Det perfekte

Vi har vel alle strevd i livet etter å være perfekte, ha det perfekt, et perfekt liv, en perfekt kropp, oppføre oss perfekt..

Perfekt, Skriving, Struktur, Materiale

 

 

 

 

 

Men så fant vi ut, det gjorde ihvertfall jeg, at jeg får det ikke til!

 

Livet mitt er ikke, ble ikke perfekt, og neimen om jeg har klart å oppføre meg perfekt så veldig ofte akkurat..

Ikke fikk jeg perfekt kropp heller, uansett hvor tynn jeg var som ungdom, hvor fin jeg var på håret e.l. så syntes jeg alle andre var så mye slankere, penere og perfekte enn meg.. Når jeg ser bilder fra den tiden, så var jeg en helt normal ungdom, hverken pen eller stygg, men helt ok.

Her har jeg blitt 2 barnsmamma, og jeg burde ikke være helt misfornøyd liksom…  Joda,  nesa er spiss, og tanna skjev, men hva gjør vel det. Det synes ikke så godt.,,ikke så godt som det gjør nå ihvertfall.. Jeg har hørt og lest de flotteste fotomodellene klage på et eller annet…vi blir aldri fornøyde sjøl…

Mitt usminkede jeg

Bare Være, Å Være, Jeg Er, Eksistens

 

Det er livet det!  Hvis du møter noen, eller er perfekt sjøl, gi meg gjerne “oppskrifta” 😉

 

Jeg leste en bok denne uka og da var det ei som ble mamma for første gang som visste at hun ikke kunne oppdra barnet selv for hun var døende av kreft.  Og på grunn av medisiner, kunne hun heller ikke amme henne.

Da sa hun til søstra si:

“Men jeg ville at alt skulle være perfekt for henne” og nå får hun ikke engang melk av meg”

 

Søstra hennes svare så fint:

“Det perfekte finnes ikke. Det er bedre at hun lærer det nå, enn at hun skal holde fast ved en feilaktig illustrasjon om at livet bør være, og en dag skal bli perfekt. Livet er et eneste herlig rot. Kaotisk, tragisk, fantastisk og merkelig. “

 

Dette synes jeg var så bra sagt (skrevet) at jeg måtte skrive litt om det.

Tenk om vi kunne fått det inn fra vi var små, at det perfekte finnes ikke.  Livet er akkurat sånn det beskrives her:

Fantastisk, kaotisk, merkelig og tragisk.  Alt i en eneste lapskaus!

 

Det er sånn jeg har opplevd livet.  Ikke mye har blitt slik jeg tenkte da jeg var lita, ungdom og voksen. Ting skjer, livet skjer, vi tar valg, og det er noen ganger en har følelsen av at en bare må holde seg godt fast i karusellen som går altfor fort innimellom, og flyte med så godt en kan, slik en elv renner og kommer seg forbi, eller finner nye veier når hindringer kommer i veien..

 

Og vet du, når vi gjør det, så ordner det meste seg. For da er vi mer åpne for å “lytte” til ting som dukker opp, “se” ting som kommer i vår vei, og når vi da følger magefølelsen, så ordner det meste seg, og til rett tid.

 

Kanskje ikke den tiden vi selv mener er rett tid, men den tiden som virkelig er den rette tiden!

 

Ble det litt innvikla synes du? Nei, det er egentlig ikke det.

 

For meg så forenkler det livet veldig, når jeg ikke prøver å gruble meg i hjel for å finne ut av ting. Og tro meg, jeg har grubla på veldig mye gjennom livet!

 

Da lurer du sikkert på om jeg bare lar “skjebnen” bestemme. Nei, jeg gjør ikke det. Som du som har fulgt meg en stund sikkert har fått med deg, så har jeg en tro.

Jeg tror på Gud, på Jesus, og jeg tror på veiledning, og på at når jeg legger alt i Guds hånd, så vil ting ordne seg…på den ene eller andre måten.  Og det har alltid gjort det.

 

Når ting ikke ordner seg, så er det stort sett fordi jeg ikke har vært lydhør, eller gått i mot magefølelsen…det viser seg som oftest veldig raskt. Og da er det bare hvordan vi/jeg forholder meg til det etterpå….er det mulig å rette opp i ting?

 

Ja, det er det, men det kan koste deg masse krefter og energi, og det kan gå utover noen eller noe. Men etterpå så blir alt som oftest mye bedre. Og det en må gjøre først, er å forandre tankegangen. Ikke tenke så negativt at en ikke klarer å se det positive.

Se hvor godt en har det.  Jeg har ikke et perfekt lit, er ikke perfekt, men jeg har det godt.  Jeg har familie, jeg har venner og det er mange som har lyst til å være sammen med meg, og de som ikke har lyst til det, må få lov til å slippe.  Har ikke lyst til å være sammen med alle jeg møter jeg heller….

Jeg har tak over hodet, en koselig leilighet (som heller ikke er perfekt) og jeg kan stå opp hver morgen helt sjøl.

Hvorfor skal jeg da holde på å klage over alt mulig?’

Ser jeg meg tilbake så ser jeg at livet mitt har hatt det meste av alle slags forskjellige av ingredienser, og livet mitt har vært godt til tross for nedturer også. Jeg hadde ikke lært å sette pris på de gode dagene om ikke jeg hadde hatt noen “vonde” dager også..

 

I fare for at jeg skriver meg helt bort, så går jeg tilbake til der jeg begynte:

 

Livet er ikke, blir ikke noen gang perfekt, men det er livet her, og nå!

Ingen Er Perfekte, Ordtak, Perfekt

 

 

Broccolipizza

Ettersom jeg syns vanlig pizza blir litt for tung mat, så har jeg lenge tenkt å teste ut pizzabunn lagd av broccoli.

Lørdag kjøpte jeg derfor en broccoli, og søndagen fant jeg en oppskrift på nettet, og heldigvis hadde jeg mesteparten av det som sto i oppskrifta.

 

Resten improviserte jeg og tok det jeg hadde.  Så det ble skinke og ost, bønnespirer og spinat.  Vet du, det smakte godt! 🤭

 

Var litt spent på om jeg måtte ordne meg et par knekkebrød i stedet, men jeg spiste opp nesten hele pizzaen jeg. Bunnen burde vært stekt noen minutter til, men det var helt greit likevel.

Annerledes smak, men smak av pizza.  Og det beste var at jeg ble jo ikke tung i magen 😀

 

Her kan du se litt av det jeg gjorde og hadde på.

 

 

Oppskrift finner du på nett. Jeg kom over oppskriften på bloggen til Kristine Aure Vet ikke hvem hun er, men dette var godt.

 

 

Siste søndagen i mars, og klokka er stilt

Den ene klokka har jeg stilt, de andre stiller seg selv 😉

Det ble en sen morra på meg, for jeg sovnet ikke før etter kl 02 i natt.  Uansett hvor trøtt jeg er, så er det enkelte netter hvor det er en urolig kropp, og da roer jeg meg ikke nok før leggetid.

Nå har jeg lært mange gode tips til å sove godt, og oftere og oftere så får jeg det til, men noen ganger, som i går kveld, så er det liksom ikke mulig.

Men jeg ligger og slapper av, og stresser ikke med at jeg ikke får sove, for jeg kan jo heldigvis ta det rolig på morran. Noen fordeler må vi som er uføre ha.

Det blir en kortere dag i dag pga at vi har stilt klokka, men det går fint det også. 🙂

Lagde meg god frokost i dag, kan ikke spise havregrøt hver dag. Eller, jo jeg kan, men det hender jeg får lyst på egg til frokost, om enn veldig sjelden.  I dag hadde jeg lyst på det, og da lagde jeg meg 2 gode brødskiver med avocado, bønnespirer, spinat, salat, paprika og egg. Blir god og mett lenge da 😀  Trakta til og med kaffe. Som regel drikker jeg sitron og ingefærte til frokost, og nescafé til lunsj, men søndag er søndag 😉

 

Når ungene var små, så var det litt verre med den tidsforskjellen når vi stilte klokka. Det tok litt tid for dem å få det i kroppen, og følge ny tid, men stort sett gikk det bra.

 

Jeg har alltid tenkt den nye tiden med en gang, sånn at hodet stiller seg om raskere, og da går det enklere.  Kjenner enkelte som sier den gamle tiden i flere dager, og da er det som om de bruker lenger tid på å få kroppen og hodet til å omstille seg.

 

Tror det har en del å si hvordan vi forholder oss til det og andre ting, hva vi sier, og hva vi gjør.  Hjelper ikke å bare si, hvis en ikke gjør det!

 

Vel, nå skal jeg ikke bruke så mye tid på bloggen i dag. Skal strikke litt for det går tregt med mine strikkerier, men sakte men sikkert fremover. Ikke alle som kan være slike racere som Wenche W 🙂

Hvis du ikke har fått med deg at jeg hadde to innlegg i går (tenk det), så kan du finne dem

HER

og

HER

 

God søndag! 

Skrivesperre opphevet

Du har sikkert lest om forfattere som opplever skrivesperre..

Penn, Ballpunkt, Papir, Krøllete

 

Nå er ikke jeg noen forfatter, men blir vel litt forfattere vi som skriver en del på bloggen også. Og jeg har virkelig hatt skrivesperre en stund, men nå ser det ut til at det har løsna litt. Og da dukker det stadig opp ting jeg kommer på å skrive om.

 

Det er nok flere årsaker til at jeg har hatt skrivesperre. Har skrevet litt om det tidligere også, men nå har jeg virkelig trengt å bare ikke gjøre noe som jeg ikke har hatt hverken lyst eller ork til.

Har tillatt meg selv å bare la dagene gå slik hode og kroppen har kjent det, og når det da løsner litt, er det veldig deilig. Men det kommer ikke av seg selv. Jeg har virkelig lagt om dagene, kosten m.m. og da gir det frukter.

 

Jeg har kortet ned skjermtid på tlf, prøver å være lite på tlf på kveldstid, om mulig.  Jeg er sånn at jeg må svare når jeg får meldinger e.l. så ikke alltid like lett, men det går bedre.  For det som er fint, er at det er mulig å si i fra til de jeg oftest får meldinger fra, og da gjør det det enklere å ikke hverken sende eller svare. Jeg er så altfor redd for å fornærme noen..

 

Leser flere bøker igjen, både enkle romaner, noen med litt tyngre stoff, og noen som gir meg mulighet til å vokse, med oppgaver o.l.

 

Slår oftere av tv tidligere om kvelden og bare leser eller hører på webinarer, podcast e.l. Lydbøker har jeg ikke orket å begynne å høre på enda..  Det roer hodet på en annen måte når man ikke har både bilde og lyd.

Det er ikke hver kveld og hver dag jeg slår av tv tidlig, men etter behov og hva som gir meg mest ro akkurat denne dagen.

 

Er ikke sånn at det er alt eller ingenting. Jeg tenker alltid “alt med måte” alle veier..

 

Til tross for at jeg nå bor alene, så har jeg hatt veldig behov for alenetid. Og nå snakker jeg ikke bare om å være alene, men også det å ikke være tilgjengelig hele tiden.  Savner tiden før mobilen, og allikevel vil jeg ikke være den foruten.

En blir litt hjelpeløs uten mobilen, for der har vi jo alt vi trenger, tilganger til mail, aviser, betalingsløsninger vipps, bank m.m. Vi har virkelig blitt gjort avhengige enten vi vil eller ikke..

 

Jeg tar bilder kun med mobilen, og da må den være med meg når jeg går tur også. Dessuten er det en trygghet når helsa ikke har vært på topp.

 

Som du skjønner, så er faktisk skrivesperra opphevet og fingrene flyr av seg selv over tastaturet igjen. 😉

 

Skrev tidligere at jeg ikke trengte å skrive så lange innlegg, men det er jeg visst veldig dårlig på når jeg først setter i gang. Heldigvis er det lov å ikke lese også, .. bare vent…det kommer nok mer. 😀

 

Har allerede flere ting jeg har lyst til å skrive om, og jeg håper det fortsetter sånn..er artig å være tilbake i siget igjen! 🙂

 

Typing on keyboard Close-up of young businesswoman's hand typing of notebook's keyboard at office desk. Hand Stock Photo

Endelig fredag og hjembakt brød! :)

Jeg bryr meg ikke så mye om at det endelig er fredag, den kommer jo så fort hver uke, men det var godt å endelig få bakt brød igjen. Og hva er vel bedre enn å gjøre det en regnværsdag 🙂

 

Har ikke blitt bakt brød siden jeg flytta hit, så forrige gang var hos gutta mine i fjor sommer. Så det var på tide kan du si 😉

 

Og det lukter så godt, og smakte enda bedre. Må ha et par skiver mens det er varmt, det er bedre enn det meste annet. 😀

Da fikk jeg testet å bake 2 brød i hybelkomfyren. Det gikk bra det når jeg fikk flyttet de helt ned på bunnen. Ble litt for varmt øverst.  Også fikk jeg endelig testet å bake et brød i airfryeren også. Gikk fint det også gitt.

Har jo bakt mange slags kaker og annen gjærbakst i airfryeren, men det var spennende å bake et helt brød. Måtte bli rundt det da 🙂

Håper du har en fin fredag, og jeg ønsker deg en god helg!

 

 

Bilen på verksted

For et par uker siden hadde jeg bilen på verksted.  Du vet, min stilige Peugeot 207 😉

Her er den på sin første skikkelige langtur desember 2023

Jeg kjøpte den av Olav før jeg flyttet til Halden, og den går som ei klokke…helt til den begynte å lage mange lyder igjen.

 

Den har også tidligere hatt litt “hikke” på varsellyder, og etter å ha sjekket alle lyspærer både jeg og sønnen min, og det fortsatte å varsle. Ikke bare en gang..neida, nesten hele tiden og det ble bare værre og værre.

Tinnitusen min likte ikke det, og jeg blir “gal” av slike pipelyder.  Leste i papirene jeg har fra det som er gjort med bilen før, og det sto at det kanskje måtte regenereres igjen for å få bort varslingene.

Men før jeg kom så langt som til verkstedet, begynte det å bli andre lyder, akkurat som om noe lå løst i bilen.

Jeg sjekket overalt, tok ut ting som lå i bagasjerommet, og andre steder, men like mye “skranglet” det..

 

Hørte til slutt at det kom fra høyre side foran.

 

Så jeg bestilte time på verkstedet, og når jeg kom dit forklarte jeg problemene, og ba dem sjekke også kontakter m.m. for disse varsellydene.

Fikk beskjed om at det var en spiralfjær som hadde røket og som lagde den lyden av noe som var løst, den var veldig løs den ene delen av den, og det kunne jeg jo ikke kjøre med.

De skulle bestille ny fjær og hadde byttet flere lyspærer.  Jeg måtte komme igjen noen dager etterpå for å sette inn ny fjær.

 

I følge han på verkstedet, så skulle det ta i underkant av 2 timer når de skulle sette i spiralfjæra, og da tenkte jeg, at det klarte jeg å vente. Om de hadde sagt lengre tid, så måtte jeg hatt leiebil og kommet meg hjem i mellomtiden.

Jeg satt der i en time, 2 timer, og når det nærmet seg 3 timer spurte jeg om de snart var ferdige, for da begynte det å bli slutt på energien i denne kroppen.

Da fikk jeg beskjed om at de var straks ferdige..

Vel, han kom med nøklene, sa at de hadde satt inn fjæra, men at det ville ta 1,5 time til for de var ikke helt ferdige, og rattet var skjevt så jeg måtte passe på når jeg kjørte med bilen… Og jeg kunne komme igjen dagen etterpå for å få justert rattet riktig m.m. og da ville det ta en halv time..

 

Jeg lurte på hvorfor det ville ta en time mindre når jeg kom tilbake enn om jeg gjorde det med det samme, men var så sliten at jeg orket ikke spørre engang. Måtte bare komme meg hjem.

Så da var det bare å ta turen neste dag igjen. Litt varsellyder var det enda, og det sa jeg i fra, også at de måtte sjekke kontaktene og regenerere..

 

Etter 40 minutter var de ferdige, jeg betalte og håpet at alt var i orden. Kjørte avgårde og kom ikke til rundkjøringa like borti veien engang før det var full “fyr” på varsellyder igjen….da ble hu mor litt arg og dro tilbake.

 

En av de som satt i respepsjonen, en litt eldre kar, kom ut og sjekket kontakten i venstre baklys når jeg nevnte det med kontakter for 3dje gang, og sa…” Den må byttes, for den er svidd”.

 

Ja, det var jo det jeg hadde bedt de sjekke fra første timen…  Så, da måtte han bestille ny kontakt, og jeg måtte komme tilbake uka etterpå, som var uka jeg egentlig skulle dra til Kypros

Jeg sa klart i fra at jeg ikke kom til å betale mer enn den prisen de hadde gitt meg i første omgang, og som jeg allerede hadde betalt, over 7000,- kr og det var de enige i.

Når jeg da kom tilbake og de fikk byttet kontakten, tok litt over en time, da måtte jeg selvfølgelig betale for kontakten, og det er jo en selvfølge også for meg 😉

 

Jeg takket for hjelpen, og måtte si at det hadde vært fint om de hadde hørt på meg første gangen da. Men du vet, en dame har jo ikke greie på bil…eller?

 

Nei, jeg har ikke greie på bil, men Olav og Sven har, og de har sagt hva jeg måtte si og gjøre 😀

 

Men vet du hva…nå var endelig varsellydene borte, og det var sååååå godt!  Så nå håper jeg at bilen går bra uten flere problemer et år eller to til, neste EU kontroll er juli 2026, så den får pent gå til da ihvertfall.

Vel er den gammel, 2006 model, men den er kostet mye på di siste årene, og det er en grense for hvor mye en skal koste på en gammel bil. men den har gått veldig lite, bare 106 300 km og som han på verkstedet sa, det er en god bil i god stand..

Bortsett fra litt fartsstriper på sida og sånn, svigerfar var litt nærme autovern m.m. de siste årene, men det er jo bare litt artig 😉

 

Håper å få tatt flere turer med bilen utover våren og sommeren.

Her fra jeg polerte den i fjor sommer

 

 

 

 

Wenche W sine vesker

Er så heldig at jeg får lov til å dele bilder av flere av Wenche sine vesker, og et par bilder før montering.

 

De er så fine, og jeg skjønner godt at hun synes det er artig å hekle og montere dem. Og hun gjør det jo så raskt og effektivt også. Ikke som meg som bruker en evighet på et par tøfler e.l. 😉

Her kan du se veskene:

 

 

 

 

Her ser du rutene ferdig heklet, og da er det bare å hekle rundt, montere resten, og sy i for.  Ikke spør meg hvordan hun gjør alt, men du finner oppskrift på nettet sier Wenche 😉  Så la deg inspirere til å hekle deg en flott veske, eller gi bort slik hun gjorde til meg 🙂

 

Har jeg det bra?

Det er noen som lurer på det ettersom jeg er så lite på blogg for tida.  Nå kom jeg jo endelig med et innlegg i går, og det er koselig å stikke innom igjen.

Skal stikke innom dere sånn etterhvert også, men ikke sikkert det blir så mange kommentarer. Ikke fordi jeg ikke har noen tanker eller liker det jeg leser og ser, men kapasiteten er dårlig til det for tida.

Jeg følger i utgangspunktet mange av dere, og savner den kontakten jeg hadde her inne før, samtidig som jeg ikke har overskudd til å følge opp her.

Men ja, jeg har det bra! 😀  Som ei sa til meg på søndag: Du ser jo ikke syk ut!  Nei, med sminke og stylet litt opp, så ser jeg helt frisk ut som andre, men innsiden vises ikke på utsiden 😉 Ikke så veldig stylet opp akkurat her da..

Nå for tida er “jobben” min å komme i bedre form i kroppen. Jeg har lagt om kosten en del, og prøver å ikke gjøre mer enn det kroppen tillater. Jeg ønsker så inderlig å orke mer, og kunne gjøre det jeg har lyst til når ting dukker opp, men enda så er ikke kroppen der.

 

Men jeg har blitt bedre enn jeg var i januar, selv om jeg merker godt når jeg går over tålegrensen, og får som regel en smell et par dager etter at jeg har gjort for mye..  Dette er i dag, og jeg har stort sett hatt en rolig dag, med mye hvile i senga. Allikevel en stresset dag.

 

 

Jeg ble bedt med en uke til Kypros av tanta mi. Hun skulle dra en tur, og ville ha meg med. Så jeg bestilte flybillett, for jeg tenkte at jeg hadde godt av å komme bort litt.

Når dagen nærmet seg kjente jeg at nei….det går ikke. Først er det tur til Gardermoen, sjekke inn, gå og stå og vente. Så selve flyturen på 4, 5 timer og en kort tur til leiligheten.

Så var det å være sammen med henne en uke, og jeg kunne gjøre som jeg ønsket, hvile så mye jeg trengte og når jeg trengte det..kunne det bli bedre liksom?

To av mine søskenbarn kom til å være i naboleiligheten, og det hadde vært veldig koselig å være sammen med dem litt også, men jeg måtte  bare avbestille billetten og bli hjemme. Jeg turte ikke ta sjansen på at alt jeg har klart å bygge opp over tid nå skulle bli tilbakeslag igjen. For det å være sosial tapper også veldig mye.  Og jeg kjenner meg selv så godt at når det er folk i nærheten, ja, da har jeg lyst til å være sammen med dem og ikke bare ligge på et rom for meg sjøl.

Her ligger hun og koser seg på stranda. Ser du henne ikke? Hun ligger til høyre i bildet, men jeg klippet bort føttene jeg 🤭

 

Jeg koser meg hjemme også jeg, og det ble veldig fint vær her også, så jeg fikk gått noen småturer og åpnet sesongen på balkongen og nøt sola her i stedet.

 

Tulipanene henger med hodet, for det ble kokt i vannet etterhvert. Men jeg fikk kjøla de ned så de reiste seg igjen 😄

Koselig å ta lunsjen på balkongen

 

Det ble en kveldstur i solnedgangen

 

Lørdag kom broren min og kona på besøk for å se leiligheten min, før vi dro ned til havna for å spise lunsj. Søstra mi Raquél kom også. Det var veldig koselig, og god mat på Bryggekanten restaurant som åpnet for sesongen dagen før.

Raquél tok dette bilde, og som du kan se, så er hun med også, som en skygge 😀

Etterpå var det bare å dra hjem og hvile resten av dagen.  Det ble hele 4,5 timer så det ble litt for lenge, men det var så koselig å snakke med søstra mi en stund etterpå også.

Dagen etter følte jeg at formen var ganske grei, og når Malin, barnebarnet mitt sendte melding på morran og inviterte meg på møte i menigheten hun går i, så valgte jeg å dra dit til kl 11.

Det ble en veldig fin opplevelse, og jeg har begynt å bli litt kjent med enkelte i menigheten der, så jeg ble til kirkekaffen også. Lurt? Nei, men veldig koselig!

 

Etter det har jeg bare vært hjemme, og i går og i dag har jeg kjent at jeg gikk over tålegrensen for kroppen disse to dagene, så jeg må hvile og hvile.  Om det er kjedelig?

Vel, jeg kjeder meg ikke uansett, men jeg har veldig lyst til å orke mer. For når sola kom i dag, så tenkte jeg at jeg MÅ ut en liten tur, men neida, det var ikke kroppen enig i. Så det ble en times tid i senga i stedet.

 

Og nå burde jeg bare hvile i stedet for å skrive her, men jeg fikk sånn plutselig lyst sjø, til å oppdatere litt igjen. Både for min egen del, og kanskje for deg som stikker innom. Og har jeg lyst er det bare å skrive i vei, for den lysta har vært veldig fraværende en stund 😁

Hvis du ikke fikk med deg innlegget om den nye veska mi i går, så finner du det her

Dette er en annen veske Wenche har hekla 😀

Ellers tok jeg en liten halvtime og malte litt i dag. Tenkte å bruke opp noe maling jeg hadde igjen fra forrige maleøkt, men den hadde tørka helt opp, så da ble det bare litt fullføring av et jeg malte for en stund siden..

Ikke et mesterverk akkurat, men morsomt var det å male 🤭

og øvde meg på små mennesker ☺️

 

Nå skal jeg få lagt til bilder her, så blir det jammen meg 2 dager med innlegg…herlighet så flink jeg er! Haha….😂

 

Men nå sliter jeg med å få trukket pusten skikkelig igjen, så jeg får komme meg i horisontalen på sofaen.  Gjorde alt annet enn det jeg tenkte å gjøre her på pc,n igjen, men det var så koselig å skrive litt igjen.  Håper jeg skal klare å lage flere innlegg de neste dagene. Må jo ikke være så lange som jeg har en tendens til når jeg først skriver.

Håper du har det bra og nyter at våren er her. Sola varmer, og det er godt at dagene er lengre og lysere!

 

Lev livet lykkelig!   (slik skrev vi i minnebøkene i “gamle dager” )  Bustete og blid her jeg sitter i sofaen og kjenner sola varmer gjennom ruta 😄

Og jeg fant endelig hestehov! 😀

Gave på forskudd

For en tid tilbake fikk jeg tilsendt en gave i posten. Også jeg som ikke har bursdag på lenge enda 😉

 

Jeg kjenner ei veldig snill dame som heter Wenche, og hun har fått dilla på å hekle vesker, og spurte om jeg ville ha en slik.  Og de er jo så fine at jeg kunne ikke si nei, selvom jeg har nok vesker egentlig.

Så det var en stor glede å pakke opp denne veska, med et fint kort også. Den ser helt proff ut, og ville kostet masse om du skulle kjøpt den på butikken. 😀

 

Så igjen, tusen takk Wenche!  Du vet at jeg setter veldig stor pris på deg, og denne veska ❤️