Krigen i Ukraina, og mangel på varer

Nå står nyhetene på her, og det er bare ikke noe godt å se og høre om alt som skjer, og har skjedd i Ukraina. Det advares mot sterke inntrykk. Hva med inntrykkene for de som står midt oppe i det? De kan aldri bli de samme igjen, om de overlever.

Det var vel ingen som hadde trodd at den skulle vare så lenge, og at den skulle bli så brutal.  Nå, i 2022, hvorfor skal man krige?

 

For oss som sitter her i våre trygge hjem, så orker vi nesten ikke se på nyhetene, mens andre står midt oppe i dette, og må se og oppleve ting som vi vel ikke trodde skulle skje, her, i Europa i 2022.

Å binde folk på hender og føtter, for deretter å skyte en etter en, hva slag mennesker er det som klarer sånt?

 

Det må jo være at de unge soldatene som er midt oppe i det,  blir helt gale i hodet av det de er med på, og ikke enser et menneskeliv og hva det er verdt. Om de har hatt empati for andre før, så virker det jo som de mister alt av det som er normalt å føle for andre.

Det å se eldre, barn, og folk i alle aldre som må flykte, som ikke vet hvor de skal gjøre av seg, og som mister sine nærmeste mens de venter på toget.

 

Det er så brutalt, at vi forhåpentligvis aldri vil klare å forstå hvor forferdelig det er, for da må vi oppleve det selv, og er det noe jeg ber om, så er det at vi aldri må få det slik i Norge igjen. Ikke i noen land i verden burde det være krig.

Hva i all verden skal det være godt for?

Noen, (en mann) vil ha makt over dette landet, så da myrdes folka der, og de ødelegger all infrastruktur.  For meg er dette så uforståelig, at jeg vel aldri klarer å finne noe logisk forklaring..

 

Det er ikke lenge siden svigerfar satt her hos oss og snakket om hvordan det var før. Under krigen og når de hadde korn, grønnsaker m.m. på Magerøya som vi ser fra stuevinduet her.

 

Han sa:  “En dag så må det dyrkes der ute igjen.  Det vil komme en tid hvor Norge må dyrke og ha sin egen mat tilgjengelig fordi det blir for dyrt eller ikke tilgjengelig fra andre land.”

Det blir nok ikke i vår tid, svarte vi…….

 

Så skjer dette i Ukraina, og vi ser og hører allerede at det er vanskelig å få tak i enkelte varer, både mat og andre ting.  Skulle tro svigerfar var synsk.

Vi har muligheten her vi bor, til å sette poteter, og grønnsaker m.m. og fisk får vi også tak i rett utenfor her.

Jegere har vi også rundt oss, så vi får rådyr og hjort om vi ønsker det.  Men ingen av oss klarer å ta livet av disse flotte dyrene vi ofte har i hagen.

 

Kan godt sette poteter og ha våre egne grønnsaker, for det har vi hatt før, og det er vel ikke mye som slår det å hente inn fra egen hage. Så vi skal klare oss, men jeg håper det ikke er krig som er grunnen til av vi gjør det.

Litt mer enn rips, solbær, epler, rabarbra og stikkelsebær som vi har nå.

 

Svigerfar er veldig glad i å gå slik og spise av det som vokser og gror, og han plukket blåbær siste gang det året han var 88. 🙂 Her er det ripsen som blir smakt på 😀

 

Vi håper på flere epler i år, for i fjor kom det et voldsomt regnvær og slo av alle blomstene før de hadde rukket å sette frukt.

 

Det å ha hatt svigerfar så mye hos oss de siste årene, har vært koselig, interessant og lærerikt.

Vi har fått høre mye histore, og jeg har filmet en del når han har snakket om fra han var liten gutt, og bodde på Magerøya i dette store huset. Olav snakket nettopp med han i tlf nå, og han synes det er litt rart å tenke på at når han var liten var det krig, og nå kanskje det blir krig igjen på slutten av livet hans. Vi får håpe han slipper å oppleve det 90 år gammel!

Det var mange hus på øya den gangen, og det var post, og butikk og mye mer. De hadde kuer, sauer, gris, og det var nesten et eget samfunn.

Men det kan jeg fortelle om en annen gang.  🙂

Dette Huset vi bor i nå var poståpneri, og det sto på Magerøya før.

 

Hvorfor skrive om krigen på Palmesøndag?

Fordi det føles innimellom ekstra ille her vi sitter og koser oss med god mat, kaker og krim på tv, også er andre midt i sitt livs mareritt akkurat nå..  Da måtte jeg ta fram pc,n mens nyhetene rullet over skjermen, og dele mine tanker rundt dette….

 

Men vi skal kose oss, vi skal nyte at vi har det godt, samtidig som vi ikke glemmer det som skjer andre steder. ❤️

 

 

 

Gamle vaner, vonde å vende?

 

 

Vi bodde i leiligheten på Flatåsen i 15 år, med ting som stort sett har stått  på samme plass hele tiden.

Tror du at vi hadde fått noen vaner da? 🙄😄

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg åpnet denne skapdøra for å kaste søppel de siste dagene vi bodde der,  men det er ikke få 😁

 

Det er bare det, at etter at jeg vasket inni skapet, så sto søppelbøtta utenfor 😉

 

For ikke å glemme at her hadde vi et nøkkelskap, så jeg har gått hit for å hente nøkler så mange ganger, at jeg til og med løfta hånda for å ta ut nøklene ..mot en tom vegg liksom 🙄😄

 

Rart det der hvor fort vi blir vant til ting, men så innmari lang tid det tar å venne seg av med dem igjen! 🙂

 

Jammen meg godt at vi hadde en del innøvde vaner her i Huset når vi flyttet hit.  Men så kom vi med mye nye ting, og da måtte vi endre litt plasser og sånn, så nå går vi litt hit og dit, og omhverandre. Heldigvis kræsjer vi ikke så ofte, for Huset er stort, og mange rom.  😁

 

Er du sånn også? At du har vaner du sliter med å legge av deg igjen?

 

Det kan jo være mye annet også det….vanen med en røyk etter maten, eller en sjokoladebit etter middagen.

 

Fant litt på nettet om dette også:

 

“Gjennom oppveksten har vi lært at gammel vane er vonde å vende, og vi har således også en overbevisning om at det er vanskelig å gjøre ting på nye måter. Tid er med andre ord ikke forklaringen: innstillingen vår er det.”

 

Webpsykologene har også skrevet en del om dette.  Artikkelen er gammel, men vanene er like tenker jeg 🙂

 

”Gammel vane er vond å vende”. Denne artikkelen inngår i en serie atikler om endringsprosesser. Målet er å reflektere rundt muligheter for positiv vekst og selvutvikling, og hva det er som hindrer eller vanskeliggjør en slik utviklingsprosess? I denne artikkelen skal vi se at det som regel alltid er mulig å endre seg, men det kan være vanskelig.

Vi kan endre oss, men det er vanskelig

Mange av oss går mer eller mindre på autopilot, og på den måten holder vi oss innenfor egen komfortsone hvor fortidens tabber, problemer og konflikter har en tendens til å gjenta seg på nytt og på nytt.”

 

Selvutvikling kan handle om å forandre holdning, tenke på nye måter, tåle flere følelser og handle i tråd med nye og større perspektiver. Igjen krever det at man forlater gamle livsperspektiver og selvforståelser til fordel for nye, noe som altså kan øke vår tilbøyelighet til angst og uro.”

 

Her har jeg klippet ut noe fra artikkelen, og jeg synes det er et interessant  tema.

 

Jeg liker i utgangspunktet å forandre meg, og jobber ofte hardt for å endre på ting jeg merker ikke er positivt.

Som et eksempel kan jeg nevne at jeg tidligere ikke likte nye ting, og utfordringer som fikk meg ut av komfortsonen.  Spesielt på jobb merket jeg dette.  Liker en oppskrift, og følger den, var tanken jeg hadde, og det jeg jobbet etter.

Men så har jeg jobbet mange steder, og opplevd at de endret på ting, og jeg var pent nødt til å følge med, og lære nye ting.  Etterhvert oppdaget jeg at det som ofte skjedde, var at jeg likte det nye bedre enn det gamle.

Og etterhvert så omfavnet jeg utfordringer og nye ting, og ba gjerne om flere nye oppgaver selv.  Etter det har jeg hatt mange fint jobber, og kommet mye mye lenger enn om jeg bare ville gjøre det samme hele tiden.

 

Nå kan jeg ikke tenke meg at jeg hadde orket å gjøre det samme år ut og år inn. Men det er mange som gjør det, og trives godt med det. Og fint er det.

 

Når jeg hører noen si:  “Jeg er bare sånn jeg. Kan ikke gjøre noe med det”

 

Da tenker jeg, og noen ganger sier jeg det også:  At “Jo du kan faktisk det, og det er bare du som kan gjøre noe med det.”

 

Men det er viljen vår det kommer an på!

 

Vil du, så kan du! 

Gamle vaner vonde å vende, men desto morsommere å snu    Atea

 

 

Jada, mannen min – Skal bare…. 😁

Er du sånn også?

Altså litt sånn at når du driver med en ting, så setter du det bort fordi du må gjøre noe annet, og lagrer det på midlertidig plass…🙄🤔

Sånn som dette

Så du oppbevaringsboksen? 😳

Den står i hylla mi. 😁 Ellers ser det vel ganske greit ut?

Men se på hyllene her da 😀

Det er Olav sine hyller 🙂

Viser ikke inni skapene, for selv om vi har orden, så har jeg et par poser eller flere, som skal ryddes bort…skal bare 😄

Du så sikkert innlegget om vårt fine Walk in closet ?

I gangen hadde vi (les jeg) noen flere oppbevaringsbokser i vente av ting som skal oppi dem

Han trodde de sto der fordi de skulle opp på mørkeloftet. Opp trappa du ser til venstre.

Det sto nemlig flere ting der som han hadde satt der, som skulle opp.

Men når jeg så hadde bært opp det han hadde satt der, så lurte han jo så klart på hvorfor dette sto igjen 😳😁

Vi har nå en stue nede som har en del ekstra esker og ting pga flyttinga. Og et soverom oppe med mye ting og tang, så da mente han at disse tinga kunne stå der de også.

Er jo ikke vits i å ha rot overalt liksom 😳☺

Vet du, jeg er så enig med han, det er bare det…at jeg liker å ha det inne rekkevidde, og ikke minst for å huske at jeg skal gjøre det.

Jeg er en rotekopp til tider når jeg har mange prosjekter gående.

Mens han som er arkivar,  ihvertfall var det, han rydder alt hele tiden, og gjerne mange ganger.

Han kan flytte på tomme esker og søppel flere ganger om han finner et lurere sted som gjør at ser ser bedre ut.

Så gjett om jeg er glad for å ha en sånn mann! 😀🥰

Det gjør jo at vi har det ryddig for det meste, og jeg slipper å mase på han  😂

Bedre at han må mase på meg 😁😄

 

Er det flere rotekopper der ute enn meg tro? 😁😀

Lørdag – Avslapning – Sol

Deilig med lørdag!

Ikke minst godt å våkne til sol og 13 varmegrader.  Dette er jo sånn vi pleier å ha det i mai.  Får håpe ikke sol og varme blir brukt opp nå da 😀

 

Hadde tenkt å kanskje bake en kake i dag, men formen er ikke der, og mannen har ikke lyst på kake. Ihvertfall ikke nå på morran, så jeg venter med det likevel.  Tenker at det blir nok tid etterhvert til å bake, og kose meg med det.

Har alltid vært glad i å bake, så jeg må få opp energien og ork til å gjøre det.  😉

 

Vi hadde ikke før fått i oss frokosten i dag (litt sen frokost) før eldste dattra til Olav kom innom sammen med kjæresten.  De hadde tatt en løpetur før frokost. (Noen spiser enda senere enn oss 😄 )

 

De satt en liten stund og pratet, før de jogget/gikk opp på hytta.

 

Vi har bare slappet av, og sett litt på Birkebeinerrennet, og jeg tok fram pc.n for å fortsette med fotoalbumet  🙂

Men så ble det mest lesing av blogger og blogging selv først. 😉

 

Kunne godt tenkt meg å gå en lang tur i sola sjøl, men får nøye meg med en liten tur litt senere.  ☺️

 

Litt er bedre enn ingenting. Det pleide jeg å si til meg selv før, når jeg begynte å trene så smått. Noen sa til meg, at det var ikke noen vits i å trene bare en halv time, men heldigvis hørte jeg aldri på dem.  For selvfølgelig er det bedre å trene litt en halv time enn ingenting, eller?

 

Så det har vært mitt motto siden. Litt er bedre enn ingenting! 😉

 

Nå gjelder jo mer det motsatte til meg etter ME diagnosen, men jeg er jo glad i bevegelse, og frisk luft, så da gjør jeg det beste ut av det. Også prøver jeg å hvile desto mer.

 

Når man hele livet har blitt foret med at trening, løping, kondis etc er det som må til for at kroppen skal fungere, ja, da er det ikke bare lett å snu om på den tankegangen. Nå er det hvile som er best for meg, det merker jeg jo veldig godt.

 

Samtidig så er det viktig at kroppen får bevegelse, og musklene blir brukt noe, om enn ikke så veldig som før.

Så, som alt annet i livet; Balansegang er viktig!

 

Det burde i grunn være mer fokus på det. Også som frisk. Hvor viktig det er med restitusjon og hvile også innimellom jobb, trening, familie, og alt annet som sluker en med hud og hår!

 

Og ikke minst, å ha et godt liv hele tiden!

 

Tankene kommer litt mer rundt dette når en opplever å miste noen.  Jeg har denne uka mista en onkel. Han hadde rukket å fylle 80 år, og var veldig sprek og sunn. Opptatt av kosten og han jobbet aktivt fysisk med mange ting selv om han var pensjonist for lengst.

Tanta mi, hans kone døde i 2017 av kreft, og han giftet seg på nytt et par år etterpå.  Jeg håpet han ville få mange år til, og det virket jo sånn, så sprek som han var.

Men så fikk han selv kreft, og det gikk fort. Onsdag denne uka døde han. ❤

 

Min mor som aldri har vært veldig opptatt av trening og riktig kost lever enda.  Hun har alltid vært glad i god mat, sjokolade og det meste som vi ikke skal spise så mye av. Hun gikk ikke mye tur, men var aktiv på andre vis Hun er dement, på sykehjem, 83 år gammel. Men hun lever!🥰

 

Så vi vet ingen av oss hva som til slutt gjør at livet er over. Derfor er det så viktig å nye dagen i dag!🥰

 

Igjen tok mine skriverier mange svinger, men sånn ble det i dag også. ☺️

 

God lørdag!  Nyt den og livet uansett hvordan du har det.  Noen små gleder kan vi finne hvis vi leter godt. Og det er så viktig å finne dem, for jammen meg er det mye tøft vi skal oppleve de fleste av oss.

 

Livet er ikke for amatører!   Det burde fulgt med en bedre bruksanvisning!

 

 

 

 

 

Vanskelig å svare? Beslutningsvegring?

Når jeg har disse spørsmål og svarinnleggene som jeg låner fra VeraLynn, så merker jeg at jeg har veldig vanskelig for å svare kontant og enkelt et svar på en del spørsmål.

Feks. Hvilken favorittfarge jeg har. Eller hvilken matrett liker jeg best….osv.

 

Jeg har mange favorittfarger, mange matretter jeg liker best.  Det kommer jo veldig an på dagsformen.

Er jeg litt “nede” kler jeg meg gjerne mer fargeløst.  Og den ene dagen har jeg lyst på pizza, den andre grøt, eller koteletter.  For meg så er det jeg har lyst på akkurat i dag, som er det jeg liker best da.

 

Sier seg selv at det blir vanskelig å svare bare en ting da, eller?

Klarer du å svare raskt og enkelt på slike spørsmål?

 

Er det jeg som har beslutningsvegring?  Det er jo en egen diagnose, men jeg har nok ikke det. Har jo trent meg opp til å klare å svare på ting..

Er jeg unormal…eller kanskje veldig normal?

 

Aner ikke jeg, klarer ikke å bestemme meg for det engang 😁

 

Mannen er så lei å få svar som:

 

Han spør:  “Hva har du lyst på til middag?

Jeg svarer: Aner ikke jeg, hva har du lyst på?

 

Er så mye enklere å lage, eller kjøpe det han har lyst på, for da slipper jeg å bestemme, og han får det han vil ha.   Spiser heller det han vil ha, selv om jeg kanskje ikke har lyst på det. For da er mannen fornøyd, og da er jeg fornøyd også 😉

Nå skal det sies at jeg har blitt litt flinkere til å si hva jeg har lyst på, til å vite hva jeg har lyst på. Men det kommer også an på dagsformen.

 

Bestiller vi mat fra Capri er det enkelt, for da kan vi ta det vi har lyst på begge to. Noen ganger får den andre lyst på det den andre vil ha, så vi endrer oss. Men ofte har vi spist forskjellig.

 

Men skal vi lage middag hjemme, ja, da har jeg vel så og si aldri lagd to slags middager. Gjorde heller ikke det når ungene var små. Alle måtte spise det de fikk. Hadde da ikke råd til å ha forskjellige middager?

Nei, så snill har jeg aldri vært! 😁

Når Olav jobbet, så var det jeg som stort sett bestemte maten om ikke han kom med spesielle ønsker.  For jeg skulle jo lage den, så da hadde jeg det privilegiet.

 

Jaja, jeg fortsetter spørsmål og svar innleggene, for jeg lærer mye av dem. Både om meg selv, og andre når jeg leser andres svar.

Dessuten må jeg tenke litt før jeg svarer også.

 

HER kan du lese mer om det å ta valg.

 

Neste spørsmål og svar kommer om ikke lenge 🙂

Jeg lurer på en ting…

Når jeg legger ut et nytt innlegg i bloggen, så velger jeg fremhevet bilde.

Hvorfor kommer ikke det alltid opp på blogg. no da?

Ofte som kommer et av de andre bildene jeg har på innlegget,  og det synes jeg er dumt. For jeg velger jo fremhevet bilde, fordi jeg vil at det skal synes først 🙄

 

Opplever du også dette, eller er det jeg som gjør noe feil?

Tester dette nå også,  så får jeg se hvilket bilde som vises.

 

Hvilket bilde tror du jeg har valgt som fremhevet?

 

Det er så rart…

Hva da sier du?

 

At når noe skal skje, så skal det skje samtidig med alt annet som skjer 😀

 

Sånn som i går og i dag feks.

Vi holder jo på med å selge ting og tang før flytting, og vi har en sovesofa som har stått for salg lenge. Torsdag fikk jeg først melding fra en som lurte på å komme og se på den, men han kunne ikke komme før søndag.

Klok av skade, det kan du lese om HER, så sa jeg at det kan du gjøre, men jeg holder den ikke av. Så om det kommer noen som kan komme før og kjøper den, så er det sånn det blir.

I går fikk jeg så melding fra ei til som ønsker å se den, så vi får se hvem som kommer først av de to…det gjenstår å se 😄

I dag var det ei som skulle komme og kjøpe en panelovn, og hun skulle komme mellom 14-15

 

Litt over kl 14 så sitter/ligger jeg her med pc,n. Olav ser på skihopp som nettopp var ferdig. Det ble gull! 😲😀👏

 

Måtte bare ha med det vet du 😉

 

Tilbake til meg som ligger her med pc.n…vaskemaskin begynte på siste sentrifugering, og bråket godt.

Samtidig som den bråket, plinget det inn en melding om at hun som skulle ha ovnen var på vei, og tror du ikke at i samme sekund, ringte det på døra!

 

Da lurte vi fælt, det går da ikke så fort å kjøre fra Nardo og hit??

 

Jeg kom meg opp fra sofaen, trykket på høytaleren for å høre hvem som ringte på nede, og da var det blomsterbudet. !?

 

Åja, det er morsdag i morra ja ! 😀

Det som er så rart, er jo at både før og etter dette minuttet hvor alt skjer,  så skjer det ingenting 😄

 

 

Flotte blomster fikk jeg, de skal du få se i morra. Kan jo ikke vise dem før dagen er der. ☺️

 

Men så fikk jeg en liten utfordring…alle vaser er jo pakket bort, og de fleste tatt med ut til Huset.

 

Heldigvis hadde jeg en som ikke var pakket så langt bort og ned, så jeg fikk satt blomstene i vase, og nå kan jeg kose meg med synet av dem . Snille ungene mine! 🥰

Fikk ned pulsen igjen etter alt som skjedde på en gang, og nå får det være rolig resten av dagen 😳😄

Legger med et bilde fra i går igjen, fordeler de litt ☺️

Legge planer

 

Er du en som legger planer?

 

Du har sikkert fått med deg at jeg er en som gjør det.   De siste ukene har stort sett planen min vært fylt opp med tanker om flytting, pakking, selge ting m.m.

Og jeg merker at jeg er sliten av det nå. Heldigvis nærmer det seg slutten og vi kan snart flytte

 

Men jeg legger ofte planer for andre ting.  Stort sett når jeg våkner om morgenen, har jeg en plan.

En plan for denne dagen.  Hva skjer i dag, hva må jeg, skal jeg gjøre….

 

Også har det blitt sånn at det er kroppen som også bestemmer litt hvordan dagen blir, for det vet jeg jo ikke før jeg våkner.  Kan ligge våken i flere timer om nattan og planlegge, så kommer morgenen, og jeg må bare gjøre en liten del av det jeg har tenkt.

 

Det går allikevel veldig bra.  Og noen ganger er det som sitatet sier: jeg vet ikke helt hvor jeg har lagt planene jeg hadde.  😉😀

Har du planer for dagen i dag?

 

 

 

Hele hjertet

Hele hjertet?

 

Går det an å la noe av hjertet ligge igjen?

 

Det gjør det.  For det sies jo at vi gjør det helhjertet. Og når vi ikke gjør det helhjertet, ja, da har vi jo ikke hele hjertet med.

 

Det har hendt at jeg har gjort ting halvhjertet. Og det føles ikke like godt som når jeg kan legge hele hjertet i det jeg gjør.

Mange måter å gjøre ting halvhjertet på.

Det kan være når det gjelder mennesker  man er sammen med, jeg hører etter med et halvt øre fordi tankene er et annet sted.

Resten av hjertet mitt er ikke tilstede.  Jeg har latt det være igjen hos noen andre, eller tenker på noe jeg skulle gjort, mens jeg gjør halvhjertet der jeg er akkurat nå.

Mange mennesker er flinke til å gjøre ting helhertet!  Og det merkes når det gjøres.

 

Så jeg skal trene mer på det…å være tilstede med hele meg, også med hjertet mitt! ❤