Jeg kledde meg godt, med superundertøy innerst, Olabukse og tykk strikka genser, og så til slutt vindbukse, og tykk boblejakke. Lue og varme hansker var også et must.
Så jeg frøs ikke, men det var ikke så lett å få satt seg i bilen og starte den med så mye klær. Var jo enda mer stiv enn jeg er i kroppen daglig 😳😄
Et tykt, men lett lag med snø.
Som du ser, så klarte jeg å kjøre bilen i garasjen etterpå, og der fikk den stå inne til jeg måtte laste den opp for tur til Gjengstøa igjen. Vi har jo med et flyttelass hver gang. 😉
Olav kom hjem på formiddagen, og da var bilen lastet og klar. ☺
Fortalte ikke før senere at det ikke gikk helt enkelt for seg 🙈😂
Der havna alt godteriet Olav har kjøpt til jul 😳😄 Vi skal ikke spise alt sjøl altså 😃
Heldigvis kom det ingen naboer som skulle ut akkurat da 😂
Sånn kan det gå når bunnen på esken plutselig går opp ☺
I går kveld måtte jeg ut og kaste litt papp og søppel igjen. Ettersom gradestokken viste 9 minusgrader, kledde jeg meg godt.
Og når jeg først har fått på meg alle disse klærne, ja, da kunne jeg jo gå en liten tur i borettslaget også. Holder med en liten tur i nærområdet sånn i kveldsmørket, og med en vond kropp.
Det er veldig koselig å se alle julelys, og varmen som kommer innenfra vinduene til de som bor i de forskjellige leilighetene. Det er jo ikke akkurat få folk som bor her.
I stedet for å skrive mye, skal du få bli med meg på turen i bilder.
Og her i dette tunet bor vi. Du kan så vidt skimte juletreet i vinduet 😊
Nå skal jeg komme meg ut av den gode, varme senga, og få måket snøen av bilen før turen til Huset i Gjengstøa utpå formiddagen. Gruer meg litt, for nå er det hele 16,2 minus …brrrr…
Og i 2016 var det på tide å finne en annen mulighet for å få samme følelsen med pepperkakehus, uten å måtte bake det. Jeg begynte å bli for sliten, og med artrose i fingrene og hendene, var det ikke så enkelt med pynting lenger. Nå vet jeg jo at jeg mest sannsynlig hadde ME allerede da, så det er ikke så rart jeg måtte finne andre alternativer. Og det var ikke enkelt å hekle heller, men det gikk greit den gangen. Nå hadde det vært værre å gjøre det.
Jeg er veldig fornøyd med å ha dem, for de gir meg samme følelsen som pepperkakehusa jeg bakte.
Og det er så koselig med lys og julefigurer ☺
Ser du nøye etter, kan du se at det er et utedo mellom husene også.
Det må det jo være. 😉
Det som er fint med husa, er at de kan leses med. Lille Sophie synes det er veldig artig. Det er hun som har fått mest glede av dem. De eldste barnebarna var heldige og fikk være med å pynte og spise de ekte ☺
Burde vel ha heklet og strikket 5 hus til, for vi har 7 barnebarn tilsammen, men de får heller krangle om disse to når den tid kommer 😄
Lurer på om jeg må våkne 6 hver dag jeg, (Olav hadde ikke slått av klokka da han dro ved 5 tida) for i dag våknet jeg med god følelse i kroppen. Sikkert fordi jeg sov ganske godt i natt også.
Og med snøen som daler ned utenfor, og lys på trær og terrasser, så kom jeg i skikkelig god julemodus i dag. ☺
I dag har jeg pyntet juletreet, og da blir jeg melankolsk, tankefull, og vemodig. Jeg synes alltid det er koselig å pynte til jul, og holde på med adventsforberedelser, men de siste årene, og spesielt i år som er første året jeg feirer jul etter å ha fått ME diagnosen, så kjenner jeg på begrensningene i kroppen, og andre ting, og da blir vemodet enda større føler jeg.
Merker jo veldig godt at kroppen ikke er som før, men jeg er heldig og klarer å gjøre mye allikevel. Ja, jeg gjør nok for mye til tider.
Så i dag er kroppen veldig sliten, og jeg kunne tenkt meg å bare sove egentlig.
Men har ikke lyst til det da. ☺
Det eneste jeg hadde bestemt meg for i dag, var å ta opp juletreet, ja, jeg tar det opp, ikke inn 😉Lenge siden vi hadde ekte grantre nå.
Her er det bare å rette og flytte grener og sette i gang med pynting.
Barnålene ser nesten litt brune ut på bildet, men de er veldig grønne altså 😁
Mens jeg holdt på å pynte, spilte jeg julemusikk, og tente røkelse som lukter jul, må jo prøve å komme i stemning. Og joda, stemning kom jeg i, men om den var så god, nei, det er jeg ikke så sikker på.
Kjente at savnet kom, etter tiden da ungene var små, tiden da jeg var lita selv, etter mamma og pappa, mormor og morfar, ja, mange både mennesker og tider kjente jeg på at jeg savnet.
Rart det der med jula, alt sånt blir så forsterket.
Nå skal det sies, at jeg alltid har vært sånn. Til og med lille Heidi på 6 år savnet med samme følelsene inni seg.
Vi bodde som regel langt fra mine besteforeldre, tanter og onkler, og jeg husker jeg savnet mye, og nå bor jeg, og har bodd langt fra min familie i mange år, og jeg kjenner at det er litt vondt å sjelden få feire sammen med barnebarna og barna. Men sånn blir det når en bor langt borte, det er langt å kjøre 60 mil på vinterføre. Og vi skal jo hjem igjen også, og det blir 120 mil det.
Og ikke har jeg lyst til å be barna kjøre heller, for da blir det å tenke på at de skal kjøre langt, og hvordan blir været osv. Dessuten er det noe som heter corona, og den har jo ødelagt mye for mange.
Så nå kjenner jeg at jeg like godt kan hoppe over resten av jula, men neida, vi skal da kose oss Olav og jeg, og jeg håper at barn og barnebarn som bor her i trøndelag, kan komme også og få se juletre og pynt her på Flatåsen for siste gang.
Litt avbrekk i lesing her, for du må få litt av julepynten også 😊
Du som har fulgt meg på blogg en stund, har sett denne engelen før. Den har fulgt meg hele livet fra jeg var lita. Husker ikke akkurat når jeg fikk den, men det var nok før 5-6 års alderen. HER kan du lese innlegget jeg hadde i den gamle bloggen.
Du skal få mer juleynt, men jeg tenker at jeg tar det i et eget innlegg litt nærmere jul.
Før så pyntet jeg aldri juletreet før lille julaften. Det gjorde stemningen og julefølelsen veldig spesiell, og jeg kan jo gjøre det nå også, men har funnet ut at desember flyr, og når vi før hadde juletreet 2-3 uker ut i januar, så føles det bedre å ha det hele desember, og heller starte på januar ganske raskt for et nytt år.
Ser at det er mange som gjør det samme, og jeg tror det er i ferd med å endres julen før og nå.
Hva som er og var best, nei, det er vel opp til hver enkelt.
Livet er i stadig endring, og vi må bare følge med. Det vil alltid være noen eldre (som meg) som synes ting var bedre før. Men for ungene nå, så vil dette være det som er best.
Sånn er det bare. Og jeg tror det er bra jeg, at vi kan endre oss. Ellers vil det blir både tungt og enda mer vanskelig for mange.
Jeg er så heldig at jeg har Olav å være sammen med, så jeg slipper å være alene. Vet at det er mange som er alene, og jeg kjenner at det gjør vondt å tenke på.
Da får jeg lyst til å åpne døra på vidt gap, og si velkommen hit til oss! Men så begrenser det seg, for jeg har jo hverken energi eller ork til det. Nå håper jeg bare at jeg orker å ha familie på besøk litt ihvertfall.
Det viktigste er at alle har det bra, er friske og koser seg på sin måte.
Jeg håper du kan gjøre det. ❤
Men nok julevemod for i dag. Tid for å lage middag, så nå er det tilbake til virkeligheten ☺ En sniktitt på pyntet tre her
