Begynte så bra i fjor, men så ble jeg jo sittende med tretthetsbrudd, og nå kunne jeg endelig få det i havn.
Her er det jeg gjorde i fjor:
Ikke helt ferdig med resten enda, for i dag hadde jeg “vett” til å slutte mens “leken” var god. 😁 Det vil si, mens kroppen var god. 🙂
Blir mye koseligere nå. Lysere og virker større.
Jeg tenker på svigermor mens jeg maler, for det er hun som malte den forrige gang, for ganske mange år siden. Så nå følger jeg litt i hennes “malespor” 🙂
Her skal du få se. Nå var det pirket som ventet meg.
I morra blir denne veggen også gul. Olav skal hjelpe meg litt for det er litt ekkelt over trappa..sånn skikkelig hønetrapp som de hadde i gamle dager 😉
Svigerfar kom innom i dag også, og fikk pølse med potetsalat m.m. til lunsj, også ble det fersk eplekake til kaffen. Bakte den før jeg satt i gang med malinga. Regnet med at han kom 🙂
Olav har ryddet og fikset både i kjelleren og ute.
En fin dag, og nå ligger jeg rett ut på sofaen og blogger med mobilen. Har ikke med meg pc,n.
Og det ser ut til at den tenkte gåturen blir til sofasitting i kveld. Tenkte å være lat og det med like god samvittighet som jeg spiste sjokolade i går. 😉😁
Nei, ikke helt, men det er godt å ikke sitte foran pc,n eller med tlf hele tiden. Og med svigerfar på besøk noen dager, og barnebarn som kom innom i dag, og vi som besøker andre, så går dagene med til alt annet enn blogging.
Derfor får du et lite livstegn i kveld. 🙂
Du skal få flere bilder etterhvert, men i kveld får du et av kveldens solnedgangsbilder.
Skal komme meg litt videre i min historie. Skulle jeg skrive alt som dukker opp i hodet når jeg sitter sånn og skriver, så vil det bli altfor mye, og dessuten så er det ting som berører så mange andre også.
Disse årene med småbarn, butikk og andre ting var innholdsrike både på godt og vondt. Når det gjelder å drive butikk, så var ikke det noen luksustilværelse. Det var tungt å bygge opp butikken slik vi ønsket å drive den, men det var også veldig spennende, interessant og lærerikt. De første årene var veldig tøffe når det gjaldt det økonomiske, og det var mange tunge dager. Kunne være dager med 0 i kassa, men regninger skulle/burde betales likevel. Og hva betaler man regninger med når man ikke har fått noen penger inn? Vel, det skal jeg fortelle deg er veldig vanskelig. Det var dager hvor jeg bare hadde lyst til å legge meg under dyna og aldri komme frem noe mer.
Lånt bilde fra nett
Og for første gang kunne jeg forstå at man får lyst til å rane en bank. Huffda, sier du, ja for tenk, så desperat kan man bli. Men dette var jo bare en flyktig tanke. Når du sitter i timesvis hver dag og vrir hodet for å finne alle mulige slags løsninger, ja, da skal jeg fortelle deg at det dukker opp mye rare tanker.
Og jeg heklet til og med julepynt etc. som jeg så solgte i butikken. Dette var mest for å ha noe å holde på med når det var stille.
En historie skal jeg fortelle deg når det gjelder å føle at alt er svart. Som du vet hvis du har lest tidligere kapitler, så var, og er jeg en kristen. Det var derfor naturlig for meg å sende opp en bønn om hjelp i denne tiden. Nå fikk jeg aldri de store svarene, eller noen penger, men det svaret jeg fikk en dag jeg følte jeg hadde en svart søppelsekk over hodet, og følte meg totalt hjelpeløs var dette:
Husker så godt jeg gikk en tur opp til sentrum for å lufte hodet litt, og jeg sendte opp dette sukket: “Hjelp meg da! ” Ikke store bønnen sier du kanskje, men det kom fra dypet av meg, og det første som dukket opp i hodet mitt etter at jeg i ren desperasjon “ropte” dette inni meg var noen strofer fra en sang: Du kan høre den her
Det var Børudgjengen som sang den
“Livet er herlig, livet er bra! Jeg har jo grunn til å være glad. Gud er min far, tenk hvilket liv jeg har!”
Og da måtte jeg le. ” Så det er svaret du gir meg, sa jeg til Jesus. Du er nå morsom også da!” 🙄😂
Men vet du hva som skjedde? Jo, jeg ble sånn skikkelig glad på innsiden, og kunne rent ut juble for meg selv. 😍Og det hadde jo ikke skjedd noen endring egentlig, men for meg var det endring på innsiden. Det var nok til at jeg klarte å gå videre på tross av situasjonen. Klarte å kjenne glede midt oppi alt det som var tungt og vanskelig. Det var bønnesvar for meg. Etter det ble jeg flinkere til å glede meg på tross av situasjonen der og da.
Det er mulig å glede seg på tross av 😉
Før…
Etter.. 😉 ihvertfall sånn det føltes…
Den økonomiske situasjonen forandret seg ikke over natten, men etterhvert så gikk det noe bedre. Vi hadde god dialog med leverandører og inkassobyrå. Ja, det gikk så langt at noen regninger gikk til inkasso, men så lenge vi var i dialog, og de visste at vi gjorde vårt beste for å betale alt, så var det ikke noe problem for dem å vente. Etterhvert kom vi oss mer ovenpå, og om det ikke ble de store lønningene, så ble det ihvertfall bedre. Vi hadde butikken i 14 år, og det var mye bra med å ha den også. Vi ble godt kjent med folk, kunne bruke servicegenet som lå i blodet, lærte utrolig mye, og ikke minst ble det mange fiskeskrøner rundt bordet i butikken. 😉
Kan ikke sammenligne fiske i Østfold med fiske i Trøndelag, men det skal jeg komme nærmere innpå siden. 🙂
I disse årene vokste barna opp. De skulle følges opp på skolen, og de var med i korps og 4H. Vi bodde som du vet et stykke uti skogen, og det måtte alltid kjøres bil.
Jeg var også med i pinsemenigheten i mange år, og etterhvert gikk jeg ut derfra og var med å stifte en frimenighet. Jeg var veldig aktivt med i dette den tiden, og en av de som ledet sang m.m. Det var minst 2 kvelder med møter hver uke.
Etterhvert ble jeg også med i Rakkestad fotoklubb, noe jeg det trivdes godt med, og vi var ofte på turer både nært og fjernt. Vi hadde interne konkurranser, og utstillinger, og det var veldig artig å være med.
Så, som du forstår, det var aldri kjedelig. Når jeg leser dagbøkene mine fra disse årene, forstår jeg ikke hvordan jeg rakk alt sammen. For som “gammeldags” husmor, skulle jo huset også være strøkent, klærne vaskes og strykes, (og jeg strøk jo nesten alt, inkludert sengetøy). Men det var den gangen 😉 Nå skal det sies at jeg var min egen sjef, nesten, så jeg fikk noen fridager innimellom. Han fikk jo fri for å gå på jakt etc. 😉
Jeg/vi besøkte også venner, eller vi hadde besøk. Familie var også ofte innom.
Når jeg tenker på alt dette nå, så begriper jeg ikke at jeg orket å være med på så mye, for jeg var mest glad i å bare være hjemme, sånn egentlig. 😉
Jeg hjalp også mine besteforeldre med rengjøring, klesvask og stryking innimellom. Og ettersom jeg likte å bake både brød og kaker, tok jeg med det til dem også. Artig i ettertid å lese morfars dagbøker (han skrev slike som jeg skrev), hvor han skriver om at jeg var der, og hvor mye de satte pris på det. Uansett hvor sliten man er, så angrer man aldri på slike ting. <3
Det ble ofte jeg og barna som var på møter o.l. for faren deres hadde mye annet han gjorde. Han sparket fotball, trente fotballgutter, jaktet og fisket. Så litt forskjellige interesser hadde vi kan du si 🙂
Livet og årene raste avgårde, og noen ganger ønsket jeg å hoppe av denne karusellen som gikk så veldig fort… Og det er denne typen karusell jeg ser for meg. Den var litt skummel å være på da jeg var lita 🙂
Men dager, måneder og år gikk…
Lyst til å lese mer? Da må du følge med i neste kapittel av Livet mitt 😀
Livet mitt fortsetter…..det kunne vært mye mer å skrive om, men det er jo en del jeg vil holde for meg selv også. 😉 Da må jeg heller skrive privat dagbok. 😀
Hvis du ikke har fått med deg de forrige kapitlene, så finner du de HER.
I 1982 da Siv-Therese ble født, startet jeg å skrive 7.sans. Derfor kan jeg finne fram bøker fra hvert år og følge historien min der. Det er jo veldig korte innspill, men det er rart hvor mye jeg kan få ut av det når jeg leser dem selv igjen.
Da kommer både følelser og mange minner fram. Artig å ha, og det er veldig greit når vi diskuterer ting som vi ikke er helt enige om. Da kan jeg finne fram disse dagbøkene, og så får vi stoppet diskusjonen.
Men nå er det på tide å fortsette historien om livet mitt. Som jeg skrev i forrige kapittel, så bodde vi først 1 år i Rakkestad før vi flyttet til et lite hus på en gård I Degernes, i Rakkestad kommune. Der ble begge barna født, i 1982 og 1985.
De hadde det begge travelt, og kom noen uker for tidlig. Siv-Therese kom i 27.november 1982, 3 uker før tiden ved keisersnitt, og hun var som en liten fugleunge.😍 Farmor turte ikke ta i henne for hun var redd hun skulle brekke noe på henne. Det var jo så tynne armer og ben 😮
Ettersom jeg var hjemme med henne, hadde jeg god tid til å stelle hus og hjem. Jeg liker godt å stelle i huset, så det var en fin tid. 🙂 Søstra mi bodde ikke så langt unna, og hun fikk en gutt året før Siv kom, og vi hadde mange koselige formiddager sammen.
2 år og 3 mnd etter at Siv kom til verden, kom Sven-Magne. Han kom 14.februar 1985, 4 uker for tidlig, og var like stor/liten som søstra var.😍 Begge spiste godt, og vokste fort, og da Sven var 1 år var han en god liten plugg. Siv var litt spinklere.
Vi bodde på denne gården i Degernes i 4 år, og bygde oss huset som dere så i forrige innlegg.
Vi var unge da vi fikk barn, og det var ikke alltid like enkelt, men jeg var vant med småsøsken fra jeg var lita selv, så akkurat det å stelle barn m.m. det kunne jeg. Like enkelt var det ikke å savne familien min, og kanskje ikke føle at jeg var så voksen likevel. Mine foreldre og mindre søsken bodde denne tiden i Kristiansund og Bodø, før de etterhvert flyttet nærmere. Så det var ikke så lett å ty til mamma når ting var vanskelig. Men det ble desto flere telefonsamtaler, til min eksmanns store fortvilelse. Var dyrt å ringe den gangen. 😉 Derfor ble den røde telefonboksen som sto mange steder, flittig brukt når jeg hadde småmynter. Og som sikkert noen av dere husker, så pep den litt før forbindelsen ble koblet opp, og etterhvert så var de så vant til det, at de trodde det var meg uansett når de hørte den pipelyden.
En kveld når pappa tok tlf trodde han det var meg, og sa: “Er det pip, pip igjen?”
Men så kom svaret: “Kor e æ kommen hen?” Og det var ikke meg, men ei dame som ringte dem fra en tlf kiosk. 😀 Kan tro vi hadde mye artig med det i ettertid. Og pappa sa aldri noe sånt igjen 😉
Sommerstid kom som regel familien min reisende, og de bodde ofte hos oss. Da ble det liv i huset.
Mens barna enda var små kjøpte vi en sportsbutikk. Den hadde vi i 14 år, og jeg kan fortelle deg at det var ikke bare gode dager. Vi tok over den etter en som hadde drevet den noen år, og det var noen spennende år. Vanskelig økonomisk også, men ettersom faren til ungene var arbeidsledig så prøvde vi å finne et levebrød på den måten i stedet.
Vi startet opp med friskt mot i Degernes, og det var en krapp lærekurve. Jeg lærte å montere sykler, hva maggot er, og ikke minst ta imot kunder og selgere. Også lille meg da, jeg som hadde selvtillit på bunn. Men jeg taklet det bra etterhvert, og ettersom jeg måtte være en del alene i butikken måtte jeg bare finne ut av ting.
Her ser du hvor vi hadde butikken i Degernes. Den rød prikken viser vinduet i butikken. Vi gikk inn på baksiden den gangen. Bildet er lånt fra nett.
Etter noen år flyttet vi butikken til Rakkestad, for der var det litt større forhold, og kanskje mer kunder. Joda, det ble det, men det var vanskelig å ha alt som man skulle ha i en sportsbutikk. Kostet jo veldig mye å kjøpe inn alt mulig, og regningene skulle betales enten det var kunder eller ikke. Kort fortalt, så var det noen veldig tøffe år.
Dette bildet er også lånt på nett. Der stolene står nå, hadde vi sykler utenfor.
Vi spesialiserte oss etterhvert på sykler og fiskeutstyr, og det gjorde ting litt bedre. I tillegg flyttet vi butikken enda en gang, litt utenfor sentrum for det var rimeligere å leie lokale. Dessuten fikk vi parkering på utsiden og det hjalp jo.
Bilder lånt på nett. Her hadde vi butikken de siste årene.
Vi arrangerte havfisketurer, og hadde et miljø i butikken hvor vi serverte kaffe og kjeks, og det satt hver dag mange mannfolk og skravlet og fortalte fiskehistoriene sine m.m. 🙂
Det var noen fine år til tross for tunge tak når det gjaldt økonomien. Men vi hadde satt vårt nybygde hus i pant, så det var ikke bare å gi seg heller.
Må anonymisere litt ettersom jeg ikke har spurt om å legge ut bilde
Vi hadde butikken Sportshjørnet, i 14 år, og hadde den første ferien på en uke etter 4 år. Da dro vi til Vestlandet av alle steder. Garantert pent vær liksom 😉 Det var fordi farmor til barna var derfra og vi hadde familie der, og det var koselig å besøke dem. Og vet du hva? Vi hadde fint vær hele uka, og veldig varmt, så vi var heldige. 😀
Etter 4 år til tok vi neste ferie, da dro vi til Danmark. Hele 4 dager! Vi snakket med noen som hadde vært der uka før, og de hadde måtte ha på seg boblejakker for det var så kaldt. De ba oss ta med luer og votter, men nok en gang: Vi fikk nydelig, varmt vær og trengte ikke jakke engang. Vi var på Skagen og Løkken, og det ble en fin tur. Kunne ikke klage på ferieværet vi nei. 😀
Vi hadde jo hele tiden behov for penger, så både eksen og jeg jobbet ved siden av butikken. Jeg jobbet fra 15 – 22 på kvelden på Diplom is, og brukte mesteparten av lønna til å betale regninger i butikken. Han jobbet nattan, og kom rett i butikken på morran.
Som sagt, en tøff tid, men veldig lærerikt. Ungene var mye med oss, og kom ofte etter skoletid. De hjalp til, og Siv passet etterhvert butikken også. Men ingen av dem ønsket å ta over butikken når de ble gamle nok. De hadde sett hvor vanskelig det var.
Så derfor, etter 14 år, tok vi valget om å avvikle butikken. Jeg hadde fått jobb i en fotobutikk ved siden av, og kjente at jeg var metta på å ha det så tungt økonomisk som vi hadde det. Ungene vokste opp med dette, og de ble ikke bortskjemte på merkeklær og sydenferier akkurat. Men de led ingen nød. Vi hadde mat og hus, men det var nok ikke alltid lett å komme på skolen etter sommeren og ikke ha så mye annet å si enn at de hadde hjulpet til i butikken, vært hos besteforeldrene og på hytta litt lenger uti skogen i Degernes.
Her er jeg i fotobutikken
Vi dro jo ofte ut og badet på ettermiddagen, og i helga, så vi gjorde jo ting. Og de var med på ting som kommunen arrangerte også. Vi bodde jo fint i skogen, så de hadde det fritt og godt. Siv kunne nok tenkt seg å bo litt mer sentralt. (hun bor mer sentralt nå) ;), men Sven elsket å være hjemme og stelle med dyra sine. Han hadde høner, hane, kaniner, katt, hund, kalkun. Han var og er veldig glad i dyr! 🙂
Skal stoppe der for i dag det tar tid å skrive, og det krever litt for jeg har så mye historie og minner, samtidig må jeg være litt selektiv da. 🙂
Litt reprise fra kapittel 21 ble det også.
Du skal få puste litt nå…hvis du har orket å lese da. 😉
Det har vært en fin tur, både togtur og familietur.
Tenkte jeg skulle vise litt av den i bilder.
Mye snø underveis. Ble litt ekstra stopp for å måke frem sporveksleren. 🙂
Hamar
Lillestrøm
Oslo sentralstasjon
Halden. Fikk gått til og fra foreldrene mine, så jeg fikk nyte sola. 🙂
Hadde lastet ned filmer som mine foreldre har filmet med 8 mm film, og det ble både latter og gråt når de fikk se dette og minnes litt av livet de har hatt så langt.
Så var det å bli med barnebarn på svømming. Det var en varm fornøyelse, og godt å se at ungene behersker vann så godt.
Også fikk jeg være med å lage kake m.m. for å feire bursdagen til sønnen min 🙂 Malin hjalp mormor 😉 <3
Skulle tro det var en planlagt tur 🙂
Så bærer det avsted hjem til Trondheim igjen. Halden stasjon i formiddag.
Nå kan jeg bare slappe av og nyte turen, og glede meg til å komme hjem til min kjære mann som venter trofast på meg hjemme. Jeg er veldig priviligert som har så mange som er glad i meg, og ønsker meg både her og der. 🙂
