For noen dager siden komme det en utfordring fra Frodith igjen.
Jeg hadde absolutt ikke tenkt å være med på den, men fikk litt lyst til å prøve å tegne henne likevel. Mange år siden jeg tegnet noe nå. Bruker stort sett bare å fargelegge jeg, for da er det jo bare å følge strekene
Men siden dette var en dag som skulle nytes, så fant jeg ut at jeg kunne jo prøve sånn litt for meg selv. Og jeg synes det ble såpass greit at jeg tør å legge det ut.
Så hermed har jeg tegnet Frodith! Rakk det innenfor fristen til og med Hun ser på noen andre enn fotografen her, men det får gå
Spørsmål 1: Når du var liten, hva ville du bli når du ble stor?
Jeg ville bli lærerinne. Eller butikkdame. Lekte ofte butikk med søskna mine
Spørsmål 2: Har du noen gang blitt så misfornøyd etter et frisørbesøk, at du har begynt å gråte?
Nei, kan ikke huske det. Brukte søstra mi som frisør i mange år, og en gang spurte hun om ikke jeg ville klippes helt annerledes for å få ny stil. Vel, som tenkt, så gjort. Veldig annerledes ble det, og jeg var sånn…jaja litt artig er det jo, og jeg synes jeg var litt kul.
Så kom jeg på jobb i fotobutikken, og når sjefen kom på jobb, og så meg, sa han:
“Å, hjelpe meg! ”
Mer sa han ikke, men jeg forsto jo at han ikke syntes det var så fint da
Spørsmål 3: Hva er det mest romantiske øyeblikket i ditt liv?
Å, det kan du lure på det!
Spørsmål 4: Reiser du helst med tog, fly eller bil når du skal reise langt av sted?
Ja, takk, alle sammen. Kommer an på hvor og hva jeg skal. Liker veldig godt å reise med tog.
Spørsmål 5: Irriterer det deg at noen leser boken eller avisen din over skulderen, når du reiser med tog eller buss?
Nei, tror ikke det. Har ikke opplevd det mange ganger, men det blir heller til at jeg holder det slik at de ser bedre, eller sier at de kan få låne avisen etterpå. Ikke boka da
Jeg så disse spørsmålene hos Happyblogg og tenkte jeg skulle kopiere dem, og svare på dem selv. Hun har hentet de hos andre, så her går stafettpinnen videre Disse spørsmålene er fra (@mariasvardag),bloggen HER og Vera Lynn
Spørsmål 1: Er du av typen som strigråter av triste filmer?
Svar: Det hender jeg blir rørt til tårer ja, men om jeg strigråter, nei, ikke akkurat det.
Spørsmål 2: Fotfetish er den vanligste seksuelle avvikelsen i verden. Hva syntes du om føtter?
Svar: Føtter er praktisk, og jeg kunne godt tenkt meg å være fotterapeut, for jeg har ingen problemer med andres føtter, men har nå ikke tenkt på dem som sexobjekt
Spørsmål 3: Har du bråket med noen i trafikken?
Svar: Nei, men det hender jeg kommer med noen åamegen, og herlighetda-uttrykk når møtende biler ikke klarer å holde seg på sin side av veien. For ikke å snakke om alle som ikke bruker blinklys!
Spørsmål 4: Hva var de dårligste fagene dine på skolen?
Svar: Matte og geografi.
Spørsmål 5: Har du noen gang misforstått teksten i en låt?
Svar: Det har jeg gjort. Som barn, når vi sang, så jeg alltid for meg et uthus/skjul, når vi sang: “Engler daler ned i skjul”
I ettermiddag fikk jeg plutselig melding angående kommoden, og en halvtime etterpå, så det sånn ut. Da kom noen som nettopp hadde flyttet inn tvers over tunet her, og bar den med seg hjem
Og Rar, det har jeg fortsatt å være. Prøvde lenge å bli slik andre var, og hadde maske på meg i mange år… men den er borte, selv om den truer med å sette seg på innimellom. Det hender den klarer det, men jeg jobber hardt for å få den av fort igjen. Liker nemlig ikke den jeg er da.
Dette er Hufsetufsemaska jeg bruker når jeg har det artig på snap. Hun er jo ganske søt, men hun er ikke meg..
Hvorfor er det slik at vi føler vi må ha maske på? Hva, eller hvem får oss til dette?
Det kan sikkert være så mangt, men for meg var det nok følelsen av at det var så mye vi burde, måtte, skulle, at jeg ikke var god nok, flink nok, gjorde ting riktig og mye mer.
….og når jeg da hadde en slik personlighet at jeg ikke klarte å få kjeft, (jeg fikk vondt på innsida. Slik føltes det.)
Så da var det bare å gjøre alt for å være likt, ble den stille, rolige, enige, flinke, pliktoppfyllende jenta, som slettet ut seg selv på et vis.
Meg som 16 åring, nyforelska, og redd for å gå ut når det blåser, for da blir jeg bustete, og veldig stygg (tenkte jeg) Og lue, nei, det kunne jeg ihvertfall ikke bruke når noen så meg
For ikke å snakke om hvor tykk jeg synes jeg var, så som du ser, så spiste jeg ikke så mye mat akkurat
Jeg følte jeg hadde det bra, men kun så lenge jeg ikke fikk tilsnakk, eller ble rettet på. Da følte jeg meg som verdens verste menneske. Og hvor mye jeg har bedt om unnskyldning, nesten unnskyldt meg for at jeg er til, ja det vet jeg ikke.
Så jeg prøver å ikke unnskylde meg hele tida, og det har blitt sjeldnere og sjeldnere, men gjorde det i på torsdag, og da fikk jeg “beskjed” om å ikke unnskylde meg. Takk Lene Elisabeth Veldig bra å bli “irettesatt” på akkurat det.
Nå takler jeg stort sett bra å bli irettesatt, eller konfrontert etc. Har lært at så lenge det ikke er personlig ment, går på meg som person, så er det fint å få tilbakemeldinger på godt og vondt. Det kan jeg vokse på, hvis jeg vil
En grå mus var jeg i mange år, helt til jeg traff mannen min! Da kom denne dama fram.
Han fikk meg ut av skallet, maska forsvant, og han har fått meg til å tro på meg selv.
Forskjellige jobber jeg har hatt, og å være mekler i Konfliktrådet, det har også gjort mye for selvtilliten.
Jeg kunne ikke gå med så tettsittende klær før, jeg var jo tykk. Så godt å tørre, så godt å føle seg fin. Og at jeg også har lov til å føle det.
Tidligere hadde jeg aldri turt å vise meg fram på denne måten, med morrasveisen fra i går.
Nei, da måtte den være striglet og klar for verden. Minlilleverden
Dette er meg i går, usminka, uten filter, men blid både utenpå og inni. Syntes det var kjekt med litt oppoversveis, så det ble ikke gjort så mye med håret.
En får væra som en er, når’n itte vart som en sku…..
Vel, jeg tror jeg ble akkurat slik jeg skulle være jeg, bortsett fra den skjeve tanna da, den sørget jeg for selv som lita da jeg sutta på tommelen, og regulering tatt av før det var fiksa.
Noen ganger ser jeg den tanna hele tida, men stort sett så tenker jeg ikke på den. Har vært sånn hele tiden, så da er jo det meg også.
Så et vanlig hverdagsbilde, og som du ser, ikke helt fornøyd, for jeg har lagt på meg, og jeg synes selv jeg er såå stor
Å være her, og blogge, har gjort meg enda tøffere. Og nå tør jeg by på meg selv mye mer. Så lenge jeg ikke skader andre enn meg selv med det, så er det jo greit, Ikke sant?
Til og med tør jeg å være egen fotomodell Disse bildene ble tatt til bloggen i 2018. Og da følte jeg meg fresh, nyklipt og slank Var jo veldig mye mer i bevegelse, gikk lange turer og trena, så det er ikke så rart det kommer snikende noen kilo når jeg stort sett er i ro nå
Ikke ofte du får så mange bilder av meg på et innlegg, men i dag var dagen for det!
Veldig ego, men artig.
Take it, or leave it…altså se, eller lukk innlegget mente jeg med det
For meg er det så helg, at jeg ikke sto opp før nærmere kl 10 i dag, og jeg la meg 20:30 i går kveld, og sov helt til kl 7 i dag. Var våken et par ganger, men sovnet raskt igjen. Så jeg var nok temmelig sliten ja. Gjorde godt å ligge en stund og lese og slappe av.
Kjenner det i dag også, så det blir ikke så veldig mye mer enn akkurat det jeg må som jeg gjør i dag.
Som du kunne lese i dag tidlig, så er en rose nok, og denne rosen står sammen med flere roser, så jeg kan nyte dem fortsatt. De har stått siden før visninga på leiligheten 4.januar, så de holder seg godt. Kunne jo ikke vise deg hele buketten til diktet en rose er nok.
Det blåser og snør ute, jeg har igjen tent lys, og hører på jukebox. Mye koselig musikk synes jeg. Har alltid likt “gamle” sanger, og kan mange av dem.
Jeg har alltid vært en gammel sjel på innsiden. Likt ting som ikke mine jevnaldrende likte da jeg var ung, både av musikk og annet, helt greit å være forskjellige synes jeg.
Ungene sa det til meg: “Du er rar mamma, men vi er glad i deg likevel”:
Kan ikke få så mye bedre kompliment enn det. :
Joda, du kan sikkert det, men for meg så er det et flott kompliment.
God fredag til deg hvor enn du er, sør, nord, øst, vest. Koselig at du stikker innom og leser bloggen min. Setter stor pris på hver og en av dere, selv om jeg ikke vet hvem alle er.
Du fra Voss feks Du må ha en spesiell god dag i dag!
Tenkte at det var et julekort fra venninna mi, som var sendt litt sent, men det var julekort og flaxlodd fra Bunnytrash. Jeg vant jo i hans Romjulskalender
(Nå er dette adressen min kun noen mnd til )
Åpnet konvolutten, og fant et veldig koselig julekort
Men det som sto inni, var enda mer koselig.
En av de koseligste julehilsener jeg har fått noen gang Og som mannen min sa, det var utrolig flott, og koselig gjort. Ikke mange av den kaliberen å finne
Innholdet vil jeg ha for meg selv
Som du ser, så vant jeg ikke noe, men du verden så koselig og spennende dette var
Tusen takk igjen Bunnytrash , Roger Endre. Koselig å kjenne til navnet ditt, og vi blir nok bedre kjent etterhvert nå tenker jeg.
