Neida, ikke sjakk, matt!
Mer at jeg reagerer når jeg leser dette innlegget hos Natheless. Hun skriver et flott innlegg i dag! 😀
Tenk å lage en reklame med spørsmålet om hvor lenge en har tenkt å leve da! Hvem er det som vet det liksom.
Nei, nå er det noen som må finne seg en annen jobb, både i reklamebransjen, og økonomer av mange slag.
Det er vanlige folks tur…
Når det sies at vanlige folk, er de med inntekter over 5 – 600 000, ja, da er det, som jeg skrev til Randi, veldig mange uvanlige folk gitt!
Du kan lese hele innlegget hos Nettavisen HER
Hva med alle oss som har jobbet hele livet, og aldri kommet opp i slike summer som tilsynelatende er lønna til vanlige folk? Vi får ofte til svar, at vi kan skylde oss selv som har valgt de yrkene vi har valgt, eller tatt for lite utdannelse etc.etc.
Som Randi, så blir jeg provosert, og da måtte jeg også komme med et innlegg om dette.
Det er faktiskt mange som ikke er så høyt oppe som 400 000 i året en gang, og helt sikkert mange like over 300 000 også.
De som sitter og styrer og steller, har jo lønninger som vi bare kan drømme om, for ikke å nevne de som sparker fotball, er direktører, ledere e.l.
HER kan du lese litt om hva de gjør for vanlige folk, feks vi som er utføretrygdede. Og det kan du lese hos Zoeticworld, Hun har innlegg om hvordan det er å prøve å jobbe som ufør, og at hun måtte slutte med det da det ble altfor utfordrende å klare det innenfor det Nav har bestemt er lov å tjene. Fant ikke innlegget hennes nå, men ligger inne på sida hennes. Kanskje du kan linke det hvis du kommentere dette Helene?
For ikk å glemme Aud Marit, som ofte går sulten og sitter hjemme og fryser fordi strømmen har blitt så dyr.
Joda, jeg vet at det er noen som nå vil si, at det er bare å prioritere det. Men vet du hva?
Det er faktisk ikke alle som har noe å prioritere av. De som må telle hver krone for å handle et minimum av ting de trenger.
Og hvis du lurer på hvordan jeg kan vite det, så er det fordi jeg har vært der selv. Og var ikke skyld i det selv heller. Noen er sikkert skyld i å ha lite penger, men jeg tror de fleste som har dårlig råd, har slitt hele livet mer eller mindre, og når helsa heller ikke er på deres side, og en blir ufør, da blir det ikke mye å leve at.
Jeg var heldig som hadde en jobb hvor jeg tjente litt bedre de siste 3 årene, og har derfor en grei månedsinntekt. Allikevel var det langt igjen til “vanlige folks inntekt”.
Men om jeg hadde bodd alene, så ville jeg nok slitt jeg også med alle utgiftene, og måtte tenkt på hva jeg brukte pengene til.
Nå tenker jeg på det uansett, for det er noe jeg har blitt vant til etter mange år med dårlig råd, men jeg er heldig, for vi er to som deler på utgiftene.
Husker så altfor godt hvordan det var å ha små barn, og vi satt på foreldremøter og de skulle på skoletur hit, og dit, og trengte skiutstyr, og det ene med det andre.
Da var jeg ærlig, og svarte at mine kunne ikke være med, for vi hadde ikke råd til det. Vi hadde ikke noe ekstra i det hele tatt, heller minus.
Og når jeg da fikk beskjed om å prioritere, ja, da treffer det veldig. For hvordan skal man kunne prioritere når man ikke har noe å prioritere av!!
For ikke å glemme når ungene sa at skoa var for små, eller klærne. Jeg husker at jeg fikk vondt i magen, og ble kvalm. Vi hadde jo ikke penger til nye klær.
Heldigvis hadde vi en bruktbutikk der vi bodde, og der handlet jeg en del. I tillegg hadde ungene en farmor som sydde om klær og hjalp oss mye.
Jeg er så takknemlig for at jeg hadde snill og hjelpsom familie, som hjalp i krise, og var der for meg/oss. Og jeg er heldig stilt, for nå er det min tur til å hjelpe andre når jeg ser det trengs.
Og noe av det dummeste jeg hører, er når folk med mer penger enn de trenger sier at penger ikke betyr noe 😳😲
Nei, så klart det ikke betyr noe når du har alt du trenger, og kan kjøpe det du vil, når du vil.
Det er først når du ikke har penger at de virkelig betyr noe!
Vel, dette var mitt lille hjertesukk, og frustrasjonsinnlegg i dag.
Skulle ønske det var flere vanlige folk jeg, og at flere av oss var i den kategorien ❤️
