Jeg blir alltid litt tenkende når jeg går inn i et nytt år. Har aldri nyttårsforsett, for jeg har heller slike forsetter i løpet av hele året. Venter ikke til et nytt år, eller til mandag om det er noe jeg trenger å gjøre for å snu om på ting i livet mitt.
Om jeg alltid klarer å holde slike forsetter? Nope, det gjør jeg dessverre ikke. Men minner meg selv på det, og tar tak i det gang på gang, og noe forandres, andre ting ligger så sterkt i min personlighet, at det tyter fram uansett hvor mye jeg tenker at jeg ikke skal gjøre si, eller så…
Jeg leste dette innlegget jeg skrev 30.12 i fjor, og da skrev jeg blant annet igjen om at jeg tar altfor mange bilder, og at jeg måtte skjerpe meg fremover.
Tror du jeg har klart å holde det? Å ikke ta så mange bilder?
Nei, langt ifra. Jeg har ikke engang klart å sortere alt sånn helt ferdig enda. Og nå har jeg tatt så mange naturbilder, at det jeg har gjort, er å ha de fleste naturbildene i en mappe for seg selv, på hver mnd. Og den mappa skal ikke føres over på felles harddisk. Og ikke skal jeg så mange naturbilder i albumet jeg snart må se å få begynt med heller.
Så jeg får prøve å skjerpe meg i år da. Begynte i dag, for jeg la igjen mobilen hjemme når jeg gikk tur med Nemi Så ja, kanskje jeg har et nyttårsforsett likevel da
Har tenkt å nyte turene litt uten kamera innimellom, og ikke hele tiden tenke bilder til bloggen, insta eller snap. Det stresser meg litt, så jeg kjenner at jeg trenger å roe hodet med å bare gå og se på naturen, og avvenne meg med bildetaking.
Å joda, det kommer til å bli bilder, ikke vær redd, men jeg trenger ikke ta 20 bilder av mye av det samme motivet på hver tur
Blir jo lei å sortere bilder sjøl, og mister litt motet, og rot i bildene liker jeg ikke, så da må jeg ta meg sammen! Da tror jeg mannen blir glad også. At vi kan gå tur og snakke sammen uten at jeg MÅÅÅ knipse bilder
4 583 filer, 67 mapper Det er totalen av bilder i 2022 nå og etter at jeg har sortert en del.. Så du skjønner, jeg har en jobb å gjøre Det er over dobbelt så mange som jeg satt igjen med i fjor, så jeg har gjort motsatt av det jeg lovte meg sjøl …
Jaja, det er jo ingen andre enn meg selv som plages av det da…for mannen har sagt opp den jobben med å sortere bilder for mange år siden
Ellers så slapper vi i dag av med hver vår pc, ski på tv, og julebrus.
Kalkun står i ovnen, og den er mannen sitt selvvalgte oppdrag, så lager jeg saus, ordner poteter og tilbehør. Da skal vi nok bli mette i dag også.
Vi har ikke spist tung mat siden 1. juledag, så nå skal det bli godt med poteter og saus kjenner jeg. Godt med fisk, for da blir det ekstra godt med maten vi skal ha i dag.
Håper du har en fin siste dag, og at det nye året blir godt for oss alle!
En liten hilsen fra oss og rådyra som spaserte gjennom hagen vår og ut på veien i dag Og det regner og blåser
3.juledag ble litt mer rolig, bare oss to. Salt torsk til middag, så julemiddagene vi har kjøpt inn, de får vente. Det var en dag med mye vær, så vi slappet av inne
Nemi, Kirsti og Geir kom utover på hytta, og Nemi roet seg ikke på hytta før Kristi tok henne med en tur til oss. Og det er jo koselig da
Onsdag ble det fint vær, så vi tok på piggsko og gikk en liten tur. Du så hvor fint det var på første bildet i dag
Heidi og Steinar kom også på hytta, og det er så koselig når lysene kommer på.
De satte lys ute på et lite tre også
Vi fikk melding da de var på vei utover, hvor de ba oss på lunsj dagen etter, altså i går.
Og det takket vi selfølgelig ja til.
Så vi pyntet oss, og gikk opp bakken til Snøsentoppen kl 12 Det tar jo under 5 minutter å gå
Der ventet 2 blide folk, med ferdig dekket lunsjbord
Vi fikk også kaffe, multekrem og kaker litt senere, så klokka ble 16 før vi ruslet ned bakken igjen.
Da ble det 2 timers avslapning før vi var bedt bort igjen.
Denne gangen til Kirsti, Geir og Nemi
Da vi kom ut døra, sto Nemi og Geir og ventet, så vi fulgte dem hjem.
Det tar også under 5 minutter å gå
Ble litt utydelige bilder i mørket, men her står jeg og tar bilde begge veier, så du ser avstand mellom deres hytte og huset vårt
Nok en gang kom vi til dekket bord
Vi hadde tenkt å be dem til oss, men da får vi ha det til gode. De kom oss i forkjøpet.
Så gårsdagen ble nok en stor gåbortdag i jula, og i dag har jeg joggedressdag, og slaraffenliv på sofaen. Ble totalt tom for energi igjen i går, så det er godt nå
Olav ser sjakk, og jeg skriver og leser blogg, og julehefter
Det blir fiskegrateng til middag i dag, så jeg tror vi må ta en ukes juleferie kommende uke, så vi kanskje får spist julematen vår
I morra blir det kalkun, og bare oss to.
Ikke så mange å be, og noen reiser hjem fra hytta i dag, andre får familie på besøk
Men etter en så innholdsrik jul, så koser vi oss godt alene vi.
Jeg har fått så mange juleønsker og behov møtt, at jeg er superfornøyd Da klarer jeg å ha savnet etter min familie som et godt savn på innsiden
Jeg stakk innom Fotavtrykket og hennes innlegg med noen spørsmål til oss. En liten utfordring. Samtidig oppfordret hun oss til å lage et innlegg med hva vi hadde på oss julaften.
Så ettersom jeg kostet på meg ny kjole til jul, så tenkte jeg at du skulle få se hvordan den er i sin helhet, og på meg
Den er litt spesiell, og jeg likte den godt jeg. Noe helt annet enn jeg noen gang har hatt, og dessuten var det veldig deilig stoff i kjolen.
Så her er jeg!
Vil gjerne vite hva du synes om kjolen også, og om du har sett noe lignende. Tåler å høre at du ikke synes den er fin også, ærlighet varer lengst Kommer til å bruke den uansett jeg, for den var magisk god å ha på, løs og ledig
Ikke reklame, men her ser du den slik jeg så den og ble fristet
Vi er bedt bort til lunsj, så jeg tok den på meg i dag igjen.
I år ble det endelig julefeiring med familien på julaften!
Vi har hatt en fin jul værmessig, så selv om det i dag blåser, regner og sludder, så har vi hatt hvit og snørik jul til nå.
Barna til Olav er hvert år på hytta ikke så langt fra oss, og vi har ofte hatt faren hans hos oss. Men nå er jo ikke han her lenger, og selv om sønnen min ønsket å komme oppover, så fant vi ut at det ikke var helt året for det.
Han hadde ikke noe fri utenom juledagene, og å kjøre 60 mil på julaften, for så å kjøre ned igjen 2. juledag og med været som var meldt, så var det bedre å utsette det til en jul med flere fridager.
Her er vi pyntet og klare til å feire jul
Nå var vi så heldige at ungene var alene på hytta, dvs at de var bare 8 totalt, og de ønsket at vi kom og var sammen med dem. Vi var ikke vanskelige å be, så kl 15:30 på julaften ble vi hentet. Fint med privatsjåfør
Glade og spente barnebarn ventet på oss, og kom ut på verandaen og ropte til oss da vi kom. Barna har pyntet treet
For første gang på veldig mange år, skulle jeg slippe å lage julemiddag, og det var så godt å bare kunne sette seg til bords, og nyte en fantastisk mør ribbe, og godt tilbehør
Kvelden ble utrolig koselig, med liv og røre av ungene, og skravling på oss voksne. Dessert var riskrem, is og kaker. Så det var godt å ta bena fatt på veien hjem i flott vintervær
1.juledag slappet vi av til vi igjen skulle opp på hytta. Vi var nemlig bedt på pinnekjøtt middag, og takket ja igjen vi. Denne gangen gikk vi begge veier
Mens vi ventet på middagen, hadde vi julebrustesting. Vi ga poeng, og skulle gjette hvilken brus det var. Her venter vi på å få ny brus i glassene, vi kunne jo ikke kikke
Caisa og jeg ryddet i noen tusjer m.m.
Så gikk vi hjem kl 21:30 på kvelden
2. juledag våknet jeg 09:45 og Olav stakk hodet opp trappa, for han begynte å lure på om jeg levde. Og det gjorde jeg, men helt i ørska etter å ha sovet så lenge, etter å ha vært våken 3 timer på morraskvisten
Det ble joggedressdag for meg, og utpå dagen kom alle sammen bortsett fra eldste dattra til Olav som går med krykke etter operert fot. De andre gikk hit, og det var etter invitasjon fra bestemor, for jeg synes det er så koselig å ha dem innom i jula.
De har pleid å komme til oss på Flatåsen, og nå er vi jo bare her, så da måtte jeg huke fatt i dem før de skulle hjem igjen i dag.
Her ventet litt overraskelser under juletreet, og oppe på korallrommet.
“Bestemor”! “Rampenissene er her, og de har pakke til alle oss”, ropte Tian ovenfra.
Jammen meg var nissene her enda. Trodde de hadde gått i hi jeg nå Rota hadde de gjort også.
Det ble jubel av både store og små, for spillet “Ryktet går”, er veldig artig, og det gamle de hadde, var brukt opp..i hvertfall tursjene.
Sophie fikk også drømmefangeren sin, og hun var så fornøyd.
Også fant hun kjærligheter til alle i husa her
I år fikk jeg virkelig mitt ønske oppfylt om jul med barn, svigerbarn og barnebarn, og kanskje jeg neste år får feiret med mine i Halden. Det gjenstår å se, og det er et helt år til, så nå kan jeg slappe av og bare kose meg med fine juleminner, og rolige dager sammen med Olav resten av jula.
Nå er det sjakk, så da kan jeg lese, blogge og slappe av.
Været i går fristet ikke for noen gåtur, for det regnet, sluddet, og blåste veldig, så vi bare koste oss i varmen inne foran tv.
Bildene er tatt med bare få minutters mellomrom. Veldig skiftende
Hvis du ikke fikk med deg De rampete nissenes lek i desember, så kan du finne dem her.
I går ringte plutselig tlf til de rampete nissene. Joda, de har en liten mobiltlf, men den kan kun ta i mot samtaler. Kan ikke ha muligheten til å ringe ut sjøl
Det var Rampenissene på Ranheim som hadde lyst til å hilse på, og de måtte ha litt hjelp til det. For de har jo ingen pc eller tlf med video selv. Så da måtte de involvere rampedamene også, og her er vi
Først var det litt styr for å få til fine bilder, og hvordan vi skulle ta bilder. Litt tekniske problemer til å begynne med, men vi fikk hatt det veldig artig, både store og små
Noen er litt mer ivrig enn andre
Snømannen Kalle fikk også være med, for han er så god støttekontakt for de rampete nissene i Huset.
De var flinke til å være i ro denne gangen, bare Sjefsnissen som måtte klatre litt opp i juletreet for å holde oversikten innimellom.
De satt og skravlet i munnen på hverandre, for de hadde jo så mye å fortelle om rampestreker, og nissegleder, og jeg vet ikke hva. De trives godt i hverandres selskap
Så var det bare å vinke til hverandre til slutt, og ønske hverandre god jul!
Kanskje vi treffes igjen neste jul. Det gjenstår å se
Stikk innom Mening – Kari Engesvik så ser du hennes og Rampenissenes versjon, og finner mange flere artige Rampenisseinnlegg