Vel hjemme var Olav kommet hjem, og etter lunsj gikk han ut og klippet plen.
Jeg la meg på soverommet og hvilte.
Olav hadde kjøpt med nygrilla kylling, så det ble middagen i dag, med chips og salat.
Da fikk jeg lørdagsfølelse, og når plutselig alle ungene med foreldre dukket opp i ettermiddag, ble det enda mer lørdagsfølelse, for de pleier jo bare å være her i helger.
Så jeg blir helt forvirra på hvilken dag det er i dag jeg 😳😂
En blir ganske lei av å ligge så mye. Neida, jeg kjeder meg ikke, men hodet har så arbeidslyst, og når jeg da ser mange ting som skal gjøres, og ikke bør gjøre, da skal jeg si deg at det er litt frustrerende innimellom 😉
I går gjorde jeg ikke stort annet enn å ligge på sofaen, leste, så tv, halvsov. Og da var bodybatteriet det beste på lenge.
Bedre enn dette ihvertfall
Og slike har det vært mest av den siste mnd.
I dag gikk jeg en liten tur ned til sjøen. Måtte bare bevege kroppen, og få litt frisk luft. Det yret bare litt 😁
Så jeg fikk noen fine bilder….synes jeg sjøl ihvertfall. Heldig jeg som bor midt i naturen, og slipper å kjøre langt for å være ved, og se sjøen, skogen og fjella 😍
Men så var det veien hjem da. Det tar meg bare 2-3 minutter å gå ned til sjøen, og hjemveien er oppover. Det er ikke bratt oppover, men med den formen jeg har nå, så blir det tungt.
Naboen Øyvind på over 80 klipper plen mens jeg går forbi i sneglefart, og Olav spør om det går bra når jeg kommer opp, for han ser hvor sakte det går. Må stoppe litt til og med. Så gæli har det ikke vært siden den gangen jeg hadde blodprosent på rundt 8-9.
Men bare vent, om vel en uke, så spurter jeg opp bakken tenker jeg 😄
Hvorfor jeg tror det? Jo, for da er blokkering av årene gjort, som jeg fortalte om HER
Det blir ihvertfall veldig spennende å kjenne forskjell. Kurerer jo ikke ME, men det kurerer det å kjenne at årene snører seg sammen med ett jeg gjør noe. 😉
Det skal bli godt, for litt engstelig blir jeg jo for at noe skal skje.
Men ikke engstelig nok, for jeg måtte jo gjøre litt i dag også. Mannen min sa klart ifra når han kom inn og så at jeg hadde tatt av sengetøyet på gjestesenga, at det der får du ikke lov til nå!
Men jeg skulle jo sette på mørkvask, og da var det plass sjø 🙈😄
Så nå er jeg på plass i horisontalen igjen. Blogger med mobilen, for da har jeg bildene lett tilgjengelig. Er for slitsomt å hente og bruke pc,n.
Så du trenger ikke være misunnelig på at jeg “får” ligge så mye på sofaen.
Neida, jeg vet at DU ikke er det, men noen er det 😉
Jeg har så innmari lyst til å male, rydde, legge belegg, skure terrassen, gå en laaaaang tur osv.
Igjen, som svigermor sa: Etter tid, kommer råd 😀
Gårsdagens lille gløtt av sol skal du få til slutt. Deilig at det ble litt sol og litt opphold et par dager. Da får Olav klippet plen i morra kanskje 😄
Vi har jo mye blomstereng rundt oss, om enn ikke akkurat i hagen, og jeg kjøpte inn en del blomsterfrøposer, og hadde det ut rundt bjørka tidlig, før det grodde igjen
Litt vanskelig å få bra bilde gjennom regntungt vindu 😁
9,6° og regn i dag også, så de fine sommermånedene juni og juli forsvinner i regn og vedfyring.
Tilbake til hvorfor det regner så mye…
Leste nettopp at skal man så blomsterengfrø, så må det vannes jevnlig etterpå. Og det har jo ikke jeg ork til, så da sier det seg selv at det må regne, så det jeg har hatt ut av frø, kan vokse 😄
Så nå har jeg skønt det…
“La regnet øse ned, la det renne strie strømmer”
De flotte peonene var nesten ferdigblomstra, så jeg fikk klippet dem vekk, så vi slipper en haug med hvite peonblader i hele bedet. De drysser jo veldig når de er ferdige.
Det var 4 igjen som sto fint, men de tok jeg med inn, så jeg får nytt synet av dem. Er jo ikke mye vi får vært ute og sett dem nå.
Håper du har litt mer sol der du er, men har du sådd blomstereng, får du ønske deg regn 😉
Var så heldig at jeg hadde en hel stue for meg selv, og fikk ligge på sofaen der. Fikk til og med pute 😀
I dag dro vi på Øra med et hengerlass for gjenvinning, og i tillegg skulle vi innom Heim helsesenter der svigerfar bodde for å hente resten av klærne hans.
I tillegg ville vi ha med blomster og konfekt til de ansatte. De har vært så enestående flinke med både Ole og oss, så det var det minste vi kunne gjøre.
Vi besøkte også ei som Olav har kjent siden han var liten gutt, og som så gjerne ville snakke med han. Dessuten fylte hun nettopp 97 år, så vi syntes hun fortjente blomster også. 🙂
Men nå var det ikke det jeg skulle fortelle, for når vi kom på gjenvinningssentralen så ringte tlf min. Det var fra St.Olavs hospital, og de sa at jeg skal inn den 14. og den 18. Juli for å blokke ut årer…
De skulle ringt meg fra St.Olavs hospital Orkanger først, men den tlf kom 2 minutter etter jeg la på den første.
Legen som ringte kunne fortelle meg at det ikke var så rart at jeg kjenner det snører seg til i halsen og brøstet når jeg får opp pulsen…det er visst ikke ME relatert det ihvertfall, for årene er ganske tette 😳
Måtte ha med et illustrasjonsfoto ☺️
Så jeg fikk streng beskjed om å ta det med ro, og bare hvile. Og så fort jeg kjenner det tetner seg i hvilende stilling, må jeg ringe 113.
Ikke så rart jeg ikke har orket så mye de siste mnd.
Og fint at vi er flere i familien med slike utfordringer, for da tar vi det alvorlig raskere.
Så det ser ut som det blir en rolig sommer,og flere Toppturer får jeg nok vente litt med da.
Verst er alt jeg har å gjøre i huset og sånn, men i følge mannen min så har vi god tid til det 😄
Jaja, sånn går no dagan her i Huset. Skal visst ikke være mye pusterom i år ☺️
Legger ved gårsdagens bilder. Her nyter vi både sola i går, og regn i dag 🙂
Ettersom jeg kjenner en av medforfatterne, nemlig Kari Engesvik, så er det ekstra artig å ha boka.
Dessuten er det fint å lese litt om andres liv med ME. Ja, du har sikkert fått med deg at jeg har ME, og derfor går jeg også Alternative toppturer. Noe artig må jeg jo finne på 😄
Her er de andre medforfatterne til boka av Geir Berge
Jeg har nettopp begynt å lese boka, og den er både fengslende, tøff å lese om andres liv, og også lærerik.
Skulle ønske mange leser denne boka, også dere som ikke har hverken ME eller andre sykdommer.
Kjenner på det selv, at når jeg har folk i mitt liv som har en eller annen slags diagnose/sykdom, så er jeg for dårlig til å sette meg inn i denne diagnosen, eller å høre godt etter når vedkommende forteller om sin situasjon.
Joda, jeg vet at vi ofte blir lei å høre om sykdom, diagnoser av det ene eller andre, men vi trenger kunnskap så vi kan være til hjelp for hverandre .
“Jeg har nok med meg selv” tenker vi, og sier vi.
Men med bare litt kunnskap kan vi få andre til å føle seg bedre, når de får forståelsen av at vi virkelig har satt oss litt inn i den personen sitt liv, på godt og vondt.
Jeg merker jo selv hvor godt det er med de som virkelig forstår, og tror på det jeg forteller.
Å bli avfeid, eller merke at de ikke vil høre, eller snakke om sykdommen en har, er vondt.
Og også det å merke at enkelte har trukket seg unna, og ikke lenger tar kontakt.
Noen sikkert fordi de ikke vet hva de skal si, andre fordi de ikke vil høre om det, og kanskje føler seg hjelpesløse.
Nå snakker ikke jeg i tide og utide om diagnosen jeg har, men når de spør, får de ærlige svar.
Så vet de også at jeg ikke klarer mange og lange tlf samtaler lenger, men det gjør veldig godt når noen ringer, sender melding bare for å vise omtanke ❤️
Jeg skal selv jobbe med å bli flinkere til å vise omsorg, det er bare det at noen ganger så har jeg faktisk ikke mer å gi.
Slik har det vært en stund nå, og min omsorg har gått til mine helt nærme meg, men snart er jeg oppe og har mer overskudd også til andre håper jeg. 😀
Sender deg en god klem for dagen i dag, og uka som kommer 🥰
