Nå lurer du kanskje på hva  “Millions Missing” er, og jeg skal prøve å forklare litt utifra det jeg leser om det på nett, og andre har skrevet.

I 2016 startet Millions Missing-protestene,  og handler om ME-syke som pga. sin invalidiserende sykdom savnes, og savner å delta i samfunnet.

Folk med ME er ofte for syke til å være en del av det som for de fleste andre er en selvfølge. ME har flere grader, og de som har mild grad kan noen ganger jobbe litt, men da må de hvile mye utenom jobben.

Ofte klarer de ikke jobbe i det hele tatt.

ME er en invalidiserende sykdom, og de fleste er for syke til å jobbe, gå på skole, være med på aktiviteter og delta i sosialt liv.

 

De mest alvorlig ME-syke klarer absolutt ingenting, tåler ikke berøring, og må mates med sonde og stelles. Om de tvinges til å ha på lys på rommet der de ligger, eller må snakke, kan dette føre til voldsom symptomøkning og forverring i sykdommen.

Det er forståelig nok vanskelig for folk som aldri har følt dette på kroppen, å helt og fullt forstå hvor ille det er, og hvordan det føles. Derfor er det så viktig at vi som lever med ME forteller om dette. For vi som har denne sykdommen og diagnosen ønsker bare å bli respektert og tatt på alvor, og få den hjelpen som trengs, når vi trenger den. Derfor vil også jeg være med å markere ME dagen 12. mai med dette innlegget.

 

Millions Missing markeres ofte ved å plassere mange par sko utenfor regjeringsbygninger og i sentrumsnære gater. De tomme skoene representerer de millioner av ME-syke som fins i verden. Ved hvert par sko ligger det gjerne en lapp med en liten tekst om hva eieren av skoene  savner i livet. Syke og pårørende, barn og voksne deltar.

Andre markeringer kan skje online. Historiefortellinger, altså historier om ME-syke, er også et verdifullt bidrag til forståelse. Likeså diverse kunstneriske uttrykk gjennom malerier, bilder, musikk, med mer.

 

ME-dagen er 30 år, og markeres 12. mai i byer globalt. Bevisstgjøring og synliggjøring av pasientgruppen er av stor betydning. Det er avgjørende at alvorlig syke mennesker blir lyttet til, behandlet med respekt og tatt på alvor. Det fins mange eksempler på at det motsatte skjer, og at pasientene blir sykere. ME-syke ønsker ganske enkelt likeverdig behandling med andre syke. Det er også et stort ønske om at offentlige og medisinske institusjoner anerkjenner og støtter de syke, samt at midler til forskningsmidler til ME økes.

 

Du kan lese mer HER for info om arrangementer, og historier til folk som ønsker å fortelle.

 

Selv har jeg vært syk noen år, men det tok tid å finne ut hva som feilte meg. Jeg har vært igjennom mange undersøkelser av forskjellig art, og jeg gjorde som jeg fikk beskjed om fra legen. Det vil si at jeg trente kondis og styrke, gikk turer, og sto på for at smerter og kroppen skulle bli bedre.

Jo mer jeg gjorde dette, desto værre ble jeg. Så i januar 2021 fikk jeg diagnosen ME, og da falt bitene på plass..

Om du ikke har ME selv, er det veldig viktig å lese og kunne litt mer om dette. For det er mange som sliter med denne sykdommen, og jo mer kunnskap alle rundt oss får, desto bedre livskvalitet kan dere hjelpe oss å ha.

Hvordan du skal kunne gjøre så vi kan ha bedre livskvalitet?

Det er så enkelt som at du tror på det du leser om sykdommen, at du respekterer at det er en sykdom, og respekterer personen som har den, og forteller deg om den.

Det jeg synes er vanskelig er å bli forstått på at det ikke synes uten på hvor utmattet en blir på innsiden. Jeg kaller det følelesen av å være “vissen” på innsiden.

Da har jeg gjort altfor mye, og får PEM. Da kommer også redselen for å bli bare værre syk, og det eneste som hjelper er hvile, og atter hvile. Og det betyr å ligge uten for mye støy, og ting rundt en.

Jeg skal ikke gå mer inn på selve sykdommen her, for du kan lese mye av dette i linkene jeg har lagt ut.

Sorgen over å ikke lenger å orke å være med på forskjellige ting med familie og venner er stor for alle med denne sykdommen, og ikke minst den dårlige samvittigheten mange sliter med over for sine nære.

Takk for at du leste dette, og jeg håper du tar deg tid til å gå innom de forskjellige siden jeg har linket til. Ta det en dag du har god tid. 🙂

 

ME.foreningens hjemmeside har mye god info. Stikke gjerne innom og les. Spesielt du som har noen nære, eller kjenner noen med ME. ❤️

Følg meg gjerne på

Insta: Elise62

Snap: HeidiElise

Facebook: Heidi Asplund Aastum

Etter en natt med grei søvn til tross for et par timer våken midt på nattan, så våknet jeg fortsatt trøtt og utmatta.

Slappet av litt før jeg kom meg opp, og det er jo ikke akkurat så mye fristende vær ute  så det er godt å krølle seg under dyna og høre vinden suser og det hagler og regner på ruta. ☺️

Men jeg er jo sulten med det samme jeg våkner, så det var bare å stå opp.

Etter frokost og en god dusj, ble det et par timer på divanen, med pc,n på magen 😁

Olav satt ved skrivebordet, og holdt på med sitt. Han er jo økokonomi/kontorsjefen i Huset 😄

Det er fint å ligge sånn, for det er utrolig hvor mye mindre energi jeg bruker da, enn å sitte ved skrivebordet.

Og i dag var planen å ta det enda mer med ro enn i går. Hadde lyst til å skifte på senga m.m  men fikk ikke lov til det.

Var visst lørdag 😀 Og det er greit det, godt med lite gjøremål i helga.

Det ble lunsj ved 12 tida, så ble det noen timer til på divanen. Jeg har shoppa litt for bursdagspengene jeg fikk, så nå kan jeg glede meg til det kommer ny aktivitetsklokke,  som skal vise energinivå, bodybatteri, stress og mye mer. Skal visst være til god hjelp for oss med ME.

Og helt sikker for mange andre også som kan trenge å bruke mindre energi for ikke å “bruke seg opp ”

Til middag ble det Taco. Tok ikke bilde av det, for du vet jo hvordan det ser ut 😁

Nå er det tv, strikking og avslapping i godstolen.

Har fått snakket med dattra mi på tlf, og også ene barnebarnet. Veldig godt å snakke med dem 🥰

Håper du har en fin lørdag, og får ladet batteriene 🙂

God lørdagskveld! 🙂❤️

 

I dag hadde jeg ingen annen mulighet egentlig.  Kroppen var så elendig, og hodet med.

Olav lurte på om jeg ikke hadde våkna enda når han prøvde å gi meg enkle beskjeder, men det var nok mer at hodet var som i tåkehavet. Helt ullent!

Fikk i meg frokosten,  men da måtte jeg ta en hvil.

Tørket så vidt litt støv i stua, og vasket lett på badet, da var det bare å finne divanen igjen.

Vi hadde tatt opp fisk for å lage opp en del fiskegrateng,  og Olav ordna fisken, så klarte jeg så vidt det var å lage resten.

Dermed ble det fiskegrateng til middag, med stekte baconterninger til.

Da måtte jeg bare gå og legge meg.

 

Lå i mørket på soverommet halvannen time, før jeg kjente at jeg kunne sette meg i godstolen foran tv.

Og her sitter jeg nå. Den dusjen jeg tenkte å ta, den utgår i dag. Tar altfor mye av energi jeg ikke har nå.

Håper dagen din er god. Nå skal vi ha oss litt jordbær 🙂🍓

Meg, en grå dag ☺️

I dag dro mannen alene på Kyrksæterøra,  for jeg hadde litt å gjøre i huset.

Måtte ta fram strykejernet igjen, og ettersom det var billig strøm, bestemte jeg meg for å sette brøddeig også.

Lenge siden sist.🙂

Kjente at jeg helst ikke burde gjøre så mye, så jeg tenkte å hvile godt mellom slaga.

Men du vet, brøddeigen eser fort når det er perfekt temperatur, så jeg rakk så vidt en liten strekk med pc,n på magen, før jeg måtte bake ut brød. 😁

Rakk ikke kommentere og lese mange blogger heller..

Innimellom strøk jeg klær og gardiner, mens jeg passet på at brødene ble stekt.

Og jammen meg fikk jeg et lite oppdrag uventet også, og det hjalp ikke på, for da fikk jeg ikke hvilt slik jeg hadde tenkt heller.

Men brødene ble perfekte, og jeg hadde bare så vidt rukket å ta de ut av ovnen før mannen kom hjem.

Da ble det ferskt brød til lunsj 😀

Så litt hvile, før jeg strøk ferdig gardinene.

Koselig å få dem opp, og ikke minst få det litt ryddigere 😄

 

De grønne gardinene passet fint på kontoret 😀

Og vi synes det ble veldig koselig på korallrommet med de hvite ☺️

Tilbake til det som ikke var så lurt:

Det var jo at jeg burde bare slappet av i dag,  for nå fikk jeg svi for det med PEM.

Helt vissen på innsiden, og vondt 😳

Bør nok ikke tenke at jeg er frisk selv om jeg har vært mye bedre en stund. Med ME, så kan vi bli litt lurt,  og jeg har nok tøyd strikken litt langt siste uka/,ene…

Så nå blir det 2-3 dager med kun det viktigste. Ellers bare hvile.

Må til skal jeg klare å pusse opp flere rom, så ikke Olav må gjøre alt alene. Det nøtter,ente det se 😉😂

Så savner du kommentarer fra meg på bloggen din,  så kommer jeg sterkere tilbake. 😉🥰

Kos deg i mellomtiden med rådyra som spiste og slappet av i hagen vår i natt🙂

Fint å slappe av etter å ha spist og byttet litt plass ☺️

Hvis du fikk med deg gårsdagens innlegg, så vet du hva vi holder på med 😁

Oppussing!

Vi har kommet i gang, og jeg er ferdig med to vinduer, mens Olav har malt taklistene, og holdt på med litt annet.

Ute snør det litt innimellom,  og er bare 4° så det er perfekt å holde på med innesysler ☺️

Et vindu ferdig 😀

Om du ble lei flytte innlegg, så skal jeg love deg at det blir like mange oppussingsinnlegg 😁🤣

Neida, jeg lover ingenting,  men det blir jo det som blir enklest å skrive om når vi holder på med det. ☺️

Litt hvile må til innimellom for det er vondt både her og der 😄

Noen hviler ved pc,n også ☺️

Litt urolig er jeg også,  for de siste dagene har jeg hatt smerter som minner om da jeg hadde tretthetsbrudd i hofta i 2018, og det har jeg bare ikke tid til nå 😳

Og værskifte kjennes på gikta, så det verker noe inni granskauen fra hofta og helt ned i foten.

Er liksom ikke bare en ting….  jaja, sånn er det bare. Olav tror det er fordi jeg har liggi for mye, og så har gått mer enn vanlig etterpå.

Men jeg er ikke helt enig…

For en gangs skyld håper jeg han har rett 😉

 

Ellers har jeg det bra 😊

 

Lunsjen er inntatt, og det er hviletid igjen. 😀

Nå i stua nede

Som du ser, så startet dagen i dag også veldig flott!   3 minusgrader, og litt skyer og sol. Ikke noe å klage på værmessig! 😀

Og ja, Bunny, det er tirsdag i dag! 😉

 

Etter en heller dårlig natt, som sikkert kom av PEM og utmattelse i går, du kan lese litt om det HER,  så våknet jeg i dag veldig utslitt med influensafølelse i kroppen igjen.

Men du vet, jeg har en mann som går hjemme nå, og vi leverte inn bilen til skikkelig innvendig og utvendig rengjøring i går. Og da måtte jeg bli med for å hente den.

Leverte mannen på Shell igjen, og stakk innom og handlet litt småtteri. Da slipper jeg forhåpentligvis å kjøre flere turer denne uka.

Vi skal nemlig til Orkanger i helga for å passe unger, og da må jeg være i litt bedre form.

 

Tilbake til overskriften.

ME og meg, det er jo en ganske fersk historie i mitt liv, men forstår at jeg nok har hatt ME i noen år uten at jeg eller legene visste det. Hadde  mange diverse utfordringer helsemessig, og svaret var at jeg måtte trene masse for å få opp kondis og styrke med tanke på å bli bedre (Er jo det som stort sett er svaret på dårlig kropp på mange vis), så ble jeg gradvis bare værre.

Fikk til slutt innvilget ufør i januar 2021, og det uten å ha med ME diagnosen, men hadde vært igjennom mange undersøkelser, arbeidstrening m.m.

I følge min kontakt på NAV, så var vi så godt i gang med søknaden, at det ville være dumt å ta med at jeg nå gikk til utredning for ME. Da kunne alt bli forsinket.

 

Det skremmer meg litt at det fortsatt er sånn når det gjelder ME.

 

En sykdom som rammer så mange, og som er så usynlig fortsatt.  Nå skal det sies at det har blitt mer fokus på det, og at det er mange leger som nå tror at dette er en nevrologisk sykdom, og ikke psykisk, men det er fortsatt mange som har negative innspill på ME.

 

Litt utklipp fra nettsiden til ME foreninga kommer her:

 

 

har mye info, og du kan finne deres hjemmeside HER

HVA ER ME?

«ME er en alvorlig, kronisk, kompleks, systemisk sykdom med stor funksjonsnedsettelse»

Dette var konklusjonen fra en stor, offentlig, amerikansk rapport fra 2015. Rapporten var utarbeidet av prestisjetunge Institutes of Medicine (nå Academies of Science) på bestilling fra amerikanske helsemyndigheter, og var en sammenfatting av mer enn 9000 artikler om ME – hele forskningslitteraturen på det tidspunktet.

Denne seksjonen av ME-foreningens nettside inneholder informasjon om hva ME er, sammen med en beskrivelse av symptomer.

Det er mye diskusjon og forvirring rundt diagnosekoder og navne på sykdommen, så denne seksjonen inneholder også kort informasjon om denne problemstillingen

 

Vi som har denne sykdommen skriver ofte at vi har PEM

 

Her er litt om hva det står for:

 

Hva er PEM?

PEM er regnet for å være kardinalsymptomet (hovedsymtomet) ved ME. På norsk oversettes PEM med anstrengelsesutløst sykdomsfølelse /symptomforverring.

Nasjonal Veileder for CFS/ME sier:

«I tillegg til at det foreligger en uforklarlig utmattelse som nedsetter funksjonsnivået betydelig i forhold til tidligere, har pasientene som regel en rekke forskjellige fysiske og kognitive symptomer. Langvarig forverring av utmattelsen etter fysisk eller mental anstrengelse anses som et kardinalsymptom (3). På engelsk brukes begrepet «postexertional malaise» og forkortelsen PEM. Utmattelsen kan forverres umiddelbart etter en aktivitet eller med en forsinkelse på timer eller dager. … De aller sykeste pasientene opplever et forverret symptombilde selv ved den aller minste fysiske, sosiale og/eller mentale aktivitet, som å snakke eller spise.

 

_______________________________________________________________________________

 

Jeg skal ikke dele så mye mer fra nettsiden nå, men ville bare ha et innlegg om dette igjen.  For det bør settes mer fokus på ofte.

Mine sterkeste symptomer er: smerte i korsryggen og brystryggen, tung pust, utmattelse, lyssensitiv, lydsensitiv, sulten, gråten kommer uten forvarsel, dårlig søvn, høy puls og hjertebank.

Det eneste som hjelper er å ligge. Jeg hviler ikke ved å sitte i godstolen engang.

 

Har selv kjent en del som har ME før jeg selv fikk diagnosen, og jeg tenkte alltid at dette er en sykdom jeg er veldig glad jeg ikke har.

Joda, det er nok mange sykdommer som er værre, for som en venninne av meg sa når hun fikk vite at jeg hadde ME:

 

Jaja, du dør jo ikke av det!

 

Nei, det gjør jeg nok ikke, jeg dør heller med det…

 

Men jeg skal være ærlig og si, at dette er en sykdom som er så vanskelig å ha. For blant mange andre sykdommer, så er dette en som ikke synes utenpå. Ikke så mye ihvertfall.

Derfor blir det ofte til at vi, ihvertfall jeg, føler at jeg må forklare meg hele tiden. Hvorfor jeg må gå og legge meg midt på dagen, opptil flere ganger.

Ser at mange av oss får mørkere ringer under øynene, og et slitent preg over øynene når vi er veldig utmatta, men ellers synes det ikke.

Forklarere hvorfor jeg ikke kan være med på alt lenger. Og at bare det å sitte og prate med andre kan føre til PEM. Slik jeg merket i går.

Det er faktisk mer slitsomt enn mye annet merker jeg.  Det er koselig å være sosial, møte folk, gå på besøk, og ha folk på besøk. Og her vi har flyttet nå, så treffer vi flere folk, og det er så utrolig koselig og godt!

Men da gør det også ekstra vondt, når jeg merker at jeg faktisk ikke kan være så sosial så ofte.

Og når en vet at det er mange som ligger i er mørkt rom i mange år, som ikke klarer å gå på toalettet,  og nesten ikke får i seg mat, ja, da vil jeg si at dette er en alvorlig sykdom og veldig invalidiserende på mange vis.

 

I går og i dag har jeg igjen kjent på denne sorgen.

Sorgen over at jeg kan ikke lenger være like aktiv som før.  Jeg kan ikke gå lange turer. Jeg kan ikke besøke folk ofte.

 

Men igjen, så skal ikke denne sorgen få bo i meg, og ha det største fokuset.  Må bare tillate den å komme en sjelden gang. For jeg har det så godt tross alt!

 

Vi har flyttet til Huset ved sjøen, her i Vikanveien.  Jeg kan sette meg ut på plenen, terrassen, eller trappa og nyte sola og naturen rundt meg!

Så når jeg bare får dyttet sorgen og savnet litt vekk igjen, så er gladHEidi tilbake. ☺️

 

Men hun klarer ikke være glad alltid når hun er utmatta og kroppen verker, lyset og lydene er for sterke, og lysten til å gjøre så mye er der, men kroppen makter det ikke.  Når jeg før klarte å gå 3 og 6 km i tillegg til alt husarbeid, besøk etc, og nå ikke klarer halvparten engang, så blir det en stor overgang.

 

Jeg beundrer dere som har hatt ME i mange år, og som virker å takle det så bra.  Det går ikke å lese mellom linjene engang at dere sliter mentalt pga det.

 

Vi ser bare smil, og leser at i dag er en dag hvor det ikke gikk å gjøre ting, men allikevel virker dere så positive.  Klarer ikke det hele tida jeg. Kanskje det hjelper med tid og øvelse 😉

 

Her kommer du inn til et par som har ME og som alltid er positive, og har flotte innlegg. De er vel verdt å følge.

Kari Engesvik  og Annebe

 

Takk for at du leste, om du orket å komme så langt som hit. ❤

 

I dag har det blitt mer og mer skyer, og det er faktisk litt godt. For når jeg føler for å gå litt i hi, da kan sola vente litt 😁

 

Men det har vært veldig godt å kjenne sola, og varmen fra den noen dager nå. Og den må bare komme snart tibake 🌞

 

Vi gikk en liten tur utenfor her i går kveld, og da var det utrolig flott stjernehimmel. Håper du ser dem litt her.

 

 

Takk for at du stakk innom, og velkommen tilbake om jeg ikke har skremt deg altfor langt vekk 😘❤

 

 

 

 

 

Som du kunne lese HER så ble det en tur på morgenen til Kyrksæterøra.  Du skal få bli med dit gjennom noen bilder jeg tok på turen.

 

 

Her er jeg klar til start 🙂

 

Jeg plukket opp Olav på Shell, så kjørte vi til Esso for han skulle vaske Clio’n utvendig. På tide å få bort saltet med underspyling.

Sola skinte godt, så det ble en liten regnbue i vannspruten 🙂

 

Olav følger godt med 😀

 

Jeg var mer opptatt av å ta bilder jeg 😁

Vi var en tur nedom Falcksenteret, før vi dro hjem igjen.

Og da var jeg passasjer, så da kunne jeg ta bilder på turen 😀

 

 

Vel hjemme ble det litt hvile før vi gikk til de som hadde bedt oss på formiddagskaffe.  Fint å kunne gjøre det på en helt vanlig mandag! ☺️

 

Vi ble ropt på da vi hadde kommet noen meter mot sjøen, og der kom Nemi og matmor og matfar som skulle ut og gå en tur.

 

 

 

 

Hit skal vi 🙂

 

 

Vi ble servert nystekte vafler og kaffe, og kunne nyte sola og den fine utsikten 🌞

Katta deres poserer mer eller mindre villig 😉

 

Hurtigruta M/S Kong Harald passerer i Trondheimsleia

 

 

Vel hjemme fant jeg raskt sofaen, for hodepina tiltok mens vi satt ute i sola og pratet. Det ble nok litt for lenge, men det var jo så hyggelig! ☺️

 

Kjente at jeg var skikkelig utmatta, og fikk til slutt lagd litt middag, men det var over tida for min del, for jeg kjente at jeg manglet energi også når det gjelder mat.

Jeg fikk kokt poteter, gulrot, stekt litt bacon og lagd saus til fiskepuddingen. Mens vi spiste begynte jeg bare å gråte sånn plutselig, og da er det tydelig at jeg har strekt strikken for langt.

Olav ryddet av bordet, og jeg gikk opp på det mørke soverommet og la meg en halv times tid. Det gjorde godt!

 

Nå har vi fått slappet av en stund, og ordnet litt bankting på pc,n, før jeg tok en liten luftetur rundt huset. Så at sola gikk ned, og hørte Dompappen, bokfinken og Kjøttmeisen.  Det er så herlige vårlyder!

Fikk tatt inn Alva og Alvin etter at jeg filmet og tok noen bilder av solnedgangen, De har fått på solhatt, caps og solbriller nå 🙂

 

 

 

Nå er det tv og sofa som venter. 🙂

 

Ha en fin kveld der du er!

Deilig med lørdag!

Ikke minst godt å våkne til sol og 13 varmegrader.  Dette er jo sånn vi pleier å ha det i mai.  Får håpe ikke sol og varme blir brukt opp nå da 😀

 

Hadde tenkt å kanskje bake en kake i dag, men formen er ikke der, og mannen har ikke lyst på kake. Ihvertfall ikke nå på morran, så jeg venter med det likevel.  Tenker at det blir nok tid etterhvert til å bake, og kose meg med det.

Har alltid vært glad i å bake, så jeg må få opp energien og ork til å gjøre det.  😉

 

Vi hadde ikke før fått i oss frokosten i dag (litt sen frokost) før eldste dattra til Olav kom innom sammen med kjæresten.  De hadde tatt en løpetur før frokost. (Noen spiser enda senere enn oss 😄 )

 

De satt en liten stund og pratet, før de jogget/gikk opp på hytta.

 

Vi har bare slappet av, og sett litt på Birkebeinerrennet, og jeg tok fram pc.n for å fortsette med fotoalbumet  🙂

Men så ble det mest lesing av blogger og blogging selv først. 😉

 

Kunne godt tenkt meg å gå en lang tur i sola sjøl, men får nøye meg med en liten tur litt senere.  ☺️

 

Litt er bedre enn ingenting. Det pleide jeg å si til meg selv før, når jeg begynte å trene så smått. Noen sa til meg, at det var ikke noen vits i å trene bare en halv time, men heldigvis hørte jeg aldri på dem.  For selvfølgelig er det bedre å trene litt en halv time enn ingenting, eller?

 

Så det har vært mitt motto siden. Litt er bedre enn ingenting! 😉

 

Nå gjelder jo mer det motsatte til meg etter ME diagnosen, men jeg er jo glad i bevegelse, og frisk luft, så da gjør jeg det beste ut av det. Også prøver jeg å hvile desto mer.

 

Når man hele livet har blitt foret med at trening, løping, kondis etc er det som må til for at kroppen skal fungere, ja, da er det ikke bare lett å snu om på den tankegangen. Nå er det hvile som er best for meg, det merker jeg jo veldig godt.

 

Samtidig så er det viktig at kroppen får bevegelse, og musklene blir brukt noe, om enn ikke så veldig som før.

Så, som alt annet i livet; Balansegang er viktig!

 

Det burde i grunn være mer fokus på det. Også som frisk. Hvor viktig det er med restitusjon og hvile også innimellom jobb, trening, familie, og alt annet som sluker en med hud og hår!

 

Og ikke minst, å ha et godt liv hele tiden!

 

Tankene kommer litt mer rundt dette når en opplever å miste noen.  Jeg har denne uka mista en onkel. Han hadde rukket å fylle 80 år, og var veldig sprek og sunn. Opptatt av kosten og han jobbet aktivt fysisk med mange ting selv om han var pensjonist for lengst.

Tanta mi, hans kone døde i 2017 av kreft, og han giftet seg på nytt et par år etterpå.  Jeg håpet han ville få mange år til, og det virket jo sånn, så sprek som han var.

Men så fikk han selv kreft, og det gikk fort. Onsdag denne uka døde han. ❤

 

Min mor som aldri har vært veldig opptatt av trening og riktig kost lever enda.  Hun har alltid vært glad i god mat, sjokolade og det meste som vi ikke skal spise så mye av. Hun gikk ikke mye tur, men var aktiv på andre vis Hun er dement, på sykehjem, 83 år gammel. Men hun lever!🥰

 

Så vi vet ingen av oss hva som til slutt gjør at livet er over. Derfor er det så viktig å nye dagen i dag!🥰

 

Igjen tok mine skriverier mange svinger, men sånn ble det i dag også. ☺️

 

God lørdag!  Nyt den og livet uansett hvordan du har det.  Noen små gleder kan vi finne hvis vi leter godt. Og det er så viktig å finne dem, for jammen meg er det mye tøft vi skal oppleve de fleste av oss.

 

Livet er ikke for amatører!   Det burde fulgt med en bedre bruksanvisning!

 

 

 

 

 

Ihvertfall mannen i huset 😀

Som jeg nevnte  HER så fikk vi levert møbler i går.

Så før jeg rakk å gjøre meg ferdig med frokost og morgenstell,  så var mannen i gang.

Blir ikke stresset jeg nei 😯😳

Så vidt jeg rakk å se hva slags vær det var før vi var i gang 😁

 

Godt jeg våknet frisk og opplagt 😳😁…not 😆

Men klesskap må vi ha, og han hadde jo demontert og kastet det gamle i går, så alle klær og sko var et eneste kaos. Og sånn kan vi ikke ha det ☺️

Gangen tom 🙂

Ser du luka på veggen?

Det er minne etter luka for postekspedering.

Vi bor jo i det gamle poståpneriet her i Gjengstøa. Bestefaren til Olav drev både butikk og post i mange år. Så vi må la luka være sånn. Litt spor etter svunne tider, selv om vi dekker den med skap igjen ☺️

 

Her er han i godt i gang, og første skapet på plass. Bare dørene igjen..

Det som er utfordrende her i huset, er at det er gammelt og skjevt, så litt juksing under for å få rettet det opp, måtte til.

Her ser du hvor skjevt det er 😉

Vi hadde tenkt å ha vitrineskapet vi tok med fra Flatåsen i stue nr 1. Men det var så skjevt (10 cm forskjell) at vi må ha det i mellomgangen i stedet 😄

Fikk ikke lov til å ta bilde av det 😉

Jeg var mest håndtlanger i dag, og ordna litt andre ting i huset samtidig. Og lagde middag, som ble kokt kveite.

Allikevel ble kroppen så vond og jeg tror jeg må ha hatt bare 4 % batteri i dag, for jeg orket nesten ingen ting. Pulsen ville ikke under 80 uansett hvor lenge jeg hvilte første delen av dagen.

Liker ikke helt det. Men det var et sidespor….

Det var klesskap jeg skulle skrive om nå 😁

Nr 2 er oppe, og rettet opp. 🙂

På tide å få på dørene. De tok nesten lenger tid, for det er visst ikke enkelt å få de rett.

 

Men han klarte det som alltid 😀 Han er så tålmodig atte, kom nesten ingen gloser engang 😂

Ble bra dette? ☺️

I morra er det en kommode som skal opp.

Han hadde tenkt å montere den også i dag, men (heldigvis) orket han ikke det. 😁

Vi lesset en henger full med skrot også,  så den er klar for en tur på gjenvinning på Øra.

Vi sliter ikke med noe å finne på, for det er så artig å få ting på plass, og i orden.

Må bare roe ned “sjefen” min litt 😄

Om jeg liker å ha orden,  så skal jeg fortelle deg,  at han har mange hakk “værre” enn meg 😂☺️

Følg med i neste episode av Vikanveien 😉😀

Veldig godt med søndag nå, for da kan vi hvile med veldig god samvittighet! ☺️  Og i natt sov jeg veldig godt, og helt til klokka 8. Det gjorde godt!

Akkurat som om jeg ikke hviler med god samvittighet ellers i uka 😉

 

Har blitt flink til å legge bort den dårlige samvittigheta etter jeg fikk ME diagnosen.  Jeg ble såpass redd for å bli dårligere, at jeg tvinger meg selv til å hvile mye.

Nå har det blitt altfor lite hvile den siste tida, og i går og i dag fikk jeg smellen. Skikkelig PEM igjen, vondt, og tungt alt jeg gjør, så i dag skal jeg bare kose meg og nyte sola utenfor vinduene, se på ski på tv, blogge og kose meg. Har 0 energi igjen.

Svigerfar hadde sagt til Olav at han måtte sette nødstarter på meg, og det hadde jo vært fint om det hadde vært mulig 😄

 

Da jeg sto opp hadde mannen allerede forberedt middagen, og saltkjøttet var i trykkokeren.  Så da blir det han som lager middag i dag, salt kjøtt, pølse og kålrabistappe.  Det skal bli godt!  Og det er ekstra godt å slippe å lage middagen selv en gang i blandt.

Olav sier at det blir oftere at han lager middag nå, i hvertfall i helgene.  🙂

 

Da vi slappet av i går ettermiddag, kom plutselig eldste dattra, mannen til yngste dattra og ene barnebarnet Tian innom. De lurte på om vi ville være med ned til naustet, de skulle bade! 😯

Vi gikk ned like etter dem, og rakk så vidt å se at Tian hoppet uti for andre gang. Kaldt ja!  Else Marie syntes det var så kaldt på føttene at hun sto over, men så hadde hun badet like før på andre sida der de kan gå ut på sand i stedet for kald stein, så det var årets første bad for de to i går.

Det fristet ikke meg for å si det sånn, men kanskje det hadde hjulpet på hodepina? 🙄😀

 

Fikk ikke tatt bilde av badinga, men legger med bildet av Else Marie da hun badet tidligere. Låner bilde av henne.

 

Også var det fin solnedgang.  🙂

 

De dro raskt tilbake på hytta, og jeg fant sofaen igjen.   Ble ikke andre sprell enn å spise en halv pose potetgull og sjokolade. Bare måtte ha noe salt sånn plutselig, og da var det fint at vi hadde det på lageret vårt 😊

 

Og skal jeg fortelle deg noe?

 

I dag er det søndag, og vi skal ikke pakke for å dra til byen!!! 😀😀😀😀😀

 

Vi er HJEMME!🥰

 

Sorry altså, men det er sååååå godt å vite!  Går sikkert mer opp for oss etterhvert når jeg får “sagt” skrevet det noen ganger. 😁😄

God søndag!

 

Fin avslutning på lørdagen ☺️