..at dagene flyr som de gjør. Jeg “går jo bare her”..
Vel, jeg gjør jo litt mer enn å bare “gå her”, men er mye hjemme for meg selv, og merker at det er det jeg trenger nå. Tid, ro, og hagearbeid. 😊
Som dere sikkert har fått med dere, så har jeg litt hage, og en hekk som må klippes, og løv som må rakes bort.
Fint med solnedgangen ved klipt og uklipt hekk 😉
Jeg fikk tak i en ung gutt som hjalp meg et par timer, men så hadde han litt utfordringer med å komme til tidspunkt han selv bestemte, og det ble så uforutsigbart, at jeg ikke bestilte han flere dager. Men flink var han 🙂
Så er jeg så heldig å ha en nabo som liker å holde på ute, og hun var ferdig med sin hekk, sønnen min fjernet også hennes kvister med henger, og dermed ville hun hjelpe meg med å klippe hekken også.
Da gikk det ganske radig, og jeg syns det er godt og artig å holde på ute, så jeg tok en til to økter på 45 min – 1 time pr dag. Det er nok for meg. Dvs. for kroppen min. Hodet har lyst til å holde på så mye lenger, for det gjør veldig godt for det mentale.
Da er hekken ferdigklipt, og løvet som skal til pers..
I dag startet jeg formiddagen med en times økt ute, etter å ha vært med naboen på gjenvinninga, slik at jeg kunne se hvor det var, og hvordan det fungerer her i Halden. Det var veldig kjekt, og koselig. Vi skravler også godt sammen.
Tenk så heldig jeg er som nok en gang har fått så god nabo! 🙂
Jeg fikk fylt 3 sekker med løv i dag, og får vel ta en tur på gjenvinninga i morra med alle 5 sekkene.
Fylte to sekker i går, og 3 i dag.
Det som er fint, er at jeg ser at kroppen lader bedre etter en økt ute, og når jeg passer på å ta gode hvilestunder imellom alt jeg gjør, så har jeg så langt fått opp Bodybatteri, og formen i kroppen.
Måtte det bare vare! Og det skal jeg satse på og sørge for at det gjør. Jeg har ME diagnosen, men kjenner at jeg ikke har lyst til å si at jeg har ME. Tror nemlig at det meste man har opplevd gjennom livet, også setter seg i kroppen, og kan føre til utmattelse, og annet av plager.
Alle symptomer tilsier at jeg har ME, for det blir ofte PEM, som jo er anstrengelsesutløste symptomer. Noe som kan komme flere dager etter utførte gjøremål, og det er det som gjør det litt vanskelig og uforutsigbart. Det går absolutt best når jeg kan planlegge dagene, og få innvitasjoner senest dagen i forveien. Men det er nå 🙂 Og nå sier jeg ikke at ME er en psykisk sykdom. Det er den så absolutt ikke. Man kan få ME i alle aldre, og det utløses av forskjellige ting.
Du kan lese mer om det HER
Etterpå arbeidsøkta i dag ble det hvile, lunsj og hvile igjen. Fikk invitasjon til å komme en tur til tanta mi, for hun hadde fått besøk av min onkel og tante som jeg sjelden ser, og det hadde vært så koselig, men så var det den kroppen da..
Jeg må planlegge det meste, og når jeg allerede hadde brukt så mye av dagens energi, kjente jeg at jeg ikke kunne presse meg til det i dag. Leit, men det skal bli andre tider etter hvert. At jeg kan ta ting på sparket.
Hadde jeg visst det i går, ville jeg lagt opp dagen annerledes, og ikke raket løv m.m. Men veldig glad jeg blir invitert, for plutselig kan jeg jo ha både overskudd og tid. 🙂
Litt redd for å si nei for ofte, for da tenker jeg at de kanskje ikke gidder be meg igjen, men jeg har sagt i fra at det er ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg er nødt til å ta hensyn til kroppen. De gangen jeg overhører den og gjør slike ting, blir det en liten smell en dag eller to eller flere. Og ja, det er verdt det, men når jeg prøver å samle krefter til ting som skal skje fremover må jeg også klare å si nei.
Når alt dette er skrevet, så vil jeg også få fram at jeg er så takknemlig for alt jeg klarer. Det er ingen selvfølge, og jeg setter stor pris på at jeg kommer meg opp av senga hver dag. Jeg fikser i huset, lager meg mat, og kan hvile stort sett når jeg føler for det.
Mange som ikke har det sånn, og det er jeg veldig bevisst på, og derfor har jeg ingenting å klage over. Og dette er ikke ment som noe klageinnlegg, mer litt oppdatering om hvordan dagene mine er nå. Føler jeg for å klage, er det bare å gå inn på feks blogg.no og lese Vivian sin blogg, da har jeg ikke noe å klage over!
Merker at det sosiale tapper mer enn praktisk arbeid, og det er jo litt dumt for det er mange rundt meg som ønsker både besøk og komme på besøk, og det setter jeg umåtelig stor pris på. Og ofte prioriterer jeg også det, for det gjør også godt for både sjel og kropp. Det å vite at det er noen som ønsker å være sammen med meg. Tenk så heldig og velsignet jeg er!
Det er godt at det våres, og er lysere og lengre dager.
Håper du har gode dager, og kan gjøre det du orker og har lyst til 🙂
