Nå er det veldig lenge siden jeg har skrevet et kapittel i livet mitt her på bloggen.

Hvis du ikke har fått med deg de forrige innleggene, kan du finne dem HER.

   Kapittel 1  Kapittel 2  Kapittel 3  Kapittel 4   Kapittel 5   Kapittel 6  Kapittel 7 Kapittel 8   Kapittel 9  Kapittel 10

 

Jeg avsluttet kapittel 10 med at vi var kommet tilbake til Norge, etter 3 år i Sør-Amerika.

Vi bodde litt hos mine besteforeldre til vi flyttet til et hus vi fikk leie på en gård på Krosby, i Rakkestad Kommune.

 

Her er vi i hagen til mormor og morfar. Der var søskenbarn med familie også kommet for å ønske oss velkommen hjem. Koselig å se alle igjen.

 

Famillien hadde økt, og vi var nå 6 barn, og 8 personer trengte god plass.  Vi trivdes godt på denne gården, og selv om det var litt langt å gå til skolebussen, så var det ikke noe vi tenkte så mye på. Vi sykla på sommeren, og gikk eller brukte spark på vinteren. Det hendte vi møtte på elgen også, men det gikk heldigvis bra. Stort sett forsvinner jo elgen når den ser folk.

 

Det var godt å komme hjem til Norge igjen, og jeg skulle nå begynne i 8. klasse på ungdomskolen i Rakkestad. Jeg både gledet og gruet meg. Nå var det jo å begynne på nytt igjen, bli kjent med folk og ikke minst bli vant til å gå på “vanlig” skole etter 3 år på internatskole.

Jeg var heldig og skulle begynne første dag etter sommerferien, og det var jeg glad for. Da tenkte jeg at jeg ihvertfall slapp å komme etter alle andre som hadde gått der en stund. De hadde selvfølgelig gått der i 7. klasse, men dette var første dag i 8.

Dagen kom, jeg hadde ikke sovet så veldig mye om nattan, for jeg gruet meg veldig. Skoledagen startet med opprop i skolegården, og jeg sto der og ventet, ventet og ventet. Til slutt var det nesten bare meg igjen, og da måtte jeg gå fram og spørre hvor jeg skulle være. Da var det selvfølgelig skjedd en feil, og jeg sto ikke på lista. Dermed kom jeg etter alle andre likevel.

Listet meg inn, vel jeg prøvde i hvertfall, men det er ikke så lett det når alle andre har satt seg, og det er selveste rektor som følger meg inn. Som dere sikkert kan huske, så var det alltid artig med nye i klassen, og det var ikke noe unntak for meg. De valgte meg til og med til klassekontakt.

Jeg var på et møte, så fant jeg ut at jeg hadde ikke peiling på hva jeg skulle gjøre der, hadde jo ikke vært med på dette før. På internatskolen var det jo ganske annerledes forhold enn dette. Så jeg måtte be dem velge noen annen enn meg til klassekontakt 😉 På internatskolen hadde vi vært 2 i klassen, her var vi vel rundt 20 kanskje. Husker ikke helt antall. Men jeg synes det var veldig mange 🙂

Det nå greit likevel Jeg fikk ei venninne, og resten holdt jeg meg unna. Var litt sjenert og sky, så jeg gikk lange buer utenom ungdommene jeg måtte gå forbi for å bytte klasserom. Var en engstelig, og lite inkludert jente, men ble heller ikke ekskludert. Var nok mer jeg som holdt meg litt unna for jeg var redd.

Trivdes allikevel ganske greit, og skoleåret gikk bra.

Hjemme var det plikter med å hjelpe til i huset, passe søsken. Og vi var jo med i menigheten i Rakkestad, så der ble jeg med søster og mor med i musikken når det var møter. Mye jeg kunne skrevet om dette, men det blir ikke i dag.

Det året vi bodde her ble jeg også konfirmert, og feiringen fikk vi ha hos mine besteforeldre. De hadde stor plass. 🙂

 

Her er jeg som konfirmant’

 

Morfar og jeg. Gode minner <3

 

Som alltid ved slike anledninger var det mye god mat. Mormor, mamma og tanter hjalp til med å lage, og så var det et par fra menigheten som hjalp til på kjøkkenet.

 

Ettersom vi bodde på gård, hadde vi fine muligheter rundt oss til å være ute i friluft. Det var badminton, gjemsel og sisten. Skøytegåing på islagte tjern om vinteren, og flotte bakker å ake i.

Her er jeg til venstre, og Vibeke, søstra mi i full gang med badminton. Litt dårlig kvalitet for bildet er tatt fra film.

 

De som eide huset vi bodde i, bodde rett ved siden av oss, og de var også med i menigheten vi var i. Veldig koselige og snille mennesker, og vi var ofte hos dem på kaffe e.l.

 

De to yngste søskna mine hadde det trygt og godt her. <3

Skal prøve å fortsette fortellingen min ganske snart, så det ikke går så lenge igjen til neste kapittel. 🙂

 

En liten smakebit på livet mitt igjen…

 

#livetmitt #livet #fortelle #norge #konfirmant #sommer #badminton #krosby #rakkestad #blogg #hverdag #hverdagen #ungdomskole #førstedag #hjemme