jeg må forklare meg hele tiden. Hvorfor jeg må gå og legge meg midt på dagen, opptil flere ganger.

Ser at mange av oss får mørkere ringer under øynene, og et slitent preg over øynene når vi er veldig utmatta, men ellers synes det ikke.

Forklarere hvorfor jeg ikke kan være med på alt lenger. Og at bare det å sitte og prate med andre kan føre til PEM. Slik jeg merket i går.

Det er faktisk mer slitsomt enn mye annet merker jeg.  Det er koselig å være sosial, møte folk, gå på besøk, og ha folk på besøk. Og her vi har flyttet nå, så treffer vi flere folk, og det er så utrolig koselig og godt!

Men da gør det også ekstra vondt, når jeg merker at jeg faktisk ikke kan være så sosial så ofte.

Og når en vet at det er mange som ligger i er mørkt rom i mange år, som ikke klarer å gå på toalettet,  og nesten ikke får i seg mat, ja, da vil jeg si at dette er en alvorlig sykdom og veldig invalidiserende på mange vis.

 

I går og i dag har jeg igjen kjent på denne sorgen.

Sorgen over at jeg kan ikke lenger være like aktiv som før.  Jeg kan ikke gå lange turer. Jeg kan ikke besøke folk ofte.

 

Men igjen, så skal ikke denne sorgen få bo i meg, og ha det største fokuset.  Må bare tillate den å komme en sjelden gang. For jeg har det så godt tross alt!

 

Vi har flyttet til Huset ved sjøen, her i Vikanveien.  Jeg kan sette meg ut på plenen, terrassen, eller trappa og nyte sola og naturen rundt meg!

Så når jeg bare får dyttet sorgen og savnet litt vekk igjen, så er gladHEidi tilbake. ☺️

 

Men hun klarer ikke være glad alltid når hun er utmatta og kroppen verker, lyset og lydene er for sterke, og lysten til å gjøre så mye er der, men kroppen makter det ikke.  Når jeg før klarte å gå 3 og 6 km i tillegg til alt husarbeid, besøk etc, og nå ikke klarer halvparten engang, så blir det en stor overgang.

 

Jeg beundrer dere som har hatt ME i mange år, og som virker å takle det så bra.  Det går ikke å lese mellom linjene engang at dere sliter mentalt pga det.

 

Vi ser bare smil, og leser at i dag er en dag hvor det ikke gikk å gjøre ting, men allikevel virker dere så positive.  Klarer ikke det hele tida jeg. Kanskje det hjelper med tid og øvelse 😉

 

Her kommer du inn til et par som har ME og som alltid er positive, og har flotte innlegg. De er vel verdt å følge.

Kari Engesvik  og Annebe

 

Takk for at du leste, om du orket å komme så langt som hit. ❤

 

I dag har det blitt mer og mer skyer, og det er faktisk litt godt. For når jeg føler for å gå litt i hi, da kan sola vente litt 😁

 

Men det har vært veldig godt å kjenne sola, og varmen fra den noen dager nå. Og den må bare komme snart tibake 🌞

 

Vi gikk en liten tur utenfor her i går kveld, og da var det utrolig flott stjernehimmel. Håper du ser dem litt her.

 

 

Takk for at du stakk innom, og velkommen tilbake om jeg ikke har skremt deg altfor langt vekk 😘❤

 

 

 

 

 

Lørdag – Avslapning – Sol

Deilig med lørdag!

Ikke minst godt å våkne til sol og 13 varmegrader.  Dette er jo sånn vi pleier å ha det i mai.  Får håpe ikke sol og varme blir brukt opp nå da 😀

 

Hadde tenkt å kanskje bake en kake i dag, men formen er ikke der, og mannen har ikke lyst på kake. Ihvertfall ikke nå på morran, så jeg venter med det likevel.  Tenker at det blir nok tid etterhvert til å bake, og kose meg med det.

Har alltid vært glad i å bake, så jeg må få opp energien og ork til å gjøre det.  😉

 

Vi hadde ikke før fått i oss frokosten i dag (litt sen frokost) før eldste dattra til Olav kom innom sammen med kjæresten.  De hadde tatt en løpetur før frokost. (Noen spiser enda senere enn oss 😄 )

 

De satt en liten stund og pratet, før de jogget/gikk opp på hytta.

 

Vi har bare slappet av, og sett litt på Birkebeinerrennet, og jeg tok fram pc.n for å fortsette med fotoalbumet  🙂

Men så ble det mest lesing av blogger og blogging selv først. 😉

 

Kunne godt tenkt meg å gå en lang tur i sola sjøl, men får nøye meg med en liten tur litt senere.  ☺️

 

Litt er bedre enn ingenting. Det pleide jeg å si til meg selv før, når jeg begynte å trene så smått. Noen sa til meg, at det var ikke noen vits i å trene bare en halv time, men heldigvis hørte jeg aldri på dem.  For selvfølgelig er det bedre å trene litt en halv time enn ingenting, eller?

 

Så det har vært mitt motto siden. Litt er bedre enn ingenting! 😉

 

Nå gjelder jo mer det motsatte til meg etter ME diagnosen, men jeg er jo glad i bevegelse, og frisk luft, så da gjør jeg det beste ut av det. Også prøver jeg å hvile desto mer.

 

Når man hele livet har blitt foret med at trening, løping, kondis etc er det som må til for at kroppen skal fungere, ja, da er det ikke bare lett å snu om på den tankegangen. Nå er det hvile som er best for meg, det merker jeg jo veldig godt.

 

Samtidig så er det viktig at kroppen får bevegelse, og musklene blir brukt noe, om enn ikke så veldig som før.

Så, som alt annet i livet; Balansegang er viktig!

 

Det burde i grunn være mer fokus på det. Også som frisk. Hvor viktig det er med restitusjon og hvile også innimellom jobb, trening, familie, og alt annet som sluker en med hud og hår!

 

Og ikke minst, å ha et godt liv hele tiden!

 

Tankene kommer litt mer rundt dette når en opplever å miste noen.  Jeg har denne uka mista en onkel. Han hadde rukket å fylle 80 år, og var veldig sprek og sunn. Opptatt av kosten og han jobbet aktivt fysisk med mange ting selv om han var pensjonist for lengst.

Tanta mi, hans kone døde i 2017 av kreft, og han giftet seg på nytt et par år etterpå.  Jeg håpet han ville få mange år til, og det virket jo sånn, så sprek som han var.

Men så fikk han selv kreft, og det gikk fort. Onsdag denne uka døde han. ❤

 

Min mor som aldri har vært veldig opptatt av trening og riktig kost lever enda.  Hun har alltid vært glad i god mat, sjokolade og det meste som vi ikke skal spise så mye av. Hun gikk ikke mye tur, men var aktiv på andre vis Hun er dement, på sykehjem, 83 år gammel. Men hun lever!🥰

 

Så vi vet ingen av oss hva som til slutt gjør at livet er over. Derfor er det så viktig å nye dagen i dag!🥰

 

Igjen tok mine skriverier mange svinger, men sånn ble det i dag også. ☺️

 

God lørdag!  Nyt den og livet uansett hvordan du har det.  Noen små gleder kan vi finne hvis vi leter godt. Og det er så viktig å finne dem, for jammen meg er det mye tøft vi skal oppleve de fleste av oss.

 

Livet er ikke for amatører!   Det burde fulgt med en bedre bruksanvisning!

 

 

 

 

 

God morgen og god mandag 🙂

 

En ny uke er i gang, og jeg ønsker virkelig at den må bli god.

God for deg, for meg, og for alle!😀 🥰

 

Morgenens bilde fra Gjengstøa og Vikanveien lover godt for dagen her 🌞

Endelig – siste flyttelass i går 😀

Men først skal du får være med på siste dagen på Flatåsen 🙂

Vi kjørte hver vår bil, og kom til Flatåsen ved lunsjtid torsdag.

Olav satt i sofaen med pc,n da jeg kom en halv time etter han. Vi hadde begge hatt noen ærend på veien.

Vi var utrolig heldig med været (som bestilt), og med sol og 10 varmegrader var det perfekt flyttevær.

Må ha med de siste bildene av utsikten fra kontor/soveromsvinduene 😉 Som du ser er det mye mer snø. Ligger jo litt høyt, så det tar tid før den forsvinner helt der.

Og fra verandaen på stuesiden

Vi hadde nok å gjøre siste dagen, både med å vaske ferdig, og tjore det som skulle med flyttebilen.

Og flytte alt ut i gangen. Det tok Olav seg av, for jeg hadde nok med å vaske.

På kvelden kom barn og barnebarn innom for å hjelpe oss med å sette vaskemaskin og tørketrommel i gangen. 🙂 Lille Sophie syntes det var litt leit at vi flyttet, for da kunne de jo ikke komme og besøke oss en dag.  Men vi ble enige om at vi jo sees oftere i Gjengstøa uansett, så da skal det gå fint likevel.

 

Jeg rakk en liten tur til naboen tvers over gangen, og hun fikk ikke klemt meg nok. Hun synes det er leit at jeg skal flytte, men vi skal også holde kontakten.

På kvelden stakk jeg også bortom hun som fikk sovesofaen, hun som bor tvers over tunet.

Legger ikke ut bilder av dem, og dessuten så glemte jeg å ta bilde hos mitt nye bekjentskap. Var så sliten, og vi pratet om så mye forskjellig at det var godt bare å få sitte i godstolen hennes en times tid.  Hun er en person som gir tillit, og er en varm og raus person sånn jeg har rukket å bli kjent med henne på denne korte tiden. ☺️

Vi “klaffet” så godt at vi er enige om å holde kontakten. Og hun er jo så snill og tilby oss overnatting når vi skal på bytur også. Det er jo utrolig hyggelig gjort 😀❤

Tok bilder utendørs før jeg kom til henne

 

Vi spiste middag fra Capri tidlgere på ettermiddagen, og litt tv på pc,n før vi la oss.

Det ble en lang natt, med dårlig søvn, men det er jo ikke så rart.

 

Fredag våknet vi tidlig, og fikk spist frokost og vasket mer før flyttebilen kom 08:10 Det gikk i papptallerkner de siste dagene 😉

 

I løpet av en halv time, var alt plassert i flyttebilen, og jeg tror vi kunne fått hele leiligheten i den store bilen 😁😄 Olav fikk skryt for at han hadde tjoret og pakket så godt. Jeg ble ikke forundret, for han er veldig nøye på sånt. 😊

Vi stresset både ny eier, og megler denne morgenen,  for vi måtte få signert først, slik at Olav kunne dra samtidig med flyttebilen. Noen må jo ta imot det som kom 😊   Vi hadde avtalt kl 9 med ny eier, men flyttefolka kom 20 minutter før tida, så da måtte vi fremskynde litt.

Alt gikk greit, vi fikk signert, ny eier godkjente renhold uten å se seg om, for hun stolte så veldig på oss sa hun, og dessuten hadde hun jo sagt at jeg ikke trengte å vaske så godt, men jeg måtte vaske oss ut. Føler meg ikke helt ferdig med ting, før jeg har ferdigstilt på det viset jeg må for å føle det greit.

Selv om de skal pusse opp, så skal de ikke gjøre det med en gang, og det er godt å komme til rent hus.

 

Da ble det tomt en liten stund..

Men ikke så lenge. Ny eier bar ting inn, mens jeg vasket gulvene. Da var det plutselig over, og det var jeg som var gjest 😁

Fornøyd overtager av leiligheten 😀

 

Litt rart, men mest veldig godt 😀

 

Jeg kjørte bortom City syd for å høre om gardinene var ferdig, men det var de ikke, så da tok jeg for en gangs skyld kaffe og vaffel før jeg kjørte videre. Begynte å bli sulten 🙂

 

 

Det var et utrolig flott vær, og ettersom jeg kjørte alene, kunne jeg stoppe og nyte været over fjellet. Sola varmet så godt! 🌞

 

Koste meg med en daim også…litt måtte jeg feire for meg sjøl 😄

 

Andre stopp

 

 

 

Har du sett så blid jeg er? 😀😁 Lenge siden jeg har følt meg så glad og fornøyd. Spilte musikk på full guffe og bare koste meg 🥰

 

Jeg handla litt mat på Kyrksæterøra før jeg kom fram, og der hadde mannen holdt på med å gjøre klart i kjelleren. Vi skal ha vaskemaskin og tørketrommel m.m. der.

De sto og ventet på ham da han kom, og har du sett så stor den bilen er?  Synes Huset er stort jeg men 😯😁

 

Når jeg da kom, så var alt i hus, og det var bare å begynne å rydde på plass litt igjen.  Men først litt hvile, og mat igjen. 🙂

Og vi feiret med kake igjen fra baker Lund 😀

Så nå er vi endelig hjemme i Gjengstøa, og i Heim kommune! 🥰

 

Du som har fulgt meg i noen mnd vet jo at vi har ventet og gledet oss veldig til dette! 🙂

Flott velkomst en marsdag i 2022 🌞

 

Hvis du har kommet helt ned på sida, så må jeg si takk for tålmodigheten, og at du har fulgt meg på flytteprosjektet vårt! 😀

 

Legger ikke ved linker til de andre innleggene om flyttinga, for jeg tror de fleste av dere har lest og fått nok av det. Men om du mot formodning ikke skulle ha lest dem, så finner du dem under flytte i kategorier.

Drøm eller mareritt 😳

Har du vært innom meg tidligere i dag, så har du sikkert lest dette innlegget

Min drøm blir nå oppfylt,  mens andre opplever sitt livs mareritt, og da føltes det plutselig så uvesentlig det jeg skriver om…

I dag går tankene hele tiden til folkene i Ukraina. 😥

Ingen trodde det ville gå så langt virker det som, men når enkelte personer sitter med makta, så kan det verste skje, og det er skremmende å se nyheter i dag.

 

 

Mens jeg skriver dette, står nyhetene på på tv, for vi må holde oss oppdatert føler vi.

Det virket som om folket i Ukraina ikke helt trodde at det virkelig ville bli krig, at den/de som bestemmer ville stoppe dette, og så skjer det stikk motsatte.

Det er så unødvendig,  og umenneskelig dette som skjer nå..

Ber for folket i Ukraina ❤

 

Bunny med flere har skrevet godt og mye om dette, så istedet for å skrive om ting jeg ikke har så mye greie på, henviser jeg deg til å lese hos han.

 

 

 

En drøm som går i oppfyllelse

Regner med at du også har hørt noen si dette.  Ihvertfall så og si alle idrettsutøvere som vinner gull av et eller annet slag.

 

Når de sier dette, så tenker jeg på mine egne drømmer.  Har jeg noen i det hele tatt?

 

Jeg har aldri vært en som har så store drømmer og ønsker egentlig.   Som barn tenkte jeg mer på hva jeg ville bli når jeg blir stor, og det var ikke før jeg ble ufør, at jeg sluttet å tenke på det.

Et ønske om å komme til Paris, og London hadde jeg, og det kan jeg sette utført kryss på.  Tenkte ikke på det som en stor drøm akkurat..

Jeg har stort sett vært fornøyd med det jeg har, og der jeg har vært i livet.

 

Hvilke drøm har jeg da?

 

I går kom jeg plutselig på det! 😀

 

Jeg holdt på å gjøre rent på soverommet oppe i 2. etg, og da flyr tankene på det ene og det andre.  Da jeg var ferdig med å gjøre rent trengte jeg å hvile litt,  så jeg gikk inn på det som skal bli kontor, der har vi jo ordnet en divan som jeg/vi kan hvile på også.

Jeg la meg der, så ut av vinduet mot trærne som vaiet litt i vinden. Sola skinte så vidt gjennom skyene…og jeg lå der og kjente på en stor tilfredsstillelse, takknemlighet og glede!

 

Da forsto jeg hva min drøm alltid har vært siden jeg som lita jente bodde i Trollvika i Nord-Norge.

 

Å bo ved sjøen!  🥰

 

Som du kanskje vet, så har jeg bodd mange steder, på landet, med skog og åkre rundt meg, i blokk, noe jeg ikke husker stort av for da var jeg veldig lita. 😉

Så bodde vi midt i byen i Sarpsborg, vi bodde i en liten landsby, og i jungelen i Sør-Amerika, og mange andre steder. Får heller ramse opp dem senere.

 

Men helt siden jeg bodde ved sjøen i Trollvika, og vi var på båt for å komme til Brasil, så har jeg elsket sjøen.  Den gir meg en helt egen frihetsfølelse og ro.

 

Så etter mange år på landet, hvor vi måtte kjøre en times tid for å komme til sjøen, så lengtet jeg mer og mer etter å kunne være nær sjøen.

 

Også traff jeg denne trønderen da.  Han bodde i 13. etg i ei blokk på Tempe i Trondheim, så det var ikke mye sjøutsikt kan du si.  Men han betydde mer enn sjøutsikt skjønner du. ☺️❤

 

Jeg visste at hans foreldre bodde i Gjengstøa, og var med og besøkte dem tidlig. Også Huset her, men det var aldri snakk om at vi skulle bo her.

Mannen min var ikke så begeistret for det da.  Men så arvet han dette, og vi hadde fått benyttet det som helg og feriebolig en stund allerede, og jeg var jo solgt 😁

 

Etter som årene gikk, og vi fikk satt vårt preg på Huset og hagen m.m. så snakket vi ofte om hvor godt det hadde vært å bo her. Men mannen min var ikke overbevist. Er jo mye å holde vedlike, og stor eiendom.  Dessuten hadde vi begge jobber i Trondheim, og ikke lett å få jobber her.

Vi søkte faktisk på noen jobber, men det ble aldri napp. Jeg kunne få et vikariat på Coop Extra på Kyrksæterøra. Og det hadde sikkert blitt fast etterhvert, men mannen ville fortsatt jobbet i Trondheim, så vi snakket heller om å bare bruke det som sommersted, eller overlate det til andre.

 

Så ble jeg ufør, som tidligere nevnt, og mannen min har ikke den beste helsa heller, i tillegg til andre ting på jobb, og plutselig var han fylt 60. Halvannet år gikk, og da bestemte han seg for å gå av med AFP.

 

Da ble det plutselig mulighet til å flytte hit!

 

Når vi først hadde tenkt tanken helt ut, og han hadde bestemt seg, ja, da var det bare å legge leiligheten ut for salg. Resten vet du sikkert nå 😄

 

Så ja, nå kan jeg snart si, at dette er en drøm som har gått i oppfyllelse.

Eller jeg kan jo si det, for jeg føler jo at jeg bor her allerede. Er bare småting igjen nå.

 

Det er mange år siden jeg har hatt så god følelse for noe som jeg har nå.

 

Lå våken et par timer i natt, men med bare gode tanker og følelser. Må det bare fortsette! 🥰

 

Min eneste store drøm, HAR gått i oppfyllelse! 

 

 

Bare nyter dagen ☺️

Yngste dattra til mannen min, er med familien på hytta, og de gikk seg en tur til oss. Veldig godt å se dem igjen, for vi har ikke sett dem siden jul 😀

Vi har ikke hatt sol i hele dag, kun små solglimt innimellom snø- og haglbyger.

Men da passer det godt å gå ut 🥰

Og nå kom mannen hjem med fersk lange, så da er det bare å sette over poteter og gulrøtter. Blir ikke grøt til middag når hyttenaboen har vært ute og fiska 😀

Matvrak som vi er, så hev vi oss over maten, og det ble ikke noe bilde 😁

Men du verden så godt det var 😀

Har litt hodepine om dagen, så det blir ikke så mye lest  andres blogger. Kommer sterkere tilbake 😘☺️

Og der går sola ned for oss i dag 🌞

Kjærlighet og 16 års bryllupsdag

I dag feirer vi 16 års bryllupsdag! ❤

Bryllupsfesten hadde vi med familien 19.august

 

Vi lurer litt på hvor disse årene har blitt av, men så er vi også enige i at vi har opplevd mye gjennom disse årene, og da forstår vi at det har gått mange år likevel ☺️🥰

Det har ikke bare vært fryd og gammen, for noen ganger har vi diskutert og vært lei alt sammen 😂

Men heldigvis er vi gode på å snakke, og lytte, og det hender vi må være enige om å være uenige 😁😄

Det fine er at til slutt så viser det seg at vi er enige likevel,  det var bare litt misforståelse, og språkproblemer læll 🙈😀

Den tryggheten jeg har kjent siden jeg traff ham første gang, den er der uansett,.og jeg føler meg elsket og godtatt uansett hva jeg sier og gjør.

Det er ikke mange som frustrerer meg som han, men det er heller ingen som har fått meg til å blomstre slik som han 🥰

Grå hår har det blitt, men det gjør ikke no….så lenge det er oss to 🥰❤💙

Nå fortsetter vi livet sammen vi to, og her skal vi bygge,  (det er ferdigbygd da😄)…og her skal vi bo (ihvertfall noen år☺️)