Var så heldig at jeg hadde en hel stue for meg selv, og fikk ligge på sofaen der. Fikk til og med pute 😀
I dag dro vi på Øra med et hengerlass for gjenvinning, og i tillegg skulle vi innom Heim helsesenter der svigerfar bodde for å hente resten av klærne hans.
I tillegg ville vi ha med blomster og konfekt til de ansatte. De har vært så enestående flinke med både Ole og oss, så det var det minste vi kunne gjøre.
Vi besøkte også ei som Olav har kjent siden han var liten gutt, og som så gjerne ville snakke med han. Dessuten fylte hun nettopp 97 år, så vi syntes hun fortjente blomster også. 🙂
Men nå var det ikke det jeg skulle fortelle, for når vi kom på gjenvinningssentralen så ringte tlf min. Det var fra St.Olavs hospital, og de sa at jeg skal inn den 14. og den 18. Juli for å blokke ut årer…
De skulle ringt meg fra St.Olavs hospital Orkanger først, men den tlf kom 2 minutter etter jeg la på den første.
Legen som ringte kunne fortelle meg at det ikke var så rart at jeg kjenner det snører seg til i halsen og brøstet når jeg får opp pulsen…det er visst ikke ME relatert det ihvertfall, for årene er ganske tette 😳
Måtte ha med et illustrasjonsfoto ☺️
Så jeg fikk streng beskjed om å ta det med ro, og bare hvile. Og så fort jeg kjenner det tetner seg i hvilende stilling, må jeg ringe 113.
Ikke så rart jeg ikke har orket så mye de siste mnd.
Og fint at vi er flere i familien med slike utfordringer, for da tar vi det alvorlig raskere.
Så det ser ut som det blir en rolig sommer,og flere Toppturer får jeg nok vente litt med da.
Verst er alt jeg har å gjøre i huset og sånn, men i følge mannen min så har vi god tid til det 😄
Jaja, sånn går no dagan her i Huset. Skal visst ikke være mye pusterom i år ☺️
Legger ved gårsdagens bilder. Her nyter vi både sola i går, og regn i dag 🙂
Ettersom jeg kjenner en av medforfatterne, nemlig Kari Engesvik, så er det ekstra artig å ha boka.
Dessuten er det fint å lese litt om andres liv med ME. Ja, du har sikkert fått med deg at jeg har ME, og derfor går jeg også Alternative toppturer. Noe artig må jeg jo finne på 😄
Her er de andre medforfatterne til boka av Geir Berge
Jeg har nettopp begynt å lese boka, og den er både fengslende, tøff å lese om andres liv, og også lærerik.
Skulle ønske mange leser denne boka, også dere som ikke har hverken ME eller andre sykdommer.
Kjenner på det selv, at når jeg har folk i mitt liv som har en eller annen slags diagnose/sykdom, så er jeg for dårlig til å sette meg inn i denne diagnosen, eller å høre godt etter når vedkommende forteller om sin situasjon.
Joda, jeg vet at vi ofte blir lei å høre om sykdom, diagnoser av det ene eller andre, men vi trenger kunnskap så vi kan være til hjelp for hverandre .
“Jeg har nok med meg selv” tenker vi, og sier vi.
Men med bare litt kunnskap kan vi få andre til å føle seg bedre, når de får forståelsen av at vi virkelig har satt oss litt inn i den personen sitt liv, på godt og vondt.
Jeg merker jo selv hvor godt det er med de som virkelig forstår, og tror på det jeg forteller.
Å bli avfeid, eller merke at de ikke vil høre, eller snakke om sykdommen en har, er vondt.
Og også det å merke at enkelte har trukket seg unna, og ikke lenger tar kontakt.
Noen sikkert fordi de ikke vet hva de skal si, andre fordi de ikke vil høre om det, og kanskje føler seg hjelpesløse.
Nå snakker ikke jeg i tide og utide om diagnosen jeg har, men når de spør, får de ærlige svar.
Så vet de også at jeg ikke klarer mange og lange tlf samtaler lenger, men det gjør veldig godt når noen ringer, sender melding bare for å vise omtanke ❤️
Jeg skal selv jobbe med å bli flinkere til å vise omsorg, det er bare det at noen ganger så har jeg faktisk ikke mer å gi.
Slik har det vært en stund nå, og min omsorg har gått til mine helt nærme meg, men snart er jeg oppe og har mer overskudd også til andre håper jeg. 😀
Sender deg en god klem for dagen i dag, og uka som kommer 🥰
I går når vi kom hjem fra Orkanger gikk Olav bort til ekornhusa for å se om de hadde noe mat igjen.
Da fant han et av husa slik
Det er sikkert det samme ekornet, som enda ikke har lært hvordan det skal få tak i maten.
At den må løfte taket med hodet, for så å hente seg solsikkefrø. De fleste lærer det raskt, men her er det en som trenger mer tid ser det ut til 😄
Så når ekorna kom i dag, satt det ene en stund på greina over der huset pleier å være, og lurte nok veldig på hva som har skjedd ☺️ Tok bilder fra kjøkkenvinduet, så det er litt utydelig
Pleier jo å være som dette
Godt vi har flere hus da, så skal Olav sette på litt blikk, så blir det ikke så lett å gnage i stykker 😄
Ikke helt sikker på om det er så lurt å starte med toppturer enda, men de blir hva jeg gjør det til, og kan jo tenkes jeg får til 10 topper i år også. 😉
Årets første topptur ble ikke den samme som i fjor, for når været er som i dag, ja, da er det Måketoppen som fristet mest.
Men den skal som overskriften sier, tilbringes på Orkanger.
Nærmere bestemt Orkanger sykehus.
Så her er jeg, og blodprøver, EKG og puls tatt, og nå sitter jeg og venter på sykepleier som skal sette inn veneflon. Må visst ha en tablett for å få ned pulsen også 😁
Er man blogger så må jo bildet av veneflon være med 😁
Følg med i neste episode for å “Se hva som skjer” ☺️
Den ble holdt her i Heim kirke, og det ble som sagt en verdig begravelse, og det kom mange folk til tross for mye regn akkurat denne dagen.
Mange av våre, og Ole sine naboer, familie og venner kom. Barnebarna ville sitte nærme oss, guttene ville sitte mellom oss, og de passet på og trøstet oss så fort de så at vi ble litt tårevåte.🥰
De viste en veldig omsorg disse to 9 årige guttene, så vi ble rørt av dem også. ❤️
Svigerfar❤️
Etter fine sanger og ord i begravelsen, kjørte vi alle opp til kirkegården, og det regnet voldsomt, men folk ble med, til tross for at de som ikke hadde paraply ble søkk våte. Men de ville være med oss, og det gjorde veldig godt at de kom ❤️
Til og med kuene kom springende, og var med under hele seansen 😊
Inger Lise, yngste dattra til Olav og Olav selv ❤️
Vi dro til Kyrksæterøra med den nærmeste familien og spiste middag etterpå, så når onsdagen kom, ble kun hviledag for oss.
Og jeg tok en tur opp på kirkegården igjen.
Da var været stikk motsatt, og sola skinte fra blå himmel.
Et langt liv er over, og Ole ble begravet på kona, Tulla sin bursdag, så det ble ekstra spesielt 🥰
Nå må vi venne oss til en litt ny hverdag, som føles litt tom enda.
Etter 7 år med mye samvær med svigerfar, og nesten aldri en tur på Øra uten å besøke han, så er det ikke så rart.
Da ble det mer levelig, for når tømmerhuset først blir varmt, ja, da er det varmt 😄
Ellers holder det i grunn bra kjølig, men ikke med 30° og sola rett på alle vinduer.
Her er klokka 21:35
Det er jo ikke mørkt her om nattan nå, så når det endelig skyet litt over, og vi i tillegg har ned blendingsgardiner, så sovnet vi til slutt.
Jeg var våken en times tid ved 3 tida, og da gikk rådyret ute i hagen igjen.
Tok bilder med speilreflekskamera, så de bildene skal jeg dele siden. Må jo sette meg ved pc,n da, og det har jeg ikke orket mye av i det siste.
Gjett om jeg får en jobb å gjøre med å gå igjennom mange bilder da 😁
Som svigermor alltid sa: “Etter tid, kommer råd”. Så jeg sier heller det kommer tid etter dette, og daaa kan jeg fikse dem 😄
Hvordan er det med deg, liker du varmen?
Jeg har fått klippa bærbuskene i dag, og vasket hengekøya. Mens jeg holdt på med det fikk vi besøk v to naboer som kom med en flott orkide til oss. Og da gikk vi inn og tok en kaffe, for knotten holdt på å spise oss opp ute 😳
Jeg beklager at jeg er veldig dårlig på å lese bloggen din, det blir enkelte innimellom, men lite kommentering, jeg kommer sterkere igjen. 😉😀