I dag regnet og blåste det så mye at jeg fant ut at jeg kunne benytte formiddagen til å virkelig slappe av. Så som vanlig tok jeg havregrøten og teen i senga. Så et par episoder med Hotel Portofino, og etterpå sovnet jeg jammen meg en time til.
Så klokka var 12 før jeg kom meg ut av senga, men det gjorde godt for kroppen og hodet kjenner jeg. Har jo ikke slappet av sånn skikkelig etter at jeg kom til Halden, selv om jeg har hatt litt sene morgener. Hodet har ikke slappet så godt av, for jeg tenker jo stadig på leilighet, og er rundt og kikker på det.
Du tenker sikkert at jeg er litt kresen, og vel, jeg er kanskje litt kresen, men det er mer følelsen jeg må ha for å endelig bestemme meg.
Noen føles ganske greie, men så er det den innestengte følelsen som er utenfor mange av de. Jeg må ha litt luft rundt huset/leiligheten. Sånn at jeg ikke ser rett ut i en mur eller en hekk e.l.
Men plutselig, så er den der…akkurat den jeg trenger for å føle meg hjemme.
Skal se på en i dag, og en i morra…så får vi se. Men de er fortsatt litt for langt unna Halden sentrum til at jeg kan gå, ihvertfall begge veier, og jeg kjenner at jeg gjerne skulle ha så kort vei at jeg kan rusle en tur til sentrum.
Vel, heldigvis har jeg jo bil, så det er ikke helt nødvendig, bare et ønske når jeg først skal bo såpass sentralt.
Jaja, jeg sitter nå her og tenker. Får god tid til det nå som jeg er mye alene. Gutta er borte i helga, og sendte melding om at de blir en dag til, så jeg har hele huset og hagen for meg selv.
Kunne vært fint med litt mer sommervær, og ikke denne “høststormen”, men koser meg likevel jeg ☺️
Var en liten tur ute for å rydde opp stoler som hadde blåst overenda nås om sola tittet fram litt. Da måtte jeg jo ta noen bilder igjen 😉
Og noen bilder fra i går kveld
Egentlig hadde jeg tenkt å skrive om noe annet i dag, men etter å ha lest mange av deres blogger, hadde jeg plutselig glemt hva jeg tenkte å skrive om…hehe, teflonhjerne kalles det 🙂
Kanskje jeg kommer på det senere, eller i morra…eller ikke 😉
Det er så fint, at samme hvor en er i Norge, så er det vakker natur.
I går kveld ble det en fin solnedgang etter en regntung og grå dag. Nå går ikke sola ned over sjøen her, men vakkert er det likevel når den farger skyene rosa 💕
I hagen til Sven og Billy blomstrer det fint, og poteter og grønnsaker gror godt. Slipper jo å vanne, og det passer meg fint nå som jeg er alene her 😉
Det er bare flott med berg, kløver og masse grønt 😀
Jeg måtte vanne litt inni drivhuset
Her ser du det flotte eiketreeet jeg prøvde å hardt å male i fjor 😉 Og jeg rakk å klippe resten av plenen før regnet plasket ned igjen
Måtte en tur på butikken, og hadde lyst til å stikke innom søstra mi en liten tur. Så da spurte jeg om hun trengte noe, og det gjorde hun. Så da fikk jeg ti minutter sammen med henne også…les et par timer. De ti minuttene gikk for fort, så vi skravlet oss helt bort. Håper ikke jeg slet henne helt ut. 🙈☺️
Når jeg kom hjem, parkerte jeg bilen og skulle til å gå ut, da fikk jeg se dette rådyret som lå der og bare kikket på meg. Satt lenge i bilen før jeg gikk ut, og det var veldig koselig å se det her også. 🥰
Det gikk en runde på baksiden også. Tydelig vant til folk
Det ble en fin dag, og nå er det godt å sitte i sofakroken og blogge litt, og kanske litt tegning og maling etterpå. Får se om jeg orker mer. Sliten og vondt i hodet fortsatt, men ellers har jeg det godt ❤️
Som du har sett, og kan se av disse innleggene, så har jeg vært mer aktiv med forskjellige ting den siste mnd enn jeg har vært på veldig lenge. Og før det så brukte jeg jo alle dagene på pakking, rengjøring m.m. I tillegg til at det har vært veldig mentalt utfordrende siste halve året, ja lenger enn det. Mamma døde i desember og det har jeg nesten ikke rukket å føle på oppi alt.
Men etter at jeg kom til Halden igjen, så kommer jo også sorgen og savnet etter henne og pappa, og nå også farmor til ungene. Hun som jeg gledet meg til å kunne bruke mer tid sammen med, men slik ble det ikke.
Du vet, det er sjelden ting blir slik man tenker og tror på forhånd, og livet har mange overraskelser på lur.
Oppi alt dette har jeg hatt det fint, for jeg bor hos sønnen min, og det er virkelig godt å være sammen på en mer “normal” måte enn bare sånn korte timer nå og da igjennom året.
Selv om jeg i utgangspunktet ønsket å kunne flytte rett inn med flyttelasset i en egen leilighet, så tror jeg det har vært godt, og det beste for meg å ha disse to guttene å være sammen med. Nå er jo Sven på jobb, og Billy mye borte, men allikevel er de mye her sammen med meg også.
De er så omtenksomme og snille at jeg blir helt bortskjemt 😉 Så prøver jeg å skjemme dem bort litt også med å holde huset i orden. De er gode på det selv, men de kan jo slippe litt nå som hu mor er her 😉
Og det å kunne være sammen med barnebarna mine gjør veldig godt. De også er veldig omtenksomme og gode mot mormor, noe som varmer så godt, og som hun (jeg) trenger veldig akkurat nå. ❤️
Har vært en liten tur oppom dattra mi også, men med jobb og forestående feriereise så er tiden knapp. Men det er mye tid å ta av fremover også 😉
Nå skal alle på ferie, og jeg blir “alene” men det går fint det. Jeg har mange venner rundt meg her, og jeg har søstra mi like nede i bakken her, så jeg skal være sammen med henne også. Har bare vært så veldig forkjøla og sliten siste uka, og med noen visninger så har jeg ikke orket mye.
I tillegg har jeg en liten sorgprossess om dagen. Det er ikke bare enkelt å bryte opp etter 19 år med en man har elsket, og er glad i. Og savnet etter han dukker også opp innimellom.
Vi er venner, holder kontakten, og det gjør det jo fint, men samtidig litt ekstra tungt innimellom. Men også dette må jeg, og vi igjennom, husker godt det fra første skilsmisse, og som jeg tidligere har skrevet, så trodde jeg at det ville være oss resten av livet, men igjen så skjer det altså.
Etter noen netter med lite søvn så har jeg hatt et par dager hvor gråten har sitti løst, og jeg har virkelig slitt, men vil tro det letner etterhvert. Så får jeg ta slike dager når de dukker opp, ta litt egenpleie og komme til hektene.
Og når jeg endelig sover, så drømmer jeg jo, og får tilsnakk av folk som lurer på om jeg har tenkt grundig igjennom det valget jeg har tatt, og om jeg ikke skjønner at jeg må sette pris på det jeg har.. … Nå har jeg fått slike kommentarer på virkelig også, så det er ikke så rart om de dukker opp i drømmene også.
Men om du også skulle lure på det, ja, jeg har tenkt grundig igjennom, kjent, følt, tenkt og grublet, grått osv..alt har jeg gått igjennom, og valget er riktig, selvom det også er en sorg over det.. Og joda, jeg satte stor pris på det jeg hadde… Rart at enkelte får seg til å uttale seg om ting de ikke vet noe om..
I natt sov jeg heldigvis godt, og skal ta en veldig rolig dag. En liten tur på en visning igjen, ellers pleie forkjølelsen og vondtene i kroppen. Mye jeg har lyst til, men skal heller sette meg og male litt, slik jeg gjorde i går. Det er god medisin det også. ☺️ Ikke helt ferdig med dette enda, som søstra mi pleier å si: In progress 😀
Nå trenger du ikke synes synd på meg, ikke ment som et klageinnlegg, bare tømmer meg litt sånn offentlig. 😁 Joda, jeg kan gjøre det bare for meg selv, men er det ikke greit å dele også de mindre gode dagene innimellom?
Vi har alle slike dager vil jeg tro, og en trenger ikke så drastiske forandringer som en skilsmisse for å kjenne tungsinn og være lei seg.
Nå skinner sola litt inn gjennom vinduet, døra står og slamrer pga litt gjennomtrekk ( må få lukket den opp så jeg slipper å høre på det), og jeg skal straks stå opp.
Joda, jeg vet at klokka nærmer seg 11, men jeg sov helt til over 9 i dag, og det gjorde godt. MÅ ikke sprette opp av senga hver dag…vel, jeg gjør sjelden det nå for tida, for det er ingen som venter på meg. Tar som regel tekoppen og havregrøten med meg opp i senga, og sitter litt med pc,n før jeg står opp.
Sånn, nå har du fått en veldig privat oppdatering fra meg, håper du har gode dager til tross for regn og dårlig sommervær. Akkurat det får vi ikke gjort noe med. 🙂
Så jeg varmet opp fisk og poteter fra tirsdag, og bare slappet av etter at de dro.
De spiste litt av rabarbragrøten og lot resten stå igjen til meg, så det ble dessert til kaffen.
Så har jeg sett nyheter, sittet litt med pc,n og tv…også fikk jeg jammen meg lyst på mer godt.
Visste at det var en potetgullpose i skapet, for den satte jeg inn her om dagen. Barnebarna var på besøk og Billy serverte dem det..jeg spiste litt etterpå. Også var det jammen meg favorittpotetgullet mitt også. Men det ble ikke så mye den dagen for jeg var mett.
Men nå kunne det smakt med noe godt…
Varmet først opp den ene vårrullen som lå igjen fra i går, for så å gå for å finne fram potetgullposen…men den var ikke der. Tror du ikke gutta har spist opp resten! 😯😂
Det var jo de som hadde kjøpt den da😊
Men de hadde heldigvis satt igjen posen med peanøtter, så da gjøv jeg løs på den…huff, ikke bra, men veldig godt! 😁
Magen min tåler ikke så mye av det, den blir litt slitsom å leve med etterpå…så jeg har ikke spist opp resten…bør nok sette den i skapet så jeg ikke tømmer den 😉
Bare litt til først da….bare litt 🙈😄
De serverte det til vaniljeis i går..og det er jo såå godt. I tillegg hadde Billy lagd innbakte bananer også, og de hadde jordbær og rips til. Herlighet, jeg kommer til å trille herfra til min eventuelle nye leilighet etterhvert. 🤭
Først spiste vi vårruller og grillmat, så det er jo ikke rart jeg blir mett 🙂
Har vært to koselige dager med sønnen min, Billy og barnebarna 🥰
Og selv om jeg nå trenger litt alenetid, så blir det plutselig ensomt også.
Heldigvis får jeg gode meldinger fra noen som tenker på meg, og det hjelper veldig.
Den minste fikk for lite mat, for mye juling av eldste søsken, og døde for noen dager siden.
Ettersom det foregår militære øvelser ved Rauer nå, så får ikke de som har satt opp kamera lov til å gå inn når som helst, og dermed kom de for sent til å redde den minste.
Det så ut til at far Rauer hadde problemer med å få ta i nok fisk til dem, og da blir det som regel kamp om maten.
Det ble lite mat også på mor. Hun forlater sjelden rede for å fange fisk selv når ungene er så små.
Til slutt døde den lille, og de som var igjen hadde bedre forutsetninger for å klare seg, men den ene var veldig aggressiv, og det ble lite mat på den mellomste. Etterhvert virket det som om den også hadde satt fast noe i halsen/kråsa, og klarte ikke spise mer. Siste dagen fulgte jeg med litt og kunne se at mor hadde ekstra omsorg for denne, prøvde å skjerme den og få den andre til å slutte å angripe, og prøvde å gi den mat, men den tok ikke i mot. Etter et par dager så og si uten mat, døde den sent i går kveld.
Det er trist, men dyreverden er brutal, og nå får vi jo den direkte inn i stua om vi ønsker å se. Jeg har ikke klart å se så mye når den store ungen angrep den mellomste, for det var veldig brutalt, men det foregår nok mye sånt i diverse ørnereder.
Det er jo instinktet deres å sloss for maten, og blir det lite av den, ja, da blir det kamp om tilværelsen.
Veldig lærerikt, og det som i fjor kun var en fin opplevelse med å følge fru Rauer og familien, det ble litt annerledes i år. Håper at den siste nå klarer seg godt, og holder bestanden oppe.
Merker at jeg må omstille meg litt for å like den siste like godt, men den har jo bare gjort det som dens natur og instinkt tilsier, å få i seg mat.
Verden er brutal til tider, og det som for noen kan være en solskinnstilværelse hele livet igjennom, det være seg dyr eller mennesker, det er for andre en daglig kamp på liv og død.
Vi ser det i nyhetene hver dag også for menneskene, og da blir mine bekymringer og utfordringer veldig små i forhold kjenner jeg.
En oppdatering måtte til nå etter så stor omveltning i ørneredet.
Nok en oppdatering:
Obduksjonsrapport fra ungen på Rauer fra Rune Aae
Etter at Sondre og jeg samla inn den døde ungen på Rauer, obduserte Signe og jeg ungen hjemme. Først var det å åpne kroa for å se hva som lå der. Den store ballen (som ikke hadde annen lukt enn fisk) viste seg å være bare ren fisk og bein fra blant annet horngjel, som er de grønne beina på bildene. Det var ingen fiskekrok eller plastikkbiter, heldigvis, men i overgangen til kjertelmagen var det en tett ansamling av fiskebein som blokkerte inngangen. Slike fiskebein er normalt ikke noe problem, men det som trolig har skjedd, er at ungen over en lengre periode på mange ti-talls timer forrige helg ikke fikk noe mat, og ble dermed dehydrert. Ved dehydrering svekkes mage-/tarmfunksjonene. Når så ungen får et plutselig påfyll av mye mat, hoper denne seg opp i kroa og kommer ikke videre. I kroa skal også maten tilføres fuktighet, men når ungen er dehydrert, skjer ikke dette, og maten stagnerer her. Fuktigheten i maten som allerede er gitt, er heller ikke tilstrekkelig for å frakte maten videre, og dermed er ungen inne i en ond sirkel som i stort sett alle tilfeller medfører en sikker død. Tilstanden kalles kroforstoppelse (ikke kråsforstoppelse som det står enkelte steder).
Det ble ikke rolig så veldig lenge. Du kunne jo lese her at jeg koste meg ute i sola i går, og sønnen min lagde middag. Dvs, han bestilte mat, sushi m.m.
Utpå kvelden måtte jeg en tur på butikken, og da oppdaget jeg at lommebokveska mi var borte. Jeg begynte å lete, men fant den ikke noe sted. Ringte butikker jeg hadde vært innom både fredag og lørdag, og til slutt dro jeg ned til Coop Extra der jeg var innom lørdag. Men nei, ingen hadde sett den, men jeg fikk handla fordi jeg har coopay på tlf.
Jeg lette videre, i bilen, under setene, bak inni, under osv. I huset lette jeg overalt på rommet, i stua, under sofaene, i kjøleskapet m.m. Gutta hjalp meg også å lete, og det skulle ikke være mulig å overse den, for den er stor nok.
Heldigvis fikk jeg sove til slutt, men mye våken i natt. Og midt på nattan slo det meg…søpla, har jeg kastet den? Klarte å sovne igjen, og utpå formiddagen, etter å ha ringt enda en butikk, og politiet som anbefalte meg å sperre kortene. Ville ikke gjøre det, for jeg så jo at ingen hadde brukt kortene, og ikke ringt meg heller. Førerkortet ligger jo også der.. Så kom jeg plutselig på søpla igjen.
Skyndte meg ut, og hva tror du jeg fant?
Denne 🙂 Den lå nederst, under en av de grønne posene, og hanken stakk litt opp. Da kom jeg på, at når jeg skulle hente Malin lørdagskveld, tok jeg med og kastet søpla når jeg gikk til bilen. Da har jeg hatt denne i samme hånda, for jeg låste jo døra, og lukket opp lokket. Da måtte jeg ha en hånd fri..
Sånn ser ei letta og glad dame ut, trøtt og bustete, men veldig blid 😉
Måtte ut og handle i dag likevel, for jeg manglet noe til middagen jeg skulle lage senere. Salt torsk med godt tilbehør..måtte jo ha salt for å få saltet torsken..
Så kjøpte jeg meg Repsils for den vonde halsen på Rema, og når jeg kom hjem skulle jeg lukke den opp, og fant dette:
Det har jeg aldri opplevd før, en eske som er åpnet og halvtom nesten..
Vel, jeg skulle hente Malin og Andreas for en tur på Burger King senere, så da tok vi turen innom Rema igjen også. Kom til kassa og viste den fram, og han fikk store øyne han som satt der, og sier:
“Den ser jo ut som…det der må være min som jeg åpnet forrige uke på jobb” Så vi konkluderte med at noen har ryddet og satt på plass esken, trodde sikkert den skulle ryddes på plass. 😀
Han ble litt flau, men beklaget og jeg fikk en ny, hel eske med meg hjem. Vi fikk jo en god latter både han, kunden ved siden av meg og jeg 😄
Det var koselig å være sammen med barnebarna mine i dag, og de ble med hjem etterpå for de skulle være med onkel Sven og Billy på båttur.
Først spiste vi middag, så dro hele gjengen, og jeg ble igjen alene. Da var jeg snar til å rydde etter middagen, og fant senga en stund. Var sliten og trøtt, så det var godt.
Ellers har jeg sitti her med pc’n og ikke gjort noe fornuftig. Ikke lest så mange blogger, men får stikke innom dere igjen snart.
