Gåturen ble litt avbrutt av at vi handlet med det samme, fikk låne jekketralle, og dura hjem med det. Lempet alle delene ut av esken (det burde jeg tatt bilde av) også gikk vi en times tur.
Vel hjemme igjen var det bare å sette i gang å montere.
Det var mange deler og skruer som måtte i, og med Olav sin vonde tommel prøvde jeg meg litt da. Men så tok det visst for lang tid. Drillen er ute i Huset i Hemne, så jeg ble sendt på butikken en gang til for å kjøpe drill. Den skulle koste 599,-
Jeg fant ikke akkurat den Olav ville ha, så jeg tok med en annen til samme pris, og gikk og spurte mannen i kassa. “Du har kommet til rett plass” sa han. Det viste seg at han holdt på å sette ned prisen på akkurat den drillen vi skulle ha. Så istedet for 599, kosta den nå 299,-
Det klaget ikke jeg på for å si det sånn 😉
Til og med 2 batterier fulgte med, måtte bare lades litt først 🙂
Så etter en god stund, kun avbrutt av sommermiddag, som besto av sommerkoteletter, ovnsbakte poteter, og salat, kunne vi sette oss i de nye møblene.
Ble det ikke koselig 🙂
Bare det at inni kroken der blir det kjempe varmt. Og i går var den varmeste dagen på lenge her. Så det ble godt over 30 ° . Den gamle parasollen har gjort sitt, så nå skal vi ut og handle parasoll 😉
I dag fant vi ut at vi skulle gå en tur til XXL. Det er sånn ca 45 min å gå en vei, hvis vi setter opp farta litt.
Gjorde ikke det i dag ettersom beinet mitt slår seg litt vrangt for tida og gjør vondt. Men gå skal jeg nå gjøre likevel, så da blir det bare litt roligere.
På XXL skulle vi egentlig bare ha sportstape, så Olav får tapet tommelen, men det ble mer i posen før vi gikk ut derfra. 😉
I dag fikk jeg opp et minne på facebook. Det sa at det var 13 år siden dette innlegget, og det vil si at det er i dag 13 år siden jeg for første gang så han som nå er mannen min! 🙂
Jeg hadde skrevet mail med Olav i en mnd da vi ble enige om å treffes.
Ettersom jeg bodde i Østfold, og han i Trondheim, var jo Elverum et fint valg. Møtes på midten. 😉
Han måtte kjøre noe lenger enn meg, men det gjorde ikke noe sa han, så da ble det sånn. Dessuten var det på Elverum jeg hadde bekjente, og et sted jeg kunne ha som base den helga. Når man skal møte noen man kun har skrevet med, og truffet via nettet, da bør man ta alle forhåndsregler.
Så jeg ringte venninna mi, spurte om de hadde lyst på besøk, og det hadde de heldigvis. 🙂 Nå skal det sies at jeg fortalte henne den egentlige grunnen, men så hadde jo vi lenge snakket om at jeg skulle ta meg en tur, så vi syntes det passet veldig fint. De skulle ikke være hjemme hele tida heller, så vi holdt kontakten via sms og tlf. Hun var jo like ivrig på meg til å vite hvordan denne mannen var. Og hvordan det gikk i løpet av dagen. 😉
Vi avtalte å møtes på Skogsbruksmusèet, og tidspunktet var kl 12.
Lånt bilder fra Google
Jeg liker å være tidlig ute, så jeg var der sånn ca 11:45. Tenkte jo at han som kom langveisfra, og var mann ikke ville være der før 12 i hvertfall.
Ettersom det var så varmt, hadde jeg et par forskjellige sandaler i bagasjerommet. Det ene paret var litt hverdagslig, men best å gå i. Det andre paret var finere. Jeg sto bak bilen og prøvde sandalene for å bestemme meg for hvilket par jeg skulle ha på meg, han var ikke kommet, så jeg tok det helt med ro.
Plutselig ringte tlf min, det var Olav. Fint tenkte jeg, han nærmer seg. Men så sier han etter et par åpningssetninger; hvilken farge har du på bilen?
“Oi, tenkte jeg, han er vel ikke her??”
Snudde meg rundt, og kikka, og joda, der sto han lenger borte. Han var enda tidligere enn meg, og han hadde derfor stått og sett på meg hele tiden.
Tror du jeg ble flau eller? 😉 Det ble jeg. Var jo ikke en slik start jeg ville ha. Han skulle jo ikke se at jeg styra sånn med sandalene.
Han kom så bort til meg, dvs jeg møtte han på halvveien. Åpningsreplikken min var en virkelig innertier når det gjelder å skulle møte “drømmenmannen”. Skal jeg fortelle deg hva jeg sa? Vet ikke helt om jeg tør…..
“Din sleiping” sa jeg. Han bare lo. Forstod9 jo hva jeg siktet til, at han hadde kommet først og sto der og kikket på meg. Men så kom neste replikk fra meg, og det var: “Så liten du er”. Haha….joda, jeg er en virkelig flink sjekkereplikkdame!
Også spurte han meg om jeg hadde valgt riktige sandaler. 😉 Jeg hadde valgt di fineste, men når han hørte at de ikke var så gode på bena, overtalte han meg til å ta de hverdagslige og gode. Så ble det sånn. 🙂
Så fikk jeg en klem, og da var jeg solgt. Følelsen jeg fikk da var; Endelig har jeg kommet HJEM!
Så ga jeg han nøklene til bilen, mobilen min, og siden da har vi vært et par. 🙂
Lurer du på hvorfor jeg ga ham nøkler og tlf? Det var fordi jeg ikke hadde veske, eller lommer og han hadde fine, store lommer på sida av buksa si. 😉 Han var tryggheten selv, og den følelsen har aldri sluppet taket igjen.
Du kan lese hva jeg har skrevet om mannen min tidligere HER og HER
Vi var på skogsbruksmusèet fra 12:00 – 00:00. Da dro Olav tilbake til Trondheim, og jeg til venninna mi. Hun ventet oppe for hun måtte jo vite hvordan det hadde gått. 😉
Hun forsto at det måtte være noe spesielt, for å gå på Skogsbruksmusèet i 12 timer, det hadde ikke hun orka. 😀
Vi synes tida gikk fort vi. Hadde bare en liten tur for å kjøpe oss mat, biffsnadder. Den tok vi med tilbake, og satt ute og spiste den. Vi pratet og pratet. Og bare hadde det fint sammen. Og det har vi som du kan lese, fortsatt med. 😉
I dag skal vi feire dagen med å være sammen, og kjøpe oss biffsnadder 😀
Til tross for regn i natt og tidlig på morgenen, så fikk vi sol etterhvert.
Vi startet dagen med litt forskjellig. Olav holdt på i kjelleren, og jeg ute og stelte peonene m.m.
Da det ikke regnet lenger, og kjøkkenvinduene var veldig skitne, fant jeg ut at jeg skulle vaske de to i det minste. Hang opp nykjøpte gardiner igår, og da er det koselig med rene vinduer.
Mens jeg holdt på med det kom Olav gående i full fart fra kjelleren, dura forbi meg mens han stønnet veldig.
Da jeg spurte hva som hadde skjedd fikk jeg ikke svar, så jeg fant ut at jeg fikk gå og se. Men før jeg rakk det, (litt treg) så kom han ut igjen og gikk litt rundt seg selv.
Så fortalte han at han hadde snublet i en stige som ligger i kjelleren, og mest sannsynlig fikk han tommelen ut av ledd og stuka den skikkelig.
Du kan jo se selv hvordan det gikk
Og sånn ser den ut nå i kveld. Fargerik og vond. 😉
Utenom det har dagen vært fin den. 😉
Vi har kost oss med å følge med på Nøtteliten og alle fuglene som koser seg med solsikke og meisboller. Veldig artig å se på dem, og hvor ivrige de er.
Litt uklart, men skal komme tilbake med andre bilder senere.
Mens jeg holdt på ute hørte jeg plutselig at det knaket i kvister ved hytta til naboen. Og der kom to rådyr i fullt firsprang. Rådyrhunnen først, og en flott bukk med kjempefine horn jaget henne. Jeg hadde hverken kamera eller tlf med meg, men tror ikke jeg hadde rukket å få bilde eller film uansett. Så jeg sto bare og betraktet dem, og nøt opplevelsen av å se de så nærme. De enset meg ikke, så travelt som de hadde det 😉
Jeg holdt jo på med å klippe visne blomster av denne 🙂
Etter lunsj gikk vi tur til Kråka. Der satt vi en halvtimes tid og nøt utsikten og Hurtigruta Kong Harald, Og andre båter som dro forbi.
Godt med en slik pause innimellom i tillegg til god trim. 🙂
Så var det tid for fotballkamp og pizza. De mannfolka jeg har i huset bestiller pizza hver helg nå. De syns visst den er veldig god da. Og det lar jeg meg jo smigre av, så jeg lager gjerne det. 😉
Etter kaffe og is til andre omgang Sverige-England, gikk jeg en liten kveldstur.
Måtte ta litt blomsterbilder igjen
Lørdagen er snart over, og mens vi ser Russland-Kroatia, benytter jeg tiden også til å lage et aldri så langt lørdagsinnlegg. Håper du orket å scrolle helt ned 😉
Etter et møte kl 09, tok jeg bussen til Trondheim S. Tenkte jeg skulle ha en liten stund i byen, spise matpakka og bare nyte at det endelig var en flott sommerdag.
Og hvorfor jeg tok bussen til Trondheim S? Jo, det skal jeg si deg, det er fordi jeg bare tar bussen dit når jeg skal reise bort, også tenker jeg at det hadde vært fint å bare ha tid til å være der, gå til Fosenkaia ,Brattørkaia m.m.
Som tenkt, så gjort!
Clarion hotell sees i bakgrunnen
Jeg satt en stund og bare nøt sjølukta, og så både hurtigruta og hurtigbåten dro ut. Et cruiseskip lå lenger borte, og det var godt å bare nyte stillheten og roen helt for meg selv.
Etter en stund tenkte jeg at jeg kanskje skulle ta båten til Munkholmen. Var jo en perfekt dag for en slik tur. Jeg gikk til Ravnkloa for å sjekke folkemengden, og om det ville være plass på første tur. her kan du lese mer om Munkholmen m.m.
Det var mye folk som sto i kø, og det var ikke plass til alle på båten. Så da droppet jeg Munkholmen, og fant meg en krakk å sitte på etter først å ha kjøpt meg en kaffe.
Der tok jeg fram matpakka, og det var koselig å sitte slik og se på folk, og sjøen, og båtene som lå rundt omkring. Jeg klarte til og med å berge brødskivene fra måkene som håpet på en godbit.;)
Ettersom det var mye kaffe igjen når brødskivene var spist, ble det en is også. Litt utskeielse på en sommerdag må til. 😉 Men da var jeg mett også.
Etterpå gikk jeg til byen, gjennom parken ved Stiftsgården , og der var det rolig og godt å sitte litt. Ikke så mye folk, så det ble en en fin liten solstund der. 🙂
Kong Olav
Som dere ser, så er det veldig greit å ha plagg på plagg en sommerdag i Trøndelag 😉
I sola her ble det veldig varmt, så da var det bare å få sol på kroppen også. 🙂
Så gikk jeg forbi Stiftsgården og til torget.
Nå er jo fortsatt torget bare kaos, så det er litt trist syn for tida. Det verste er at denne byggingen har gått ut over enkelte restauranter rundt her. De får jo ikke så mange gjester når de nesten ikke synes, og ikke har holdt på så lenge at folk husker dem enda. Men må de fikse torget, så må de vel det. Jeg synes det var fint som det var jeg 🙂
Etter en liten tur inn på Trondheim torg for å kikke litt, så gikk jeg for å finne bussen hjem. Mens jeg sto der og ventet fikk jeg plutselig se et cruiseskip på vei inn. Da tenkte jeg; er jeg turist i Trondheim i dag, så må jeg jo få med meg det.
Går jo flere busser 😉 Som tenkt, igjen så gjorde jeg. Gikk tilbake til Trondheim Sentralstasjon, opp trappa, over broa, og fikk se skipet da det la til kai. Det var da virkelig stort nok. 😉 Menneskene ombord, ble som små maur på avstand.
Munkholmen ble liten her. Kan sees nede til venstre
HER kan du lese mer om Cruiseskipet Costa Pacifica
Da ble det knipset noen bilder til.
Clarion hotell og Rockheim
Dette må jeg undersøke litt mer hva er.
Etter vel 14 000 skritt, var det godt å sette seg på bussen, og komme hjem. Måtte jo rekke hjem og lage middag før mannen min kom fra jobb. 😉
Vel, hadde god tid til det, for jeg var ikke så lenge på bytur.
Det er det fine med byen min Trondheim, den er akkurat passe stor. 🙂 Jeg får med meg veldig mye på kort tid, og nyter at jeg kan gjøre sånt på impuls.
Håper du har hatt litt glede av å følge med meg på bytur igjen.
Etter innlegget jeg hadde forrige dagen, med kjærlighetserklæring til mannen min, (du kan lese det HER), så tror du kanskje at alt er bare fryd og gammen hos oss. At vi aldri krangler, at vi er “venner” hele tiden, og at vi er enige om alt.
Da må du nok dessverre tro om igjen. Det hender vi diskuterer høylytt, og ikke er enige om noen ting. Vi blir litt sure, og grinete en stund. Men så kan en av oss til slutt si; “Drittkjærring”. Det er da altså mannen min som er veldig lei av den sta og egne kjærringa si. 😉 Om jeg da svarer med “møkkakæll”, ja da er isfronten over. Da må vi le begge to, også blir vi enige om å være uenige i dette, men venner likevel.
Den første tida vi var sammen, så hadde vi det litt vanskelig når det gjaldt å kommunisere. Jeg tok alt personlig, og jeg kjørte alt personlig på han. Det var jeg vant til å gjøre, og visste ikke engang at jeg gjorde det. For ikke å snakke om at jeg var fra Østfold, og Olav fra Trøndelag. Det også trengte jo litt oversettelse innimellom. 😉
Olav var flink, han samtalte mye med meg. Trøstet meg når jeg var lei meg, men først når jeg hadde roet meg ned. Noen ganger var jeg ikke enig, og syntes han var urettferdig m.m. Og han var langt fra perfekt. Han hadde sine utfordringer, som han også måtte jobbe med. Men heldigvis klarte vi etterhvert å se den andre siden av mynten, og vi begynte å forstå hverandre bedre.
Første gangen Olav innrømte at jeg hadde rett, fikk jeg helt hakeslipp. Oi, kan noen si at jeg har rett? Det har jeg faktisk ikke opplevd så ofte i livet, så det var en ny og god opplevelse.
Vi har hatt mange lange samtaler til tidlig morgen, og vi har begge lært å ta hensyn til den andre. Både når det gjelder følelser, og andre ting vi har å slite med. Det viktigste vi kan gjøre, er å respektere hverandre, kommunisere og lytte til det den andre sier. Godta at vi nok er litt forskjellige likevel, men det er bra. Om vi hadde vært like i alt, ville det jo blitt veldig kjedelig.
Selv var jeg ikke så flink til å diskutere, eller være sint. Jeg ble ofte mest lei meg om jeg synes det var ting som var urettferdig m.m. Olav ville at jeg skulle si meninga mi, og en av de første mnd etter at vi flyttet sammen så provoserte han meg så voldsomt at jeg ble kjempesint, og kjefta i vei. Da applauderte han meg, han klappa i hendene. Og da ble jeg enda mer sint. Men så forsto jeg hvorfor han klappet, og da måtte jeg smile sånn unnselig, og kjenne etter om det var godt å kjefte litt. Det var det. Og etter den gangen, har jeg kjeftet flere ganger. Så det hender han angrer på at han oppmuntret meg til å si meninga mi. 😉
Men nå må han tåle det. Jeg er sjelden så ofte lei meg som før når vi har diskusjoner eller ikke er enige. Jeg tar det ikke lenger personlig, men må nok innrømme noen ganger at det jeg sa eller gjorde ikke var så greit. Noen ganger må jeg til og med be om unnskyldning.
Og andre ganger er det Olav som må gjøre det. Så vi er enige om at perfekte er vi ikke, men vi er perfekte for hverandre uansett hva vi føler den ene eller andre dagen.
Hele mitt liv har jeg savnet noe, eller noen, men etter at jeg traff Olav har jeg ikke savnet noenting. Og det skal jeg fortelle deg er veldig godt!
I tillegg til at vi er mann og kone, at vi elsker hverandre, så er vi også bestevenner. Vi kan snakke om alt, og det er så godt.
Det er så inderlig godt å ha denne vissheten om at jeg har en ved min side som kjenner meg ut og inn, på godt og vondt, og allikevel vil leve med meg. Det må være ekte kjærlighet! <3
