Nå står nyhetene på her, og det er bare ikke noe godt å se og høre om alt som skjer, og har skjedd i Ukraina. Det advares mot sterke inntrykk. Hva med inntrykkene for de som står midt oppe i det? De kan aldri bli de samme igjen, om de overlever.
Det var vel ingen som hadde trodd at den skulle vare så lenge, og at den skulle bli så brutal. Nå, i 2022, hvorfor skal man krige?
For oss som sitter her i våre trygge hjem, så orker vi nesten ikke se på nyhetene, mens andre står midt oppe i dette, og må se og oppleve ting som vi vel ikke trodde skulle skje, her, i Europa i 2022.
Å binde folk på hender og føtter, for deretter å skyte en etter en, hva slag mennesker er det som klarer sånt?
Det må jo være at de unge soldatene som er midt oppe i det, blir helt gale i hodet av det de er med på, og ikke enser et menneskeliv og hva det er verdt. Om de har hatt empati for andre før, så virker det jo som de mister alt av det som er normalt å føle for andre.
Det å se eldre, barn, og folk i alle aldre som må flykte, som ikke vet hvor de skal gjøre av seg, og som mister sine nærmeste mens de venter på toget.
Det er så brutalt, at vi forhåpentligvis aldri vil klare å forstå hvor forferdelig det er, for da må vi oppleve det selv, og er det noe jeg ber om, så er det at vi aldri må få det slik i Norge igjen. Ikke i noen land i verden burde det være krig.
Hva i all verden skal det være godt for?
Noen, (en mann) vil ha makt over dette landet, så da myrdes folka der, og de ødelegger all infrastruktur. For meg er dette så uforståelig, at jeg vel aldri klarer å finne noe logisk forklaring..
Det er ikke lenge siden svigerfar satt her hos oss og snakket om hvordan det var før. Under krigen og når de hadde korn, grønnsaker m.m. på Magerøya som vi ser fra stuevinduet her.
Han sa: “En dag så må det dyrkes der ute igjen. Det vil komme en tid hvor Norge må dyrke og ha sin egen mat tilgjengelig fordi det blir for dyrt eller ikke tilgjengelig fra andre land.”
Det blir nok ikke i vår tid, svarte vi…….
Så skjer dette i Ukraina, og vi ser og hører allerede at det er vanskelig å få tak i enkelte varer, både mat og andre ting. Skulle tro svigerfar var synsk.
Vi har muligheten her vi bor, til å sette poteter, og grønnsaker m.m. og fisk får vi også tak i rett utenfor her.
Jegere har vi også rundt oss, så vi får rådyr og hjort om vi ønsker det. Men ingen av oss klarer å ta livet av disse flotte dyrene vi ofte har i hagen.
Kan godt sette poteter og ha våre egne grønnsaker, for det har vi hatt før, og det er vel ikke mye som slår det å hente inn fra egen hage. Så vi skal klare oss, men jeg håper det ikke er krig som er grunnen til av vi gjør det.
Litt mer enn rips, solbær, epler, rabarbra og stikkelsebær som vi har nå.
Svigerfar er veldig glad i å gå slik og spise av det som vokser og gror, og han plukket blåbær siste gang det året han var 88. 🙂 Her er det ripsen som blir smakt på 😀
Vi håper på flere epler i år, for i fjor kom det et voldsomt regnvær og slo av alle blomstene før de hadde rukket å sette frukt.
Det å ha hatt svigerfar så mye hos oss de siste årene, har vært koselig, interessant og lærerikt.
Vi har fått høre mye histore, og jeg har filmet en del når han har snakket om fra han var liten gutt, og bodde på Magerøya i dette store huset. Olav snakket nettopp med han i tlf nå, og han synes det er litt rart å tenke på at når han var liten var det krig, og nå kanskje det blir krig igjen på slutten av livet hans. Vi får håpe han slipper å oppleve det 90 år gammel!
Det var mange hus på øya den gangen, og det var post, og butikk og mye mer. De hadde kuer, sauer, gris, og det var nesten et eget samfunn.
Men det kan jeg fortelle om en annen gang. 🙂
Dette Huset vi bor i nå var poståpneri, og det sto på Magerøya før.
Hvorfor skrive om krigen på Palmesøndag?
Fordi det føles innimellom ekstra ille her vi sitter og koser oss med god mat, kaker og krim på tv, også er andre midt i sitt livs mareritt akkurat nå.. Da måtte jeg ta fram pc,n mens nyhetene rullet over skjermen, og dele mine tanker rundt dette….
Men vi skal kose oss, vi skal nyte at vi har det godt, samtidig som vi ikke glemmer det som skjer andre steder. ❤️
