Livet mitt kapittel 21

I dette kapitlet skal jeg legge inn lenker fra alle kapitlene jeg har skrevet til nå, så blir det lettere for deg å lese om du har lyst til å ha hele historien min 🙂

Kapittel 1     Kapittel 2   Kapittel 3     Kapittel 4    Kapittel 5    Kapittel 6    Kapittel 7    Kapittel 8   Kapittel 9    Kapittel 10    Kapittel 11   Kapittel 12    Kapittel 13    Kapittel 14    Kapittel 15    Kapittel 16   Kapittel 17    Kapittel 18    Kapittel 19     Kapittel 20

Håper du har fått lest deg opp nå, for her kommer kapittel 21 🙂

Året er 1981. Vi har nettopp feiret bryllupet til søstra mi på nyttårsaften 1980/1981, og livet leker.  Jeg tenker å søke på Bibelskole, og forbereder meg i tankene til det. Men som jeg skrev i forrige kapittel, så hadde jeg nettopp blitt sammen med broren til mannen til søstra mi, og han var ikke så begeistret for at jeg skulle dra bort og bli borte en stund.

20190306_140937

Vi forlovet oss 17 mai dette året, og etterhvert så la jeg bort tanken om Bibelskole, for jeg ville jo ikke såre den jeg var sammen med. Så i stedet ble det bryllup i august samme år.

Jeg var 19 år, og var ei jente som ville gjøre alle til lags…

Jeg fylte 20 år i april, samme året som eldste datter, Siv-Therese ble født, i november 1982 og det var stor stas. 🙂  Hun ble født 3 uker for tidlig, veide vel 2500 gram og var 45 cm lang.

Det ble en hektisk, men fin tid, og jenta vokste og trivdes. Hun var stort sett med meg overalt den første tiden ettersom jeg ammet. Og hun var med meg på møter og jeg ammet mellom at jeg deltok i musikken i møtene. Har du lest hele historien min, vet du at jeg var med i pinsemenigheten den tiden.

I 1985 ble nr 2 født, en flott gutt, Sven-Magne, han også å vel 2500 gram og 46 cm lang. Han ble født 4 uker for tidlig.

SVEN BADa

To flotte barn fikk vi, og de første årene av livet deres, var jeg hjemmeværende. Jeg jobbet i utgangspunktet i dagligvarebutikk fram til en mnd før første ble født, men sluttet fordi jeg ville være hjemme med henne.  Hadde det vært i dag, kunne jeg vel ikke tenkt tanken om at jeg skulle være bare hjemme.

Ikke fordi vi hadde så god råd, men jeg ville ikke ha ungene i barnehagen før de skulle på forskolen som det var den gangen.

Så jeg var hjemmeværende husmor, og jeg koste meg. Bakte mye, holdt huset i orden og middagen ferdig når mannen kom hjem fra jobben.

Skikkelig husmoremne, slik det var i “gamle dager”.

Etter års tid fra vi flyttet til denne gården, og Sven var født, begynte vi å bygge hus i skogkanten på eiendommen til foreldrene hans. Da var det nok å holde fingrene i, og heldigvis hadde jeg fått litt trening med tapetsering og maling på de to første stedene vi bodde. For nå ble det mye av det. Og ikke bare det, jeg var med å slammet mur, male tak innvendig, og hele huset utvendig m.m. så vi var begge med hele tiden selv om vi hadde snekkere som gjorde mye av snekringa.

Slik så huset ut en del år senere.

enda mer hus

 

 

Etter noen år tok vi over en sportsbutikk i Degernes, og da var søstra mi “dagmamma” for meg, når jeg ikke hadde med Sven på jobb. Farmor var også veldig glad i å ha ungene innimellom, og Siv hadde begynt på forskolen så det ble mest Sven de passet. Søstra mi hadde gifta seg med odelsgutten, så de hadde gården. Og dermed jobbet hun hjemme med fjøs og gård. Hun var utdannet agronom og derfor ble det til at eldste på gården tok odelen, selv om han i utgangspunktet ikke ville ha den.

Det var broren som ønsket å jobbe med gården, han jeg giftet meg med 😉 Men heldigvis så ble det ikke vi som tok over. For det passet absolutt ikke meg. Jeg var redd de store dyra jeg 🙂 Dessuten var jeg usikker på det meste den tiden, og hadde ikke mye tro på meg selv og at jeg ville klare noe av slike ting.

Ettersom søstra mi og jeg bodde ganske nærme hverandre, og hadde brødre til ektefeller, så vi mye til hverandre. Vi delte både småbarnstadiet, og etterhvert også skolealder på ungene. Og ble vi bedt bort, ble vi som regel bedt samtidig, for jammen hadde de to brødrene mange av de samme vennene også. Det var jo bare et års forskjell på dem.

Første året som gift bodde vi i Rakkestad i Østfold, før vi så flyttet til et hus på en gård i Degernes, Rakkestad kommune. Og deretter huset vi bygde i Degernes. Vi kalte plassen Åsly ettersom det lå litt på en ås og det var i lé.

Kommer mer om dette etterhvert, men skal du orke å lese så må du få litt om gangen, for her går fingrene fort når jeg først begynner. 😉

 

#livetmitt #gift #bryllup #baby #barn #hjemmeværende #hverdagen

 

11 kommentarer
    1. Fint å lese disse innlegga fra livet ditt 🙂 Blir ofte slik at ting bare skjer og planer forandres.. og (vi) unge jenter på den tida hadde nok lett for å innordne seg det som var av forventninger og hva som var vanlig med familie og sånt 🙂 Koselig bilde fra babybading… Ha en fin kveld <3

    2. Så kjekt å lese historien din. Og morsom at du og din søster fant hver sin bror… Jeg var også hjemmeværende med mine barn som ikke begynte i barnehage før de var fem år – året før de begynte på skolen. Jeg trivdes godt med å være hjemmeværende, men jeg ser i dag at det virker som dagens foreldre tenker helt annerledes. Nå jobber jeg jo i barnehage og ser at det absolutt har skjedd et “generasjonsskifte” når det gjelder foreldre i dag og på -80 tallet og tidligere.

      1. Koselig at du vil lese 🙂 Ja, det har nok blitt et generasjonsskifte når det gjelder foreldre på mange vis.
        Mine barn begynte på skolen når de var syv år, og førskolen når de var 6. Det ble jo endret noen år etterpå.
        Glad jeg “bare” er bestemor nå 😉

    3. Spennende å følge med litt på din historie 🙂 Alt blir ikke som man tenker seg, men det som kommer i stedet kan være vel så bra. Godt vi ikke vet alt på forhånd, uansett 🙂

    4. Spennende lesing😊 Jeg må nok begynne på 1. Kapittel skjønner jeg. Dette var det første jeg leste.
      Jeg ser vi har barn på samme alder 😊

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg