Du kan lese forrige kapittel av Livet mitt her 

Og har du ikke fått med deg de foregående kapitlene, så kan du finne dem her

Kapittel 1     Kapittel 2   Kapittel 3     Kapittel 4    Kapittel 5    Kapittel 6    Kapittel 7    Kapittel 8   Kapittel 9    Kapittel 10    Kapittel 11   Kapittel 12    Kapittel 13    Kapittel 14    Kapittel 15    Kapittel 16   Kapittel 17    Kapittel 18    Kapittel 19     Kapittel 20   Kapittel 22

Skal komme meg litt videre i min historie.  Skulle jeg skrive alt som dukker opp i hodet når jeg sitter sånn og skriver, så vil det bli altfor mye, og dessuten så er det ting som berører så mange andre også.

Disse årene med småbarn, butikk og andre ting var innholdsrike både på godt og vondt. Når det gjelder å drive butikk, så var ikke det noen luksustilværelse. Det var tungt å bygge opp butikken slik vi ønsket å drive den, men det var også veldig spennende, interessant og lærerikt. De første årene var veldig tøffe når det gjaldt det økonomiske, og det var mange tunge dager. Kunne være dager med 0 i kassa, men regninger skulle/burde betales likevel.  Og hva betaler man regninger med når man ikke har fått noen penger inn?  Vel, det skal jeg fortelle deg er veldig vanskelig. Det var dager hvor jeg bare hadde lyst til å legge meg under dyna og aldri komme frem noe mer.

Lånt bilde fra nett

Og for første gang kunne jeg forstå at man får lyst til å rane en bank. Huffda, sier du, ja for tenk, så desperat kan man bli. Men dette var jo bare en flyktig tanke. Når du sitter i timesvis hver dag og vrir hodet for å finne alle mulige slags løsninger, ja, da skal jeg fortelle deg at det dukker opp mye rare tanker.

Og jeg heklet til og med julepynt etc. som jeg så solgte i butikken. Dette var mest for å ha noe å holde på med når det var stille.

En historie skal jeg fortelle deg når det gjelder å føle at alt er svart. Som du vet hvis du har lest tidligere kapitler, så var, og er jeg en kristen. Det var derfor naturlig for meg å sende opp en bønn om hjelp i denne tiden.  Nå fikk jeg aldri de store svarene, eller noen penger, men det svaret jeg fikk en dag jeg følte jeg hadde en svart søppelsekk over hodet, og følte meg totalt hjelpeløs var dette:

Husker så godt jeg gikk en tur opp til sentrum for å lufte hodet litt, og jeg sendte opp dette sukket: “Hjelp meg da! ”  Ikke store bønnen sier du kanskje, men det kom fra dypet av meg, og det første som dukket opp i hodet mitt etter at jeg i ren desperasjon “ropte” dette inni meg var noen strofer fra en sang: Du kan høre den her

Det var Børudgjengen som sang den

“Livet er herlig, livet er bra! Jeg har jo grunn til å være glad. Gud er min far, tenk hvilket liv jeg har!”

Og da måtte jeg le. ” Så det er svaret du gir meg, sa jeg til Jesus. Du er nå morsom også da!” 🙄😂

Men vet du hva som skjedde? Jo, jeg ble sånn skikkelig glad på innsiden, og kunne rent ut juble for meg selv. 😍Og det hadde jo ikke skjedd noen endring egentlig, men for meg var det endring på innsiden. Det var nok til at jeg klarte å gå videre på tross av situasjonen. Klarte å kjenne glede midt oppi alt det som var tungt og vanskelig. Det var bønnesvar for meg. Etter det ble jeg flinkere til å glede meg på tross av situasjonen der og da.

Det er mulig å glede seg på tross av 😉

Før…

Etter..  😉   ihvertfall sånn det føltes…

Den økonomiske situasjonen forandret seg ikke over natten, men etterhvert så gikk det noe bedre. Vi hadde god dialog med leverandører og inkassobyrå. Ja, det gikk så langt at noen regninger gikk til inkasso, men så lenge vi var i dialog, og de visste at vi gjorde vårt beste for å betale alt, så var det ikke noe problem for dem å vente. Etterhvert kom vi oss mer ovenpå, og om det ikke ble de store lønningene, så ble det ihvertfall bedre.  Vi hadde butikken i 14 år, og det var mye bra med å ha den også. Vi ble godt kjent med folk, kunne bruke servicegenet som lå i blodet, lærte utrolig mye, og ikke minst ble det mange fiskeskrøner rundt bordet i butikken. 😉

Kan ikke sammenligne fiske i Østfold med fiske i Trøndelag, men det skal jeg komme nærmere innpå siden. 🙂

I disse årene vokste barna opp. De skulle følges opp på skolen, og de var med i korps og 4H. Vi bodde som du vet et stykke uti skogen, og det måtte alltid kjøres bil.

Jeg var også med i pinsemenigheten i mange år, og etterhvert gikk jeg ut derfra og var med å stifte en frimenighet. Jeg var veldig aktivt med i dette den tiden, og en av de som ledet sang m.m. Det var minst 2 kvelder med møter hver uke.

Etterhvert ble jeg også med i Rakkestad fotoklubb,  noe jeg det trivdes godt med, og vi var ofte på turer både nært og fjernt.  Vi hadde interne konkurranser, og utstillinger, og det var veldig artig å være med.

Så, som du forstår, det var aldri kjedelig. Når jeg leser dagbøkene mine fra disse årene, forstår jeg ikke hvordan jeg rakk alt sammen.  For som “gammeldags” husmor, skulle jo huset også være strøkent, klærne vaskes og strykes, (og jeg strøk jo nesten alt, inkludert sengetøy). Men det var den gangen 😉 Nå skal det sies at jeg var min egen sjef, nesten, så jeg fikk noen fridager innimellom. Han fikk jo fri for å gå på jakt etc. 😉

Jeg/vi besøkte også venner, eller vi hadde besøk.  Familie var også ofte innom.

Når jeg tenker på alt dette nå, så begriper jeg ikke at jeg orket å være med på så mye, for jeg var mest glad i å bare være hjemme, sånn egentlig. 😉

Jeg hjalp også mine besteforeldre med rengjøring, klesvask og stryking innimellom. Og ettersom jeg likte å bake både brød og kaker, tok jeg med det til dem også. Artig i ettertid å lese morfars dagbøker (han skrev slike som jeg skrev), hvor han skriver om at jeg var der, og hvor mye de satte pris på det.  Uansett hvor sliten man er, så angrer man aldri på slike ting. <3

Det ble ofte jeg og barna som var på møter o.l. for faren deres hadde mye annet han gjorde. Han sparket fotball, trente fotballgutter, jaktet og fisket. Så litt forskjellige interesser hadde vi kan du si 🙂

Livet og årene raste avgårde, og noen ganger ønsket jeg å hoppe av denne karusellen som gikk så veldig fort…  Og det er denne typen karusell jeg ser for meg. Den var litt skummel å være på da jeg var lita 🙂

Men dager, måneder og år gikk…

Lyst til å lese mer?  Da må du følge med i neste kapittel av Livet mitt 😀

 

 

#Livetmitt #livet #hverdagen #blogg #barn #fiske #butikk #troende #kristen #karusell