Neida, jeg snakker ikke om brunfargen som kommer når du sitter i snøen i sola 🌞
Men denne fargen 🌼
I dag måtte jeg plukke meg en liten bukett med hestehov ☺️
Kald luft, men sola varmet innimellom på min lille gåtur 🌞
God helg! 😍
Kaker til påske
Det er så mange effektive og flinke bakere her i bloggverden, og i dag måtte jeg være litt flink sjøl også.
Litt kaker må vi ha til påske. Vi får jo besøk til og med 😀
Derfor ble det en bakeformiddag i dag.
Klarte til og med to kaker 😁
Først ble det Eldresenterets trøffelkake
Deretter måtte jeg bake Sucksékake. Lager den i muffinsformer, for da er det så greit å bare ta opp en til kaffen når en har lyst på. Så slipper man å spise flere stykker på en gang. Noe som jo kan være fristende hvis hele kaka står på bordet. 😉
Nå er alt i fryseren, klart til påske.
Vel, nesten alt da…vi må ha en liten smak til kaffen 😄
Hvis du har lyst på oppskrift, så finner du dem under her:
Fra min velbrukte oppskriftsbok fra 1973 ☺️
Her kan du velge mellom to slags glasur. Den over er en glatt glasur
Denne under er mer smørkremglasur med kakao og kaffe.
Sett i gang og bak, klar ferdig gå! 😄
De sier det på bakemesterskapet 😉
Wenches drodlerier og akvarell
Tidligere på bloggen min har jeg delt Wenches akvarell og i dag skal du få se et par til som hun har malt.
Som hun sier selv, så liker hun å sitte å drodle, og male akvarell. Og det er ikke noe rart, så fint som hun både drodler og maler 😍
“Morgenrødme” str 14×14 i ramme 20×20
“Håp” str 15×20 i ramme 21x 29,7
2 utrolig lekre bilder, og min favoritt er “Håp”
Hvilket er ditt favorittbilde av disse to?
Vanskelig å velge, ikke sant 😉
Takk for at jeg fikk dele bildene dine igjen Wenche 🥰
Litt bilder kanskje ;)
Denne uka har vært litt slitsom, for til tross for dette innlegget med oppskriften på hvor frisk jeg skulle bli, så ble det motsatt gitt. Jeg har vært forkjøla/influensa i en uke nå, og det er akkurat så lang tid det har gått siden jeg skrev dette innlegget. 😉
Så enten så har ingefær/sitron, treff med folk både her og der, gjort at alt jeg hadde på innsida løsnet og ville ut, eller så har jeg dratt med meg noe. For hver dag som gikk denne uka, så ble jeg værre, og i går var den verste dagen, men i dag kjenner jeg (håper jeg) at det er litt opp igjen.
Vi har drukket all ingefærshoten jeg lagde sist, og i dag har jeg lagd en ny porson. Når jeg har fått Olav til å ta en slik hver dag, da må jeg bare fortsette. 🙂
Ellers har jeg bare vært inne de siste dagene, bortsett fra en tur på Kyrksæterøra og handlet fredag, fikk kastet en del på gjenvinninga, og hengerlasset står fortsatt klar til en tur. Vi tok ikke den med i regnværet.
Bilder har blitt tatt, så jeg tenkte du skulle få se noen nå. 🙂
, 
Artig å se igjen slike ting som jeg også heklet på 70 og 80 tallet. Jeg hekla brudekrona til søstra mi 🙂
I går hadde Olav lyst på torskehoder, men det spiser ikke jeg, et sted går grensa 😉 Men sodd, det liker jeg. Så da ble det sodd på meg to dager på rad, for det var nok til oss to i dag også. Veldig godt, og fin mat å spise når en er forkjøla 😀
I går var det vekslende vær, sola skinte og innimellom snødde det litt. Heldigvis bare litt
Vi ser på bakemesterskapet på tv, og jeg synes denne brødskilpadda ble skikkelig fin 🙂
Ellers så tømte jeg fotoapparatet for bilder, og her er et fra fullmånen sist. Etterfølgende av månebilder siste uka og i natt.
God søndag!
Etter en uke…
Med forkjølelse, som har blitt værre for hver dag, Ryddet mørkeloftet og fått fram Museumsgjenstander
Da er det kanskje ikke så rart.jeg våknet med denne følelsen i dag
Og how I look….jo, det var sånn da jeg sto opp i dag 😁🙈
Fresh og fin ja 🤣🤣🤣 Godt jeg skal til frisøren snart 😂
Museum på loftet
Hvis du var innom meg i går kunne du se at vi har ryddet loftet. I dag skal jeg vise deg noen av tingene vi fant der oppe. En del har vi jo sett fra før, men noe var også godt gjemt bak mange andre ting.
Her skal du få se noen av dem. Og det ble litt museum der oppe 🙂
I den svarte kofferten er det en gammel skrivemaskin. Den må jeg få tatt et bilde av, for jeg glemte visst det..
Kong Olav og Martha måtte også på veggen.
Her trodde vi det var en kommode, for lokket oppå lå jo nede, men så åpnet Olav lokket, og kom med et kraftig utbrudd. Hva er dette tror du?
Veven er jo nesten klar til bruk, men jeg lar den stå i fred jeg 🙂
Ulla ligger klar til å kardes
Og det var en stor eske med gamle ukeblader fra 1960, 70 og 80 tallet.
Til slutt, en gammel radio. Vi sjekket om den kunne være noe verdt, men det var den ikke, så da blir det nostalgiminner på loftet. 🙂
Malerier
Det har ikke blitt mye maling i det siste, men har malt noen små bilder for en liten stund siden. Disse har jeg ikke delt, her på bloggen, bare på instakontoen “heltenklemalerier” så jeg kan jo gjøre det her nå da 🙂
“Flammer” str 9×9 i ramme 15×15
Minimaleri “Innsjøen” str 7×7 i ramme 12×12
Dette er bare et utsnitt
Minimaleri
“Hva ser du?” str 7×7 i ramme 12×12
Og du kan snu det opp ned 😉
“Ildfluer” str 10×15 Mørk lilla, gult og gull
“Skogstur med hunder” str 20×20
“Blomster” 10×15
“Par i blomsterhav” str 7×7 i ramme 12×12
Kontraster
Mars i fjor var en snømåned, men heldigvis ikke reprise i år.
Du kan se HER hva vi våknet opp til på denne dagen i fjor. Og de etterfølgende dagene var det mye jobbing med å fjerne snø.
Kan ikke si at jeg savner snøen, for det er mye enklere når vi slipper å bruke så mye energi på å fjerne den.
Og deilig å ta på joggeskoa om en skal ut en tur. Kaldt er det, med 5 – 7 minusgrader på nattan, Men sola varmer litt når den er framme, så kler en seg godt er det fint med en liten tur ut i dag. Olav har spyla veien så det ikke skal støve så fælt 😉
Alva og Alvin har fått på seg pannebånd, så holder de øra varme ihvertfall 😀
Hurtigruta passerer i Trondheimsleia. Du skimter den så vidt
Vi har blitt skikkelig forkjøla begge to, så det blir mest innesysler. ☺️
Sorgens mange følelser
Det er mange typer sorg..
En slags sorg, er den jeg og min familie har opplevd i nær fortid. At mamma døde, var ventet, men det gir allikevel en sorgfølelse.
Mye har skjedd som vi ser i nyhetene, og når brutale dødsfall skjer, det være seg ulykker, drap, e.l. vil det helt klart gi en voldsom sorg, som frembringer ganske andre sorgfølelser.
Det kan føre til sinne, forundring, sjokk, og uendelig smerte.
Andre typer av sorg, kan være kjærlighetssorg, skilsmisse, miste av venner du har hatt hele livet, barn eller familie som tar avstand.
Det er uendelig mye som kan føre til sorg, og sorgfølelse, og det er mange tanker som dukker opp uansett hva som utløser sorgen
Noe jeg har tenkt på etter å ha kommet i voksen alder, og har opplevd å miste familiemedlemmer, unge og gamle, det er hvor viktig det er å ikke utsette ting.
For en del år siden var det noen jeg kjente som mistet sønnen sin i bilulykke. Tror ikke han hadde passert 30 enda. Jeg var ung, men hadde barn selv, så jeg kunne bare ane litt av hva de gikk igjennom.
Jeg traff foreldrene relativt ofte i møtesammenheng, men jeg kjente at jeg ønsket å vise min medfølelse med å ringe dem. Bare for å snakke, eller la de prate om de ønsket.
Jeg husker jeg synes det var veldig vanskelig å ta den tlf, for jeg ante virkelig ikke hva jeg skulle si…
Men jeg kjente det var viktig at jeg tok denne tlf, og gjorde det til tross for at jeg gruet meg litt…eller ganske mye. Når de svarte, så sa jeg enkelt og greit, at jeg vet ikke hva jeg skal si, men jeg vil dere skal vite at jeg tenker på dere, og at jeg er her om dere skulle trenge noe eller noen.
De ble veldig takknemlig for at jeg ringte, og det ble også til at vi (jeg og min familie) ba dem på kveldsmat en kveld senere.
Dette er noe de aldri har glemt. Til dags dato, hver gang jeg treffer dem får jeg høre hvor mye det betydde for dem.
Det var jo en liten handling fra min side, men jeg har aldri angret på at jeg tok mot til meg og ringte
I slike omstendigheter, er det ofte at vi heller trekker oss unna, fordi vi ikke vet hva vi skal si eller gjøre. Også er det så enkelt som bare å gi en klem, eller ringe.. Og de kjenner at noen bryr seg om dem.
Ofte leser vi, hører vi, om noen som går bort, også er det noen rundt dem som hadde tenkt, å besøke, å ringe…men som utsatte det.
Da kommer en annen type sorg, den angrende sorgen..
“Om jeg bare…”
For når døden har inntruffet, da er det ugjenkallelig. Det er ikke mulig å endre på det man tenkte, skulle, burde…det er ingen mulighet for å få livet i reprise, og ikke er det noe tilbake til fortiden..
Får jeg en slik tanke, om at nå må jeg besøke denne personen, eller ringe, da har jeg lært meg å aldri utsette det. Hver gang har denne følelsen vist seg å stemme. Det ble siste besøket, siste telefonen..
Etter å ha sittet ved dødsleie til flere, så vet jeg hvordan akkurat det øyeblikket føles. I det ene øyeblikket kan du snakke til vedkommende, kjenne på personen, klemme, kjenne og høre pusten.
I neste sekund er det slutt….og det er ugjenkallelig..
Du vet det, og ja, du kan snakke til den som nå er død, men nå hører han/hun deg ikke lenger…helt til det siste sukket, den siste utåndingen er tatt, så kan vedkommende høre deg.
Vi erfarte det med mamma, for en halvtime før hun døde kom sønnen min også, og hun smilte når vi sa at han hadde kommet.
Det samme kan man si om kjærligheten til noen en er glad i. Det du ikke har gjort før, hjelper lite når kjærligheten mellom disse to tar slutt.
Man kan ønske det så inderlig, men det går ikke, samme hvor mye man ønsker det…
En sorg som kan frambringe følelser som hjertesorg, hjelpeløshet, oppgitthet, håp som brast..
En sorg over de mange år som plutselig er over, og minnene som gir fysisk smerte på innsiden.
Vedkommende lever jo, men du klarer ikke lenger å kjenne disse følelsene, eller motta disse følelsene fra den du har levd sammen med i mange år.
Vi ser også at når noen får en sykdom, som ikke gir håp om mange år av liv, så kommer det utrolig mange kjærlige, varme, og vakre ord til og om vedkommende..
Ord som forhåpentligvis har blitt sagt før også, ikke “bare fordi” vedkommende nå har blitt alvorlig syk.
Vi sier mange slike ord i en begravelse også…alltid tenker jeg:
“Håper disse ble sagt til deg også mens du levde.”
Alle fortjener vi å høre, kjenne og vite at de rundt oss tenker godt om oss, er glad i oss. Det er ikke alltid nok å tenke: jammen, han/hun vet jo det. Jeg trenger ikke si det hele tiden.
Nei, det trenger vi kanskje ikke, men vi kan vise det i det vi gjør. Være der for den vi er glad i, de vi er glad i.
Enkle hverdagslige handlinger, og væremåter betyr uendelig mye
Kanskje du tenker, ja, men akkurat nå er jeg irritert, hun/han har gjort sånn eller slik, og da gidder ikke jeg være der for henne/han. Vedkommende har ikke gjort slik jeg ønsket, trengte..
Ofte kan det være lurt å tenke litt lenger…
Hva vil jeg føle om han/hun dør?
Vil jeg angre på at jeg var så steil?
Kommer jeg til å ønske å ringe da?
Skulle jeg ringt før?
Skulle jeg sagt noe?
Skulle jeg gjort noe?
” ..om jeg bare kunne..”
Er det for sent, så er det for sent….det er ikke mulig å kjøre livet i reprise…
Jeg fant, jeg fant 😀
Vi fikk jo en Utfordring i går om å dele vårtegn.
I går var ikke formen god nok til å gå så langt vekk fra huset, men i dag ble det en liten gåtur med naboene i sola.
Og da fant jeg disse 😀
Alltid fint å se hestehoven som et av de første vårtegn
Vi hadde med en liten gave til naboene, og Lillebror og Nemi poserte villig foran den.
Er de ikke søte? 🥰
Lillebror til venstre, Nemi til høyre
Så bar det ut på en liten tur i sola 🌞
En fin søndag ☺️