I gangen hadde vi (les jeg) noen flere oppbevaringsbokser i vente av ting som skal oppi dem
Han trodde de sto der fordi de skulle opp på mørkeloftet. Opp trappa du ser til venstre.
Det sto nemlig flere ting der som han hadde satt der, som skulle opp.
Men når jeg så hadde bært opp det han hadde satt der, så lurte han jo så klart på hvorfor dette sto igjen 😳😁
Vi har nå en stue nede som har en del ekstra esker og ting pga flyttinga. Og et soverom oppe med mye ting og tang, så da mente han at disse tinga kunne stå der de også.
Er jo ikke vits i å ha rot overalt liksom 😳☺
Vet du, jeg er så enig med han, det er bare det…at jeg liker å ha det inne rekkevidde, og ikke minst for å huske at jeg skal gjøre det.
Jeg er en rotekopp til tider når jeg har mange prosjekter gående.
Mens han som er arkivar, ihvertfall var det, han rydder alt hele tiden, og gjerne mange ganger.
Han kan flytte på tomme esker og søppel flere ganger om han finner et lurere sted som gjør at ser ser bedre ut.
Så gjett om jeg er glad for å ha en sånn mann! 😀🥰
Det gjør jo at vi har det ryddig for det meste, og jeg slipper å mase på han 😂
Hadde tenkt å kanskje bake en kake i dag, men formen er ikke der, og mannen har ikke lyst på kake. Ihvertfall ikke nå på morran, så jeg venter med det likevel. Tenker at det blir nok tid etterhvert til å bake, og kose meg med det.
Har alltid vært glad i å bake, så jeg må få opp energien og ork til å gjøre det. 😉
Vi hadde ikke før fått i oss frokosten i dag (litt sen frokost) før eldste dattra til Olav kom innom sammen med kjæresten. De hadde tatt en løpetur før frokost. (Noen spiser enda senere enn oss 😄 )
De satt en liten stund og pratet, før de jogget/gikk opp på hytta.
Vi har bare slappet av, og sett litt på Birkebeinerrennet, og jeg tok fram pc.n for å fortsette med fotoalbumet 🙂
Men så ble det mest lesing av blogger og blogging selv først. 😉
Kunne godt tenkt meg å gå en lang tur i sola sjøl, men får nøye meg med en liten tur litt senere. ☺️
Litt er bedre enn ingenting. Det pleide jeg å si til meg selv før, når jeg begynte å trene så smått. Noen sa til meg, at det var ikke noen vits i å trene bare en halv time, men heldigvis hørte jeg aldri på dem. For selvfølgelig er det bedre å trene litt en halv time enn ingenting, eller?
Så det har vært mitt motto siden. Litt er bedre enn ingenting! 😉
Nå gjelder jo mer det motsatte til meg etter ME diagnosen, men jeg er jo glad i bevegelse, og frisk luft, så da gjør jeg det beste ut av det. Også prøver jeg å hvile desto mer.
Når man hele livet har blitt foret med at trening, løping, kondis etc er det som må til for at kroppen skal fungere, ja, da er det ikke bare lett å snu om på den tankegangen. Nå er det hvile som er best for meg, det merker jeg jo veldig godt.
Samtidig så er det viktig at kroppen får bevegelse, og musklene blir brukt noe, om enn ikke så veldig som før.
Så, som alt annet i livet; Balansegang er viktig!
Det burde i grunn være mer fokus på det. Også som frisk. Hvor viktig det er med restitusjon og hvile også innimellom jobb, trening, familie, og alt annet som sluker en med hud og hår!
Og ikke minst, å ha et godt liv hele tiden!
Tankene kommer litt mer rundt dette når en opplever å miste noen. Jeg har denne uka mista en onkel. Han hadde rukket å fylle 80 år, og var veldig sprek og sunn. Opptatt av kosten og han jobbet aktivt fysisk med mange ting selv om han var pensjonist for lengst.
Tanta mi, hans kone døde i 2017 av kreft, og han giftet seg på nytt et par år etterpå. Jeg håpet han ville få mange år til, og det virket jo sånn, så sprek som han var.
Men så fikk han selv kreft, og det gikk fort. Onsdag denne uka døde han. ❤
Min mor som aldri har vært veldig opptatt av trening og riktig kost lever enda. Hun har alltid vært glad i god mat, sjokolade og det meste som vi ikke skal spise så mye av. Hun gikk ikke mye tur, men var aktiv på andre vis Hun er dement, på sykehjem, 83 år gammel. Men hun lever!🥰
Så vi vet ingen av oss hva som til slutt gjør at livet er over. Derfor er det så viktig å nye dagen i dag!🥰
Igjen tok mine skriverier mange svinger, men sånn ble det i dag også. ☺️
God lørdag! Nyt den og livet uansett hvordan du har det. Noen små gleder kan vi finne hvis vi leter godt. Og det er så viktig å finne dem, for jammen meg er det mye tøft vi skal oppleve de fleste av oss.
Livet er ikke for amatører! Det burde fulgt med en bedre bruksanvisning!
Når jeg har disse spørsmål og svarinnleggene som jeg låner fra VeraLynn, så merker jeg at jeg har veldig vanskelig for å svare kontant og enkelt et svar på en del spørsmål.
Jeg har mange favorittfarger, mange matretter jeg liker best. Det kommer jo veldig an på dagsformen.
Er jeg litt “nede” kler jeg meg gjerne mer fargeløst. Og den ene dagen har jeg lyst på pizza, den andre grøt, eller koteletter. For meg så er det jeg har lyst på akkurat i dag, som er det jeg liker best da.
Sier seg selv at det blir vanskelig å svare bare en ting da, eller?
Klarer du å svare raskt og enkelt på slike spørsmål?
Er det jeg som har beslutningsvegring? Det er jo en egen diagnose, men jeg har nok ikke det. Har jo trent meg opp til å klare å svare på ting..
Er jeg unormal…eller kanskje veldig normal?
Aner ikke jeg, klarer ikke å bestemme meg for det engang 😁
Mannen er så lei å få svar som:
Han spør: “Hva har du lyst på til middag?
Jeg svarer:Aner ikke jeg, hva har du lyst på?
Er så mye enklere å lage, eller kjøpe det han har lyst på, for da slipper jeg å bestemme, og han får det han vil ha. Spiser heller det han vil ha, selv om jeg kanskje ikke har lyst på det. For da er mannen fornøyd, og da er jeg fornøyd også 😉
Nå skal det sies at jeg har blitt litt flinkere til å si hva jeg har lyst på, til å vite hva jeg har lyst på. Men det kommer også an på dagsformen.
Bestiller vi mat fra Capri er det enkelt, for da kan vi ta det vi har lyst på begge to. Noen ganger får den andre lyst på det den andre vil ha, så vi endrer oss. Men ofte har vi spist forskjellig.
Men skal vi lage middag hjemme, ja, da har jeg vel så og si aldri lagd to slags middager. Gjorde heller ikke det når ungene var små. Alle måtte spise det de fikk. Hadde da ikke råd til å ha forskjellige middager?
Nei, så snill har jeg aldri vært! 😁
Når Olav jobbet, så var det jeg som stort sett bestemte maten om ikke han kom med spesielle ønsker. For jeg skulle jo lage den, så da hadde jeg det privilegiet.
Jaja, jeg fortsetter spørsmål og svar innleggene, for jeg lærer mye av dem. Både om meg selv, og andre når jeg leser andres svar.
Ofte som kommer et av de andre bildene jeg har på innlegget, og det synes jeg er dumt. For jeg velger jo fremhevet bilde, fordi jeg vil at det skal synes først 🙄
Opplever du også dette, eller er det jeg som gjør noe feil?
Tester dette nå også, så får jeg se hvilket bilde som vises.
Hvilket bilde tror du jeg har valgt som fremhevet?
Vi holder jo på med å selge ting og tang før flytting, og vi har en sovesofa som har stått for salg lenge. Torsdag fikk jeg først melding fra en som lurte på å komme og se på den, men han kunne ikke komme før søndag.
Klok av skade, det kan du lese om HER, så sa jeg at det kan du gjøre, men jeg holder den ikke av. Så om det kommer noen som kan komme før og kjøper den, så er det sånn det blir.
I går fikk jeg så melding fra ei til som ønsker å se den, så vi får se hvem som kommer først av de to…det gjenstår å se 😄
I dag var det ei som skulle komme og kjøpe en panelovn, og hun skulle komme mellom 14-15
Litt over kl 14 så sitter/ligger jeg her med pc,n. Olav ser på skihopp som nettopp var ferdig. Det ble gull! 😲😀👏
Måtte bare ha med det vet du 😉
Tilbake til meg som ligger her med pc.n…vaskemaskin begynte på siste sentrifugering, og bråket godt.
Samtidig som den bråket, plinget det inn en melding om at hun som skulle ha ovnen var på vei, og tror du ikke at i samme sekund, ringte det på døra!
Da lurte vi fælt, det går da ikke så fort å kjøre fra Nardo og hit??
Jeg kom meg opp fra sofaen, trykket på høytaleren for å høre hvem som ringte på nede, og da var det blomsterbudet. !?
Åja, det er morsdag i morra ja ! 😀
Det som er så rart, er jo at både før og etter dette minuttet hvor alt skjer, så skjer det ingenting 😄
Flotte blomster fikk jeg, de skal du få se i morra. Kan jo ikke vise dem før dagen er der. ☺️
Men så fikk jeg en liten utfordring…alle vaser er jo pakket bort, og de fleste tatt med ut til Huset.
Heldigvis hadde jeg en som ikke var pakket så langt bort og ned, så jeg fikk satt blomstene i vase, og nå kan jeg kose meg med synet av dem . Snille ungene mine! 🥰
Fikk ned pulsen igjen etter alt som skjedde på en gang, og nå får det være rolig resten av dagen 😳😄
Legger med et bilde fra i går igjen, fordeler de litt ☺️
Du har sikkert fått med deg at jeg er en som gjør det. De siste ukene har stort sett planen min vært fylt opp med tanker om flytting, pakking, selge ting m.m.
Og jeg merker at jeg er sliten av det nå. Heldigvis nærmer det seg slutten og vi kan snart flytte
Men jeg legger ofte planer for andre ting. Stort sett når jeg våkner om morgenen, har jeg en plan.
En plan for denne dagen. Hva skjer i dag, hva må jeg, skal jeg gjøre….
Også har det blitt sånn at det er kroppen som også bestemmer litt hvordan dagen blir, for det vet jeg jo ikke før jeg våkner. Kan ligge våken i flere timer om nattan og planlegge, så kommer morgenen, og jeg må bare gjøre en liten del av det jeg har tenkt.
Det går allikevel veldig bra. Og noen ganger er det som sitatet sier: jeg vet ikke helt hvor jeg har lagt planene jeg hadde. 😉😀
Det gjør det. For det sies jo at vi gjør det helhjertet. Og når vi ikke gjør det helhjertet, ja, da har vi jo ikke hele hjertet med.
Det har hendt at jeg har gjort ting halvhjertet. Og det føles ikke like godt som når jeg kan legge hele hjertet i det jeg gjør.
Mange måter å gjøre ting halvhjertet på.
Det kan være når det gjelder mennesker man er sammen med, jeg hører etter med et halvt øre fordi tankene er et annet sted.
Resten av hjertet mitt er ikke tilstede. Jeg har latt det være igjen hos noen andre, eller tenker på noe jeg skulle gjort, mens jeg gjør halvhjertet der jeg er akkurat nå.
Mange mennesker er flinke til å gjøre ting helhertet! Og det merkes når det gjøres.
Så jeg skal trene mer på det…å være tilstede med hele meg, også med hjertet mitt! ❤
Nok et sitat jeg synes er veldig viktig å ta fram.
” Å bekymre seg, legger ikke en alen til din livslengde” står det i Bibelen, og dette tror jeg er så sant!
For en del år tilbake var det en spesiell person i mitt liv som hadde det vanskelig. Jeg bekymret meg veldig, hadde ofte vondt i magen, og grublet mye på hva jeg kunne gjøre for denne personen.
Det gikk så langt at jeg slet med å få sove, å klare å glede meg over livet og mye mer.
Denne perioden gikk jeg på Bibelskole, og en kveld var undervisningen om bekymring.
Han som underviste denne kvelden snakket om hva vi kunne gjøre med bekymring, og hva bekymring gjorde med oss.
Jeg hadde jo erfart at det ihvertfall ikke ga meg livsglede og overskudd å bekymre seg, men det var vanskelig å la være.
Denne kvelden sa han: Om du bekymrer deg for noe, se for deg at bekymringen er en ball. Du vil ikke ha den, og da må du velge å sparke den bort.
Send den over til Gud, og si at Han må ta seg av dette. Og om den kommer tilbake, så ta den ikke i mot, spark/kast den tilbake igjen.
Dette var et fint bilde synes jeg, og fra den dagen så valgte jeg å gjøre akkurat dette. Hver gang tankene kom, så sa jeg dette: At jeg ikke ville bekymre meg, at jeg kastet det over på Gud, og nektet å ta det tilbake.
Og vet du hva? Det hjalp. Plutselig kunne jeg igjen kjenne denne gleden jeg snakket om her tidligere
Det beste av alt, var at personen det gjaldt kom seg ut av “gjørma” og det gikk rette veien dag for dag etterpå. Og jeg hadde da klart å ikke bekymre meg på samme måte, selv om ting ikke var endret enda.
Så ikke sitt der med bekymringen, kast den fra deg, og bruk energien på alt annet enn det.
Tror du ikke på Gud, sier du? Allikevel kan du velge å kaste “ballen” bort.
Som en golfball som forsvinner i skogen…la den være igjen der.
Ofte så skjer ikke det vi bekymrer oss for heller. ❤
Om jeg klarer dette alltid?
Nei, men det er fordi jeg glemmer bort det jeg har lært. Derfor ville jeg skrive litt om dette. For å minne meg selv på det gang på gang ☺
