I dag fikk jeg opp et minne på facebook. Det sa at det var 13 år siden dette innlegget, og det vil si at det er i dag 13 år siden jeg for første gang så han som nå er mannen min! 🙂

 

Jeg hadde skrevet mail med Olav i en mnd da vi ble enige om å treffes. 

Ettersom jeg bodde i Østfold, og han i Trondheim, var jo Elverum et fint valg. Møtes på midten. 😉

Han måtte kjøre noe lenger enn meg, men det gjorde ikke noe sa han, så da ble det sånn. Dessuten var det på Elverum jeg hadde bekjente, og et sted jeg kunne ha som base den helga. Når man skal møte noen man kun har skrevet med, og truffet via nettet, da bør man ta alle forhåndsregler.

Så jeg ringte venninna mi, spurte om de hadde lyst på besøk, og det hadde de heldigvis. 🙂 Nå skal det sies at jeg fortalte henne den egentlige grunnen, men så hadde jo vi lenge snakket om at jeg skulle ta meg en tur, så vi syntes det passet veldig fint. De skulle ikke være hjemme hele tida heller, så vi holdt kontakten via sms og tlf. Hun var jo like ivrig på meg til å vite hvordan denne mannen var. Og hvordan det gikk i løpet av dagen. 😉

Vi avtalte å møtes på Skogsbruksmusèet, og tidspunktet var kl 12.

Lånt bilder fra Google

 

 

Jeg liker å være tidlig ute, så jeg var der sånn ca 11:45. Tenkte jo at han som kom langveisfra, og var mann ikke ville være der før 12 i hvertfall. 

Ettersom det var så varmt, hadde jeg et par forskjellige sandaler i bagasjerommet. Det ene paret var litt hverdagslig, men best å gå i. Det andre paret var finere. Jeg sto bak bilen og prøvde sandalene for å bestemme meg for hvilket par jeg skulle ha på meg, han var ikke kommet, så jeg tok det helt med ro.

Plutselig ringte tlf min, det var Olav. Fint tenkte jeg, han nærmer seg. Men så sier han etter et par åpningssetninger; hvilken farge har du på bilen?

“Oi, tenkte jeg, han er vel ikke her??”

Snudde meg rundt, og kikka, og joda, der sto han lenger borte. Han var enda tidligere enn meg, og han hadde derfor stått og sett på meg hele tiden.

Tror du jeg ble flau eller? 😉 Det ble jeg. Var jo ikke en slik start jeg ville ha. Han skulle jo ikke se at jeg styra sånn med sandalene.

 

Han kom så bort til meg, dvs jeg møtte han på halvveien. Åpningsreplikken min var en virkelig innertier når det gjelder å skulle møte “drømmenmannen”. Skal jeg fortelle deg hva jeg sa? Vet ikke helt om jeg tør…..

“Din sleiping” sa jeg. Han bare lo. Forstod9 jo hva jeg siktet til, at han hadde kommet først og sto der og kikket på meg. Men så kom neste replikk fra meg, og det var: “Så liten du er”. Haha….joda, jeg er en virkelig flink sjekkereplikkdame!

Også spurte han meg om jeg hadde valgt riktige sandaler. 😉 Jeg hadde valgt di fineste, men når han hørte at de ikke var så gode på bena, overtalte han meg til å ta de hverdagslige og gode. Så ble det sånn. 🙂

Så fikk jeg en klem, og da var jeg solgt. Følelsen jeg fikk da var; Endelig har jeg kommet HJEM!

Så ga jeg han nøklene til bilen, mobilen min, og siden da har vi vært et par. 🙂 

Lurer du på hvorfor jeg ga ham nøkler og tlf? Det var fordi jeg ikke hadde veske, eller lommer og han hadde fine, store lommer på sida av buksa si. 😉 Han var tryggheten selv, og den følelsen har aldri sluppet taket igjen.

Du kan lese hva jeg har skrevet om mannen min tidligere  HER  og HER  

Vi var på skogsbruksmusèet fra 12:00 – 00:00. Da dro Olav tilbake til Trondheim, og jeg til venninna mi. Hun ventet oppe for hun måtte jo vite hvordan det hadde gått. 😉

Hun forsto at det måtte være noe spesielt, for å gå på Skogsbruksmusèet i 12 timer, det hadde ikke hun orka. 😀

Vi synes tida gikk fort vi. Hadde bare en liten tur for å kjøpe oss mat, biffsnadder. Den tok vi med tilbake, og satt ute og spiste den. Vi pratet og pratet. Og bare hadde det fint sammen. Og det har vi som du kan lese, fortsatt med. 😉 

I dag skal vi feire dagen med å være sammen, og kjøpe oss biffsnadder 😀

 

#elverum #skogsbruksmuseet #date #førstemøte #mannenmin #trondheim #østfold #biffsnadder #blogg #hverdagen #livet #foto #kjærlighet