-Statlige krav til legevakta er ikke mer enn 2 min ventetid…
Det er så enkelt å sette krav fra høyt hold.
Ikke så enkelt i praksis alltid…
Mye som spiller inn…
Tiden de trenger for å snakke med de som ringer..
Antall personer som svarer på tlf..
Og hvor mange som trenger hjelp raskt..
Alt dette er jo forskjellig fra dag til dag, og mange andre faktorer som sikkert også er en del av årsaken til at det er vanskelig å overholde slike frister.
Selv har jeg jobbet flere steder med slike krav, uten sammenligning forøvrig.
Jobbet for et selskap som kundebehandler for mange år siden, og der var det krav til antall tlf man skulle svare i løpet av en arbeidsdag, sånn ca antall.
Og tok man for få tlf så var man ikke like god arbeider, som de som svarte mange.
Det var akkurat som om det ikke var så viktig at den som ringte inn fikk hjelpen den skulle ha.
Fikk så mange innringere som var sinte fordi de hadde ringt mange ganger, og ikke fått hjelp. Så løste jeg saken for dem, og de kunne vært spart for mye irritasjon og trøbbel.
Ikke alltid jeg fikk til en løsning så fort som jeg burde, men det var jo fordi jeg måtte nøste opp i hvorfor og hva som hadde skjedd.
For meg, og flere med meg, så var det viktig å hjelpe, og finne svar, og når det ikke var bra fordi en tok for få tlf, ja, da er noe galt med systemet, synes jeg.
Et annet firma jeg jobbet for, gikk det også på tid, og effektivitet, og slik er samfunnet blitt.
Alt skal gå så fort, alt skal være så effektivt, og det blir færre og færre ansatte.
Er det rart det blir mange utbrente, og sykmeldte?
Kunne nevnt mange yrker, men regner med at mange av dere har jobbet, eller jobber steder hvor dere opplever det samme.
Effektivitet er viktigere enn alt virker det som..
Hva tenker du om all denne effektiviteten?
Selv tenker jeg at vi ikke at vi trenger gå helt tilbake til slik det var før, men en mellomting kunne vært av det gode 🙂
At vi kunne ha tid til å se hverandre, ha tid til omtanke og omsorg, midt i en travel hverdag.
Spesielt i helsesektoren er dette så viktig, og betyr så utrolig mye ❤️
Selv så trenger jeg ikke bry meg så mye om det, for jeg jobber ikke lenger andre steder enn hjemme, men som bruker, pasient, etc.. så ønsker jeg å bli sett, og hørt 🙂
I går morges var jeg tidlig oppe til en forandring.
Olav dro til byen for legetime, og når han sto opp klokka 5, og dro litt over halv 6, så fikk jeg ikke sove mer. Slappet av til 07:30, men da sto jeg opp.
Etter frokost m.m. gikk jeg ut og spylte terrassen for pollen, og la på puter etc. Mens jeg holdt på med det, kom Geir og Nemi forbi, og vi pratet litt før de gikk videre.
Men så ropte Geir på meg, og sa at rådyret sto borte i skogkanten. Så fikk vi plutselig se en rådyrkalv, og så dukket det opp enda en.
Og da kunne jeg ikke la være, jeg hentet speilreflekskamera, og listet meg bortover. Forbi låvebrutoppen, og over eiendommen til neste hytte, og inn i skogen.
Da kom jeg ganske nærme, så jeg knipset i vei. Regnet ikke med å få så mange bra bilder, men håpet på et par bra.
Og her ser du resultatet, som ble bedre enn forventet 🙂
Har vært der lenge jeg, blir både matt og oppgitt til tider, og da kommer de tankene igjen.. Det er bare det at jeg har ikke lyst til å slette bloggen heller…
Så da legger jeg ut et innlegg om min dag så langt i dag mens jeg tenker..
Dette er hva jeg har gjort i dag. Måtte gjøre det i kjelleren, og da ble jeg så kald at jeg måtte ha kakao til lunsj. 😉 Huset til varmepumpa trengte et par strøk med maling, så nå er et unnagjort ihvertfall 🙂
Mannen har holdt på ute, og han ble søkk våt da han skulle spyle bilene, for framstykket datt av, og da kan du jo tenke deg at vannspruten sto 😄
Dermed syntes han det var godt med kakao også. Er ikke bare å sette seg i sola og varme seg liksom. Er jo ikke sommer i juni heller. 11 grader og overskyet gir ikke sommerfølelse akkurat.
Her sitter jeg da, med pc,n på fanget, og skal fortsette med albumene jeg lager. Blir så korte økter, så det tar tid, men jeg kommer i havn sjø 😉
God mandag, og ny uke! 😀 Fra den lille turen vår i går..
Olav gikk ut etter frokost, og satte i gang. Jeg kom litt etterpå. Må jo gjøre ferdig morgenstellet, og få på meg flåttsokker, og varme klær ellers.
Etter en liten time var vi ferdige. Ble noen pauser underveis, for jeg jobbet 5-10 minutter, så måtte jeg få ned pulsen og kvalmen, men klarte det! 😀
Når jeg skrev knall og fall, så var det Olav som plutselig kom med veldige utbrudd, og jeg som akkurat hadde satt meg på terrassen for å få ned kvalmen, så i sakte film hvordan han datt overende.
Sprang ned så fort jeg kunne for jeg ble litt forskrekka, men heldigvis gikk det bra…ihvertfall ganske bra. Han snubla i noen røtter som var litt store, og som han kappet etterpå 😉
Han fikk kastet unna saga, og landet på høyre arm og side, så han er litt forslått, men ellers bra.
Nå blir det bare rolig resten av dagen. Vi klarer ikke mye om gangen, men hovedsaken er at vi klarer litt.
Så, sånn går no dagan her hos oss. Skikkelig radarpar vi to 😄
Et arkivbilde av oss denne gangen, for jeg tok ikke bilde i dag
Sitter ikke her hjemme og gråter for det altså, men klart det er litt kjedelig at jeg ikke klarer å være med på treffet.
Men når kroppen streiker, og det i tillegg er flere ting som også gjør at jeg ikke kan være med, ja, da er det bare å kose seg hjemme, og glede meg over det som blir delt av de som skal være med.
I dag er lillesøstra mi 50 år, og skal feires litt den 10.juni i Halden. Jeg orker ingen lang tur enda, så vi får feire henne litt senere i sommer. Har planer om en tur etterhvert. Hadde bestemt meg for at uansett når hun skulle feires, så skulle jeg være med på det, men sånn blir det ikke dessverre.
Heldigvis forstår hun det. Se på denne vakre søstra mi da 🥰
Så fortsatt jeg veien bort til kommunekaia, og måtte knipse litt underveis
Plutselig så jeg et rådyr som kikket på meg. Det holdt seg på samme plass litt selv om det så meg. Jeg gikk på god avstand på veien, så jeg utgjorde nok ingen trussel.
Men så skjønte jeg hvorfor
Den hadde fått kalv, og Rådyrmamma passet godt på den. Du som følger meg på snap og insta har kanskje sett filmsnuttene.
Var jo lang avstand, så ikke så god kvalitet, men du ser kalven her
Jeg gikk videre, og koste med med det deilige været, og at jeg har bestemt at jeg ikke skal ta så mange bilder… det har jeg glemt for lenge siden 😁🙊
På vei tilbake kom plutselig Nemi løpende i full fart, med Lillebror etter, med Kirsti på slep 😄
Tok ikke bilder, men det er like artig hver gang. Så da fikk jeg følge resten av turen.