Da sitter jeg her hos mamma på Kalnes sykehus.
Måtte dra med ambulansen hit i dag. Hun hadde så vondt.
Et lite brudd og kraftig forslått.
Det blir litt sykehus og litt rehabilitering korttids på mamma fremover, men heldigvis slipper hun operasjon.
En litt trist slutt på denne turen og feiring, men etter forholda går det bra.
Sånn er dette livet. Byr stadig på overraskelser.
#kalnes #sykehus #brudd #forslått
Vi fikk en fin og koselig feiring tross en dårlig start på formiddagen for mamma.
Hun falt og slo seg kraftig og var en tur på legevakta. Så vi ble litt småstressa og bekymret en stund.
Hvordan går det med mamma?
Skal vi avlyse selskapet. osv.
Ettersom Olav og jeg var nærmest dro vi på legevakta så vi kom dit når hun nettopp hadde kommet med ambulansen. Forslått og vondt både her og der, men hun spøkte og skravlet med legen og ambulansefolka, så hun var nå “seg selv”.
Legen sa at 80 år er man bare en gang i livet, så ha selskap, men følg med på mamma…
Dermed ble det selskap. Mamma sov en stund til det ble tid for mat. Og ble pyntet og trillet ned i rullestol til kaféen.
Gjett om hun fikk applaus da hun kom inn! <3
Blek om nebbet og med smertestillende, klarte hun å være der i flere timer. Sta mamma vi har, og hun er vant til å være sosial om hun er syk eller ikke. Liker ikke å gå glipp av ting 😉
Vi var glad vi hadde bare nærmeste familien der, og at vi hadde leid lokalet der hun bor.
Så alt i alt ble det en koselig dag for mamma! <3
#legevakt #selskap #mamma #80år
Det er obligatorisk med en morgentur når vi er på hotell. 😉
Dermed tok vi en god runde i dag også. 🙂 Juletreet lyser godt opp i grålysningen.
Julepyntet på torget i Halden
Og endene fikk mat i dag også. Blir nok gode venner med Olav 😉
Nå er det snart tid for å pynte lokalet, og lage salaten m.m. til selskapet til mamma. 80 år må jo feires 🙂
God lørdag!
#morgentur #mildt #ender #juletre #lørdag #80år #selskap
Ja, vi husket å ha med brød til endene, og de ble jo såå glad! 😉 Vi tenkte ikke på det i går som du kan se her 😉
Bare se selv
Det ble en fin liten morgentur i dag også.
Tåke var borte og vi så festningen bedre.
#halden #fredriksten #festning #ender #brød #morgentur
.. våknet vi litt over 6 i dag. En god natts søvn gjør underverker, og etter en bedre frokost gikk vi en tur i Halden. Tåkeyr, men mildt og fint.
I morra får vi ta med oss litt brød til endene. De kom kvakkende mot oss, men de ble dessverre skuffet. 😉
Så gikk vi videre mot havna og utsikt mot festningen
Så tok vi turen innom pappa på kirkegården. Og her hadde gravsten kommet på plass. Så neste gåtur må jeg ha med blomster og lys
Mamma fikk gava fra oss, og albumene jeg har lagd med bilder og fødselsdato på alle barn og barnebarn falt i smak. Et lite skrytealbum til å ha i veska ble det også 🙂
Før jeg bakte lefser til selskapet på lørdag.
Og nå slapper vi av litt på hotellet før vi skal møte barn og barnebarn til julegateåpninga og kos. Skal bli godt å se dem igjen! <3
#halden #gåtur #tåke #ender #gravsten #mamma #pappa #lefser #hverdagen
Det er godt å starte turen så tidlig som vi gjorde i går. Du kan lese om det her
Vi kom fram allerede kl 14:15. Vi innlosjert oss på hotellet og gikk så ut for å spise middag.
Vi gikk til den restauranten i Halden vi synes har best mat, og som nå har blitt vårt ståsted 😉
Flamenco, har utrolig god mat, og de serverer til og med sei som vi er så glad i.
I går ble det ikke fisk, for vi har spist det de siste dagene hjemme, så Olav valgte pizza, og jeg hadde innmari lyst på kjøtt, poteter og saus.
Da er det fint vi kan velge 🙂
Det smakte like godt som det ser ut 😀
Så gikk Olav innom butikk på vei tilbake til hotellet, og jeg gikk en tur til mamma.
Hun ble jo strålende glad 🙂
(Mamma har gitt meg lov til å legge ut bilder av henne)
På vei hjem til hotellet måtte jeg jo knipse litt bilder igjen 😉
#halden #middag #mamma #flamenco #tur
Da er vi på tur igjen.
Startet i dag klokka 06:04
I dag var det Merkur som syntes godt på himmelen. Vakkert å få med seg stjernehimmelen så tidlig på morran. Lyser godt Merkur, selv om den ikke ser ut som en stjerne her
Selv om jeg var trøtt etter bare 3 timers søvn, fikk jeg med meg soloppgangen før jeg tok en liten powernap.
Fint med frostrim på trærne, og tåkedis
Turen gikk fint og første stopp ble Alvdal. Det kjøpte vi oss vaffel og kaffe
Så gikk det raskt videre, og som alltid må vi ha bilde av Elgen 🙂
Olav fikk så vidt være med han også 😉
Det gikk greit forbi Oslo og snart nærmet vi oss Østfold. Det var det også tåke
Halden neste stopp
Klokka 14:15 kjørte vi inn på parkeringsplassen til Park hotell.
Fortsettelse følger i neste innlegg 🙂
#halden #haldentur #østfold #elgen #rimfrost #merkur
Da kommer fortsettelsen på historien om livet mitt.
Du kunne lese i kapittel 18 at jeg måtte være med mine foreldre til Paraguay igjen. Det var som dere forstår, tungt å reise fra kjæresten, men når jeg måtte, så var det ikke så mye annet å gjøre.
Etter en liten stund ble vi enige om at jeg ihvertfall skulle være der et år, så skulle jeg reise hjem sammen med en annen familie. Var jo en lang reise, og jeg var for ung til å ta den turen helt alene.
Tross alt ble det en fin tid i Paraguay. Jeg var med foreldrene mine både til Paso Cadena, Asuncion, og andre steder. Var jo gammel nok til å være mer til hjelp nå. Og med småsøsken, var det nok å hjelpe til med. Er jo ganske stor aldersforskjell.
Det gikk i brevskriving med familie og kjæresten i Norge, og selv om postgangen var treg, så kom det da noen brev. Etter en tid, synes jeg det tok mistenkelig lang tid før jeg fikk brev. Kjente at jeg ble urolig og nervøs, lurte på hvorfor det ikke kom brev. Hadde de på posthuset kanskje stjålet eller kastet det?
Det hendte nemlig ofte at post og pakker ble borte. Særlig pakker. Husker at en hel eske med julegaver ikke kom fram. Så det var nok andre som fikk glede av juleduker, brun ost og melkesjokolade blant annet. Det var ikke få ganger mora mi tok turen inn og sa klart i fra hva hun mente om dette. Hendte jo at brev vi fikk var åpnet. De sjekket om det skulle være noen penger der.
Tilbake til brevet fra kjæresten som tok lang tid….
Endelig kom det. Pappa kom hjem med posten og jeg ble så glad, samtidig som jeg var veldig nervøs og spent når jeg åpnet det. Leste noen linjer, også kjente jeg at jeg holdt på å besvime. Det var en hard påkjenning å være så langt borte, og motta et brev hvor han gjorde slutt. Han syntes det ble for stor avstand blant annet.
Foreldrene mine fulgte med på meg når jeg leste, for de var nesten like spente de. Etterpå sa de at jeg ble kritthvit i ansiktet. Og det var jo det jeg kjente selv også. All farge og styrke forlot kroppen en liten stund. Det var veldig hardt. Spesielt det at jeg ikke fikk snakket med ham. Var jo ikke mulig å bare ta tlf den gangen. Mobiltlf fantes ikke, og det kostet en formue å ringe. Og jeg hadde nok ikke klart meg med 5 minutter for å si det sånn.
Så det var bare å skrive tilbake. Husker ikke noe av hva jeg skrev, men var nok en del spørsmål i det brevet, og jeg kan nok tenke meg at jeg skrev hvor lei meg jeg var også. Var ikke stoltere enn det jeg den gangen 😉
Mamma og pappa ble også veldig lei seg, for de likte ham godt de også.
Men livet går alltid videre, og etter en stund klarte jeg å være glad igjen, og kom litt over det. Ihvertfall jobbet jeg for det. Er jo ingen vits i å gråte over spilt melk.
Klarte til og med å se på andre gutter, men det var ikke så mange som kom opp i mot han foreløpig. (skulle bare visst den gangen at det var en trønder som var drømmemannen min ;))
Ved siden av der vi bodde var det en kirke, og det hendte jeg gikk på Gudstjeneste der. Og der var det jammen meg en veldig kjekk gutt der også. Jeg syntes til og med han lignet litt på han du vet 😉
Vi kom i snakk, og vi sang til og med sammen en gang husker jeg. Han ble visst veldig interessert i meg, så jeg måtte være litt forsiktig. Der ute er man nesten forlovet bare man snakker med en annen gutt. Så når han ønsket å gi meg en gave, (som jeg selvfølgelig hadde veldig lyst til å ta imot), så måtte jeg takke pent nei. For da var det det samme som at jeg sa ja til at vi var forlovet. 😉
Men jeg har nå aldri vært så pen som jeg var der ute (ifølge guttene der). Jeg var som en lilje i dalen, og ble plystret etter m.m. For en 16 åring er jo det spennende 😉
Husker spesielt en gang på 15. mai. Soldatenes dag. De hadde opptog, og etterpå kom en lastebil med en hel drøss med kjekke soldater kjørende forbi mamma og meg, og jeg tror nesten alle som en plystret. Jeg snudde meg ikke (selv om jeg hadde lyst) men mamma snudde seg.
Da ropte de: Nei, ikke du, henne…og pekte på meg. Gjett om jeg ble smigret da, og også flau! 😀
Dere kan tror mamma passet godt på meg dette året. 😉
Var med på en ungdomsleir, og der også var det jo mye kjekk ungdom (les; gutter) Mamma var ved hvert et hushjørne for å følge med. Nå tror jeg ikke hun trengte å være så veldig bekymra, for jeg var jo så beskjeden og redd for å vise følelser, at jeg tror ikke det ville skje så mye galt.
Her er det gruppesamling
Hehe…stakkars, det var ikke enkelt for mamma. Men jeg hadde ikke tenkt å gifte meg med noen der. Jeg ville fortsatt hjem til Norge, og snakke med han som gjorde det slutt. Håpet jo at det allikevel kunne bli oss.
Går fint å leve i håpet en stund, ikke sant? 😉
Romantisk som jeg var sto jeg mye ute og beundret naturen og omgivelsene, spesielt på kvelden.
Vi hadde takterrasse der vi bodde i Asunción, og der sto jeg mang en kveld og så opp mot stjernehimmelen og drømte meg bort 😉
Ikke minst hørte jeg sanger av Julio Iglesias blant andre. Og sangen om Lago azul i San Bernardino, kan jeg enda 😉
“Una noche tibia nos conicimos.
Junto al agua azul de Ypacaraí.
Tú cantabas triste por el camino,
viejas melodias en guaraní.
Y con el embrujo de tus canciones
Iba renaciendo tu amor en mí.
Y en la noche hermosa de plenilunio
De tus blancas manos sentí el calor
Que con tur caricias me dio el amor
Donegde estás ahora cuñataí
que tu suave canto no lla en mí
Donde estas ahora, mí ser te añora
con frenesí
Todo te recuerda mi dulce amor
junto al agua azul de Ypacaraí
Vuelve para siempre, mi amor te espera
Cuñataí”
HER kan du høre den
Agua azul – blått vann
#livetmitt #livet #kjærlighet #kjærlighetsorg #slutt #paraguay #ypacarai #aguaazul #sanbernardino #brev
Det kom ingen kalender. Makan til tull.
Skulle plutselig ta så lang tid nå da. Trodde jeg hadde mer enn nok tid, men heldigvis så er det lenge igjen til jul 😉
Blir bare en pakke å sende så det går fint likevel.
Han på butikken trøsta meg med at; “den kommer sikkert i morra.”
Ja, det gjør den sikkert, men da har jeg dratt. Sånn er det med den saken. 😀
Jaja, kan da ikke få alt som jeg vil heller. Snakker om å være bortskjemt! 😉
Jeg fikk gått en liten tur i finværet i stedet for busstur til byen, og det var Ikke gæli det heller. 🙂
#kalender #forsinket #tur #sol #hverdagen
Nå har jeg rydda, pakka, støvsugd, vaska, lagd omelett, barbert legger, dusja.
Så nå er det ganske så klart til avreise i morra 🙂 Omelett på brødskive lager vi alltid til tur. Det er så greit, for da trenger vi å kjøpe bare et måltid. Også smaker det så innmari godt med omelett på tur 😉
Liker at det er sånn noenlunde rent når vi reiser bort, for det er så godt å komme hjem til rent og ryddig hus.
Senga har nytt og rent sengetøy, og all bacalaolukt er borte.
Nå lukter det bare godt 😉 Bacalao? Ja, akkurat det, bacalao. Du kan lese HER om du ikke fikk med deg det 😉
Nå skal jeg bare vanne blomster og litt må nok kaktusen ha også skal den blomstre til jeg kommer hjem 🙂
Siste klesvask ruller og går, og nå gjenstår bare å vaske badet og lage middag. Er en stund til mannen kommer hjem da.
Hadde håpet jeg skulle få beskjed om en kalender jeg venter på. Julegaven til mamma.
Er så greit å slippe å sende pakker. Gaver til barn og barnebarn er ferdige. De ordnet jeg klart forrige uke. Så nå kan jula komme i Halden. Her oppe må den vente til jeg kommer hjem. Da skal jeg ut og handle resten av julegavene til familien her 🙂 Har kjøpt julegaver med dobbelt mening i år. 😉 Kirkens bymisjon gjør så mye bra, og de lager også mye fint. 😀
#tur #rengjøring #støvsuge #omelett #julegaver #gavermedmening #kirkensbymisjon #dusj #hverdagen
