Her i dyreparken er vi tidlig oppe, og det er lurt.
Da får vi med oss bukken på frierfot rett utenfor kjøkkenvinduet 
Ja, jeg sier ikke beklager engang, for når rådyra spankulerer forbi dag etter dag, ja, da blir det bilder skjønner du. 
Jeg blir ikke lei av å ta bilder av dem, og enda mindre lei av å se dem utenfor her. De koser seg med mye god mat, og lar blomstene mine stå i fred. Vi er jo venner vet du
Så her kommer en liten følgetong igjen
Først spises det litt..
Bukken holder seg litt på avstand
“Tar meg en tur over veien jeg..”
“Her må jeg visst følge med..”
“Kanskje jeg skal ta meg en kjøretur “
“Håper han ser hvor jeg går..”
“Så sterk sol…”
Her kom hun så nærme, at jeg måtte zoome ut 
“Gjemmer meg litt, så hun ikke ser meg..”
Gidder ikke snu seg engang, hun vet nok at han følger etter
“Hun gikk da denne veien..?”
“Gjemmer meg i gresset mens jeg lister meg innpå..”
“Han ser meg nok ikke nå..”
“Gjemmer meg bak veden til Snøsen..”
“Hvor ble hun av?..”
“Der ja”… litt flørting på avstand..
“Tror hun gikk bortover her..”
Og der satte hun farten opp, og han etter, og snipp, snapp snute…rådyra er ute…
Så artig og så fine. Du tekstga bildene så bra. Tenkte på deg da et rådyr med sine små forsvant over veien og ned i skogen nedenfor kjøkkenvinduet her :).
Tusen takk
Hihi, artig for både rådyr og fotograf dette! Og oss som er innom bloggen din!
Koselig at du synes det
Koser meg jeg 
Kjempeflotte og nydelige bilder, og jeg blir ikke lei av å se bilder av dem
Ønsker deg en kjempefin torsdag
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Tusen takk. God torsdag. Klem