Ettersom jeg i går skrev om hjemmet mitt, og hvor godt det er å komme hjem, så ble jeg minnet om at jeg lovte dere å dele litt mer om meg selv etterhvert. Kanskje tiden er kommet for å fortelle litt personlig om meg selv.

Om du lurer på hvorfor jeg kom på det når jeg skrev om hjemmet mitt, så er det fordi jeg har hatt så mange steder jeg har kalt hjem. Du kan se innlegget fra i går HER

Og det kan kanskje se ut som om jeg mener at det er VÅRT hjem fordi vi eier det, men det tenkte jeg ikke på. For meg er hjemmet mitt der jeg bor uansett om vi leier, eier, eller er på et hotellrom når vi er borte for en uke eller mer. Da kommer vi liksom hjem, når vi er på vårt rom. Så det er vel mer der jeg kan låse døra, og være bare meg. Ja, for sammen  med mannen min kan jeg være bare meg. Han godtar meg akkurat som den jeg er. Trenger ikke pynte på hverken innsiden, eller utsiden sammen med ham. Og det er så godt!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vel, jeg sporet litt av her…..det er livet mitt du skal få en liten del av i dag.

Jeg har levd et langt og godt liv så langt, og tror jeg har mange gode år igjen. Det har ikke bare vært et enkelt liv, men det er mitt liv!

Jeg ble født en vårdag i april 1962. Fikk høre at det hørtes ut som om jeg skrek nei, da jeg kom, og etter alt livet mitt har inneholdt, så kan jeg forstå at jeg protesterte litt Ettersom jeg var kulerund i hodet, så var det nok ikke så godt for mamma heller.

Dette står det i albumet mamma lagde til meg, og som jeg har fått med meg videre i livet.

Som du ser, så var jeg mørk i håret, og hadde mye hår. Noe jeg fortsatt har  til frisørens store glede.

Her er jeg med pappan min. Det skulle vise seg at jeg ble pappajente. Det var han som trøstet meg når jeg hadde mareritt etc. når jeg vokste opp. Han var veldig tålmodig. Og han fortalte oss eventyr, både artige, og skumle

Mine første leveår bodde vi i Østfold, nærmere bestemt Rakkestad, Her kan du lese mer om denne bygda.  Der bodde vi i andre etg. hos mine besteforeldre til mine foreldre fikk råd til å leie noe annet. Var ikke så enkelt for dem den tiden der. Men de klarte det etter en liten stund, og da flyttet vi til Kurland i Sarpsborg kommune.

Her kan du se mamma og meg på balkongen i blokka vi bodde en stund. Vi bodde et annet sted også på Kurland, men der har jeg ikke noen bilder fra.

Vi bodde der til jeg var sånn ca. 3- 4 år, og da flyttet vi til en leilighet som pinsemenigheten i Sarpsborg hadde i Pellygt. 50. Der var mine foreldre vaktmestere den tiden vi bodde der, og vi var med på søndagsskole og møter fra vi var små i pinsemenigheten som hadde lokaler i samme bygg

Her er litt bilder fra meg denne tiden. Som du kan se på bilde øverst til høyre, er ingenting overlatt til tilfeldighetene når mamma pynta meg til 17. mai.

Mens vi bodde her økte familien med et barn til, og jeg som var nr to, ble storesøster jeg også.

Mine foreldre ble deretter evangelister, og det førte til at vi flyttet til Nord-Norge, først bodde vi en tid på Finnsnes, før vi flyttet til et hus vi kunne leie i Trollvik. Du kan lese mer om Trollvik  HER

Mens vi bodde i Finnsnes kom nr 4. Endelig en gutt, til pappas store glede! Så mamma hadde nok å fylle hverdagen med som hjemmeværende med 4 barn.

Jeg var 6 år gammel da vi flyttet dit, så det var der, i Lensvik kommune jeg begynte på skolen. Mener det var 3-4 km til skolen fra der vi bodde, og på vinteren fikk vi ofte sitte på med læreren, men vi gikk hjem igjen. Og for det meste gikk vi, eller syklet begge veier.

Jeg trivdes veldig godt i Trollvika, og det er vel derfra jeg har tatt med meg gleden over mørketida, og snørike vintere. (Selv om jeg nå begynner å bli så voksen at jeg gleder meg mer til våren)

Men den tiden gikk jeg en del på ski, selv om jeg aldri ble helt trygg på å kjøre i bakker e.l. Men jeg hadde et skikort som vi kunne fylle inn km på, så jeg gikk runde på runde utpå jordet. Og vi akte og hadde mye moro.

Her kan du se meg på morfars hjemmelagde ski.

Husker godt at ullvottene hang til tørk inne ved ovnen i stua hvor vi fyrte meg koks. Kan ikke huske at vi kjedet oss. Det var alltid noe å finne på der vi bodde oppe i skogkanten. Sommer som vinter. Vi var ute det meste av dagen, og holdt på nesten til sengetid før vi måtte inn. Ihvertfall på sommeren. På vinteren var det mye tegning, lesing etc. Jeg var, og er en skikkelig lesehest.

Og sommerene var jo bare magiske, med lange, lyse netter. Det hendte vi var ute og lekte til langt på natt. Og for at vi skulle få sove måtte mamma henge opp tepper foran vinduene. Vi hadde ikke noe blendingsrullegardin den gangen.

Vi bodde der i tilsammen 4 år.  Da var tiden kommet til at mine foreldre ønsket å følge kallet de begge følte. Nemlig å dra til Sør-Amerika som misjonærer. Vi flyttet derfor fra Trollvik til Klokkarstua i HURUM, hvor vi bodde et års tid før vi skulle reise til indianerene i Paraguay, Sør-Amerika. Du kan lese mer om dette landet HER

Dette er vel nok for i dag i første kapittel tenker jeg. Og dette blir jo bare litt av alt jeg har opplevd, men skulle jeg skrive alt jeg husker så blir det en ganske så tykk bok, så jeg får fatte meg litt i korte drag her på bloggen.

Du må gjerne komme meg spørsmål om det er noe du lurer på når du leser innlegg om livet mitt. Skal svare så godt jeg kan

#livet #mitt #livetmitt #rakkestad #sarpsborg #kurland #finnsnes #trollvik #hurum #søramerika #paraguay #vinter #sommer #født #blogg #fortelle #pappa #mamma #pinsemenighet #evangelister