Som noen av dere sikkert har fått med dere på snap og instagram, så har jeg vært på togtur til og fra Trondheim, og til tross for dårlig form, så gikk det over all forventning.
Turen gikk fort og greit, begge tog i rute begge veier, og selv om det var litt rart å lese om togavsporingen lenger nord når jeg satt på toget, så følte jeg meg trygg uansett.
Vel framme i Trondheim ble jeg møtt av en blid trønder, og etter innsjekk på hotellet spiste vi middag på Egon.
Du skal få se turen og dagene i bilder, så her kommer de på løpende bånd 😀
Advarsel! Mange bilder 😉
Olav har nettopp flyttet inn i denne blokka, og har fått det veldig koselig.
Fin utsikt fra leiligheten har han også 🙂
Jeg var heldig med været de første dagene, og kunne rusle litt i sentrum før jeg tok bussen for å besøke Olav, og resten av familien.
Tyholt sees fra bussen over Elgeseter bru
En liten rusletur i nærområdet til blokka der Olav bor
Ble med på noen bilder jeg også 😉 Det ble kaldt, regn og vind, så det var bare å kle seg godt
Fredag var det lunsj med søstra og svogeren til Olav, lørdag middag hos yngste dattra og svigersønn med alle 4 barnebarna. Søndag lunsj ute bare vi jentene. Mandag lunsj med tantebarnet mitt Julie, og i tillegg var det middag hos Olav på ettermiddagene. Han lagde fårikål, salt kjøtt og lunsj. Så det ble mye tid med alle i familien, og det var veldig koselig å se alle igjen.
Lenge siden jeg har vært så mye sosial, så jeg ble sliten, men det var veldig verdt det <3
En av kveldene gikk jeg av bussen ved Nidarosdomen og gikk derfra til hotellet ved torget. Da ble det flere bilder av Nidarosdomen også
Forbi Rådhuset der jeg jobbet før, og mot torget hvor pariserhjulet allerede er på plass. Ble ikke til at jeg tok det denne gangen selv om jeg hadde lyst.
En formiddagstur i sentrum og omegn, og jeg fikk handlet litt også.
Mens jeg ventet på bussen mandag ettermiddag, dukket denne regnbuen opp..
Kveldsutsikten fra leiligheten til Olav
Bilder fra selve reisa kan det tenkes jeg tar i et eget innlegg siden. Mer enn nok bilder her nå 😉
I går var jeg en tur nede ved Tistasenteret for et lite ærend.Da møtte jeg en av pleierene fra sykehjemmet mamma var på de siste årene før hun døde.
En dame som virkelig er på rett plass, og har et stort hjerte for de hun har ansvar for. Mamma var så glad i henne, og vi pårørende ble også det. Samme når jeg ringte og traff på henne, så tok hun seg tid til å svare på ting jeg lurte på, og tok med tlf inn til mamma så jeg fikk snakke med henne. Nå vurderer hun å si opp jobben, for hun orker ikke mer. Orker ikke gå hjem med følelsen av å ikke har gjort nok, ikke ha strukket til for brukerne..og sine kollegaer. Hun får høre at hun er limet på avdelingen, for hun ser og bryr seg…om! Og slike skal vi miste?
Det er ikke bare hun som er slik, de fleste ansatte gjør alt de kan for at vi pårørende skulle bli hørt, sett og få svar, og for å ta seg av våre kjære så godt de kan.
Merket godt på mamma om det var noen med empati og varme som tok seg av henne, for det er nemlig ikke alle som er slik selv om de jobber på sykehjem, sykehus eller andre omsorgsyrker.
Men det var ikke det jeg først og fremst ville skrive om nå, for jeg tror at mange hadde kunne vise mer empati, ikke miste gleden over å gi omsorg, om de ikke hadde det så travelt, fordi de er for få, og har altfor liten tid til det de skal gjøre.
I alle yrker nå, så er det snakk om effektivitet og færre på jobb, for det må spares penger.. Det betyr at de som er igjen må jobbe raskere, springe fortere, osv..
Ofte har de ikke tid til å spise lunsj, og nesten ikke tid til å gå på toalettet engang. Vi har hørt om mange sykepleiere som har det sånn, og det er ikke bare under pandemien det var og er sånn..
Og hvorfor?
Fordi det sitter noen høyere opp som nedbemanner, effektiviserer, sier at det skal gjøres sånn eller slik, og de som er på “gulvet” har ikke noe de skulle sagt. For igjen er det pengene som rår, og de har vi jo ikke mange av her i Norge…eller?
De blir pålagt flere arbeidsoppgaver, men er færre hender..
Tror ikke noen av sykepleierne/hjelpepleierne føler at de er for høyt utdannet til å kunne smøre noen brødskiver, eller lage enkel varm lunsj eller middag, men det går utover oppgavene de egentlig burde gjøre. De burde kunne ta seg tid til å sette seg ned å prate, trøste, gi den omsorgen syke og eldre trenger i tunge stunder.
Her i Halden blir det bare verre og verre, for det er så dårlig økonomi, det blir færre folk til oppgavene, og det skjæres ned mer og mer.
Det er ikke bare i Halden det er sånn, det er over hele landet. Men igjen spør jeg; det er jo penger nok..eller?
Jeg sier ikke at vi ikke skal sende penger til andre land som er i nød, jeg sier ikke at vi ikke skal hjelpe, men skal det virkelig være slik at vi skal grue oss til å bli syke og gamle, at det skal være bedre å sitte i fengsel enn å komme på sykehjem? Når det gjelder både mat og tilbud til aktiviteter m.m.
Vi hører snart ikke om annet enn at mange blir utbrente og sykmeldte, og slutter i jobbene sine fordi de ikke orker mer følelsen av at de ikke får gjort en god jobb.
Det er få som er så kyniske at de ikke blir berørt av å ikke ha tid til å gjøre jobben sin skikkelig.
Jeg har selv fått høre at jeg ikke må være så nøye i jobben, at jeg ikke var kynisk nok til en stilling jeg søkte på…og det av en, som etter en liten stund sluttet i jobben pga den personen som var hans leder igjen, som var kynisk nok… Han var derimot ikke like kynisk og klarte ikke jobbe på den måten han heller.
Må vi virkelig bli kyniske og “kalde” for å takle å jobbe med mennesker? Er det et slikt samfunn vi ønsker oss?
De som sitter på sine kontorer, møter og bestemmer og teller kroner og ører, tenker de på at de også en dag kan bli syke og gamle? At det kan være de selv som blir liggende lenge uten å få stell fordi det er for få folk på jobb?
Og alle disse konsulentene som hyres inn for å finne måter å effektivisere på? Har de noen gang jobbet med det de skal sitte og finne løsninger i en arbeidsdag på?
Da jeg jobbet i Trondheim kommune som renholder på sykehjem, skoler og barnehager fikk jeg en leder som var villig til å bli med ut og vaske en hel dag. Jeg var litt frampå som vanlig og sa at jeg syntes alle som skulle lede renholdere burde ha vært med ut og jobbet, og se hvor “skoen” trykket. Og tror du ikke han ble med meg en hel dag 😀
Han syntes det var veldig lærerikt og det ga han en innsikt som gjorde at han kunne forstå og se det vi snakket om på en helt annet måte enn om han ikke hadde blitt med og vasket. Jeg lot han ikke engang slippe unna å vaske toaletter, og de er det mange av på sykehjem 😉
Tror jeg har fått fram budskapet mitt i dag, måtte bare skrive det av meg. ☺️
I dag er det gråvær og regn og jeg koser meg innendørs, men på mandag var det sol og flott i parken i Halden
Disse fargene har jeg kombinert og blandet selv, og det ble litt til overs, så da måtte jeg male noen bilder til. Tenkte å male et sett i en mindre str også.
Dessverre ble det bare et, for det andre ble mislykket. Men greit nok med et også da 🙂
“Fløyel” str 15×15 i ramme 20×20
“Høst” str 15×15 i ramme 20×20 Da fikk jeg brukt opp all malinga 😉
Nå ble det et par veldig rolige dager på meg. Det er noe som sliter litt i kroppen, og den har ikke lyst til så mye. Nok bare det å gå opp og ned trappene her når jeg må det. Sliter med pusten også, så jeg får ta det litt med ro.
I går satt jeg stor sett og heklet og så tv. Det ble også veldig varmt mitt på dagen, så jeg satt en times tid ute i sola. Hvor lurt det var vet jeg ikke, men godt var det 😉
Har ikke den helt store matlysten om dagen, så det går mest i havregryn og brød. Og i går fikk jeg plutselig veldig lyst på pannekaker og tomatsuppe.
Hadde ikke helt ork til å lage det, men lysten var såpass stor at jeg gikk i gang, og du verden så godt det smakte 😀
Da fikk jeg brukt opp det ene egget jeg hadde igjen etter lunsjen med Sarah i går også.
Resten av kvelden slappet jeg av, blogga litt og leste blogger, og ringte en av søstrene mine. Var veldig trøtt allerede klokka 21 så jeg kom tidlig i seng, men neimen om jeg fikk sove allikevel. Ikke før etter kl 01 tror jeg. Men så sov jeg godt nesten hele tida resten av nattan.
I dag måtte det også bli en rolig dag, og jeg gadd ikke bry meg med at det var fredag, og kanskje tid for en liten rengjøring. Det er ikke så ille her, for det blir ikke like mye støv med bare en person i leiligheten merker jeg. Og ihvertfall ikke når jeg ikke gjør så mye 😀
Tidlig morgen på Hjortsberg
Så jeg heklet litt mer jeg, og så videre på tv, og hørte på radioen. Det ble både frokost og lunsj uten annet enn å hekle, og så gikk jeg og la meg for en liten hvil.
Den ble derimot veldig lang, jeg sov faktisk i nesten halvannen time. Kroppen er bare ikke i form. Det ble jo fint vær i dag også, så jeg hadde lyst til å gå en tur, og etter en liten tenkepause så ruslet jeg en liten, sakte tur…mest for litt frisk luft og bevegelse. Tror ikke jeg ble værre av det, for jeg kledde meg godt 😉
Fortsatt ikke veldig lyst på store middager, så jeg endte opp med å ta opp 2 wienerpølser, 2 brødskiver og en liten skål med taffelsticks. Sunn og god middag gitt 😀 Ihvertfall god. 😉
Tror ikke det er så farlig at jeg spiser litt pølser og pannekaker innimellom, for stort sett spiser jeg ganske sundt. Dessuten er livet for kort til å hele tiden tenke at jeg ikke skal og ikke kan…nei, det har jeg slutta med. Spiser det jeg har lyst på akkurat i dag jeg 😉
Nå sitter jeg i sofakroken og blogger, og nyter den flotte solnedgangen utenfor vinduet. Jeg er så heldig som bor med denne utsikten. Riktig nok er det ingen sjøutsikt, men flott likevel 🥰
På formiddagen gikk jeg til butikken, og kunne samtidig nyte det flotte høstværet. Trengte litt ekstra til lunsj, for jeg fikk koselig besøk av Sarah, eldste barnebarnet mitt.
Hun kom til lunsj, og vi fikk pratet sammen, og hatt god tid bare vi to. Jeg er så stolt av henne, og fikk muligheten til å gi henne gava til 20års dagen personlig. Hun er ei jente som har mange gode kvaliteter, og bryr seg veldig om andre. Hun jobber i Hjemmetjenesten i Kristiansand nå, og trives godt. Jeg setter stor pris på at hun tar seg tid til å besøke meg også når hun er hjemme på høstferie. Likte godt hvordan jeg hadde fått det her i leiligheten også, og at sofaen jeg kjøpte av henne passet helt perfekt inn.
Som vanlig tar jeg mye naturbilder, og jeg måtte ut igjen et ærend på ettermiddagen, og da gikk jeg en liten tur til Eskeviken med det samme.
Det ble veldig koselig lørdagskveld, med pizza, eplekake og is. 😀
Vi hadde tenkt å bestille fra Pizzaekspressen som holder til like borte ved Brødløs, men ettersom jeg måtte på butikken fant jeg ut at det var like enkelt å lage det selv, og mye billigere.
En blogger jeg kun har kjent gjennom bloggene våre, kom til Halden i dag, og jammen meg fikk vi til å treffe hverandre. 🙂
Vi avtalte å møtes på Skofabrikken, og til avtalt tid, ja. til og med noen minutter før, møttes vi på andre siden av gågata i Halden
Vel inne på Skofabrikken, ble det høytidelig overrekkelse av blomst til meg (lurer på hva jeg har gjort for å fortjene den ☺️)
Smiler pent gjør vi begge to, Solveig “Solliv” og jeg 😄 Vi var så heldige å ha en privat fotograf på stedet også, så slapp vi å ta selfie 😉
Fotografen var ingen ringer enn Biblioteksjefen selv, sønnen min ❤️ Ble litt dårlig bilde, for jeg sto litt nærme 😉
Etterpå kjøpte vi oss lunsj på kaféen, og skravlet og koste oss vel en time før vi gikk inn på biblioteket og fikk omvisning av sjefen, Sven
Jeg passet på å ordne meg bibliotekkort med det samme, og det tror jeg jammen meg med ble fotografert det også, gjenstår å se på Solveig sin blogg tenker jeg 😉
Så tok vi turen hjem til meg, og sola tittet fram og varmet godt, så vi kunne sitte på balkongen en stund før jeg kjørte henne ned til byen igjen. Det ble lite traktering her hjemme, for vi hadde visst spist oss gode og mette på forhånd 🙂
Går fint å nyte dette syntes vi begge to! Takk for besøket og treffet Solveig, veldig koselig å se deg i “virkeligheten” også. Du er akkurat slik jeg har lært deg å kjenne gjennom bloggen din. ❤️
Her er nellikene hun hadde med til meg, nydelig farge 🙂
