Litt treg med blogginga, men i kveld får jeg oppdatere og dele litt bilder igjen 😊
Jeg ble overrasket med blomster på døra fra gjengen min i Trøndelag, og da kom det en del tårer når jeg leste kortet. Det var blomster til bursdagen min på forskudd, og det setter jeg veldig stor pris på ❤️
Tok ikke bilde av middagen, men det var veldig godt.
Ovnsbakt ørret og røye på en seng av små poteter og mange slags grønnsaker. Is litt senere..
Så satte vi i gang. Sønnen min skiftet dekk, jeg fjernet steiner og gjorde dem rene.
Etter at vi hadde spist litt is, gikk jeg ut igjen og vasket bilen. Den var helt nedstøva, så det trengtes. Greit å passe på når vannslangen var klar 😀
Da ble den ren og blank igjen 🤗
Vel hjemme var jeg temmelig sliten, og kroppen vond, så det ble ikke mange sprella før jeg var i seng..
Det hjelper på humøret å komme på slike dikt når jeg plutselig blir lei meg 😊
Den ene dagen er alt lyst og lett, humøret på topp og jeg tenker at nå…nå sjø, nå går det bare fremover og oppover! 😀🤗
Også skjer det noe, eller jeg gjør noe som får fram minner og følelser, også har jeg bare lyst til å gråte.
Herlighet tenker du kanskje, blir hun aldri fornøyd..
Å, joda, jeg er stort sett veldig fornøyd, men ting tar tid, og følelsene er ikke alltid lett å styre.
Dette er første påska jeg ikke er i Gjengstøa på 13 år, så det er ikke så rart at det kommer noen følelser, og savn etter alle der oppe. Selv om livet skifter kurs, så slutter en ikke å være glad i de en har delt mange år sammen med.
Samtidig er det veldig godt å være nærme barn og barnebarn her i Halden. Og søsken og familie ellers. Så det blir en god påske uansett, og det blir hva jeg gjør det til selv.
Livet er jo opp og ned, slik jeg skrev litt om i dette innlegget
Og en må ta med alle dager, med alt de innebærer av følelser på både godt og vondt.
Og følelsene jeg har i dag er jo ikke vonde, bare vemodige.
Alle har vi slike dager, og det er bare å flyte med og la alle følelser få komme ut.
Tror det er viktig å ikke stenge de inne, men også viktig å ikke la de ta overhånd.
Som alltid hjelper det for meg å skrive dem ned, da blir de lettere å leve med på et vis.
Sola skinner, og jeg skal sette meg ut litt og nyte varmen fra den. Ikke like kald vind i dag heldigvis 😊
Håper dagen din er god og at du kjenner at livet er bra også når det butter litt i mot.
Nå har jeg rista litt løs til Rock,n roll på radioen, og det hjelper godt 🤭😂
Det kjennes ut som jeg har gjort det i dag. Men det er langt i fra det jeg har gjort 🤭
Ettersom jeg fikk en god natts søvn, kjente jeg at i dag kan jeg klare å gjøre litt mer i huset. Batteriet var ikke så høyt i kroppen akkurat, men nok til at jeg klarte å skifte sengetøy, rydde og gjøre godt rent på soverommet.
Klær ble vasket og tørket ute, og det lukter så godt når det tørkes ute! 😀
Fikk endelig tint fryseskapet jeg har her oppe også. Kjekt med en nabo som har plass i fryseren sin til mitt mens den tiner.
Jeg måtte ha fiskemiddag igjen (til en forandring) og da ble det sei i form.
Det ble mange hvilepauser innimellom i dag, allikevel kjennes det virkelig ut som om jeg har hatt både styrketrening og maraton. Vondt i kroppen og stiv. Må gjøre litt forsiktige øvelser for å myke meg opp litt igjen. Og da myker jeg opp fingrene med litt blogging først jeg 😊
Håper du har hatt en fin dag, og har kunnet nyte sola. Jeg har nytt den gjennom vinduene, for det har vært iskald vind i hele dag, så det frista ikke å sitte på balkongen. Og gåtur var det ikke å tenke på engang..
Litt rart å tenke på at det bare er noen år siden jeg vasket på jobb i 7,5 time, og kunne fortsette når jeg kom hjem. Både med matlaging og gjerne gjøre rent også. Da hadde jeg en kropp som fungerte mye bedre, og jeg savner den tiden, men er så takknemlig for at jeg klarer å vaske og ordne sjøl. Blir ikke like ofte og like nøye hver uke som før, men holder det greit vedlike ihvertfall.
Nå har jeg liggi på sofaen og sett på Bakemesterskapet, og det var artig å se det i dag. Var som de var hjemme på kjøkkenet mitt 🤭😂
De måtte holde seg innenfor ramma
Med hybelkomfyr, lite plass, og håndmikser. Og de bakte til og med Verdens beste, Kvæfjordkake…den har jeg bakt utallige ganger, og den fikk jeg lyst på nå gitt. 😀 Men det får bli et lånt bilde fra Bakemesterskapet så lenge
Så måtte jeg som vanlig ut og ta bilde av solnedgangen og månen
Da jeg var lita husker jeg en gang vi var på vei fra Nord-Norge til Østfold. Vi bodde i Trollvika, Finnsnes, og dro hver sommer på ferie til våre besteforeldre i Rakkestad. På veien dukket det opp både hvitveis og blåveis, og mamma og storesøstra mi Rita, som elsket å plukke blomster, plukket hver sin bukett.
Etterhvert ble det veldig lite av blåveisen og vi ble fortalt at den var fredet. Så det har jeg trodd helt til i går, at den fortsatt var fredet. Men så leste jeg hos Margrethe – Utifriluft at hun hadde plukket blåveis. Da begynte jeg å kommentere med å spørre om den ikke lenger var fredet, men så fant jeg ut at jeg skulle sjekke det ut. Og da kunne jeg lese dette:
Jeg går og rusler på Ringerike På stille stier jeg sjelden går Da kommer mot meg en liten pike En lubben unge på fem seks år Hun bærer blåveis i sine hender Den første hilsen fra vårens muld Hun møter meg som en venn hun kjenner Og står og smiler så tillitsfull Hun spør meg barnslig om jeg vil ha dem For hun har plukket dem nettopp nå Så hvis jeg vil kan jeg gjerne ta dem Si’r hennes øyne de store blå Så god en gave har ingen gitt meg Som denne dunbløte barnehånd Hun får no’n penger så hun kan kjøpe Til sine lokker et silkebånd Hun løper fra meg med smil i blikket Hun danser lykk’lig på vårens vei Hun løper fra meg men aner ikke At det var hun som var god mot meg
Sangen ble utgitt første gang i 1938. tekst av Arne Paasche Aasen og melodi av Kurt Foss og Reidar Bøe. Foss og Bøe spilte sangen inn i 1950 som Radiofantomene.
Så da kan vi plukke så mye vi vil, men helst ikke grave opp tuster med den. Er nok lurt å la de spre seg, for det er jo så vakkert!
Hvitveisen bugner det av, og det er så herlig nå på våren å se store tepper med vakre blomster. Her er det et lite teppe med blåveis et sted på Hvaler. 🙂
Vi er alle oss selv nærmest, og kan klage over de minste ting. Og jeg forteller titt og ofte om min livssituasjon på bloggen og at jeg feks savner å gå lange turer, kunne gjøre det jeg har lyst til når jeg vil og kan uten å ha en kropp som hindrer meg.
Med ME diagnosen og en kropp som ofte må hvile for å klare å gjøre ting, så føles det til tider som jeg har mistet mye. Og joda, jeg har jo det hvis en ser hvordan livet mitt var før jeg ble syk, men jeg kan gå, jeg klarer meg selv, jeg kan stå opp selv hver morgen. Og jeg er SÅ takknemlig for det.
Ja, jeg takker for det hver morgen jeg våkner. Uansett hvordan kroppen er innimellom, så kjenner jeg på denne takknemligheten. Og jeg forteller ikke om dagene mine for å klage heller, mer for å “tømme” meg, og for at dere andre rundt meg skal vite hvordan jeg har det. Mye for at jeg da slipper å forklare alle hele tiden hvorfor jeg må si nei til ting, at det jeg klarer den ene dagen, det klarer jeg ikke dagen etterpå.
Det må porsjoneres ut, men jeg er så takknemlig for at jeg kunne gå tur med Malin og at vi kunne spise sammen og få god samtale, bare vi to. Det betyr så uendelig mye!
Når jeg så leser bloggen til Mammapåhjul – Vivian ser jeg enda mer hvor lite jeg har å klage over. Kan ikke engang forestille meg hvor vondt det må være å ikke klare noe selv. Å ha det slik hver dag, år etter år…det må føles så ufattelig vondt, og urettferdig når hun ser andre som kan gjøre det de vil, når de vil. Ja, til og med vi som har andre sykdommer klarer mye sjøl..
Er det en person jeg beundrer noe veldig, så er det Vivian. Hun er så positiv, hun sprer glede gjennom bloggen, og hun deler sin frustrasjon og sin sorg, og ikke minst mye humor, og det gir meg mange ganger en følelse av skam når jeg klager over mine “små” ting.
Så er det det som jeg begynte med, at vi er oss selv nærmest, og da ser vi/jeg mange ganger ikke lenger enn til min egen “navle”… og så har jeg allikevel så utrolig mye å glede meg over!
Joda, vi har alle lov til å ha tunge dager, og kjenne på savn over ting/livet som ikke ble som vi tenkte, håpet og trodde, og nå skriver jeg ikke dette for at vi skal tenke at vi ikke skal kunne dele de tunge dagene vi som ikke har det like ille som andre kan ha det..
Men det er viktig å minne meg selv på dette innimellom. Og nå minner jeg deg som leser på det også..at vi har så mye å være takknemlig for!
Når Vivian klarer å være takknemlig og si at hun er lykkelig, ja, da klarer jammen meg jeg det også!
Takk for at du deler av livet ditt og dine følelser på godt og vondt Vivan
Tok meg friheten til å “låne” bildet av deg fra bloggen din. 🥰
Ønsker deg bare gode dager, og som jeg skulle ønske at du kunne gå, springe, leve fullt ut, stå opp med sønnen din, gjøre husarbeid, nyte livet til fulle med alt du skulle ønske! ❤️
Malin, barnebarnet mitt på 15 år sendte meg melding tidligere i uka og spurte om vi skulle finne på noe denne uka siden det var så fint vær.
Spurte hva hun tenkte vi skulle finne på, og da ville hun at vi skulle gå en tur ihvertfall. Så det sier seg selv at mormor ble veldig glad og rørt over at hun tok initiativ til det, og det setter jeg så uendelig stor pris på!
Etter så mange år hvor jeg har bodd langt borte, gjør det godt at barnebarna ønsker å være sammen med meg.
Hun kom på ettermiddagen etter skoletid, og vi gikk en lang tur til meg å være. Jenta ble sliten hun også 😉
Litt ille å skjule det vakre ansiktet hennes, men sånn må det være..
Så slappet vi av litt før vi lagde en enkel middag. Spaghetti og wienerpølser.
Spurte om hun hadde lyst på kjøttdeig og pastasaus, eller pølser. Og hun valgte pølser. Til og med der er vi to like 😀
Vi fikk pratet masse og godt. Det er noe med det å bare være sammen med en av dem om gangen. Blir litt annerledes samtaler da. Var jo med Andreas på kino tidligere, og da fikk vi pratet godt.
Kjørte henne til Elim på kvelden, menigheten hun går i. Ungdommene samles ofte der og det er så fint at hun har funnet et sted hun trives godt.
Fin tur en slik flott vårdag og jeg kjørte om sentrum i Halden hjem, innom en butikk og deretter kirkegården og vannet litt.
Så i går ble en fin dag. Jeg hvilte så mye som mulig før hun kom, for å orke å gå tur, og det ble hvile etterpå også. Oppvaska fikk stå til i dag. Det er verdt å våkne med lavt bodybatteri etter en slik fin dag. 😊
I dag har jeg hatt en rolig dag, kun vasket opp og støvsugd og hvilt både før, innimellom og etterpå. Nå måtte jeg oppdatere “dagboka” litt igjen 😄
Men nå skal jeg ut og nyte sola igjen. Sitter ute på balkongen i små puljer, for det tar for mye på med varme og sol lenge om gangen også, dessverre. Men godt å nyte den noen minutter om gangen. Utrolig flott vær om dagen.
Håper du kan kose deg og nyte sola du også. God fredag og helg! 🌞
