Har du noen gang opplevd å streve med noe på jobb, eller andre ting og nesten blitt gal av å ikke finne ut av problemet?
Du føler at det er en enkel løsning, men du klarer for ditt bare liv ikke å finne ut av det. Du grubler, du prøver det ene og det andre, for ikke å si det tredje og det fjerde.
Ikke tale om at du finner ut av det. Veien ligger der, den viser deg vei til løsningen…
Man googler, spør andre, men ingenting hjelper.
Du får noen innspill, men tar ikke notis av det, for dette kan du jo. Og du vil jo helst finne ut av det selv.
For jeg skal klare dette, samme hva.
Så plutselig får du et spørsmål, som du bare må lytte til, og da sier det “PLING” og du bare vet at der! Lyset kom!
Der er jo løsningen, rett foran øynene dine, men siden du bare har lett etter de store løsningene, så du ikke den som var der, rett der…og den enkleste løsningen av dem alle.
Den løsningen du burde ha tenkt på med en gang, for det er jo dette du kan!
Allikevel var den så gjemt, så glemt, så borte vekk…og du så bare skogen og alt den innehar. Du så ikke treet!
Treet som sto der så majestetisk og viste den enkle – og akkurat den løsningen du lette etter.
Du føler deg både lettet og flau på samme vis. Og forstår ikke at du ikke så løsningen med en gang! Den var jo der hele tiden, du kunne dette, men du ble fokusert på andre ting…
Jeg hadde besøk av søstra mi på kvelden, og tenkte å ta en tur dagen etterpå for å se det. Men så fant jeg ikke ut når det skulle gå ut igjen, så da måtte jeg ta en liten kveldstur for å se det.
Nå var det dessverre lukket, men fikk jo sett noe av det.
I dag er dagen da vi alle minnes Utøya og regjeringskvartalet, men jeg har tidligere år valgt å ikke skrive så mye om denne dagen. Er så mange som gjør det, og for meg så er det sånn at jeg ofte minnes ting kun for meg selv.
Ikke fordi jeg ikke bryr meg, men fordi det er så mange berørte, en dag som var så utrolig spesiell, en dag hvor vi alle husker hvor vi var når vi hørte om det som skjedde. Og jeg føler meg så lita og ubetydelig i denne sammenhengen.
15 år har gått.
Jeg var på vei hjem fra jobb, gikk av bussen og traff en kollega av meg som spurte om jeg hadde hørt hva som skjedde i Oslo. Det hadde jeg ikke, men var rask til å sette på tv da jeg kom hjem for å finne ut av hva det var.
Jeg bodde på Flatåsen i Trondheim, og skulle utover til Gjengstøa på ettermiddagen sammen med yngste datter til Olav.
På turen utover, da vi var nesten framme, kom det et utbrudd fra henne: Ka du fortæl mæ?
Radioen ble satt på full styrke, og vi trodde igjen ikke det vi hørte. Resten av kvelden ble det å følge med på situasjonen på Utøya og Oslo. Det var vanskelig å ta inn alt som skjedde, men vi måtte jo tro det vi så.
Dattera til søskenbarnet mitt var også på Utøya, men det fikk vi høre først i ettertid. Det gikk bra med henne, mener hun gjemte seg på utedo.. Hvordan de overlevende har hatt det i ettertid, er nok forskjellig, men vi har fått lese og høre mange historier og hvordan mange sliter med ettervirkninger
De som overlevde er nok veldig takknemlige, samtidig som de fikk endret livene sine totalt, og hvor urettferdig det måtte føles..
Så i dag, valgte jeg å minnes de som ikke overlevde denne dagen, med bilder fra tv og fra Trondheim torg dagen etter.
Skal jeg fortsette å blogge, eller bare la være. Inspirasjonen er så fraværende pga flere ting, (mange ting som skjer) og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal fortsette å blogge.
Vil jeg ha en ren naturbilde blogg, eller skal jeg fortelle ting jeg gjør og opplever videre også. Har veldig mye å skrive om egentlig, så å finne på noe å dele er ikke vanskelig, men jeg må begrense meg mye når det gjelder andre mennesker, og da blir det til tider også begrenset hva jeg kan fortelle om livet mitt.
Jeg finner nok ut av det tenker jeg. I mellomtiden skal jeg vise litt bilder og fortelle litt i hvert fall.
Så langt har det vært en fin sommer og mye fint vær her i Østfold. Det har vært tropevarme noen dager fram til i går, da kom regnet og med det 20 grader ned på temperaturen. Så nå måtte jeg faktisk sette på varmen litt her. Godt det også synes jeg.
Har også vært en tur i Trøndelag. Eldste barnebarnet der skal være utvekslingstudent det kommende året, og hun ønsket å se bestemor før hun skulle dra. Og jeg ville selvfølgelig se henne. Vil alltid se alle barnebarna så mye som mulig, selv om helse, avstand og annet står i veien innimellom.
Sven og Billy skulle også til Trøndelag, så de sa jeg kunne sitte på med dem oppover. Det var både snilt, og veldig hyggelig, så det ble en fin tur.
Fra Orkanger fikk jeg sitte på med jentene til Gjengstøa, og vært sammen med dem et par dager.
Veldig koselig og godt å se alle igjen. Jeg fikk bo hos Olav, og det var både godt og rart på samme tid å komme til Huset igjen. Det har jo vært “mitt” i så mange år, og jeg har jo satt mitt preg på det.
Stillheten som er i Gjengstøa kan ikke beskrives, den må oppleves. På nattan var det så stille at det var vanskelig å sove 😉 Er jo vant til mer støy fra biler m.m. her i Halden nå. Men du verden så godt det var! Jeg fikk sove på barnerommet.
Like etter at jeg kom fram, kom disse to forbi. Og de kjente meg igjen til og med 🙂
Nemi
Lillebror
Nøtte var på plass også, i motlys
Og rådyra borte på jordet
Jeg ble også med på kirkegården når Olav skulle klippe rundt gravene
Det var godt å nyte denne utsikten igjen
For ikke å glemme alle de flotte solnedgangene over sjøen. Jeg var så heldig at jeg fikk oppleve kvelder med det også denne gangen.
Olav hadde tenkt seg en tur nedover i august, men framskyndet det sånn at jeg fikk med fisk jeg hadde bestilt, også ble han her i Halden et par dager. Fikk kjenne litt mer sommervarme enn de har hatt i Trøndelag 😉
Han var så snill at han klippet plen for meg også, og monterte hengekøye og parasoll han hadde med som jeg skulle få. Heldig jeg gitt! 🤗
Nå er jeg hjemme og alene igjen, og etter så mange inntrykk, så mye sosialt så gjør det godt nå. Var mange som ville hilse på meg der oppe, og jeg ble bedt både hit og dit. Veldig hyggelig var det!
Nyt bildene, og så kan det tenkes at jeg kommer litt oftere innom igjen. 😊
Fredriksten festning i Halden sett fra utsikten på Rød Herregård
Da ble svaret på overskriften SKAL, og det kommer flere naturbilder fremover. Har som vanlig en drøss av dem 😉
Jeg skulle ta det helt med ro i dag, bare stryke flagg, hvile og ha ei venninne på lunsj. Men av en eller annen grunn så fikk jeg plutselig for meg at jeg skulle skifte gardiner i stua. De måtte vaskes lett først, og når en skal ha opp rene gardiner, bør vinduene vaskes, så dermed gjorde jeg det også.
Det var tid for litt lysere gardiner nå. De mørkeblå er fine, men de får vente til høsten igjen nå.
Jeg har heldigvis mange av mine gamle gardiner, og de passer veldig fint i huset her. Så hvorfor kjøpe nye gardiner da?
Eneste jeg har måtte kjøpe nytt til, er kjøkkenet, for der må jeg ha kapper, og det er to vinduer.
Her ser du resultatet.
Er vel en del som synes jeg er gammeldags med å ha slike gardiner som jeg har, med oppheng og greier, men jeg liker det jeg. Har alltid likt det, også når jeg var ung og hadde mitt første hjem.
Søstra mi kom sammen med mannen sin, for de skulle hjelpe meg å rette opp et par epletrær
Resultatet ble bra 😊
Etter lunsjen, og en times hvil, gikk jeg en liten tur til gutta mine. Snakker ikke med dem hver dag, og nå var det på tide å finne ut hvordan det sto til.
Det ble litt bilder av det blomstrende epletreet, og litt bilder av blomster på veien.
Jeg gikk i mellom regnbygene. I morgen sier Yr.no at det skal bli sol og fint utover dagen, så vi får håpe at de holder det de lover. Er jo ikke like koselig med 17. mai i plaskregn.
I kveld er det jo MGP også, så jeg kommer nok til å se litt på det. Men tror ikke jeg orker å sitte opp helt til slutt.
Det jeg ikke fortalte, var at når jeg gikk ved 19 tida hjemmefra for å ta turen opp på Rødsfjellet, og da jeg kom til hovedveien, kom en mann oppover fra Tistasenteret akkurat i det jeg skulle til å gå over veien.
Det så ut til at han skulle gå videre den veien jeg kom fra, men når han så meg, stoppet han, strakk og tøyde på en “tilsynelatende” vond rygg, for deretter å gå samme vei som meg, over veien.
Det føltes litt rart, for det var som om han skulle følge etter meg..
Jeg gikk raskt videre, og tenkte at han nok kom til å følge veien videre rett fram når jeg kom til stien som fører til Rødsfjellet.. men neida, han fulgte etter meg opp stien også.
Kjente det i magen, for jeg vet at det har skjedd ting på Rødsfjellet tidligere, både av det ene og det andre, så jeg ble litt uggen og fikk opp farta.
Tenkte at jeg fikk gå opp dit, og bare gå stien videre ned mot hus og folk så raskt jeg kunne uten å gå for å se utsikten.
Men på vei opp så jeg en mann som satt og nøt sola i fjellveggen, og jeg fant ut at jeg fikk spørre om å få sette meg litt på benken jeg også, for å få ned pulsen. Noe jeg også trengte etter å ha gått i rask gange opp stien.
Han satt og nøt en sigarett, og så hyggelig ut (noe som kan være feil selvsagt), og han sa ja til at jeg kunne sette meg litt. Vi begynte å snakke sammen, og like etter kom han som “fulgte etter meg” forbi.
Jeg satt en stund til, fikk en god samtale med denne mannen på benken, og gikk så videre mot toppen. Tenkte at jeg kunne ikke la denne andre mannen skremme meg fra å gjøre det jeg hadde lyst til.
Sa i fra til han jeg satt og snakket med, om at jeg følte at den andre mannen hadde fulgt etter meg, og han sa jeg måtte rope om det ble noe.
Da jeg kom opp kikket jeg godt rundt meg for å være sikker på at han ikke ventet der oppe. Mange steder å gjemme seg også der, men heldigvis var han forduftet. Han forsto vel at jeg hadde forstått hva han gjorde. For det var ganske så tydelig at han fulgte etter meg.
Var jo rart at han kom fra Tistasenteresida, med kurs mot Rødsveien, også fulgte etter meg i stedet.
Uansett så gikk det bra denne gangen, og neste gang jeg har lyst på en tur på kveldstid uansett hvor lyst det er, så spør jeg sønnen min om han vil være med å gå tur. Både Rød Herregård og Rødsfjellet er yndede plasser for salg av narkotika, og det har skjedd voldtekter også, så jeg skal ikke utfordre skjebnen. Samme hvor kjedelig jeg syns det er at jeg ikke skal kunne ha denne friheten.
Men jeg får bare ta med meg noen på kveldstid.
I dag sitter jeg inne og koser meg, det regner godt ute, og jeg er sliten i kroppen. Heldig jeg som bare kan ta dagen helt med ro da. 🙂
Mai har startet fint, med sol og varme, og jeg bare måtte ut og gå meg noen småturer i nabolaget.
Deler turene med deg i bilder som vanlig.
mai ble det en formiddagstur til Rød Herregård
Godt å sitte på en benk og nyte utsikten en stund
Det er også en hule der, som jeg ikke har sett før. Går ofte samme runden, men nå gikk jeg sammen med en venninne som er mer kjent enn meg, og da ble det en ny oppdagelse for meg 🙂
Hjemme i hagen har jeg et morelltre som blomstrer vakkert nå
Ettersom formen min er litt bedre nå, så ble det også en kveldstur alene til Rødsfjellet.
Fint med flaggene som vaiet vakkert i vinden, med Fredriksten festning i bakgrunnen
