Som du kunne lese HER, så gikk piffen litt ut av meg her om dagen, men det begynner å komme seg litt igjen nå.  Hjelper å få en god natts søvn, og litt ro.

Og kanskje en liten blogglesepause. 😉

 

Du så sikker også dette innlegget, hvor han Otto Oter var helt innesperret av ting vi hadde med fra Flatåsen.  Og dette var jo et lite lass i forhold til det vi har hatt med de siste to månedene.

Når alt skal pakkes ned, bæres til bilen på Flatåsen, kjøres 13 mil, for så å bæres inn i Huset, og pakkes ut og settes på plass, ja, da kan piffen gå ut av noen og en hver tenker jeg ☺

Og når jeg i tillegg da er innom og leser blogger som ikke akkurat får opp piffen, ja, da måtte jeg kule’n litt 😳

 

Vi feiret også fødselsdagen til et barnebarn, og med mange folk til stede, så blir jeg veldig sliten av mye prat og ståk rundt meg, men koselig var det ☺️

Fredagen etter at vi kom til Huset, så måtte Olav kjøre Peugeot’n på verksted.  Det var noen ulyder i hver dump, og han fryktet den kunne stoppe underveis hit på torsdag, miste støtdempere e.l.

Derfor kjørte jeg etter med Clio’n for da kunne jeg plukke han opp om det skulle bli stopp.   Men som jeg sa til han, vi kommer fram helt fint, og det gjorde vi. 😀

Det er en som holder på med et lite verksted 15 minutter herfra, så han håpet at den skulle bli fikset der.  Han ba meg gjøre meg klar for eventuelt å hente han om den måtte være der noen dager.

Og det gikk bare en halv time etter han dro, så måtte jeg kjøre avgårde, men ikke til Aa, men til Kyrksæterøra, og Blakstad.

Her er bilene våre 🙂

To fjær måtte byttes og noe mer, så da ble det en kjøre- og handletur. I tillegg til at vi dro innom svigerfar på senteret.

 

Vel hjemme var det lunsjtid, og jeg som hadde begynt å bære inn litt Julaposer, med flyttegods, orket ikke så mye mer av det denne dagen. Det ble bare noe få.  Merket at kroppen begynte å få skikkelig PEM.

Du har kanskje ikke hørt om PEM, og det hadde ikke jeg heller før jeg ble kjent med noen som hadde ME, og enda mer etter at jeg fikk diagnosen ME selv.

Det er en forkortelse for Post-Excertional Malaise, og det handler om sykdoms- og symptomforverring ved anstrengelse,

Symptomene er mange, og varierer noe fra person til person, ofte fra dag til dag, og er avhengig av i hvilken fase av sykdommen man er i. PEM er “forverring av symptomer etter fysisk eller kognitiv anstrengelse (også sansestimulert) som forårsaker betydelig svekkelse og funksjonshemming”. På legespråk heter det at PEM er en “patologisk manglende evne til å produsere tilstrekkelig energi ved behov, noe som fører til at det oppstår fremtredende symptomer i nevroimmunologiske systemer”.

Noen av symptomene som kommer som følge av overanstrengelse, kommer ganske umiddelbart. Andre vil man ikke merke før det har gått 24 – 72 timer. 

 

Det er nok det jeg har merket de siste dagene, at jeg har overanstrengt meg, og fortsatt gjør jeg det.

Lørdag fikk vi ryddet ut mer, men i går var det søndag, og da lå jeg litt lenger. Har nemlig sovet litt dårlig noen netter igjen også.

 

Og jeg spiste bare frokost, før jeg gikk og la meg igjen en times tid. Kroppen er imidlertid så sliten at den ikke klarer å roe seg helt ned, så det ble ikke noe soving, men det hjalp å ligge i mørket en times tid.

Etterpå bare koste vi oss med ski på tv, og jeg gikk ut en liten tur i hagen og skremte 3 rådyr 😀

 

Vi er enige om at nå som vi skal bo her, skal vi gjøre ting som må gjøres på formiddagen frem til middag, med hvile innimellom. Og ha fri i helgene.  Må ha litt struktur i vår nye hverdag også ☺️

Det har regnet og blåst en del de siste dagene, så det har vært fint å holde på litt innendørs.

 

I dag er det hverdag, og vi hadde ikke før spist frokost, og jeg begynt å rydde så smått her inne, og Olav i kjelleren, før han fikk telefon om at bilen var ferdig.  Så da var det bare å kjøre på Kyrksæterøra igjen.

Men det er jo bare koselig tur.  Jeg nøt turen begge veier, men mest når jeg kjørte hjem alene igjen. Da setter jeg radioen på for fullt om det kommer musikk jeg liker, og synger (les gauler 😉 ) med.

 

Det er ikke så mye snø her nede ved sjøen, men like oppi her er det desto mer. Allikevel fine veier, kun et lite stykke med snø og is.

 

Som jeg nyter denne naturen!  Den gir meg virkelig ro i sjel og sinn, og jeg gleder meg så til å kunne nyte den enda mer når vi kommer mer i orden her.

Du skjønner det, at nå er mannen i siget. Han skal komme fort i orden, og da betyr det jo at jeg må være med på det. Så nå må jeg virkelig klare å si nei, og at jeg faktisk ikke kan holde på hele tiden.

Han vet det jo, men glemmer det bort litt sjø 😉 Jeg ser jo ikke syk ut ☺

Nå skal han ikke holde på hele tiden sjøl heller, for han må få ned litt trykk m.m. først.  Så da får han en unnskyldning til å måtte slappe av han også. 😀

 

Vi har det jo ikke travelt egentlig, det er bare det at det er så moro å holde på.  Jeg må jo bare tvinge meg selv til å ligge og hvile, og sette av tid til det. Så jeg prøver å følge klokka. Skal jeg hvile en halv time, ja, da må jeg ligge minuttene ut! Nemlig! ☺

 

I dag tidlig bøyde jeg meg litt forkjært, og da fikk jeg et lite kink i ryggen, så den er ikke så god i dag.  Det var ikke enkelt å bære inn baderomsskapet, men vi klarte det 🙂

 

Ja, da har du fått en lang oppdatering, og mer kommer nok, for jeg skal da ikke slette bloggen kan du skjønne! 😀

 

Men må være lov å bli litt frustrert en gang i blant.   😁

 

Nei, bloggen og alle vennene her må jeg ha nå, kanskje enda mer enn før.  Vil jo få bedre tid (tror jeg), får sende mannen avgårde til andre mannfolk rundt her innimellom, så jeg får litt alenetid 😀

Er uvant å ha han hjemme hele tida, men veldig koselig også.  Særlig i disse tider med krig og elendighet rundt omkring, Da er det trygt og godt å være to! 🥰