Ja, akkurat! Potetgull. Og nå er det denne som er favoritten. Er det noe jeg er svak for, så er det potetgull. Spesielt denne, men også vanlig med salt. Og tynne flak!
Når vi setter fram dette, venter jeg med å begynne til mannen min har spist en del først. For når jeg først begynner, da går det unna.
I går fikk Olav lyst på noe salt, og tok fram denne posen vi hadde fra forrige helg.
Etterhvert fylte jeg ei skål, for han tok en egen skål først denne gangen. Så jeg hentet den minste skåla jeg fant, og det, og bare det skulle jeg spise..
Joda, spiste innholdet her jeg…og to skåler til, og til slutt resten i posen.
Klarer ikke la være når jeg først begynner. Sånn er det med den saken!
Har du noen svakheter du? Noe du liksom ikke klarer å stoppe å spise når du først har begynt?
Vi hadde en fin tur over fjellet i dag, og selv om jeg har tatt bilder på turen mange ganger, så må du jo få en titt på hvordan det var i dag også
Vi var innom Heim kirkegård også, tenkte å tenne lys på gravene.
Men svigermors grav var borte… Den er der du ser jeg har lagt inn en cirkel. Det har snødd og føyka så det var ikke noe sted å tenne lys der i dag. Er meldt mildvær og regn til uka, så da lar vi naturen ta seg av måkinga denne gangen.
Det var godt å komme hit igjen, og spesielt når været er som i dag. 10 minusgrader på morran, også kommer sola og varmer og tiner litt på dagtid, og det var over 20 varmegrader i solveggen.
Vi laster inn mat og ting vi hadde med, og spiste lunsj før vi gikk den vanlige runden. Du skal få mer bilder av det i neste innlegg. Nå skal jeg bare slappe av litt på sofaen for ryggen krangler med meg i dag.
Det skjer ikke mye spennende her for tida. Det eneste spennende var at vi hadde koselig besøk i helga, og var sammen med venner fra Sponvika. Ikke verst at de tok tog den lange veien kun fordi de hadde lyst til å besøke oss, og det satte vi stor pris på! Vi var ute til lunsj, også ble det middag og kake hos oss både lørdag og søndag.
Ettersom jeg har begynt å jobbe også, og denne uka har jeg sitti foran pc’n på jobb hele tida, så orker jeg ikke så mye pc når jeg kommer hjem. Det har blitt strikking i stedet, og det er veldig koselig. Her produseres smale pannebånd til barnebarna.
Olav og jeg koser oss sammen vi to, og vi trenger ikke å finne på så mye for å ha det bra…så nei, jeg synes ikke at vi har det kjedelig. Men andre vil nok sikkert synes det, men det spiller jo ingen rolle. De skal ikke leve vårt liv likevel.
Da jeg kom på jobb i går kom cruiseskipet Aida til Trondheim og la til kai ved Piren. Det er jo utsikt til Piren og Munkholmen fra arbeidsplassen min når jeg er i resepsjonen, og jeg stortrives med slik utsikt.
Vet ikke om jeg har fortalt deg at jeg har begynt i resepsjonen også på Miljødirektoratet. Jeg var veldig spent på forhånd om hodet ville takle det. Er jo 5 år og mye styr siden sist jeg satt ved et sentralbord og i en resepsjon. Men så var det som om jeg aldri hadde gjort noe annet, og jeg følte meg “hjemme” med en gang. Det var en veldig god følelse.
Skal også trappe opp jobbinga fra neste uke, så da blir det 3 hele dager, 60 % jobbing noen uker før jeg øker til 80.
Blir spennende å se om jeg klarer å komme tilbake til full stilling igjen. Gjenstår å se, men jeg har god tro!
Håper dagen din er god, her koser vi oss med å se på hopprennet i Granåsen på tv. Orker ikke gå dit opp selv om vi bare er en halv times gange derfra. Fint vær er det også, så de er heldige med det.
Ønsker deg en god torsdagskveld med utsikten fra Olav sin arbeidsplass!
Det har jeg, mange ganger. Og det fikk jeg i går kveld også.
Vi var på skolen til barnebarna i går, på basar. Mye folk, og i og med at det skulle være to puljer, så var vi der på første pulje som var de minste klassene. Og der var Petter med.
Klassen hans sang, men det han gjorde var å sette seg under benken, bak de andre og sang. Han er litt sjenert for tiden
Du kan så vidt se han bak olabuksebena i midten av den hvite ringen.
Før neste pulje skulle ha basar spurte mamman til Petter og Caisa om vi kunne ta med oss Petter hjem. For hun hadde ansvaret og det er ikke så lett med en aktiv 7 åring.
Så dermed tok vi Petter med hjem og passet ham til mamma og søstra kom hjem.
Han har lært bestemor en sang, og i går festet den seg på hjernen etterpå. Helt til langt utpå dagen i dag
“Ri, ri på Islandshest. Ri mot øst og ri mot vest. Ri mot sør og ri mot nord. Ri mot der hvor Petter bor. ”
Sånn har det hørt ut i hodet mitt siden kl 20:30 i går kveld. Nå begynner det vel igjen
Caisa kom hjem strålende fornøyd for hun vant en av fruktkurvene til slutt. Kvelden var reddet!
Har du vunnet fruktkurv noen gang? Eller hatt sang på hjernen?
I dette kapitlet skal jeg legge inn lenker fra alle kapitlene jeg har skrevet til nå, så blir det lettere for deg å lese om du har lyst til å ha hele historien min
Året er 1981. Vi har nettopp feiret bryllupet til søstra mi på nyttårsaften 1980/1981, og livet leker. Jeg tenker å søke på Bibelskole, og forbereder meg i tankene til det. Men som jeg skrev i forrige kapittel, så hadde jeg nettopp blitt sammen med broren til mannen til søstra mi, og han var ikke så begeistret for at jeg skulle dra bort og bli borte en stund.
Vi forlovet oss 17 mai dette året, og etterhvert så la jeg bort tanken om Bibelskole, for jeg ville jo ikke såre den jeg var sammen med. Så i stedet ble det bryllup i august samme år.
Jeg var 19 år, og var ei jente som ville gjøre alle til lags…
Jeg fylte 20 år i april, samme året som eldste datter, Siv-Therese ble født, i november 1982 og det var stor stas. Hun ble født 3 uker for tidlig, veide vel 2500 gram og var 45 cm lang.
Det ble en hektisk, men fin tid, og jenta vokste og trivdes. Hun var stort sett med meg overalt den første tiden ettersom jeg ammet. Og hun var med meg på møter og jeg ammet mellom at jeg deltok i musikken i møtene. Har du lest hele historien min, vet du at jeg var med i pinsemenigheten den tiden.
I 1985 ble nr 2 født, en flott gutt, Sven-Magne, han også å vel 2500 gram og 46 cm lang. Han ble født 4 uker for tidlig.
To flotte barn fikk vi, og de første årene av livet deres, var jeg hjemmeværende. Jeg jobbet i utgangspunktet i dagligvarebutikk fram til en mnd før første ble født, men sluttet fordi jeg ville være hjemme med henne. Hadde det vært i dag, kunne jeg vel ikke tenkt tanken om at jeg skulle være bare hjemme.
Ikke fordi vi hadde så god råd, men jeg ville ikke ha ungene i barnehagen før de skulle på forskolen som det var den gangen.
Så jeg var hjemmeværende husmor, og jeg koste meg. Bakte mye, holdt huset i orden og middagen ferdig når mannen kom hjem fra jobben.
Skikkelig husmoremne, slik det var i “gamle dager”.
Etter års tid fra vi flyttet til denne gården, og Sven var født, begynte vi å bygge hus i skogkanten på eiendommen til foreldrene hans. Da var det nok å holde fingrene i, og heldigvis hadde jeg fått litt trening med tapetsering og maling på de to første stedene vi bodde. For nå ble det mye av det. Og ikke bare det, jeg var med å slammet mur, male tak innvendig, og hele huset utvendig m.m. så vi var begge med hele tiden selv om vi hadde snekkere som gjorde mye av snekringa.
Slik så huset ut en del år senere.
Etter noen år tok vi over en sportsbutikk i Degernes, og da var søstra mi “dagmamma” for meg, når jeg ikke hadde med Sven på jobb. Farmor var også veldig glad i å ha ungene innimellom, og Siv hadde begynt på forskolen så det ble mest Sven de passet. Søstra mi hadde gifta seg med odelsgutten, så de hadde gården. Og dermed jobbet hun hjemme med fjøs og gård. Hun var utdannet agronom og derfor ble det til at eldste på gården tok odelen, selv om han i utgangspunktet ikke ville ha den.
Det var broren som ønsket å jobbe med gården, han jeg giftet meg med Men heldigvis så ble det ikke vi som tok over. For det passet absolutt ikke meg. Jeg var redd de store dyra jeg Dessuten var jeg usikker på det meste den tiden, og hadde ikke mye tro på meg selv og at jeg ville klare noe av slike ting.
Ettersom søstra mi og jeg bodde ganske nærme hverandre, og hadde brødre til ektefeller, så vi mye til hverandre. Vi delte både småbarnstadiet, og etterhvert også skolealder på ungene. Og ble vi bedt bort, ble vi som regel bedt samtidig, for jammen hadde de to brødrene mange av de samme vennene også. Det var jo bare et års forskjell på dem.
Første året som gift bodde vi i Rakkestad i Østfold, før vi så flyttet til et hus på en gård i Degernes, Rakkestad kommune. Og deretter huset vi bygde i Degernes. Vi kalte plassen Åsly ettersom det lå litt på en ås og det var i lé.
Kommer mer om dette etterhvert, men skal du orke å lese så må du få litt om gangen, for her går fingrene fort når jeg først begynner.
I helga strikket jeg pannebånd i dobbel perlestrikk. Det var artig å prøve, og jeg syns det ble fint. Jeg fant oppskrift HER
Fargen ble litt annerledes i lyset inne
Her ser du fargen sånn den er. Idag fikk jeg testet det også. Sur og kald vind, men jeg holdt meg varm
Litt kræsj med fargen på jakka, men det får gå.
Nå har jeg begynt på et smalt pannebånd med enkel perlestrikk og en farge.
Ettersom frisk luft ikke gjør oss syke, så gikk vi oss en liten tur for å se om hodepine og kvalme kan gi seg. Olav ble hjemme fra jobb i dag. Jeg skal jobbe tirsdag og torsdag denne uka, og da må jeg være frisk.
Det skulle lages salt kjøtt, pølse og kålrotstappe. Bare jeg så trykk kokeren kom kvalmen veltende på meg, og etter litt betenkningstid bestemte vi oss for å utsette middagen og også å droppe bursdagsfeiring for Petter.
Vi skulle innom der og feire han på vei hjem i dag. Men vi ville ikke gi videre det vi eventuelt har i kroppen, hverken til svigerfar eller alle de som skulle være i bursdagen, så derfor kjørte vi bare hjem til Flatåsen.
Leit å ikke få vært med å feire Petter, men vi stakk innom med gava ihvertfall.
Etter at vi kom hjem har jeg liggi på sofaen etter at vi spiste lunsj som besto av rista brød med ost. Det eneste som frista i dag.
Da ble det litt annen avslutning på helga i Gjengstøa denne gang.
Nå blir det ikke annet enn sofaen og å følge med på 50 km i VM.
Og nå er det denne som er favoritten. Er det noe jeg er svak for, så er det potetgull. Spesielt denne, men også vanlig med salt. Og tynne flak! 
