Det regnet godt når vi dro over fjellet i dag, men turen gikk fint.
Vi var innom Jula før vi dro til sykehuset. Der spiste vi lunsj mens jeg ventet på å gå til timen jeg hadde.
En tidligere kollega av Olav kom, og de fikk en god prat mens jeg var hos legen.
Det gikk bra, og det var fint å få snakket med lege etter Inngrepet
Jeg visste jo at åra var ganske trang før de blokket den ut, men det var visst nesten helt tett. Så jeg kunne ikke gått så mye lenger uten at det hadde skjedd noe.
Godt med flinke leger! 🙂
Ettersom jeg kjenner enkelte symptomer enda, og jeg “kjenner” stentene pluss at hjertet oppfører seg litt “buldrete” til tider, så skal jeg gjennomføre døgnmåling på hjerterytme, og skal nok en gang sjekke årene.
Til tross for at jeg har det mye bedre nå, så er det ikke helt bra det jeg kjenner. Fint å være i systemet nå 😉
Kollegaen til Olav skulle besøke mora si, så han fulgte oss til bilen
Fine farger 😀
Vi skulle innom dattra til Olav på Orkanger tenkte vi, men hun jobbet i byen, og kom ikke hjem før 16:30, så det ble for lenge å vente.
Jeg var ganske sliten for jeg sovnet ikke før 02:30 i natt.
Så vi spiste middag på Otisenteret, og var hjemme ved 17 tida. Godt å komme hjem såpass tidlig.
Nå har jeg brukt over en time på å lese meg opp på de bloggerene jeg følger, og jeg har kommentert, men ikke alle innlegga. Det nøtter’nte å kommentere alt når jeg henger så langt etter. 😉
Men det er jo så koselig å lese det dere skriver, og se alle fine bilder, så jeg må lese meg opp når jeg orker og har tid.
Det er så mange som er flinke med ord, og det er spennende å lese.
Selv så går fingrene nesten raskere enn hodet, så det jeg skriver er ikke alltid så gjennomtenkt, men kommer når jeg har skrevet overskriften.
Men liker å skrive, og når jeg var 11-12 år, så begynte jeg å skrive på en bok, men den ble ikke mange kapitler før jeg ga opp. Er nok ikke noe for meg, men da kan jeg heller skrive og rable ned noen tanker her da.
Kan tenkes det blir mer gjennomtenkte innlegg på sikt, men først må jeg få i havn litt prosjekter her hjemme, både inne og ute, for ikke å glemme alle bildene jeg må sortere, og legge i album igjen. Nå som jeg går hjemme helt tiden, er jeg enda mer på etterskudd enn før.
Skylden der må jeg legge på at vi bor her vi bor nå. Er mye mer å finne på, og å gjøre her enn i en leilighet. 🙂
I dag har jeg vært på kirkegården en snartur, og gått tur med Nemi og Kirsti, uten mobil, så det ble ikke bilder.
Middagen ble pytt i panne, med resten av fisken vi hadde til middag i går. Greit med en lett middag før vi skal på bytur i morra. 😉
Tok litt flere bilder på turen i går, og med litt regndråper på det grønne, blir det et vakkert motiv.
Olav hadde dratt til en nabo, og ville nok bli sittende der en stund.
For første gang på lenge, ja det er vel ihvertfall et år siden tenker jeg, så gikk jeg den lille runden jeg pleide å gå daglig før. Den er på 3,4 km
Tenkte egentlig å gå opp til hytta til ungene selv om de ikke er her, men der var bommen låst
Og det er litt greit å gå langs en vei som er åpen, slik at Olav kan komme med bil og hente meg om det skulle trengs ☺️
Det begynner å bli høstfarger her også nå
Denne runden er fin, for det går både oppover, nedover og bortover. Og jeg får opp pulsen, og kan få litt mer styrke i bena igjen.
Det sto et par og tittet på meg på andre siden av gjerdet, og de sto helt stille, og tenkte nok at jeg ikke så dem 😄
Det er skyet, og litt regntungt, men ble opphold hele turen.
Da nærmer jeg meg hovedveien
Da er det bare å gå til høyre, og følge den helt fram
Det tok ikke lang tid før jeg så huset på Magerøya. Ser du det? 😉
Nærmer meg
Så er jeg hjemme igjen etter en liten time. Gikk hverken fort eller sakte, men stoppet litt på veien og tok bilder. Det må jo til 😁
Det var godt å kjenne at kroppen og beina klarte turen fint, og at jeg ikke går i sneglefart. Men ryggen derimot, ble ikke bedre, heller litt værre. Men den er jo veldig svak etter all ligging på sofaen da ☺️
Tenkte det var på tide med en spørsmål og svar innlegg igjen, så jeg stakk innom Veralynn og lånte igjen. Hun har jo mange jeg ikke har lånt enda 🙂
Hvis du ikke har fått med deg mine forrige innlegg med spørsmål og svar, så kan du finne dem HER
Spørsmål 1: Har du noen sinne grått deg i søvn, over noe du kan le av i dag?
Svar: Ja, det har jeg nok gjort mange ganger, men det er veldig mange år siden nå, og jeg husker ikke noe annet nå, enn at det var i fortvilelse over divers ting jeg opplevde
Spørsmål 2: Har du hatt en kjæreste som har skrevet en sang eller dikt til deg?
Svar: Nei, men jeg har fått sang, og det av 2 stk. Den ene sangen har jeg som melodi når mannen min ringer meg, for den ønsket han i nattønsket på radioen den dagen vi møttes. Han var på vei hjem til Trondheim fra Elverum, og da ringte han inn dette ønsket. Jeg fikk hørt den, og det rørte veldig ved meg, så jeg kjenner det når jeg hører melodien den dag i dag. Joe Cocker som synger: “You are so beautiful to me” 🙂 <3
Spørsmål 3: Personen i bilen foran deg merker ikke at trafikklyset skifter til grønt. Er du typen som venter tålmodig eller tuter du irritert etter noen sekunder?
Svar: Jeg venter stort sett, for som regel går det ikke så lang tid før vekommende oppdager det, eller andre tuter. Går det derimot for lang tid, ja, da må jeg jo tute. 😉
Spørsmål 4: Hvilken webside besøker du mer enn fem ganger per dag?
Svar: Det er vel bloggsiden min. Er innom andre, spesielt avisene, men mer enn 5 ganger pr dag, nei tror ikke det.
Spørsmål 5: Om kjæresten/samboeren/mannen foreslo at dere skulle tatovere hverandres navn, ville du sagt ja til det?
Svar: Nei, det hadde jeg ikke sagt ja til. Nå vil ikke det bli noe problem, for mannen vil ikke ha tatovering, og jeg har en og det holder. Men ikke noe navn.
Så i dag får du kortversjonen i ett innlegg. Vi får se hvor kort det blir da 😉
Jeg ble født på mødrehjemmet i Sarpsborg i april i 1962
Jeg var nr 2 av barna i familien, og vi bodde på den tiden på Hannestad Greåker. Deretter bodde vi på Kurland.
Naturlig nok husker ikke jeg så mye av dette, men vi har bilder og blitt fortalt mye, så jeg føler jeg nesten husker det. 😉
Meg og mamma på balkongen i blokka på Kurland.
i 1966 fikk vi ei søster til, og da bodde vi i en leilighet i Sarpsborg som tilhørte pinsemenigheten. Mine foreldre var vaktmestere der noen få år. Vi var mye med på møter i menigheten, og vi lærte raskt å sitte stille. Mamma trengte bare kremte litt hvis vi hvisket for høyt, eller bråkte litt.
I 1968 flyttet vi til Nord-Norge, og Finnsnes. Der var mine foreldre evangelister i pinsemenigheten. Og der begynte jeg i 1. klasse etterhvert.
I 1969 kom min bror til verden, til pappas store glede. Han ønsket seg veldig en sønn, og nå var lykken komplett for mine foreldre. Med 4 barn hadde mamma nok å henge fingrene i, og pappa jobbet på et sveiseverksted.
Vi hadde nå flyttet til et lite sted som het Trollvik, og vi hadde ca 3 km å gå til skolen, men det var ikke noe problem, for vi kunne jo gå 🙂 På vinterstid hendte det at vi fikk sitte på med en lærer som hadde stor bil, og når det ikke var snø, kunne vi gå eller sykle.
Husker godt skoleveien, og opplevelser jeg hadde med å se dødsulykke m.m. Det satt godt i meg lenge, men vi måtte allikevel sykle og gå samme veien til skolen. Det var jo ikke noen som kunne kjøre oss, eller hente oss. Bare pappa som kjørte bil, og han hadde den til jobben i Finnsnes som var en mil unna der vi bodde.
Jeg begynte på Lensvik skole, og jeg husker godt 1. skoledag. Mamma var med til skolen, men hjem gikk vi alene. Ihvertfall er det sånn jeg husker det.
Her går jeg på ski laget av min morfar. 😀
Mens vi bodde i Trollvik opplevde vi kollisjon da vi var på vei hjem fra ferie i Rakkestad hos mine besteforeldre, og før vi dro på ferie, hadde vaskemaskinen tatt fyr, så huset var helt nedsota. Men det vasket snille naboer for oss før mine foreldre kom hjem fra sykehuset.
Vi bodde tilsammen 4 år i Nord-Norge, før vi flyttet til Klokkarstua i Hurum. Der bodde vi 1 år før vi så dro til Paraguay i Sør-Amerika.
Da var mamma høygravid med nr 5, så båtturen ble ekstra spennende for henne. Og sikkert veldig slitsom. Båten Estrella var vi med.
Her vinker vi før båten legger fra kai i Ålesund
Vi kom fram etter 4 uker ombord på båten, og da kom vi til Santos i Brasil
Der ble vi på hotell før vi kunne ta buss til Paraguay, og da fikk vi vært på den berømte stranda Copa Cabana
Bussturen ble lang og slitsom for mamma, men det gikk da bra. Og vi kom til Paraguay i mai 1973.
3 uker etterpå kom vår lillesøster til verden, og nå var vi 5 søsken.
Her er mamma med mine 4 søsken.
Vi bodde en liten stund i Ypacarai, før vi så flyttet til Calle Herrera i Asuncion som er hovedstaden i Paraguay.
Broren min med hunden vår Rapp foran huset vi leide. Jeg elsket å stå oppe på takterrassen på kveldstid og nyte varmen, og den spesielle kveldsfølelsen og lydene som er i slike land. Med sirissene som synger, og froskene som kvekker..
Det som var målet for mine foreldre var Paso Cadena, blant indianerne, så det gikk ikke lang tid før de flyttet dit. Det var 30 mil unna skolen vi skulle gå på, så vi eldste måtte da bo på internatskole.
Pappa med misjonstasjonen i bakgrunnen. Der var det skole, en liten butikk, helsestasjon som de og et par til driftet.
Slike var veiene ofte når vi skulle kjøre de siste 10 milene til misjonsstasjonen. Et mareritt for ei lita jente. Dette var langt fra det verste stedet.
Vi måtte bygge broer, og bli hjulpet opp fra grøfta mange ganger på enkelte av disse turene.
Og for å snakke litt om alle dyr vi kunne komme ut for, så var jo denne en av dem
Vi fikk også høre at vi kunne bade i elva, måtte bare passe oss for krokodillene. 😁 Nå var det ikke så mange krokodiller der heldigvis, men jeg badet aldri der etter denne beskjeden.
En liten slange måtte vi regne med å støte på i ny og ne… Mamma var livredd for alt dette, allikevel elsket hun å bo der langt inni jungelen.
Jeg badet heller i et lite basseng vi hadde, og her er jeg, mine søsken og 2 barn vi hadde omsorg for, på julaften.
Som sagt, så var vi eldste på internatskole, og kun hjemme i ferier. Da opplevde vi å se en mann bli skutt, så det var en del traumatiske opplevelser for små barn, men den mannen lever den dag i dag, så de klarte å hjelpe han. Pappa måtte sy et menneske for første gang, og han lærte seg å sette sprøyter m.m.
Men nok om det.
I 1976 kom min lillebror til verden i desember, og nå syntes vi eldste jentene at det måtte være nok unger. Vi stelte jo og passet på de 4 yngste, så vi hadde nok å henge fingrene i.
Samme år dro vi hjem til Norge igjen, og da dro vi med denne båten. Det var ingen passasjerbåt, så pappa og eldste søstra mi jobbet seg over atlanteren, mens vi betalte for oss andre. Ble billigere sånn. Denne båten gikk ned i uvær på neste tur, men heldigvis omkom ingen. Vi var heldige og hadde fint vær på begge turene.
Jeg ble glad i å være på sjøen på disse turene. Og her er jeg hjemme i Norge igjen.
Nå ble det et år i Rakkestad, og dette året ble jeg konfirmert
Jeg begynte å bli kjent med de i klassen på slutten av året, (var veldig sjenert som ungdom), og da var det ikke bare lett når mamma og pappa sa vi skulle flytte til Trysil. Da måtte jeg begynne i ny klasse igjen, og 9.klasse.
Grudde meg veldig, men det gikk fint. Jeg har vært så heldig å aldri bli mobbet, og det er nesten rart, for ikke hadde jeg moderne klær. Jeg var kristen, og pinsevenn. Men mine medelever var veldig flotte og mer nysgjerrige på meg og alt jeg hadde vært med på enn å mobbe. Så jeg har vært så heldig i livet mitt når det gjelder dette. Så mye som vi har flyttet, kunne jeg vært et veldig mobbeoffer.
Her er jeg 16 år og nyforelska 🥰
Vi ble sammen i februar, og det var min andre skikkelige forelskelse. Den første var da jeg var 14 år, på en leir jeg var på. Den gikk fort over.
Det som skjedde nå, var jo at så fort jeg var ferdig på skolen, og sommeren kom. Jo, da skulle mine foreldre igjen til Sør-Amerika. Og jeg var ikke myndig, så jeg måtte være med. Veldig tungt å dra fra kjæresten
Her er jeg med på husmøte
Jeg ble 1 år i Paraguay denne gangen, men så fikk jeg reise hjem sammen med en annen familie for å gå på skole. Men da hadde kjæresten slått opp med meg, så det var ikke han jeg kom hjem til ☺️
Det kommende året 1979-1980 bodde jeg hos mine besteforeldre. Min oldemor er også med på bildet
Jeg hadde det fint hos mine besteforeldre, men allikevel var det et litt tungt år for meg. Det var uvant å være alene med bare besteforeldrene, og jeg som var vant til stor familie og liv og røre, savnet dem veldig.
Her er jeg på juletrefest. Stolt i nyinnkjøpte klær. Har vel sjelden følt meg så fin, for ofte arvet jeg klær, og det var veldig spesielt å kunne kjøpe dette selv.
Jeg gikk på Handelskolen på Mysen, og etter et år sluttet jeg der, og begynte å jobbe på Gårdsregnskapslaget i Rakkestad.
Mine foreldre kom hjem i 1980, og samme år giftet min eldste søster seg på nyttårsaften. Jeg ble sammen med broren til hennes mann kvelden før, og vi forlovet oss 16.mai i 1981
Bilder av oss da våre søsken giftet seg
Vi ble så gift i august 1981, og i 1982 kom vårt første barn til verden, ei jente.
Og i 1985 fikk vi en gutt. Her er jeg med begge to 🥰
Vi bodde et år i Rakkestad, før vi så flyttet til et hus vi leide i Degernes. Jeg jobbet både på kontor og i matbutikk før barna ble født, og etter en stund kjøpte vi en sportsbutikk som vi drev i 14 år. Det var tøffe år økonomisk, og vi jobbet begge to på Diplomis i tillegg for å få endene til å møtes.
Jeg var også med i en fotoklubb i tillegg til at jeg var med i menigheter i kristen regi.
Vi bygget vårt eget hus, dette også i Degernes. Vi flyttet inn i desember 1986. Og da var huset malt gult. Dette er noen år senere.
Så fikk jeg jobb i en fotobutikk, og ettersom jeg fikk mer og mer jobb der, bestemte vi oss for å avvikle sportsbutikken. Vi hadde fått den til å gå rundt, men det var lite ferie og fritid disse årene, så nå som jeg kunne få full stilling i fotobutikken, og han fikk vaktmesterjobb på en barnehage, så valgte vi å avvikle den.
I huset over her, bodde vi i mange år, helt til barna var voksne, og vi ble skilt i 2003. Min eksmann bor der enda.
Jeg bodde så et år på Kirkeng i Degernes, sammen med min sønn, som bodde litt hos meg og litt hos faren sin.
Her er jeg på jobb i fotobutikken
Da jeg ble alene ble jeg også invitert til England til ei jeg gikk i klasse med i Trysil, og jeg tok imot innbydelsen, og gikk i Londons gater alene. Måtte jo se slottet også.
Og jeg vant en tur til Paris samme året, så da kom jeg jammen meg dit også
Fikk oppleve litt av hvert. Og også her gikk jeg alene. Gikk fra Eiffeltårnet til Louvre, og fikk sett en del av maleriene der også.
I 2004 ble jeg mormor for første gang. Og det var jo bare fantastisk.
I 2005 ble jeg kjent med en trønder, og det ble oss to ganske raskt. Vi møttes på skogbruksmusèet i Elverum
Jeg flyttet så til Gan for å gå på bibelskole, og i 2006 flyttet jeg til Trondheim og Tempe. Rart å bo i 13 etg her etter å bare ha bodd i hus på landet.
Vi giftet oss en iskald vinterdag i februar 2006
Og bryllupsfesten ble holdt i Elverum i august. Da fikk min familie vært med også. Er vel ikke mange som har en elg på bryllupskaka 😄
Vi har hatt mange år sammen nå, og vi kjøpte oss leilighet på Flatåsen i 2007, og der har vi bodd til i år 2022.
Barnebarn har kommet på løpende bånd. Og tvillingene kom i 2009, og Olav sitt eldste barnebarn også i 2009.
Etterpå har det kommet 3 til for Olav. Så sammen har vi 7 barnebarn nå. Og det er så koselig.
Vi har vært på noen turer til syden innimellom jobb og besøke familie i Halden
Her i Trøndelag har jeg jobbet som værelsesbetjent på Hotell St. Olav, fra 2008 som renholder i Trondheim kommune, så fra 2011 til 2014 som førstesekretær i samme kommune. Deretter ble det ny jobb i privat sektor som serviceleder i et renholdsfirma.
Jeg har tatt fagbrev i renhold, så jeg ble renholdsoperatør, og da var det enklere å bli leder også.
Fikk også vært 3 år i Sør-Trøndelag konfliktråd som mekler, og det var givende år. Aktive år som både serviceleder, og mekler, og jeg trivdes godt.
Men kroppen hadde protestert på mange vis i mange år, så i 2021 ble jeg ufør.
Jeg fikk ME diagnose i 2021, og i år har jeg måtte blokke ut en åre, så det er stadig ting som skjer av den ene eller andre sorten, men alderen begynner jo å komme også nå da 😉
Olav har jo arvet et hus i Gjengstøa i Heim kommune, og vi har brukt dette som sommersted i mange år, får vi i mars i år flyttet hit.
Vi har roligere dager, men styrer på likevel med både oppussing og andre gjøremål.
Dette har du nok fått med deg om du har fulgt meg en stund, så det skriver jeg ikke mer om nå.
Nå tror jeg dette innlegget er mer enn langt nok, og har du kommet helt hit, så er det beundringsverdig.
Ønsker du å lese enda mer utfyllende, kan du lese her:
Nå har vi jo hatt høstvær i hele sommer nesten, men nå som det er september, er det jo skikkelig høst.
Og da må vi jo ha en eplekake, ikke sant?
Vi fikk en del epler på trærne våre i år, men hva hjelper det når rognebærmidden ødelegger alle? Ser ikke mye fristende ut disse. Så jeg måtte nok bruke kjøpeepler.
Det er ikke mye som slår fersk eplekake og is. Nå holdt det med bare eplekake for oss i dag. Er jo bare torsdag 😁
Ikke for at det har noe å si for oss hvilken dag det er da, for har vi lyst, har vi lov. Og hadde vi hatt vett, hadde vi latt vær kake også 😉
Men i dag ble vi fristet av den gode lukta, så det ble et stort stykke på hver. Og det smakte veldig godt! 😀
I dag er vi så heldige å få passe Nemi igjen. Matmor/far skulle til byen på befaring på sin nye leilighet, så da er det greit å ikke ha med hund.
Og vi er ikke lei å be, for vi koser oss godt med å ha Nemi her.
Olav var ute og gikk tur i regnet i dag før jeg sto opp, så han tok henne med hjem på veien.
Først gikk han en tur til Snøsentoppen
Jeg hadde så vidt kommet meg opp og i klærne, så det passet fint. ☺️
Matmor kom innom med mat og lekene hennes, og Nemi hørte nok at de startet bilen, for hun sprang plutselig bort til vinduet i andre stua 😄 Der så hun dem kjøre forbi, og hørte at de stoppet utenfor. Hun ville ikke være med når Kirsti gikk ut døra, så det er tydelig at hun trives hos oss også. ❤️
Ettersom Olav hadde gått en tur med henne, så slappet vi av og spiste frokost, før jeg tok henne med på en ny tur.
Det var heldigvis opphold i regnværet når vi gikk tur, så vi slapp å bli så våte.
Hun har allerede gått 3 turer i dag, og nå ligger Nemi på gulvet ved siden av meg og sover, og Olav sluknet på sofaen. Han er ikke helt i form. Vi har blitt ltt småforkjøla, så det er godt med en hviledag i dag.
Dessuten så har de lekt med å kaste ball og leker, og Nemi hentet dem igjen til Olav, så de ble vel slitne av det også 😉
Får vel la være å legge ut at han sover, men beina hans kan jo være med 😉
Jeg hentet pc,n i dag også, og fortsetter med å sortere bilder, og blogge litt. Må passe på når lysten til å gjøre det er tilstede. 😉 Er jo ikke så mye fart i de jeg er sammen med i dag 😀
Det kommer med et nytt Gjengstøa Zoo innlegg senere i dag. 😀 Nemi kommer ikke inn under den kategorien. Hun er jo familiemedlem ☺️
