Ja, det tar tid, men så lenge det blir gjort, så går det vel bra. 🙂
Dagen så langt har gått med til å shine opp leiligheten, og hvile innimellom. Før så kunne jeg ta ned all julepynt, støvsuge, vaske og holde på i ett. Men det begynner å bli noen år siden det nå. 😉
Og jeg har blitt mye mer avslappet når det gjelder rengjøring også, men nå må jeg jo gjøre det skikkelig.
Så i dag startet jeg med å lage omelett som vi skal ha til middag i morra, for deretter å bære ned resten av ting som ikke kan står framme, og julepynt og juleservice vi skal ha med oss.
Deretter tok jeg støvmoppen, før jeg så støvugde møbler og hele leiligheten. Innimellom alt ble det 15 minutters pauser. Jobbe 45 min, så pause. Egentlig bør det være 30 min jobb, men i dag måtte jeg kjøre på litt ekstra. Håper bare jeg ikke får PEM.
Hvis du lurer på hva det er, så er det anstrengelsesutløst forverring av symptomer. Jeg har jo ME, så jeg må være veldig forsiktig med sånn sjauing. Men det er ikke så enkelt, for det er jo bare jeg som kan gjøre det. Går nok bra tenker jeg ☺
Rosene og tulipanene jeg har kjøpt inn, ordnet jeg klare og satte i vaser. Greit de får en dag i varmen før visning tenker jeg.
Også var jeg så heldig at jeg fikk mildvær, så jeg kunne vaske vinduene også. Tok bare soveromsvinduer, og kontoret, for stuevinduene er under tak, så de er ganske bra enda.
Begynner å bli bra her nå. I morgen står det igjen å vaske gulv, og få vaskene skinnende rene. Ja, bad og toalett også selvfølgelig.
Og jeg må være ferdig i god tid før klokka 13, for da fikk jeg visst en privatvisning. Det blir 10 stk kl 17 også, så jeg synes det er veldig bra.
Det nærmer seg! 🙂
Veldig rart dette her. Innimellom blir jeg ikke enig med meg selv om at jeg vil flytte, men vi har jo ikke noe her å gjøre når Olav slutter å jobbe. 😀
Det skal bli godt å komme med resten av flyttelasset til Huset, og bare konsentrere oss om å pusse opp resten der. Det blir artig, og jeg vet at jeg ikke kommer til å savne denne leiligheten selv om vi har hatt det fint her..😊
Godt å ha noe å glede seg til, og over! 🥰
Men har du sett, da ble det enda et Flytteinnlegg…du får bære over med meg 🙈😁
I dag skal jeg varme opp ferdigkjøpt lapskaus i posen, da blir det ikke så mye lukt. Og jeg slipper å bruke energi på matlaging.
Endelig mandag, endelig skikkelig hverdag, endelig kan jeg gjøre nest siste innspurt..
Ja, for det er i morra som er selve dagen, så da blir det endelig siste innspurt! 😀
Så egentlig kommer det til å føles mer sånn:
Endelig onsdag! 😁
For da kan jeg endelig slappe av i hodet også, og kroppen så klart.
Da blir det bare artig spenning for å se om noen vil by på Leiligheten
Og kanskje jeg endelig kan få overskudd, og tid til å gå en tur utendørs også. Har vært lite av det i jula dessverre. Men det må jeg jo skylde vaksina for også.
Vel, bedre det enn å være syk. ☺
Begynner du å bli lei av å lese om flytting og salg sier du? Vel, da er vi to 😄
Men det er jo ikke så mye annet spennende som skjer nå sjø….
Det eneste spennende er når jeg legger meg, om jeg får sove hele nattan eller om det blir våkne timer.. 😳
Og det ble det så klart i natt 😁
Det ble et dikt ut av det, men jeg må finpusse det litt før jeg eventuelt deler det.
Så nå er det bare sånn et lite, langt innlegg med god morgen Norge ☺
Solnedgangen kan være fin her på Flatåsen også, selv om den ikke kan måle seg med solnedgangen på sommeren fra stuevinduet i Huset.
Snart blir det den vi skal se igjen, hver eneste kveld. Ihvertfall nesten hver kveld da. Er jo ikke sikkert vi er hjemme hver kveld 😉
Men her får du dagens solnedgang!
Jeg er så mye lettere til sinns igjen. Denne jula har vært tung psykisk, og det merker jeg godt på mange ting i kroppen. Men på Nyttårsaften letnet det plutselig utpå dagen, og jeg forsto igjen hva som var en god del av årsaken.
Men det gjelder ikke bare meg, så det får jeg holde for meg selv. Det er litt vondt å merke hvor mye andre kan påvirke en, og hvor vanskelig det kan være å få bort tungsinnet.
Uansett hvor koselig det er med jul, påske, helligdager m.m. så er og blir hverdagen best for meg.
Gleder meg til i morgen, det er mandag, og jeg skal styre på alene hjemme, og bare kose meg 😀
Det føles alltid litt godt. Som om det er en ny mulighet. En ny mulighet til å ta grep om livet, til å fortsette, eller endre kursen.
Kan vi ikke gjøre det den siste dagen, tenker du kanskje…
Klart vi kan! 😀
Hver dag hele året kan vi gjøre det, og jeg lever mye på den måten.
Jeg husker så godt min mormor, hun skulle alltid begynne å slanke seg på mandag 🙄
Og den slankemandagen kom visst aldri…
Så jeg har begynt, og sluttet å slanke meg på helt vanlig onsdag også jeg..
Vel, det er vel riktigere å si at jeg forsto at skulle jeg bli/være slank, så måtte jeg gjøre noe med det hver dag.
Og sånn er det vel med alt i livet, hvis ikke vi griper dagen i dag, hva har vi da?
Å se tilbake på alt jeg skulle ønske jeg gjorde, istedet for å vente til den rette dagen, det rette året, eller at bare jeg blir ferdig med dette, bare jeg ikke er så sliten, lei meg…osv. da skal jeg gjøre dette og hint…
Vet du hva? Da tror jeg livet går fra oss, og plutselig er det slutt..
Vi leser ofte om folk som ligger på dødsleiet og det eneste de angrer på er at de ikke gjorde mer det de hadde lyst til der og da…
Så hva med å ha et eneste nyttårsforsett (noe jeg aldri har hatt) …å leve hver dag som den skulle være den siste.
Å gripe øyeblikket!
Å følge drømmen!
Å glede oss over de små, hverdagslige ting!
Å bare være….uten å alltid måtte lære!
Velkommen 2022. Vi blir med deg hver dag dette året, på godt og vondt, og…
Vi skal leve! 😀
.. . Ikke bare eksistere 🥰
Så i dag, 1.januar 2022 fortsetter og begynner resten av våre liv! ❤
Nå har du fulgt meg helt fra jeg ble født og til i dag, og det er mer å fortelle, så følg gjerne med videre. 😉
Forrige kapittel avsluttet jeg med bryllupsfesten vår i august 2006.
Etter vielsen i februar dro vi til Gran Canaria for første gang. Ingen av oss hadde vært på ferie i “syden” før, så vi hadde mye å lære når det gjaldt å pakke kofferter m.m. Vi hadde med alt for mye 😀
Mye skjedde dette året, og jeg kom meg mer og mer inn i trønderlivet. Jeg ble tatt godt i mot av arbeidskolleger, og trivdes på hotell St. Olav.
Vi var på Olavsfestdagene og ruslet rundt og var vel litt forelska skal vi tyde bildene vi tok den gangen 😉
Med to voksne som har truffet hverandre i voksen alder, med forskjellig bakgrunn og bagasje, så skal jeg ikke si at alt var rosenrødt, men vi vokste oss mer og mer sammen. Vi har jo dine og mine barn og familie også, og det var nok ikke bare enkelt for dem heller.
Med tiden går det meste seg til, og vi lærer hverandre og kjenne, også familiene. Og bånd knyttes mer og mer sammen.
Etter festen på høsten dro vi til Gran Canaria igjen. Vi trengte tid bare vi to, og det gjorde godt å bare kunne nyte varme, sol og hverandre.
I løpet av året var vi 3 turer til Halden, flere turer til Hemne og Olav’s foreldre innimellom jobb og andre gjøremål.
Så kom desember og vi startet en tradisjon som kom til å vare noen år, Julekonserten med DDE i Olavshallen.
Sønnen min kom og feiret julaften med oss, og nyttårsaften hadde vi flott utsikt mot Tyholt fra 13. etg på Tempe 🙂
I 2007 ble det flytting igjen. Du lurer vel på om jeg er riktig vel bevart som flytter sånn hele tida, men nå var det fordi vi kjøpte oss leilighet sammen.
Vi hadde sett litt på flere leiligheter, for vi hadde ikke mulighet til å kjøpe hus, det var for kostbart, og ikke ville vi ha det heller. Minst mulig å måtte holde ved like nå.
Så da ble det Flatåsen til slutt som valget falt på, og som vi fikk tilslaget til, og der har vi bodd siden. Hele 12 år har det blitt der nå. Skulle tro vi hadde slått rot nå tenker du sikkert, men vi får se. 😉 Livet er langt enda 🙂
Vi malte litt, og flyttet alle møbler og kom oss på plass ganske raskt.
Dette året ble det også mange turer sørover, og bryllupet til dattera mi, var en av dem.
Da måtte jeg jo ha en kjole verdig brudens mor. 😉 Har ikke spurt noen andre om lov til å legge ut bilder fra dagen, så da får det bli av meg.
Vi hadde besøk av mine foreldre i Trondheim dette året, og det var veldig koselig. Godt at noen tok turen andre veien også 🙂
I august feiret vi årsdagen for bryllup og fest, og dro til Gran Canaria igjen. 🙂
For andre gang bodde vi på hotellet du kan se lengst til høyre i bildet, på andre siden av havna. Marina Suites. Vi kostet på oss litt luksus den gangen 😉
Høsten gikk, og jula kom dette året også. Vi var en tur på Dombås med 2 andre par, og hadde julebordhelg der.
Julaften dette året feiret vi to alene, og sønnen min kom i romjula. Så da ble det feiring med ham og Olavs døtre også.
Året 2007 gikk over til 2008, og nye begivenheter ventet.
Ettersom jeg ikke hatt 100 % stilling på hotell St. Olav, så søkte jeg videre på andre jobber, og jeg var til intervju på flere, og når jeg fikk jobb som renholder i Trondheim kommune, takket jeg ja til den jobben. Der begynte jeg da 1. januar 2008 og det som var fint at jeg skulle jobbe på skoler og barnehager på Flatåsen, så det ble 5 minutter å gå til jobben, og det var jo helt topp.
Her er jeg på vei til jobb en tidlig morgen.
Jeg begynte der med friskt mot, for det var jo også der slik at man måtte jobbe raskt, men nå hadde jeg jo det inne fra hotellet, så det gikk greit etter kort tid. Mest det å venne seg til andre bygninger, og det hendte jeg gikk litt feil på store skoler, men etterhvert gikk det også greit.🙂
Dessverre etter kort tid fikk jeg tennisalbue, dvs. betennelse i albuen, ( også jeg som ikke har spilt så mye tennis da 😉 ) Det ble operasjon, og jeg ble sykmeldt. Nå synes jeg det var dumt å være sykmeldt over tid ettersom jeg jo var frisk ellers, så jeg sa til sjefen min at jeg kunne jo snakke. I vår stillingsinstruks var også en av oppgavene å infomere lærere og elever om renhold og samarbeide, bevisstgjøring. Så da fikk jeg gjøre den jobben, og jeg hadde møter med rektor, lærere, og elever. Og det var lærerikt og interessant. Dermed ble jeg ikke gående hjemme uten å jobbe. Ikke så lett å vaske når armen er i fatle 😉
Etter en tid fikk jeg muligheten til å ta fagbrev i renhold, og dette gjorde jeg på kveldstid. Det var artig, og jeg fikk bra resultat, så da kunne jeg kalle meg renholdsoperatør.
Jeg fungerte også en tid som verneombud, og fikk prøvd meg på litt forskjellig også der. En fin tid, og jeg liker godt å holde på med renhold, for det er et realt yrke. Man ser virkelig resultatet av hva man gjør i renhold. 🙂
Her også fikk jeg mange flotte kolleger, og har fortsatt kontakt med flere av dem.
Innimellom jobb og hverdag var vi jo flere turer til Halden for å besøke min familie. Så veien mellom Trondheim og Halden gjennom Østerdalen og Elverum, den ble vi godt kjent med oppigjennom årene.
Påsken dette året var vi en tur i Steinkjer og traff dattera mi med familien der.
Vi var også en tur i Røros på sommeren
Skal jeg ta med alt vi opplever, og mange bilder, så blir det lange innlegg, og ettersom jeg har begrenset med bilder jeg kan legge ut, så hopper jeg direkte til jula i 2008. Det har vært turer til Halden, besøk hos oss, og fisketurer og mye mer i Gjengstøa også dette året.
2008 er historie, vi går inn i 2009 med spenning og forventning!
Ikke minst fordi vi hadde fått vite at dattera mi ventet barn igjen. Og det gjorde også Olav’s eldste datter, så det skulle ikke bli kjedelig fremover heller. Følg med om du vil 😉
I dag ble det nok en fin dag værmessig. Det var tåke i dag også men den var nesten forsvunnet da jeg gikk til bussen på morran, ihvertfall på Flatåsen .
Den lå fortsatt tykk over Trondheim, men forsvant utover formiddagen.
Og like etterpå kom Pacific Princess på andre siden
Trenger ikke gå fra plassen min ved sentralbordet for å se dem engang 🙂
Begynner å bli mer vant til cruiseskipa nå, men er nå artig lell 😁
Også tok jeg jammen meg lunsjen ute i dag også 😀
Hvis du lurer på overskrifta så kommer forklaringa her.
Jeg har lenge slitt med halsen, og tett nese, så jeg ble henvist til øre, nese, hals på St.Olavs hospital. Så det var bare å ta bussen fra Trondheim sentralstasjon.
Var blitt varmt og fint, så det var greit å vente i dag 🙂
Når jeg kom til sykehuset kom helikopteret inn for landing
Så var det bare å vente på å komme inn til undersøkelsen da…kan ikke si at jeg gledet meg akkurat. Hadde en mistanke om at det kom til å bli ubehagelig…
Jeg visste at de skulle foreta
Jeg har hatt undersøkelser med slange gjennom nesa og ned i magesekken før, og vet at det er veldig ubehagelig, og jeg sliter veldig hele tiden. De bedøver munn og svelg litt men likevel…
De klarte nå å utføre undersøkelsen og det blir videre undersøkelser av både nese og hals. Håper bare å slippe tett nese og harkete hals etterhvert. Litt utfordring med det når jeg skal svare telefoner m.m
Noe skal det være gitt 🙄🙂
Men nå ser vi fram til 3 ukers ferie..😀 Olav må bare jobbe noen timer i morra først 😉
Fint det, for da får jeg trena og gjort rent litt her hjemme. 😀
Håper dagen din har vært god. Klem fra meg til deg 🙂❤
Mormor! For en herlig tanke. Generasjonene kommer og går, og jeg er en del av det. Jeg lever videre i mitt barnebarn. 🙂
En veldig spesiell følelse og opplevelse, og du kan jo tenke deg hvor glad jeg var for at jeg jobbet i Halden, der bodde jo den lille familien, og ikke bare det, jeg kjørte forbi dem til og fra jobb hver dag.
Tror du de fikk ekstra mye besøk? Jepp, de gjorde nok det, og jeg ble ikke kastet ut heller. 😉 Litt greit var det sikkert at mormor kom innom, skiftet bleier, gikk tur så mamma fikk sove. Pappa var jo på jobb. Og det er noe eget det å stelle babyer, og enda mer når det er mitt eget barnebarn. Om jeg høres tussete ut, så stemmer det på en prikk. Jeg var litt tussete en stund da. 😉
2. juledag dette året skjedde noe som vi nok aldri glemmer, Tsunamien i Thailand
Ettersom jeg jobbet ved et mobilselskap ble jeg involvert på et vis. Var mange som måtte gjøre noe med tlf.abonnementene til de som døde under denne tsunamien, og jeg var også en av de frivillige som tok imot tlf under innsamlingsaksjonen. Det var ganske uvirkelig det hele, og jeg så litt på klipp fra dette nå også, og det er like ufattelig den dag i dag.
Da blir man påminnet hvor skjørt livet er, og hvor fort ting kan skje. Jordskjelv og Tsunami
Lånt bilde fra nett
Livet gikk videre, og året 2004 var snart historie.
Nyttår feiret jeg med gode venner og familie. Vi hentet morfaren min også, og det var veldig koselig å ha han sammen med oss.
Pyntet til nyttårsfeiring
2005 skulle også vise seg å by på mye forskjellig, men det får jeg fortelle om i neste kapittel. “Vil du være med, så heng på!” 😀
