Jeg blir ikke lei av å ta bilder av dem, og enda mindre lei av å se dem utenfor her. De koser seg med mye god mat, og lar blomstene mine stå i fred. Vi er jo venner vet du 🙂
Så her kommer en liten følgetong igjen 🙂
Først spises det litt..
Bukken holder seg litt på avstand
“Tar meg en tur over veien jeg..”
“Her må jeg visst følge med..”
“Kanskje jeg skal ta meg en kjøretur “
“Håper han ser hvor jeg går..”
“Så sterk sol…”
Her kom hun så nærme, at jeg måtte zoome ut 😀
“Gjemmer meg litt, så hun ikke ser meg..”
Gidder ikke snu seg engang, hun vet nok at han følger etter 🙂
“Hun gikk da denne veien..?”
“Gjemmer meg i gresset mens jeg lister meg innpå..”
“Han ser meg nok ikke nå..”
“Gjemmer meg bak veden til Snøsen..”
“Hvor ble hun av?..”
“Der ja”… litt flørting på avstand..
“Tror hun gikk bortover her..”
Og der satte hun farten opp, og han etter, og snipp, snapp snute…rådyra er ute… 😀
Først noen kjappe bilder gjennom vinduet, men forsto at jeg kunne gå ut uten å skremme de, så da gjorde jeg det.
Så litt rådyrspam igjen. Her kommer de på løpende bånd, for jeg har enda ikke funnet ut hvordan jeg kan sette sammen bilder. Litt treig der 😉
Nyt dem, selv om ikke alle er like klare 🙂
Og ja, det blir maange bilder. De to små, som nå har blitt større, hoppet og spratt lenge i hagen 🙂 Ta deg gjerne tid til å lese teksten, blir litt artigere da…synes jeg 😉
“Springer og gjemmer meg, så får du finne meg”
“Får telle til ti jeg da”..
“Må skynde meg og gjemme meg”
“Nå kommer jeg”
“Ser deg nok, ikke spring så fort da!”
“Kanskje hun er borti her?”
“Gidder ikke leke mer jeg…Skal vi finne mamma og pappa?”
Hele familien samlet 🙂
Han “far sjøl” passer på. Fikk med seg klikket fra kamera så klart. Ikke noe iveien med hørselen 😀
Ser du svalen som fløy forbi?
“Står du der enda og tar bilder?”
“Får posere fint da” 🙂
“Oppfør deg pent da” Papparazzi på plass
“Står helt rolig jeg pappa”
“Hvor lenge skal jeg stå her?”
“Ble sliten, så jeg setter meg litt jeg”
Pappa bare går..
“Da følger jeg etter..”
“Hvor ble det av pappa? ”
“Da går jeg tilbake til mamma, mye god mat der” 🙂
Maten er best her 😀
Og her ble de stående en stund…
Mens jålebukken poserte villig vekk 😀
Viktig med riktig posering med beina..
Glemte seg bort litt når han fant god mat 😉
Men så kom han på det igjen, og snudde seg rett i mot, så han fikk vist fram de flotte horna 🙂
“Er fotografen der enda? Kanskje vi må posere litt sammen da”
Men det ble bilder når jeg gikk ned til sjøen med resten av fisken og noe brød.
Det var så vidt jeg orket å gå opp bakken, så nå ligger jeg på sofaen, og har ikke tenkt å gjøre noe mer nyttig i dag.
Ble litt gjøremål på formiddagen, og mens Olav var en tur på Kyrksæterøra, la jeg meg en times tid i senga.
Må prøve å samle energi til vi skal til Halden, men det er 11 dager til, så jeg håper formen bedres til da.
Hvis ikke, så får vi ta det som det kommer. Er flink til å ta hvilepauser, og Olav har blitt flink til å be meg slappe av, og det hjelper godt det, da trenger jeg ikke ha dårlig samvittighet overfor han ihvertfall. ☺️
Det ble litt bilder av rådyrfamilien før frokost i dag, men de må jeg ha over på pc,n først.
Så de kommer siden. 😉
Håper dagen din er god. Klem fra meg 🥰
..forresten, så må jeg jo fortelle at så langt, ser det ut til at fryseskapet jeg skrev om i går holder på kulda igjen. Håper det fortsetter sånn 🙂
I dag kom det en flittig mann til oss. Vi må bytte vedovn, og har fjernet den gamle.
Nå gjensto å fjerne gamle rør, og få på plass nytt.
Så det ble action her på formiddagen.
Det tok litt tid å fjerne murpuss, men etter halvannen time var røret på plass, og ny sement også fint lagt i, og på.
Nå må det bare tørke skikkelig før vi setter i røret til ovnen, og får den på plass også.
Da må vi ha flere folk… mannen på bilde over, kan ikke komme før på torsdag, og det var fint, for da får vi mer hjelp av andre som kommer da også.
Jeg har ikke tjangs til å løfte den. Veier 80 kilo, eller mer, så det trengs mer muskelkraft ☺️
Men det verste er gjort, så nå kan vi snart glede oss til å fyre med ved til høsten igjen 🙂
Jeg må male litt igjen også da, men det er fort gjort.
Ellers har jeg vasket fryseskapet i kjelleren, for det ville ikke ned i temperatur i går…så da var det nok på tide med litt tining. Får ihvertfall håpe at det hjelper. Vi får se i morra.
Var ikke helt plan å kjøpe noe nytt nå 😳
Ettersom formen ikke er på topp, holdt det med disse gjøremåla i dag. Måtte jo gjøre rent etter murjobben også.
Gikk en liten tur ut nå før sengetid, og det var fint med litt sol, og et cruiseskip passerte igjen.
“Hvem er jeg? Jo, mitt navn er Ragnhild Marie. Men liker bare å bli kalt for Ragnhild. Jeg er 29 år gammel, men blir 30 om noen få måneder. Er fra Halden å bor i Halden. Bor alene i en leilighet, som jeg stor trives i.”
Jeg har hentet dette fra bloggen hennes, og lest meg opp litt.
Hun har vært igjennom en livsstilendring, og mye av dagene går med til trening, spising og soving. I tillegg skulle hun begynne i jobb, men det står det ikke så mye om enda.
Selv om hun bor i Halden, så kjenner jeg ikke henne, men synes hun fortjener litt omtale her på blogg hun også.
Ikke lett å få lesere om ingen stikker innom, og ofte velger vi å lese de vi følger fast.
Om hun fortsetter å blogge litt oftere, kan det nok tenkes hun får flere følgere og lesere, og da blir det også artigere å blogge.
Jeg fikk noen ukeblader av svigerinna mi, og når jeg leste dette innlegget ble jeg litt indignert, lettere oppgitt, og tenkte på mine egne barn som vokste opp og vi ikke hadde råd til så mye mer enn en kjærlighet på pinne til lørdagsgodt.
Nå har det blitt flotte unger allikevel, for de har lært seg å sette pris på det de har, og får. Og de har tatt gode utdannelser, og klarer fint å brødfø både seg selv og familien.
Det var flere årsaker til at vi hadde lite å rutte med når ungene var små, og vi gjorde det beste vi kunne ut av situasjonen. De var aldri sultne, og manglet ingenting, men ofte følte vi jo at vi gjerne skulle kunne gitt dem mer. Både av opplevelser og annet.
Nok om oss, nå ville jeg bare sette fokus på forskjellen på de med god, veeeeldig god, og “vanlig” inntekt når det gjelder hva som trengs for ungene.
Det er forskjell på folk. Når jeg leser at det trengs 2,6 millioner i månenden for at ungene fortsatt skal ha det de er vant til, ja, da er de vant til noe helt annet enn både jeg og ungene noen gang kunne drømt om.
Jeg forstår at de er vant til en helt annen livsstil så lenge far tjener over 200 millioner på et år, og at det kan være tøft å klare seg på bare en million i måneden (mine tanker).
Som moren sier, “hun vil ikke bare ha penger til det praktiske ved å oppdra barn, hun vil også ha råd til det lille ekstra.”
De reiser mye, og pleier å feriere i Karibien, og på Hawai. For ikke å glemme flere turer i året til Aspen.
Det trengs penger til sånt..
Ofte når jeg ser slike summer, og hva enkelte her i verden tjener, feks fotballspillere m.flere, så tenker jeg:
Tenk om de kunne gitt en stor del av det de tjener til noen som virkelig trenger det..
Og nå både tror, og vet jeg at mange av dem både gir, og støtter forskjellige ting, og skulle jeg hatt slike summer inn, da hadde det vært en stoooor glede å hjelpe andre.
Nå er det jo veldig mange som trenger både penger og andre ting her i verden, men det er jo nok penger ser jeg…både for enkelte privatpersoner, og for Norge.
Da smerter det å lese om folk som ikke har til maten de trenger engang.
Ikke har jeg svaret på hvordan fattigdomsproblemet skal løses, men det må da være mulig å gjøre ting litt annerledes enn nå??
Hadde nok hatt dyre ferier med en bismak om jeg var i regjering, og leste om de som har så lite, og som ikke kan gi barna maten og klærne de trenger.
Og ihvertfall ikke en ferietur med det som hører med til det.
Husker selv hvor tungt det var når vi endelig kunne ta en ukes ferie, og vi tenkte å stikke innom en naturpark. Eneste opplevelsen i løpet av ferien… Men så var det så kostbart, at vi bare måtte si til ungene at: dessverre, vi har ikke mulighet til det.
Vi hadde 5 kroner igjen på kto da vi kom hjem. og da hadde vi kun kjøpt drivstoff og mat.
Dessuten losjerte vi hos kjente og familie, så vi fikk jo mat innimellom også.
Noen år etterpå hadde vi det litt bedre, og de fikk være med til Kristiansand badeland og dyrepark. Og det håper jeg de husker med glede. 🙂
Verden er ikke rettferdig, og jeg har ikke nok hverken penger eller kunnskap til å gjøre den rettferdig heller..
Da må jeg ha en lampe å gni på, slik at ønsker kan gå i oppfyllelse 🙂
