Denne gangen husket jeg å kjøpe inn nissesjokolade til julekurvene, men husket ikke å ta bilder før etter at ungene hadde forsynt seg litt ☺
Igjen så lagde jeg makrellsuppe, for begge jentene til Olav hadde ønsket seg det i lengre tid. Men først var det baking av kakemenn som sto på planen. Sophie og jeg hadde snakket om at vi skulle gjøre det i løpet av desember, og når broren også var med, så hadde så klart han lyst til å bake også.
Så her er de i full gang 😀 De bakte ganske mye, men plutselig orket de ikke mer. Da var det bestemor måtte trå til, og bake resten. Vi tok nok halvparten hver, de to og jeg 😉
Det ble en pause mens vi stekte kakene, og da var Sophie ivrig med å leke med julehusene. Hun er den som har vokst opp med disse husene, da andre var såpass store når de var ferdig lagd, at de husker mer at vi pyntet ekte pepperkakehus. ☺
Så spiste vi middag, og tok også bilder av det, men de viser jeg ikke. Har ikke spurt om å legge ut, så ansiktene trenger ikke vises 🙂
Julegavene med nissens hjelpere og godteri ble godt mottatt 😀
Så måtte kakene males med litt konditorfarge.
Til slutt koste vi oss med filmen tilbake til villmarken, som Tian ønsket å se. En skikkelig koselig kveld ble det, og jeg fikk plutselig den gode julestemningen som man får med barn tilstede. Det gjorde oss begge veldig godt! 🥰❤
Snømann og figurer ble litt omplassert, og juletreet havnet inni det røde huset. Det er favoritthuset til Sophie. 😊
Og hun ønsket seg akkurat slik forkle som bestemor har, til bursdagen sin, så da fikk hun det like godt med hjem. Tror ikke jeg klarer å finne et akkurat likt forkle, for det er sånn 30-40 år gammelt 😄 Hun måtte bare love å ta det med når vi skulle bake igjen 🙂
I dag våknet vi til leker i stua for 5 dag på rad, og det var litt trist å rydde dem bort, men nå skal de på flyttefot. Ungene gleder seg til å finne dem igjen i Huset i Gjengstøa. 😀
Her bare slapper vi av i formiddag, med ski på tv, og blogging, til vi skal på julelunsj til søstra til Olav og mannen hennes utpå dagen. Virkelig en juleuke dette her. Og jeg har fått stilt mye av savnet etter slike familiesammenkomster. 😍
Fikk bilde fra dattra mi i går, der hun og ungene hadde pyntet juletreet, og jeg kjente at jeg gjerne skulle vært sammen med dem også. Har mye til gode med dem dessverre. Men sånn er det når det er avstand. Er nok mange som kjenner på dette spesielt i juletiden.
Godt vi har noen så nærme oss, og det er godt å være både bestemor og mormor!🥰
Og det er sant at det er nok ikke noe som er som å være 4 år i jula!
Gikk også forbi Brittannia hotell. Vinket til han som alltid står utenfor, for jeg tok jo bilde av han også ☺
Tenkte å stikke innom Byhaven også før jeg tok bussen hjem igjen.
Og når jeg hadde hastet gjennom Byhavens butikker, klesbutikkene for det meste, (Jeg trenger noe nytt til pent) så kom jeg på at Pepperkakebyen er jo i underetasjen på Byhaven.
Og da måtte jeg jo få med meg det også.
Så her kan du bli med meg til Trondheim pepperkakeby 😀
Der var mange flotte byggverk, og fin stemning, om enn litt mørkt 😀
Savna bare julemusikk 😊
Vel ute i lyset igjen, var det bare å vente noen minutter, så kom bussen.
I dag var dagen da jeg kom meg på Julemarkedet. Etter en god hviledag i går, kjente jeg at i dag skulle jeg prioritere å komme meg til byen en tur.
Neste uke er det meldt regn, og da er det ikke noe koselig å gå på julemarkedet.
Så kl 11 tok jeg bussen til byen. Lite folk på den tiden, så med munnbind på og god avstand føltes det trygt.
Her venter jeg på bussen og munnbind får vente til jeg går ombord 😄
0° men kald vind, så jeg kledde meg godt. ☺
Vel framme gikk jeg av bussen i Prinsens gt, og det var kort vei til torget og markedet.
Det var fint vær, og det blir ikke samme stemning som å gå der på kvelden, men da er det altfor mye folk.
Så om du ikke har fått vært på julemarked, så kan du bli med meg inn nå
Nytt av året er Pariserhjulet, og det hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle opp i.
Flott anledning til å se Trondheim fra lufta 😀
Dessverre fikk jeg kutta hue til han Olav, men det var ikke så enkelt sjø 😄
Det var skikkelig kaldt der oppe, men blid er hun i korga likevel. Det var en artig opplevelse. Gikk bare så altfor fort, selv om det gikk sakte rundt. 😁
Vel nede på bakken igjen ☺
Jeg var en tur innom Bondens marked også. Var lite folk der også heldigvis
Det var også underholdning for barna, og jeg syntes det var like artig som dem 😄
Da har du fått en smakebit av Julemarkedet, og som svigermor pleide å si når vi filmet henne;
“Det er nok nå”…mens hun smilte fint helt til vi sluttet å filme 😄
Så da sier jeg det…
Nok bilder nå…. 😀
Fortsettelse på byturen får du i morra ☺
Skulle du mot formodning ikke være lei Julemarkedet enda, så kan du gå inn og titte HER
I Dette innlegget, fortalte jeg at jeg pyntet juletreet, og lovte at dere skulle få se nærmere på noe av pynten.
Nå er tiden inne for å vise dere. 🙂
Først får dere igjen se den lille engelen jeg fikk som lita jente. Det er alltid så koselig å henge den på treet. 🥰
Jeg har også heklet en del julepynt. Noe beholdt jeg selv, og en del ga jeg bort.
Det er hjerter kremmerhus, korger og kongler.
Det hekla hjertet har jeg visst ikke hengt opp, så da ligger det fortsatt i esken. Vel da får dere se det siden. 😄
Men konglene henger der
Som du ser, så har vi norske flagg og glitter på treet også.
Og perlene, har Olav fått etter sin mor. Koselig å henge opp ting med gode minner.
Har ikke noe julepynt etter mine foreldre enda, men får se om det blir noe siden. 🥰
Eller er det jo diverse pynt som vi har kjøpt
Olav har en del hjemmelagd pynt, og de må også opp på treet hvert år ☺
Da har du fått en nærmere titt, og som du ser, her er det hummer og kanari, og ingen spesiell symmetri. Akkurat slik jeg liker at juletreet skal være pyntet.
Slik mine foreldre også pyntet. Når ungene var små, så var de også med og pynte, og det var veldig koselig. 🥰
I går kveld måtte jeg ut og kaste litt papp og søppel igjen. Ettersom gradestokken viste 9 minusgrader, kledde jeg meg godt.
Og når jeg først har fått på meg alle disse klærne, ja, da kunne jeg jo gå en liten tur i borettslaget også. Holder med en liten tur i nærområdet sånn i kveldsmørket, og med en vond kropp.
Det er veldig koselig å se alle julelys, og varmen som kommer innenfra vinduene til de som bor i de forskjellige leilighetene. Det er jo ikke akkurat få folk som bor her.
I stedet for å skrive mye, skal du få bli med meg på turen i bilder.
Og her i dette tunet bor vi. Du kan så vidt skimte juletreet i vinduet 😊
Nå skal jeg komme meg ut av den gode, varme senga, og få måket snøen av bilen før turen til Huset i Gjengstøa utpå formiddagen. Gruer meg litt, for nå er det hele 16,2 minus …brrrr…
Og i 2016 var det på tide å finne en annen mulighet for å få samme følelsen med pepperkakehus, uten å måtte bake det. Jeg begynte å bli for sliten, og med artrose i fingrene og hendene, var det ikke så enkelt med pynting lenger. Nå vet jeg jo at jeg mest sannsynlig hadde ME allerede da, så det er ikke så rart jeg måtte finne andre alternativer. Og det var ikke enkelt å hekle heller, men det gikk greit den gangen. Nå hadde det vært værre å gjøre det.
Jeg er veldig fornøyd med å ha dem, for de gir meg samme følelsen som pepperkakehusa jeg bakte.
Og det er så koselig med lys og julefigurer ☺
Ser du nøye etter, kan du se at det er et utedo mellom husene også.
Det må det jo være. 😉
Det som er fint med husa, er at de kan leses med. Lille Sophie synes det er veldig artig. Det er hun som har fått mest glede av dem. De eldste barnebarna var heldige og fikk være med å pynte og spise de ekte ☺
Burde vel ha heklet og strikket 5 hus til, for vi har 7 barnebarn tilsammen, men de får heller krangle om disse to når den tid kommer 😄
Lurer på om jeg må våkne 6 hver dag jeg, (Olav hadde ikke slått av klokka da han dro ved 5 tida) for i dag våknet jeg med god følelse i kroppen. Sikkert fordi jeg sov ganske godt i natt også.
Og med snøen som daler ned utenfor, og lys på trær og terrasser, så kom jeg i skikkelig god julemodus i dag. ☺
Nå har du fulgt meg helt fra jeg ble født og til i dag, og det er mer å fortelle, så følg gjerne med videre. 😉
Forrige kapittel avsluttet jeg med bryllupsfesten vår i august 2006.
Etter vielsen i februar dro vi til Gran Canaria for første gang. Ingen av oss hadde vært på ferie i “syden” før, så vi hadde mye å lære når det gjaldt å pakke kofferter m.m. Vi hadde med alt for mye 😀
Mye skjedde dette året, og jeg kom meg mer og mer inn i trønderlivet. Jeg ble tatt godt i mot av arbeidskolleger, og trivdes på hotell St. Olav.
Vi var på Olavsfestdagene og ruslet rundt og var vel litt forelska skal vi tyde bildene vi tok den gangen 😉
Med to voksne som har truffet hverandre i voksen alder, med forskjellig bakgrunn og bagasje, så skal jeg ikke si at alt var rosenrødt, men vi vokste oss mer og mer sammen. Vi har jo dine og mine barn og familie også, og det var nok ikke bare enkelt for dem heller.
Med tiden går det meste seg til, og vi lærer hverandre og kjenne, også familiene. Og bånd knyttes mer og mer sammen.
Etter festen på høsten dro vi til Gran Canaria igjen. Vi trengte tid bare vi to, og det gjorde godt å bare kunne nyte varme, sol og hverandre.
I løpet av året var vi 3 turer til Halden, flere turer til Hemne og Olav’s foreldre innimellom jobb og andre gjøremål.
Så kom desember og vi startet en tradisjon som kom til å vare noen år, Julekonserten med DDE i Olavshallen.
Sønnen min kom og feiret julaften med oss, og nyttårsaften hadde vi flott utsikt mot Tyholt fra 13. etg på Tempe 🙂
I 2007 ble det flytting igjen. Du lurer vel på om jeg er riktig vel bevart som flytter sånn hele tida, men nå var det fordi vi kjøpte oss leilighet sammen.
Vi hadde sett litt på flere leiligheter, for vi hadde ikke mulighet til å kjøpe hus, det var for kostbart, og ikke ville vi ha det heller. Minst mulig å måtte holde ved like nå.
Så da ble det Flatåsen til slutt som valget falt på, og som vi fikk tilslaget til, og der har vi bodd siden. Hele 12 år har det blitt der nå. Skulle tro vi hadde slått rot nå tenker du sikkert, men vi får se. 😉 Livet er langt enda 🙂
Vi malte litt, og flyttet alle møbler og kom oss på plass ganske raskt.
Dette året ble det også mange turer sørover, og bryllupet til dattera mi, var en av dem.
Da måtte jeg jo ha en kjole verdig brudens mor. 😉 Har ikke spurt noen andre om lov til å legge ut bilder fra dagen, så da får det bli av meg.
Vi hadde besøk av mine foreldre i Trondheim dette året, og det var veldig koselig. Godt at noen tok turen andre veien også 🙂
I august feiret vi årsdagen for bryllup og fest, og dro til Gran Canaria igjen. 🙂
For andre gang bodde vi på hotellet du kan se lengst til høyre i bildet, på andre siden av havna. Marina Suites. Vi kostet på oss litt luksus den gangen 😉
Høsten gikk, og jula kom dette året også. Vi var en tur på Dombås med 2 andre par, og hadde julebordhelg der.
Julaften dette året feiret vi to alene, og sønnen min kom i romjula. Så da ble det feiring med ham og Olavs døtre også.
Året 2007 gikk over til 2008, og nye begivenheter ventet.
Ettersom jeg ikke hatt 100 % stilling på hotell St. Olav, så søkte jeg videre på andre jobber, og jeg var til intervju på flere, og når jeg fikk jobb som renholder i Trondheim kommune, takket jeg ja til den jobben. Der begynte jeg da 1. januar 2008 og det som var fint at jeg skulle jobbe på skoler og barnehager på Flatåsen, så det ble 5 minutter å gå til jobben, og det var jo helt topp.
Her er jeg på vei til jobb en tidlig morgen.
Jeg begynte der med friskt mot, for det var jo også der slik at man måtte jobbe raskt, men nå hadde jeg jo det inne fra hotellet, så det gikk greit etter kort tid. Mest det å venne seg til andre bygninger, og det hendte jeg gikk litt feil på store skoler, men etterhvert gikk det også greit.🙂
Dessverre etter kort tid fikk jeg tennisalbue, dvs. betennelse i albuen, ( også jeg som ikke har spilt så mye tennis da 😉 ) Det ble operasjon, og jeg ble sykmeldt. Nå synes jeg det var dumt å være sykmeldt over tid ettersom jeg jo var frisk ellers, så jeg sa til sjefen min at jeg kunne jo snakke. I vår stillingsinstruks var også en av oppgavene å infomere lærere og elever om renhold og samarbeide, bevisstgjøring. Så da fikk jeg gjøre den jobben, og jeg hadde møter med rektor, lærere, og elever. Og det var lærerikt og interessant. Dermed ble jeg ikke gående hjemme uten å jobbe. Ikke så lett å vaske når armen er i fatle 😉
Etter en tid fikk jeg muligheten til å ta fagbrev i renhold, og dette gjorde jeg på kveldstid. Det var artig, og jeg fikk bra resultat, så da kunne jeg kalle meg renholdsoperatør.
Jeg fungerte også en tid som verneombud, og fikk prøvd meg på litt forskjellig også der. En fin tid, og jeg liker godt å holde på med renhold, for det er et realt yrke. Man ser virkelig resultatet av hva man gjør i renhold. 🙂
Her også fikk jeg mange flotte kolleger, og har fortsatt kontakt med flere av dem.
Innimellom jobb og hverdag var vi jo flere turer til Halden for å besøke min familie. Så veien mellom Trondheim og Halden gjennom Østerdalen og Elverum, den ble vi godt kjent med oppigjennom årene.
Påsken dette året var vi en tur i Steinkjer og traff dattera mi med familien der.
Vi var også en tur i Røros på sommeren
Skal jeg ta med alt vi opplever, og mange bilder, så blir det lange innlegg, og ettersom jeg har begrenset med bilder jeg kan legge ut, så hopper jeg direkte til jula i 2008. Det har vært turer til Halden, besøk hos oss, og fisketurer og mye mer i Gjengstøa også dette året.
2008 er historie, vi går inn i 2009 med spenning og forventning!
Ikke minst fordi vi hadde fått vite at dattera mi ventet barn igjen. Og det gjorde også Olav’s eldste datter, så det skulle ikke bli kjedelig fremover heller. Følg med om du vil 😉
Hvis vi alle tenker sånn, tror jeg mye ville bli gjort annerledes.
Du betyr noe! Du er unik og verdifull! <3
Jeg pleier ikke ha nyttårsløfter, men alltid når jeg går inn i et nytt år, tar jeg noen avgjørelser for meg selv. Og i år har jeg bestemt meg for å fortsette slik jeg begynte i 2018;
