Ettersom jeg er helt tom i hodet, og absolutt ikke i bloggmodus, har jeg hentet fra min gamle blogg noe jeg diktet på en sykkeltur i august 2009. Begynner å bli noen år siden, og jeg har nok litt sterkere føtter nå, og jeg vet ikke om Olav er så sprek som jeg skriver i sangen, men vi blir det nok snart tenker jeg 😉
Så her får du reprise fra min gamle blogg i 2009. Melodien er Jannicke’s “Svake mennesker”
“Svake føtter, veldig svake føtter… Hvorfor er det så trått, hvorfor går det så smått når a mor skal i bakken opp?
Sier: sterke føtter, veldig sterke føtter. Olav er jo så sprek, det går helt som en lek, formen hans er snart helt på topp!
Såånn er det bare, såånn er det bare – vent nå litt her på meg, snart det går i en fei, opp i bakken også med meg!
Vi blir spreke gitt, veldig spreke gitt. Morsomt, det er det jo, særlig når vi er to. Takk for turen, den var nå go’…………”
Diktet av Heidi siste halvtimen av 2,5 times sykkeltur i skiløypene….(tekst og melodi stemmer ikke helt med sangen, bruk de to første linjene omatt og omatt i “Svake menneske”. Man får jo ikke mer moro enn man lager selv)
#sykle #svak #svakeføtter #svakemennesker #blogg #hverdagen #dikt
Hihi – så kul! Ikke dumt å dikte ivei når en tråkker i motbakke! Klemmer <3
Hehe…nei, det er ofte da det kommer en sang i diktform i hodet 😉😁 Klem ❤
Herlig! Og morsomt å finne frem noe man skrev for lang tid siden 🙂
Ja, det er artig. Kom plutselig på det her om dagen 😀❤