Vi er i grunn flinke til å selge, gi bort og kaste, men herlighet! Vi har da mer enn nok likevel. Også har vi jo mye fra før i Huset etter besteforeldrene til Olav. Så jobben tar ikke slutt når vi er ferdige her på Flatåsen.
Men fint det, da har vi jo noe å finne på i gråværsdager. 😉 Og slipper å kjede oss, og se på spennende serier på tv 😀
Må sortere og selge unna gamle ting, og det er ikke bare enkelt. Nostalgi, affeksjonsverdi m.m. må vurderes. Men som du kanskje vet, så er mannen min flink til å Rydde, sortere, kaste m.m. Og jeg er flink til å rydde, selge og sortere 😀
Da må det jo bli bra, tror du ikke?
Hva med deg, er du god på å kaste ting?
Det har vært kontraktsmøte også i dag, og det var digitalt, så det gikk fort og greit.
Nå skal jeg slappe av litt, og hvile før mannen kommer fra jobb. Han er så glad i dag, for han fikk svar angående AFP, og det ble innvilga. Så nå kan han senke skuldrene, og vite at vi klarer oss fint.
Alt blir jo rimeligere for oss i Huset i Gjengstøa, og langt til butikker, så der skal vi spare penger…håper vi 🙂 Vet vi! 😀
Det er meg det. Er veldig god på å rote, men jeg er også god på å rydde, så da går det stort sett bra likevel.
I dag roter jeg. Begynte med den evindelige pakkinga, og kjente fort at kroppen ikke spiller på lag i dag. Fikk pakket to oppbevaringsbokser, og så får jeg se om jeg får ryddet resten etterpå. Det står litt hulter til bulter. Men det ble fort sofaen og pc.n på magen igjen 😉
Skulle liksom ta bilde av alle glasstinga som sto på bordet klart for pakking, men glemte det 😉
Får alltid ryddet opp før mannen min kommer fra jobb, for han er jo arkivar, og liker at ting står på plassene de skal være. 😉 Og som du kan lese HER, så er han god på å rydde 😀
Før jeg traff han, så sa jeg at jeg ønsket å treffe en mann som kunne hjelpe meg å ha litt orden, og du verden, det traff jeg 😀 Veldig godt å ha en slik mann, for han får raskt orden i kaoset, og på en slik måte at det blir så god plass.
Er det fullt i kjøleskapet, så setter jeg han på jobben, og plutselig får vi plass til mye mer…for ikke å snakke om oppvaskmaskin. Jeg synes jeg setter ting så bra, men så kommer han og flytter og styrer litt, og dermed ble det plutselig plass til mye mer.
Noen ganger er det irriterende, men for det meste synes jeg det er helt topp. 🙂
Jeg har vært så heldig å finne en så flott, god og snill mann! Han kan være utrolig sta, kverulerende, og irriterende, (det kan jeg være også 😉 ) men sammen med han, så har jeg det godt! ❤
Det å være to, ikke savne noen, kunne ha en å snakke med alt om, det er så godt, og jeg er så veldig, veldig heldig som traff han!
Vi har det mye moro sammen, og vi kan erte hverdandre på en god måte, og le av, og med hverandre, Vi kan diskutere og være uenige, men det er bare sunt. Det vokser vi på.
Det går ikke å ha hemmeligheter for han heller, for han leser meg jo som en åpen bok. Og noen ganger er det irriterende, for jeg kan tenke på en ting, også sier han det i neste sekund…og også andre veien.
Plutselig tenker jeg på en matrett, og så viser det seg at han har sitti og tenkt på det lenge. Jeg kan plutselig få lyst på potetgull, men det er jo fordi han har tenkt på det en god stund.
Så her kjenner vi hverandres tanker, og det er både godt og litt skummelt. 😉
Og igjen, så havnet jeg over på noe helt annet når jeg skulle skrive om meg som rotehue. Klarer liksom ikke holde meg til et tema jeg. 🙂 En tanke, fører til så mange flere.
Men godt å kunne skrive litt godord om han jeg har vært gift med i snart 16 år 🙂
Som du kunne lese HER, så har vi hatt en litt morsom dag så langt. 😀
Vi lever etter mottoet; ” Får ikke mere moro enn man lager selv” Og noen ganger vet vi ikke at det er morsomt før etterpå 😉
Kjøper av leiligheten vår kom i dag, sammen med sin samboer. De ønsket å måle opp kjøkken m.m. og siden vi har tømt bodene, så fikk de også komme og sette inn esker til lagring.
Hun har jo solgt sin leilighet, og må flytte ut før hun får flytte inn her, og da er det jo godt å slippe å mellomlagre andre steder i mellomtiden. Bare koselig å kunne være til hjelp på den måten. 🙂
Når de var ferdige etter vel 2 timer, så var vi veldig sultne, og ettersom vi ikke hadde planlagt noen middag, valgte vi å steke poteter vi hadde i kjøleskapet, og speilegg.
Vi spiste, og ble gode og mette, godt fornøyde vil jeg vel si. ☺ Men når vi skulle rydde bort, hva fant jeg på benken stående igjen helt alene, tror du?
Akkurat:
Potetene.
Perfekt stekt, og med litt salt/krydder på, er jo det kjempegodt! Gledet meg til det når jeg stekte dem. 😀
Hva tenker du at jeg følte da? 😳
Ergrelse, skuffelse, irritasjon, og lettere oppgitt….så jeg hentet potetene, hadde på litt salt, og spiste et par gafler med det, bare fordi jeg hadde gledet meg sånn. Så ble det litt latter igjen….😁
Jaja, er visst dagen for mye rart i dag, skal ikke fortelle mer nå, for jeg kan jo ikke utlevere meg helt med den hjernetåka jeg har for tida. 😉 Må gjemme litt til en annen gang ☺
Nå har jeg utlevert både mannen min og meg, så da må vi vel si at vi har bidratt til litt latter begge to i dag.
Er jo ingen vits i å gråte over spilt melk (les glemte poteter), nei, da får vi heller le litt. 😄
En sen start på søndagen… En god dusj før frokost, og når jeg til slutt kom inn i stua, så var ikke mannen min der.
Han pleier jo å sitte i sofaen når jeg står opp i helgene. Står som regel opp en stund før meg, for han er jo vant til å stå opp kl 5 i ukedagene, så da blir jo kl 8 veldig sent for han.
Du har sikkert fått med deg at jeg har holdt på å tømme bodene i kjelleren BodenTømme bodene
Han kom inn døra mens jeg holdt på å dekke frokostbordet, også sier han:
Jeg har vært og ryddet i boden!
“Rydda i boden?” sier jeg….prøvde å se for meg hva som sto igjen å rydde.
Det eneste jeg kom på i farta var esken med fliser som skal stå igjen, for den hører til leiligheten. Og den skulle settes tilbake i hylla.
Husket ikke på ledningen som skulle fjernes, og det var det han hadde gjort.
Løftet esken med fliser opp i hylla, og demontert kontakt med ledning! Da har han rydde i boden! 😁 Ellers så det ut som på bildet over her. 😄
Ok, greit det…da kan vi begge si at vi har rydda bodene da. 😉 Så alle de tinga jeg har gått opp og ned to etg med i flere dager, det forsvant et lite øyeblikk i hodet mitt 😳☺
Men vet du hva? Jeg vet hva jeg har gjort jeg, og det vet han også, så da går det helt fint likevel. Men litt morsomt syntes jeg det var likevel, med denne replikken. 😀
Får ikke mere moro enn man lager selv. 😉
Men nå må jeg gå tilbake til albumet jeg holder på med. Fortsatt god søndag! :🥰
Det er som å se på en mynt, den har to sider, og hvis vi ikke snur den, ser vi ikke hva den andre ser.
Å stille hverandre motspørsmål, er veldig lærerikt. Trenger ikke mekler til det heller.
Bare prøv
Når noen sier en ting, så kan du stille feks. spørsmålene:
Når du sier dette, hva tror du jeg føler da? Hva tror du jeg tenker da?
Når du sier dette, hva tenker du at du kan gjøre med det?
Eller: Hva tenker du at jeg kan gjøre med det?
Jeg har meklet i forskjellige saker, og det beste var når saken løstes, og jeg kunne se, og høre forandringen i personene som hadde kommet for mekling.
Det er frivillig, og de kan når som helst si at de ikke vil mer, men de fleste sakene jeg hadde ble fullført, og det var godt å merke at jeg kunne være til hjelp for andre.
Konfliktrådet legger til rette for møter mellom personer som er i konflikt med hverandre eller etter et lovbrudd.
Metoden som brukes kalles gjenopprettende prosess, og er lik uavhengig om du møter i en sivil sak eller i en straffesak. Dere som er parter møtes ansikt til ansikt, slik at dere sammen kan finne frem til en løsning og måter å rette opp skader som har skjedd, så godt dette lar seg gjøre. Det er frivillig å møtes og møtet ledes av en upartisk mekler.
De fleste av de ca. 6-7000 sakene som konfliktrådet mottar årlig kommer fra politiet, mens om lag en tredjedel av alle saker er fra privatpersoner som ønsker bistand til å løse en konflikt eller uenighet. I sivile saker kan konfliktrådet ta kontakt med den andre parten for å spørre om samtykke, mens i straffesaker er samtykke som regel avklart når saken oversendes konfliktrådet.
Eksempler på straffesaker som sendes konfliktrådet er skadeverk, trusler, vold, mobbing, tyverier og innbrudd. Sivile saker handler ofte om konflikter som er oppstått mellom naboer, familie, på arbeidsplassen – eller andre hendelser der de involverte trenger å prate sammen.
Møtet ledes av 1-2 meklere. Det er mulig å ha med seg en støtteperson inn i møtet.
Det kan være veldig krevende å være til mekling. Både tårer og latter, og sinne og sorg kan komme opp, og da må vi som meklere også kunne takle dette.
Noen ganger må møtet stoppes litt, ta en pause, eller avsluttes. Det må ta den tiden som trengs, og det nytter ikke å skynde fram en løsning samme hvor mye man vil.
Kommunikasjon er et vanskelig tema, men så veldig viktig.
Mekling er både enkelt og vanskelig. For som mekler skal man ikke løse saken, men hjelpe partene til å løse den selv. Og dette må man huske på, for ofte så ser vi løsningen, men det er ikke så lett for partene å se den.
Og når vi da ikke skal fortelle dem hva de bør gjøre, eller hvordan, ja, da må vi stille spørsmål slik at de kommer fram til en løsning selv.
Utrolig lærerikt, og spennende!
Kunne godt tenkt meg å fortsette som mekler, men måtte slutte da jeg ble sykmeldt og over på AAP.
Håpet å kunne mekle litt selv om jeg er ufør, men med ME i kroppen, så ble det vanskelig å gjøre. Hadde vært en fin måte å kunne møte andre mennsker på, og føle at en var til hjelp.
Å være Mekler er et verv, ikke en jobb, selv om en får litt for hver time en har saken.
Har du hørt om Konfliktrådet?
Skulle du ønske å ha et verv, noe å gjøre som gir mening, er det bare å kontakte Konfliktrådet der du bor, og søke om å få bli mekler. Da må du igjennom kurs, og hvem som helst kan bli mekler. Men om du blir det vet du ikke før kurset er fullført, og du har vist at du er egnet til det.
Det trengs meklere over hele landet, så bare søk i vei 🙂
Alle norske statsborgere kan søke på meklervervet. Det kreves ingen formell utdanning, det eneste krav er at man må være over 18 år og ha plettfri vandel.
Ved utvelgelse blir det lagt vekt på personlige egenskaper, som evnen til å takle mellommenneskelige problemer, evnen til å være upartisk, samt tillit i lokalsamfunnet.
“Det er aldri for sent å få en god start på dagen”
Torkjell Berulfsen
Nei, kanskje ikke, for det ble en god start, en god fortsettelse, og en fin avslutning på denne lørdagen. 🙂
Og det til tross for litt uhell med søl av stekesky, så komfyren måtte vaskes både inni og utenpå, i tillegg til en stol.
Hadde glemt å få tak i medisiner, så det ble biltur til apotek og butikk i snøværet. Gikk bra det også til tross for skikkelig snøslapsføre.
Vi våknet sent begge to, så det ble en sen, men god frokost. Ski og annet på tv. Litt stryking av klær, og rydding av mine ferdigpakka julaposer. Sånn er det når arkivaren er hjemme. 😀
Vi flyttet også sovesofaen inn i stua, så nå kan vi sitte/ligge på hver vår sofa til de blir solgt. Dette for å bruke hele kontoret til lagring til vi får med oss sakene utover til Huset
Mannen min lagde god middag, kylling stekt i ovnen. Jeg lagde saus og tilbehør. Nok en gang tok jeg ikke bilde av maten, men det har ikke noe å si, jeg har ikke matblogg jeg 😉
Mørket har senket seg utenfor, men det er lys og varme her hos oss, så vi bare koser oss og nyter denne dagen.
Og Rar, det har jeg fortsatt å være. Prøvde lenge å bli slik andre var, og hadde maske på meg i mange år… men den er borte, selv om den truer med å sette seg på innimellom. Det hender den klarer det, men jeg jobber hardt for å få den av fort igjen. Liker nemlig ikke den jeg er da.
Dette er Hufsetufsemaska jeg bruker når jeg har det artig på snap. Hun er jo ganske søt, men hun er ikke meg..
Hvorfor er det slik at vi føler vi må ha maske på? Hva, eller hvem får oss til dette?
Det kan sikkert være så mangt, men for meg var det nok følelsen av at det var så mye vi burde, måtte, skulle, at jeg ikke var god nok, flink nok, gjorde ting riktig og mye mer.
….og når jeg da hadde en slik personlighet at jeg ikke klarte å få kjeft, (jeg fikk vondt på innsida. Slik føltes det.)
Så da var det bare å gjøre alt for å være likt, ble den stille, rolige, enige, flinke, pliktoppfyllende jenta, som slettet ut seg selv på et vis.
Meg som 16 åring, nyforelska, og redd for å gå ut når det blåser, for da blir jeg bustete, og veldig stygg (tenkte jeg) Og lue, nei, det kunne jeg ihvertfall ikke bruke når noen så meg 🙈🙄
For ikke å snakke om hvor tykk jeg synes jeg var, så som du ser, så spiste jeg ikke så mye mat akkurat 😉
Jeg følte jeg hadde det bra, men kun så lenge jeg ikke fikk tilsnakk, eller ble rettet på. Da følte jeg meg som verdens verste menneske. Og hvor mye jeg har bedt om unnskyldning, nesten unnskyldt meg for at jeg er til, ja det vet jeg ikke.
Så jeg prøver å ikke unnskylde meg hele tida, og det har blitt sjeldnere og sjeldnere, men gjorde det i på torsdag, og da fikk jeg “beskjed” om å ikke unnskylde meg. Takk Lene Elisabeth 🙂 Veldig bra å bli “irettesatt” på akkurat det. 😉
Nå takler jeg stort sett bra å bli irettesatt, eller konfrontert etc. Har lært at så lenge det ikke er personlig ment, går på meg som person, så er det fint å få tilbakemeldinger på godt og vondt. Det kan jeg vokse på, hvis jeg vil 😉
En grå mus var jeg i mange år, helt til jeg traff mannen min! Da kom denne dama fram. 🙂
Han fikk meg ut av skallet, maska forsvant, og han har fått meg til å tro på meg selv.
Forskjellige jobber jeg har hatt, og å være mekler i Konfliktrådet, det har også gjort mye for selvtilliten.
Jeg kunne ikke gå med så tettsittende klær før, jeg var jo tykk. Så godt å tørre, så godt å føle seg fin. Og at jeg også har lov til å føle det.
Tidligere hadde jeg aldri turt å vise meg fram på denne måten, med morrasveisen fra i går.
Nei, da måtte den være striglet og klar for verden. Minlilleverden 🙂
Dette er meg i går, usminka, uten filter, men blid både utenpå og inni. Syntes det var kjekt med litt oppoversveis, så det ble ikke gjort så mye med håret. 😉
En får væra som en er, når’n itte vart som en sku…..
Vel, jeg tror jeg ble akkurat slik jeg skulle være jeg, bortsett fra den skjeve tanna da, den sørget jeg for selv som lita da jeg sutta på tommelen, og regulering tatt av før det var fiksa. 😉
Noen ganger ser jeg den tanna hele tida, men stort sett så tenker jeg ikke på den. Har vært sånn hele tiden, så da er jo det meg også. 🙂
Så et vanlig hverdagsbilde, og som du ser, ikke helt fornøyd, for jeg har lagt på meg, og jeg synes selv jeg er såå stor 😉
Å være her, og blogge, har gjort meg enda tøffere. Og nå tør jeg by på meg selv mye mer. Så lenge jeg ikke skader andre enn meg selv med det, så er det jo greit, Ikke sant?
Til og med tør jeg å være egen fotomodell 🙂 Disse bildene ble tatt til bloggen i 2018. Og da følte jeg meg fresh, nyklipt og slank 🙂 Var jo veldig mye mer i bevegelse, gikk lange turer og trena, så det er ikke så rart det kommer snikende noen kilo når jeg stort sett er i ro nå 😉
Ikke ofte du får så mange bilder av meg på et innlegg, men i dag var dagen for det! 🙂
Veldig ego, men artig. 😀
Take it, or leave it…altså se, eller lukk innlegget mente jeg med det 😀
